Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): I dag vil kampen for kvinners rettigheter i Iran prege 8. mars-tog over hele verden. Også her i Oslo vil støtte til det modige iranske folkets kamp mot det islamistiske regimet være i sentrum for markeringen.

Dette islamistiske regimet som alle frihetselskende mennesker tar avstand fra, som har ansvaret for at jenter og kvinner voldtas i iranske fengsler og unge menn henges fra heisekraner, hadde altså utenriksminister Huitfeldt møte med i forrige uke. Som en av ytterst få utenriksministre fra Europa valgte den norske utenriksministeren å møte den iranske utenriksministeren, Hossein Amir-Abdollahian. Det er heller ikke lenge siden den norske ambassaden, sammen med kun Polen og Ungarn fra EU, deltok i feiringen av den islamske revolusjonen i Iran. Våre diplomater var altså med og feiret det islamistiske tyranniet som ble innført i Iran i 1979.

Vi kan dessverre slå fast at Norge er blant de vennligst innstilte landene i Vesten overfor presteskapet i Teheran, et islamistisk og brutalt regime i et land der jenter drepes for å ha hijaben feil på, og jenter gasses fordi de går på skole. Den norske regjeringen er helt klar på at det ikke er aktuelt å møte russiske ministre etter invasjonen av Ukraina. Det skulle bare mangle. Jeg tar også for gitt at norske diplomater ikke deltar på markeringer og feiringer i Russland. Det store spørsmålet er hvorfor utenriksministeren finner det naturlig å møte Irans utenriksminister. Er det virkelig slik at hvis et regime terroriserer, torturerer og dreper egen befolkning, er det helt greit å møte regimet og være med på feiring av det skrekkveldet som ble innført, og gjennom dette bidra til å legitimere regimet, mens hvis noen invaderer et annet land og dreper uskyldige, kan man kutte all kontakt?

Les hele debatten