I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt
I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt
miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskap,
flora, fauna og kulturminner.
§ 3 bokstav a skal lyde:
a) forurensning: tilførsel av fast stoff, væske
eller gass til luft, vann eller i grunnen, støy og rystelser, samt
lys og annen stråling når det blir bestemt av miljøvernmyndigheten,
dersom dette kan være til skade eller ulempe for miljøet;
§ 3 bokstav f skal lyde:
§ 16 annet ledd skal lyde:
I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø
eller kulturminner finne sted. Landskapet, og i tilfelle havbunnen,
med planter, dyreliv og geologiske forekomster skal vernes mot utbygging,
anlegg, forurensning og annen virksomhet, herunder ferdsel, som
kan påvirke eller forstyrre naturmiljøet eller kulturminner.
§ 23 nytt annet ledd skal lyde:
Unntaket i første ledd omfatter ikke bestemmelsene
i §§ 26 og 27.
§ 26 annet ledd skal lyde:
For å gjennomføre konvensjonen av 3. mars 1973 om
internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES)
eller andre internasjonale forpliktelser, eller for øvrig for å
bevare naturlig viltlevende arter, kan Kongen gi forskriftom
inn- og utførsel, transport, omsetning og oppbevaring eller besittelse av
levende eller døde eksemplarer eller deler av slike.
§ 27 skal lyde:
§ 27 (utsetting og flytting av organismer mv.)
Uten tillatelse fra miljøvernmyndigheten må ingen
a) sette ut flora eller fauna som ikke finnes
naturlig på Svalbard fra før,
b) flytte stedegne arter av flora eller fauna, eller
c) sette i verk kultiveringstiltak for flora eller
fauna, herunder sette ut flora eller fauna på land eller i vassdrag,
fjorder og sjøområder.
Ny § 30 a skal lyde:
§ 30 a (sikring mot isbjørnangrep)
Enhver som ferdes utenfor bosettinger, med unntak
for tilreisende og fastboende som er med i organisert turopplegg,
plikter å ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep. Det skal iverksettes
nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for
å kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret.
Enhver som ferdes utenfor bosettinger, med unntak
av tilreisende og fastboende som er med i organisert turopplegg,
skal ha egnede midler for skremming og jaging av isbjørn.
Sysselmannen kan gi nærmere regler om isbjørnsikring
i forskrift.
§ 32 skal lyde:
§ 32 (retten til høsting)
Enhver har rett til å høste fauna og til å sanke egg og
dun i samsvar med reglene i og i medhold av § 31, om ikke annet
følger av paragrafen her eller lov om Svalbard § 26.
Høsting kan bare foretas av den som har løst kort (jaktkort,
fiskekort). Ingen kan ha jaktkort før fylte 16 år. Departementet
kan gi nærmere forskrift om kort og avgift for
kort og felling, om opplæring og prøve som vilkår for jaktkort,
om adgang til å delta i jakt og fangst i opplæringsøyemed, og om
andre vilkår for høsting.
Departementet kan for bestemte arter gi forskrift om at
bare fastboende skal ha rett til høsting, eller at høsting bare
kan skje med Sysselmannens tillatelse. Innenfor rammen av forskrifter
etter §§ 31 og 32 kan Sysselmannen gi nærmere lokale reguleringer
ved forskrift. I en tillatelse kan det settes vilkår, herunder om hvilke
områder eller tidsrom tillatelsen skal gjelde for, hvilken mengde
som kan høstes, og hva slags høstingsmåter eller redskaper som kan
brukes.
Sysselmannen kan gi overvintrende fangstfolk med tilhold
i fangsthytte enerett til høsting innenfor et avgrenset område og
tidsrom. Før slik enerett blir gitt, skal Sysselmannen kunngjøre
adgangen til å søke om enerett innen en angitt frist. I vedtak om
enerett angis hvilke arter eneretten omfatter. Det kan settes vilkår, herunder
om utføring av oppgaver med tilsyn, jf. kapittel VIII, og opplæring. Departementet kan
gi forskrift om tildeling av fangstområder med enerett til høsting ogfastsette
særregler for høsting for fangstmenn som nevnt i paragrafen her
om hvilke tidsrom høstingen kan foregå, hvilken mengde som kan høstes og
høstingsmåter.
