Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur? Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden. Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.
Datert: 04.03.2026
Besvart: 04.03.2026 av statsminister Jonas Gahr Støre

Kirsti Bergstø (SV): Vi lever i en tid preget av krig, skjerpet stormaktsrivalisering og økende digital sårbarhet. Da må vi stille grunnleggende spørsmål: Har vi egentlig kontroll over vår egen digitale infrastruktur?
Norge har over tid gjort seg stadig mer avhengig av noen få globale tekgiganter, og vi ser at offentlige etater, sykehus og kommuner lagrer data og kjører kritiske systemer på plattformer som er eid av selskaper som Microsoft, Google og Amazon. Det gjelder pasientjournaler i helsetjenestene, skoledata om ungene våre og digitale beredskapsløsninger som vi er helt avhengige av hvis krisen rammer. Dette handler ikke bare om effektiv drift eller lavest mulig pris, men om kontroll over kritisk infrastruktur, personvern, nasjonal sikkerhet og politisk handlingsrom i en stadig mer urolig verden.
Vi vet at teknologi er et maktmiddel. Tilgang til plattformer og data kan bli et geopolitisk pressmiddel. Likevel har vi overlatt store deler av vår digitale grunnmur til kommersielle aktører utenfor Europa, og som også er underlagt andre lands lovverk og interesser. Akkurat som vi må ta ansvar for kraften vår, for matberedskapen vår og for forsvaret av landet vårt, må vi klare å styrke den digitale suvereniteten. Vi er nødt til å bygge mer nordisk, ha mer nasjonal kapasitet, stille strengere krav til hvor sensitive data lagres, og bruke den offentlige innkjøpsmakten mye mer strategisk. Derfor lurer jeg på hvilke konkrete grep statsministeren vil ta for å gjøre oss mindre avhengig av de globale tekgigantene.