Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:264 (2024-2025)

Innlevert: 30.10.2024
Sendt: 31.10.2024
Besvart: 08.11.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Regjeringen har innført en rentekompensasjonsordning for tilpasning av skolebygg, hvor kommunene skal låne 8 mrd. kroner som følge av et mindre tilskudd fra staten. I Perspektivmeldingen 2024 (s. 150) trekker regjeringen frem rentekompensasjon som et eksempel på ordninger som bidrar til å omgå handlingsregelen og det finanspolitiske rammeverket.
Er finansministeren enig i at rentekompensasjonsordninger er uheldig?

Begrunnelse

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Statsfinansiell bærekraft forutsetter at de årlige statsbudsjettene gir et fullstendig bilde av statens utgifter og inntekter i et enkelt år, der prioriteringer gjøres åpent og reelt slik at det er tydelig hvilke forpliktelser og hvilken risiko staten påtar seg. Det er viktig for statsbudsjettets funksjon som prioriterings- og styringsverktøy at utgifter budsjetteres i henhold til deres reelle karakter og deres aktivitetsvirkning på økonomien. Prinsipper for budsjettering for bærekraftige statsfinanser er videre omtalt i boks 5.1 i Gul bok 2025 på side 78-79, i tillegg til omtalen i Perspektivmeldingen 2024.
Børmer-utvalget (NOU 2015: 14) pekte på at enkelte budsjetteringsmåter, omtalt som obskure ordninger, kan tilsløre pengebruken i budsjettene og svekke statsbudsjettet som styringsverktøy. Utvalget fremhevet viktigheten av å bevilge utgifter i budsjettet i takt med aktiviteten i prosjektet. Rentekompensasjonsordninger ble trukket frem som en budsjetteringsmåte der bevilgningene over statsbudsjettet i et enkelt år potensielt kan skilles fra virkningen av investeringen i økonomien, ved at staten forplikter seg til å dekke renteutgifter i fremtidige år for en mottaker.
Det vil kunne bli utfordrende for bærekraften i statsfinansene om omfanget av rentekompensasjonsordninger og andre ordninger der utbetalingene ikke følger virkningene i økonomien, blir stort. Omfanget av rentekompensasjonsordninger i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 vurderes som relativt beskjedent. Regjeringen har foreslått en finansieringsordning til kommunene for investeringer i læringsarenaer og større utstyr som skal bidra til mer praktisk og variert opplæring. Tiltaket skal bidra til å nå hovedmålet om mer praktisk og variert læring i stortingsmeldingen om 5.-10. trinn. Etter en helhetlig vurdering ble en rentekompensasjonsordning vurdert som en hensiktsmessig budsjetteringsform til dette konkrete formålet.