Sysselmannen kan pålegge rapportering og innsamling
i forbindelse med tillatelser til høsting. Ved manglende oppfølging
av slike pålegg kan Sysselmannen nekte tilsvarende tillatelse kommende
sesong.
§ 39 skal lyde:
§ 39 (fredete kulturminner)
Automatisk fredet er:
a) faste kulturminner fra
tiden før 1946;
b) løse kulturminner fra tiden
før 1946, når de kommer for dagen tilfeldig, ved undersøkelse,
utgraving eller på annen måte.
Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors
og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten
er faste kulturminner som er automatisk fredet uavhengig av alder.
Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval,
og i forbindelse med selvskudd for isbjørn.
Med til et fast automatisk fredet kulturminne
hører en sikringssone rundt den synlige eller kjente ytterkant,
i utstrekning 100 meter i alle retninger om ikke Sysselmannen fastsetter
en annen avgrensning. Løse kulturminner regnes som faste når de
er knyttet til en bestemt lokalitet, jf. § 3 bokstav g.
Direktoratet kan ved vedtak frede kulturminner fra
tiden etter 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket
omfatter fast inventar (skap, ovner, mv.). Når særlige grunner tilsier
det, kan også løst inventar og gjenstander medtas. I slike tilfeller
må gjenstandene spesifiseres.
Direktoratet kan ved vedtak frede området rundt et
vedtaksfredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare
virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige
interesser som knytter seg til det.
Direktoratet avgjør i tvilstilfelle hva som er
automatisk fredet fast eller løst kulturminne og kan oppheve fredning
av bestemte kulturminner.
§ 40 skal lyde:
§ 40 (midlertidig fredningsvedtak)
Når særlige grunner foreligger, kan Sysselmannen treffe
vedtak om midlertidig fredning av faste eller løse kulturminner og
områder som nevnt i § 39 fjerde og femte ledd,
inntil spørsmålet om fredning er endelig avgjort.
§ 42 skal lyde:
§ 42 (innholdet av automatisk fredning)
Med mindre annet er fastsatt i medhold av denne loven må
ingen skade, grave ut, flytte, fjerne, forandre, tildekke, skjule
eller skjemme et automatisk fredet kulturminne
med sikringssone, eller sette i gang tiltak som kan medføre fare
for at slikt skjer.
Uten etter tillatelse fra Sysselmannen må ingen sette
opp telt eller brenne bål i sikringssonen. Telting på frossen
og snødekket mark er likevel tillatt i sikringssonen.
Sysselmannen kan regulere, herunder forby, ferdsel innenfor
sikringssonen, som alene eller over tid kan motvirke formålet med
vernet.
§ 44 skal lyde:
§ 44 (dispensasjon og tiltakshaverens særlige
plikter for å beskytte kulturminner)
Når en virksomhet planlegges, skal tiltakshaveren på egen
kostnad undersøke om virksomheten vil virke inn på automatisk
fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 42. Direktoratet
avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan
iverksettes.
Viser det seg først mens arbeidet er i gang at det kan
virke inn på automatisk fredete kulturminner
i strid med § 42, skal Sysselmannen varsles i henhold til § 62 annet
ledd og arbeidet stanses. Direktoratet avgjør snarest mulig om arbeidet
kan fortsette og vilkårene for det.
Funn som kommer frem ved undersøkelser og utgraving eller
under virksomheten, skal dokumenteres og konserveres på tiltakshaverens
regning, om ikke annet blir bestemt etter § 98.
Funn skal avleveres innen ett år, om ikke Sysselmannen forlenger
fristen.
Direktoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra
vedtak om fredning og fredningsbestemmelser for tiltak som ikke
medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet eller det
fredete området.
§ 45 skal lyde:
§ 45 (undersøkelser, skjøtsel og vedlikehold)
Direktoratet har rett til å søke etter, grave frem, granske
og dokumentere automatisk fredete kulturminner og
kan gi tillatelse til at andre gjennomfører slike tiltak. Kulturminnet
skal bringes tilbake til den stand det var før tiltaket,
om ikke direktoratet fastsetter annet. Sysselmannen kan ta opp løse
kulturminner og treffe nødvendige tiltak for å ta vare på dem.
