Spørsmål

Grunde Almeland (V): Når vil regjeringen svare EU-kommisjonen om hvorvidt den fjerde energimarkedspakken skal tas inn i Norge, og hva kan konsekvensene bli for norsk energisektor, for andre politikkområder i Norge og for Norges forhold til EU på kort og lang sikt dersom vi ikke gjør det?

Begrunnelse

EUs fjerde energimarkedspakke er en sentral del av unionens ambisjon om å styrke energiunionen og bidra til det grønne skiftet. Pakken fokuserer på økt integrasjon av energimarkedene, større bruk av fornybar energi, bedre forbrukerrettigheter og økt energieffektivitet. Som en del av EØS-avtalen er Norge forpliktet til å vurdere implementering av dette regelverket, som også vil ha direkte konsekvenser for norsk energipolitikk, vår energisektor og norsk industri og næringsliv.
Pakken er imidlertid et politisk konfliktområde i Norge, og regjeringen er splittet i sitt syn. Statsminister Jonas Gahr Støre har nylig avvist EUs tidsfrist for innlemmelse av energidirektivet. EU har svart med trusler om straffetiltak.
Manglende implementering av dette og andre EØS-regelverk er en vesentlig bremsekloss for Norges mulighet til samarbeid med EU på mange sentrale politikkområder.
Representanten Sveinung Rotevatn stilte statsråden et liknende spørsmål i april tidligere i år, hvor statsråden den gang uttalte at "det er for tidlig å si når dette arbeidet vil bli sluttført".

Svar

Terje Aasland: Eg forstår spørsmålet slik at det siktes til rettsaktene knyttet til Ren Energi-pakken som ble vedtatt i EU i 2018 og 2019.
I tråd med EØS-avtalen er jeg opptatt av å redusere etterslepet av regelverk som er vedtatt i EU, men som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Et stadig større etterslep på innlemmelsen av rettsakter gir utfordringer, siden det medfører ulike regler i EU og EØS. For Norge som part i EØS-avtalen er det en forutsetning at relevant regelverk om energi innlemmes i EØS-avtalen.
Vi foretar grundige vurderinger av innholdet i regelverk og arbeider for å ivareta norske interesser best mulig. Det er viktig at særegenhetene i det norske energisystemet blir tatt hensyn til på en god måte. Jeg er innstilt på at vi skal jobbe videre med å redusere etterslepet i rettsaktene om energi, sammen med våre EFTA-partnere, og i dialog med EU-siden.
Arbeidet med rettsaktene inkluderer vurderinger av antatte konsekvenser, herunder behovet for eventuelle EØS-tilpasninger, endringer i norsk regelverk og hvorvidt det reviderte regelverket inneholder elementer av myndighetsoverføring. Vi har god dialog med EU-siden og god erfaring med å finne løsninger. Jeg vil komme til Stortinget på egnet tidspunkt.