Spørsmål

Hans Edvard Askjer (KrF): Det var godt å få bevegd seg litt, for det var kaldt bak i salen her.

Norge står midt i et energipolitisk veiskille. Kraftbehovet øker raskt, mens utbyggingen av kraft og nett går tregt. Samtidig har strømprisene stabilisert seg på et høyere nivå enn mange familier og bedrifter kan leve godt med over tid. I denne sammenheng må kjernekraft bli en del av den seriøse debatten om framtidens norske energipolitikk.

KrF vedtok allerede på landsmøtet i 2023 å åpne for kjernekraftproduksjon i Norge, som det aller første partiet på Stortinget. Vi gjorde det ikke av teknologisk iver, men av nøktern realisme, for tradisjonelle kraftløsninger vil ikke lenger være tilstrekkelig dersom vi skal både kutte utslipp, sikre naturen og levere stabil kraft til et moderne velferdssamfunn, familier, industri og øvrig næringsliv.

At statsråden endelig har gitt klarsignal til en konsekvensutredning, skal statsråden ha honnør for. Analyser fra FN og EU viser at moderne kjernekraft har lavere utslipp, lavere dødelighet og langt mindre arealbruk enn mange alternativer. Våre nordiske naboer Sverige og Finland har for lengst tatt konsekvensen av dette, mens Norge har ventet. KrF mener små modulære reaktorer med nordisk samarbeid kan være i drift innen 2040, kanskje før.

Derfor er mitt spørsmål til statsråden: Vil energiministeren allerede nå, før kjernekraftutvalgets arbeid er ferdig, ta initiativ til å sidestille kjernekraft med andre grønne energikilder i virkemiddelapparatet, slik at Norges første reelle kjernekraftprosjekter ikke stoppes av politisk nøling, men formes av politisk ansvar for en ny tid?

Les hele debatten