Sysselmannen kan vedlikeholde, gjerde
inn og iverksette tiltak for å anskueliggjøre faste fredete kulturminner,
herunder rydde området omkring, blant annet for å unngå skade på
mennesker og dyr. Slike tiltak kan også treffes i sikringssonen.
Tiltak ut over vedlikehold, slik som istandsetting, restaurering,
gjenoppbygging og flytting, krever dispensasjon
etter § 44.
Før det treffes tiltak om et fast kulturminne, skal eieren
eller rettighetshaveren varsles og få anledning til å uttale seg
etter reglene i forvaltningsloven § 16. Gjelder tiltaket et fast
kulturminne som er i bruk, kan det bare settes i verk med samtykke
fra eieren eller brukeren, om ikke tiltaket er nødvendig for å hindre forfall.
Er det fare for forfall, kan direktoratet pålegge eieren
eller brukeren å gjennomføre tiltak for å motvirke dette.
§ 50 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Ved utarbeidelse eller revisjon av hele arealplanen eller
delplaner skal planansvarlig utarbeide et planprogram
som klargjør hvilke forhold det skal redegjøres for i planen.
§ 53 tredje ledd oppheves.
§ 57 skal lyde:
§ 57 (krav om tillatelse utenfor planområder og i planområder
uten godkjent plan)
Det trengs tillatelse fra miljøvernmyndigheten for Svalbard
til følgende tiltak utenfor planområder og i planområder uten godkjent
plan:
a) terrenginngrep;
b) virksomhet som kan volde forurensning;
c) hoteller, pensjonater og andre overnattingssteder for
allmennheten;
d) virksomhet som kan virke inn på et automatisk fredet
kulturminne i strid med § 42, jf. § 44;
e) annen virksomhet som kan belaste miljøet på Svalbard
når departementet har gitt forskrift om det;
f) endringer i eksisterende anlegg eller bruken av det dersom
den forandrer anleggets karakter eller virkninger for naturmiljøet;
g) innretninger eller anlegg som ikke er fast forbundet
med grunnen og som kan virke inn på landskapet.
Tillatelse etter denne paragraf må foreligge før virksomheten
påbegynnes. Søknaden skal redegjøre for hvilken betydning virksomheten
kan få for miljøet. Departementet kan gi forskrift om at søknader
skal sendes på høring eller legges ut til offentlig ettersyn.
Den som legger frem nærmere opplysninger om en planlagt
virksomhet, kan kreve at Sysselmannen avgjør om virksomheten vil
kreve tillatelse etter denne paragraf. Sysselmannen tar stilling
til hvilke opplysninger som må legges frem for å kunne treffe en
slik avgjørelse.
§ 58 tredje ledd bokstav c skal lyde:
§ 59 første ledd bokstav b skal lyde:
§ 68 skal lyde:
§ 68 (dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale)
Dumping og forbrenning av avfall eller annet materiale
fra skip eller annet fartøy er forbudt. Forbudet omfatter
ikke forbrenning av avfall som oppstår som følge av skipets vanlige
drift og som er tillatt i henhold til forskrift 16. juni 1983 nr.
1122 om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften).
Sysselmannen kan gi tillatelse i medhold av forskrift 1. juni 2004 nr.
931 om begrensning av forurensning kapittel 22 Mudring og dumping
i sjø og vassdrag.
§ 70 skal lyde:
§ 70 (akutt forurensning – beredskap og varsling)
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning,
skal ha nødvendig beredskap og har plikt til å aksjonere for
å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik
forurensning. Departementet kan pålegge den ansvarlige for virksomheten
å legge fram beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes
nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplanen. Med
akutt forurensning forstås forurensning av betydning som inntrer
plutselig, og som ikke er tillatt etter loven her.
Inntrer det akutt forurensning eller fare for
akutt forurensning, skal den ansvarlige straks varsle Sysselmannen.
Også andre har plikt til å varsle, om det ikke åpenbart er unødvendig.
Den som har beredskaps- og aksjonsplikt etter denne
bestemmelsen, skal etter pålegg av den som har ansvar for den statlige
beredskapen bistå med utstyr og personell ved en aksjon mot akutt
forurensning.
Departementet kan gi forskrift om hvem som er beredskaps-
og aksjonspliktig, beredskaps- og aksjonspliktens omfang og om avgift
for offentlig beredskap.
