Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:164 (2024-2025)

Innlevert: 21.10.2024
Sendt: 21.10.2024
Besvart: 28.10.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hva vil være provenyeffekten dersom kommunene i Nord-Troms, som inngår i tiltakssonen, skulle motta det samme innbyggertilskuddet som kommunene i den øvrige tiltakssonen (Finnmark)?

Begrunnelse

Ber om hhv. helårs- og halvårsvirkning.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Innsatssona for Finnmark og Nord-Troms, som tidlegare vart kalla tiltakssona, omfattar alle kommunane i Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord). Målet med innsatssona er å skape ein attraktiv region å bu, arbeide og drive næringsverksemd i. Det er fleire særskilde verkemiddel for innsatssona, retta mot både privatpersonar, næringsliv og kommunane i området.
Rammetilskotet til kommunane består av eit innbyggartilskot, regionalpolitiske tilskot som mellom anna distriktstilskot Nord-Noreg, og eit skjønstilskot. Når det gjeld innbyggartilskotet er det er ingen særskilde ordningar for kommunane i innsatssona i Nord-Troms og Finnmark, med unntak av kompensasjonen som desse kommunane får for gratis barnehage. Kommunane i Nord-Troms og Finnmark blir behandla på same måte i berekninga av kompensasjonen for gratis barnehage i innsatssona. I forslaget til statsbudsjett for 2025 er den samla kompensasjonen for gratis barnehage i innstassona på 130,921 mill. kroner.
Kommunane i innsatssona får distriktstilskot Nord-Noreg etter høgare satsar enn andre kommunar i Nord-Noreg. Distriktstilskot Nord-Noreg består av ein del som blir fordelt per innbyggar, og ein del som blir fordelt per kommune til dei minste kommunane. Det er ingen forskjell mellom Nord-Troms og Finnmark når det gjeld den delen av distriktstilskotet som blir gitt som småkommunetillegg. Den delen av distriktstilskotet som blir gitt med ein sats per innbyggar, varierer mellom kommunar i ulike fylke og område innanfor fylke. I forslaget til statsbudsjett for 2025 er satsen i Finnmark på 9 814 kroner per innbyggar, mens satsen i Nord-Troms er på 4 737 kroner per innbyggar. Til samanlikning er satsen i resten av Troms 4 019 kroner per innbyggar, mens satsen i Nordland og Namdalen er 2 096 kroner per innbyggar.
Dersom kommunane i innsatssona i Nord-Troms hadde fått distriktstilskot Nord-Noreg etter dei same satsane som i Finnmark, ville kvar kommune fått ein auke i distriktstilskotet på 5 077 kroner per innbyggar. Det samla distriktstilskotet til dei sju kommunane ville auka med 88,969 mill. kroner.
Viss ein legg til grunn ei uendra kommuneramme, vil ein auke i distriktstilskotet bli finansiert med eit likt beløp per innbyggar frå innbyggartilskotet til alle kommunane i landet. Ein auke i distriktstilskotet på 88,969 mill. kroner vil innebere ein reduksjon i innbyggartilskotet på 16 kroner per innbyggar for alle kommunar, inkludert kommunane i innsatssona.
Rammetilskotet til kommunane blir delt i ti like store terminbeløp som blir betalt ut kvar månad unntatt i august og desember. Utbetalinga av auken i distriktstilskotet det første halvåret vil derfor vere 6/10 av den samla auken (53,381 mill. kroner), mens utbetalinga i andre halvår vil vere 4/10 av beløpet (35,588 mill. kroner).