Spørsmål
Hans Andreas Limi (FrP): Mitt spørsmål går til arbeids- og sosialministeren: Inngripende smitteverntiltak har pålagt mange virksomheter å stenge helt ned, og for noen er det heller ikke første gang de må stenge i løpet av perioden fra mars i fjor. Situasjonen er nå enda mer kritisk for mange virksomheter og ansatte som rammes av tiltakene. Mange er permittert, og mange har store lønnskostnader i arbeidsgiverperioden. Virke anslår at den siste nedstengingen berører 110 000 ansatte i 15 000 virksomheter, med en total kostnad på 1,8 mrd. kr for disse virksomhetene i lønnspliktperioden.
Da det ble innført tilsvarende inngripende smitteverntiltak i mars 2020, vedtok Stortinget å redusere lønnspliktperioden ved permittering til to dager. Så ble den hevet til ti dager fordi situasjonen tilsynelatende var bedret og det var riktig å heve terskelen for å permittere. Den optimismen ble svært kortvarig, og tiltakene ble strammet vesentlig til etter årsskiftet med nye nedstenginger og permitteringer som konsekvens. Men arbeidsgiverperioden og lønnsplikten ble ikke endret.
Fremskrittspartiet har to ganger fremmet forslag i Stortinget om redusert lønnsplikt uten å få flertall, bl.a. fordi regjeringspartiene stritter imot. Situasjonen for mange bedrifter er fortsatt usikker, og spesielt små bedrifter i serveringsbransjen, som brått måtte stenge ned, varsler nå at de ikke nødvendigvis våger å hente tilbake ansatte fra permittering når de kan, fordi den økonomiske risikoen ved å åpne for tidlig blir for høy dersom de risikerer ny nedstenging.
Spørsmålet er: Hva er statsrådens vurdering av bekymringen som mange virksomheter nå uttrykker, og den økonomiske usikkerheten som kan bidra til at virksomheter ikke tør åpne opp og ta tilbake ansatte i ordinær aktivitet?