§ 71 tredje ledd skal lyde:
Departementet eller den departementet bemyndiger kan
gi forskrift om
a) tiltak for å redusere avfallsmengden,
b) innlevering, innsamling, mottak, transport, sortering
og behandling av avfall,
c) at visse slag avfall skal gjenvinnes eller fraktes bort
med sikte på gjenvinning,
d) at avfall skal fraktes bort for behandling andre steder.
§ 77 skal lyde:
§ 77 (utrykning og tilsyn)
Gjennomføring av politioppgaver, samt utrykning for
brann- og redningstjeneste, kan om nødvendig skje uten hinder av
reglene i loven her. Sysselmannen kan utføre nødvendig
tilsyn uten hinder av reglene i loven her.
§ 78 skal lyde:
§ 78 (miljøavgift for tilreisende)
Kongen kan gi forskrift om at den som besøker Svalbard,
skal betale enmiljøavgift. Miljøavgiften kan ikke
pålegges fastboende. Miljøavgiften går inn i Svalbards
miljøvernfond.
§ 80 bokstav a skal lyde:
§ 81 første ledd bokstav b skal lyde:
Ny § 82 a skal lyde:
§ 82 a (krav til drivstoff for motorferdsel i sjø)
Departementet kan fastsette forskrift om krav
til drivstoffkvalitet for skip som anløper Svalbards territorialfarvann.
Forskriften kan bestemme at det i en eller flere leder likevel skal
være tillatt å medbringe eller benytte annet drivstoff enn det som
er fastsatt.
§ 83 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om minstehøyder for
luftfartøy og om forbud mot bruk av luftfartøy til turistformål.
§ 92 skal lyde:
§ 92 (gebyr for saksbehandling og kontroll)
Departementet kan gi forskrift om gebyr for kontrolltiltak
som miljøvernmyndighetene utfører i medhold av dette kapittel, og
for behandling av tillatelser, dispensasjoner m.m. etterdenne
lov eller forskrift fastsatt i medhold av loven. Gebyrene
settes slik at de samlet ikke antas å overstige kostnadene ved kontrollordningen eller
saksbehandlingen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 94 skal lyde:
§ 94 (eiendomsrett til flora og fauna håndtert i strid med
loven mv.)
Flora og fauna som er innsamlet, fanget eller avlivet i
strid med loven her, eller avlivet med hjemmel i §§ 33 første ledd
og 34, tas hånd om avSysselmannen. Det
samme gjelder fallvilt, deler av fallvilt og dyr som er avlivet
av dyrevernhensyn og fauna felt i samband med forskning. Ordningen
etter første og annet punktum kan gjøres gjeldende ved
forelegg eller dom etter straffeprosesslovens regler for inndragning.
Sysselmannen avgjør hvordan slik flora
og fauna skal disponeres. Verdien av flora og fauna som
nevnt i første ledd, tilfaller Svalbards miljøvernfond. Sysselmannen
kan kreve erstatning for verdien dersom Sysselmannen ikke
får tilgang til flora og fauna etter dette ledd.
Ny § 96 a skal lyde:
§ 96 a (overtredelsesgebyr)
Sysselmannen kan pålegge den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelsene i §§ 16 annet ledd, 26 til 28, 30 a, 30 til
33, 35, 42, 46, 65 til 68, 70, 71, 73 annet ledd, 79 til 83, 86
og 94 i loven her å betale overtredelsesgebyr til Svalbards miljøvernfond.
I forskrift kan departementet gi nærmere bestemmelser
om hvilke overtredelser nevnt i første ledd som kan medføre overtredelsesgebyr.
Videre skal forskriften gi nærmere bestemmelser om fastsettelse
av overtredelsesgebyr, herunder gebyrets størrelse.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg. Domstolene kan prøve størrelsen på overtredelsesgebyret.
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr i samsvar med
første til tredje ledd når overtredelsen er begått av noen som har
handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson
kan ilegges overtredelsesgebyr.
§ 98 første ledd skal lyde:
Svalbards miljøvernfond består av midler innkrevd i medhold
av §§ 32 annet ledd, 78, 94, 95 tredje ledd, 96 og 96 a.
§ 98 annet ledd bokstav c skal lyde:
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Dag Terje Andersen |
president |