Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): EU si nye forordning om kunstig intelligens (AI Act) skal sikre at KI-teknologi blir utvikla og brukt på ein måte som er trygg og i tråd med folk sine grunnleggande rettar. Som følgje av AI Act, blir KI-system som utgjer ein uakseptabel risiko og/eller blir vurdert som uakseptabelt inngripande eller diskriminerande, forbode i EU frå og med 2. februar 2025.
Vil tilsvarande forbod bli iverksett også i Noreg frå same dato, slik at norske borgarar får same vern mot uakseptabel bruk av KI-teknologi som borgarar i EU-land?

Begrunnelse

Svar

Karianne O. Tung: Høsten 2024 lanserte regjeringen sin nasjonale digitaliseringsstrategi. Der legger vi vekt på at kunstig intelligens er en banebrytende teknologi som har potensial til å løse store samfunnsutfordringer, øke produktiviteten og forbedre velferdssamfunnet. Regjeringen vil utnytte de mulighetene KI åpner for. Derfor jobber vi blant annet for å sikre økt tungregnekapasitet, at regelverket legger til rette for bruk av KI, etablering av nasjonale språkmodeller, tilrettelegging for innovasjon i næringslivet og etablering av forskningssentre. Men bruk av KI reiser også en rekke etiske spørsmål. I digitaliseringsstrategien legger vi derfor til grunn at utvikling og bruk av KI skal være forsvarlig.
EUs forordning om kunstig intelligens (KI-forordningen) skal sikre at utvikling og bruk av KI er pålitelig, og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Noen KI-systemer innebærer en uakseptabel risiko. Slike systemer blir forbudt i EU 2. februar 2025. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider for tiden med et høringsnotat om gjennomføring av forordningen i norsk rett. Planen er å sende saken på høring i første del av 2025, og fremme en proposisjon slik at Stortinget kan behandle saken før sommeren 2026. Regjeringen arbeider med sikte på at forordningen skal kunne tre i kraft i Norge sensommeren 2026. Dette er samtidig som ikrafttredelsen av hoveddelen av forordningen i EU-statene.
Gjeldende rett i Norge om fundamentale menneskerettigheter innebærer likevel allerede begrensninger med hensyn til hvilke KI-systemer som er tillatt i Norge, og jeg ønsker å fremheve noen eksempler. Grunnloven gir vern mot uforholdsmessig eller usaklig forskjellsbehandling, rett til privatliv og fastslår at myndigheter ikke kan gjøre inngrep overfor enkeltpersoner uten grunnlag i lov. Fem konvensjoner med tilleggsprotokoller om menneskerettigheter er innført i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Disse gir grunnleggende vern, og gjelder også ved bruk av kunstig intelligens. Personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning i norsk rett, og inneholder krav til hvordan personopplysninger skal behandles. Forordningen gjelder også for bruk av personopplysninger ved trening og utvikling av kunstig intelligens. Videre skal likestillings- og diskrimineringsloven fremme likestilling og hindre ulovlig diskriminering. Reglene er teknologinøytrale, og gjelder derfor også for bruk av KI. Frem til KI-forordningen er gjennomført i norsk rett, har Norge derfor regelverk som sørger for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter også ved bruk av KI.
Vi skal sikre god håndheving av KI-forordningen når den er gjennomført i norsk rett. Regjeringen arbeider derfor med å etablere en nasjonal forvaltningsstruktur i tråd med KI-forordningen. Rapporten med anbefalinger fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Digitaliseringsdirektoratet, som regjeringen mottok i august i fjor, er et sentralt kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Rapporten anbefaler at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet får rollen som markedstilsynsmyndighet. Videre inneholder rapporten anbefalinger om informasjon og veiledning, regulatorisk sandkasse, akkreditering, relevante fagmyndigheter og klagebehandling.