Spørsmål

Erna Solberg (H): Taliban har visstnok sagt, med referanse til NATO og de vestlige land, at «dere har klokkene, men vi har tiden». Dette er en ganske god beskrivelse av at mye av spørsmålet knyttet til Afghanistan, også dreier seg om å vite at det er langsiktig. Det trengs tid, det trengs tilstedeværelse hvis man skal sørge for at det prosjektet vi nå har holdt på med i åtte år, faktisk skal bli vellykket. Derfor var det også slik at da Obama begynte å snakke om exit-stategi, eller nedtrapping av opptrappingen, så ble det møtt med taushet og sannsynligvis en stor grad av usikkerhet både i Pakistan, Afghanistan og andre naboland, som i dag er engasjert i den samme konflikten.
Det er blitt en bred enighet de siste årene om at det internasjonale engasjementet i Afghanistan skal «afghaniseres» i årene fremover. Mer ansvar, mer beskyttelse skal overføres til de afghanske myndighetene. Håpet er at de skal ta ansvar for sin egen utvikling. Da blir det litt spesielt når sentrale politikere blant regjeringspartiene, inklusive statsråder, tar til orde for at Norge skal lede an i en form for exit-strategi, eller avslutte sitt engasjement i Afghanistan raskest mulig. Senest nå i helgen uttalte representanten Holmås fra SV at Norge bør gjennomføre dette arbeidet i løpet av ett år.
Mener utenriksministeren at det – i tråd med tankene om «afghanisering» – er norske partier som skal definere hvem man skal forhandle med i Afghanistan? Hvilke exit-strategier det skal være? Eller mener utenriksministeren at dette faktisk må være opp til det demokratiske Afghanistan, parlament og regjering, å definere sin egen fremtidsutvikling?

Les hele debatten