I Stortingets møte 9. juni 2015 ble det gjort
slikt
I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende
endringer:
§ 8 skal lyde:
§ 8. Vilkårsparkering til allmennheten mv.
Kongen kan i forskrift gi regler om parkering
av kjøretøy som skjer mot betaling, med tidsbegrensning eller på
andre vilkår, og som finner sted på veg som er åpen for alminnelig
ferdsel (vilkårsparkering). Kongen kan i forskrift også gi regler
om håndheving av vilkårsparkering på veg som ikke er åpen for alminnelig
ferdsel, og håndheving av parkeringsrestriksjoner på og langs privat
veg og utenfor veg. I forskriften kan det også gis regler om:
a) krav til virksomheter som vil tilby
vilkårsparkering, herunder krav til meldeplikt før denne kan tilby
vilkårsparkering og gebyr for behandling av melding, krav til registrering
og forretningssted, krav til dekkende ansvarsforsikring, samt til
alder og tilknytning til riket eller annen EØS-stat for innehaver
og andre ansvarlige i virksomheten,
b) krav til person som skal håndheve reglene, herunder
krav til teoretisk og praktisk opplæring med avsluttende prøve og
regelmessig regodkjenningsprøve og krav til godkjenning og regodkjenning
av undervisningsplan og gebyr for slike godkjenninger,
c) krav til det enkelte parkeringsområde, herunder krav
til skiltplan og bruk av skilt. Bruk av privat skilt kan begrenses
og forbys på områder hvor det tilbys vilkårsparkering til allmennheten,
d) tilsyn, herunder opplysnings- og rapporteringsplikt
og adgang til å gi pålegg om retting, tvangsmulkt, avskilting av
parkeringsområde, samt gebyr for tilsyn med parkeringsvirksomhet,
e) krav til brukervennlige og universelt utformede betalingsløsninger,
f) plikt til å tilby betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale
parkeringsplasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse,
g) rett til å tilby betalingsfritak for elektrisk
og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser
og plikt til å tilby lademulighet for strøm,
h) ileggelse av kontrollsanksjon, herunder størrelse på
sanksjon og solidarisk ansvar mellom fører og eier,
i) når kjøretøy kan fjernes og tas i forvaring,
herunder krav om at kjøretøyet må stå til hinder eller i strid med
vilkårene for parkering, krav om varslings- og opplysningsplikt,
samt plikt til å utlevere kjøretøy som er fjernet, og salg av kjøretøy som
er fjernet, jf. § 37 femte til åttende ledd,
j) universell utforming av parkeringsareal og særskilt
tilrettelegging for innehavere av parkeringstillatelse for forflytningshemmede,
herunder krav til reservering,
k) kommunenes rettigheter og plikter ved parkeringstilbud
på offentlig veg,
l) opprettelse av et sentralt register med oversikt over
virksomheter, parkeringsområder, og over parkeringstillatelser til
forflytningshemmede og institusjon, krav til bruk av registeret
og gebyr for slik bruk. Et slikt register skal være i samsvar med
det til enhver tid gjeldende regelverk.
Kongen kan gi forskrift om kommunens adgang til å
reservere parkering etter behovsprøving i et nærmere avgrenset område
for personer bosatt i området eller andre med særlig behov for slik
parkering. Det samme gjelder adgang til å reservere enkelte parkeringsplasser
for bestemte kjøretøy, kjøretøygrupper eller personer, eller gi
disse adgang til å parkere utover eventuell maksimaltid på stedet.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om adgangen
til å klage på ilagt kontrollsanksjon og fjerning i medhold av første
ledd, herunder klagerett til en uavhengig parkeringsklagenemnd.
Det kan gis nærmere bestemmelser om organisering og oppgaver, saksbehandling,
brukerfinansiering, herunder krav om rapportering av antall kontrollsanksjoner,
og godtgjørelse til klagenemndas medlemmer. Det kan gis bestemmelser
om at nemndas avgjørelser har rettskraft hvis de ikke bringes inn
for domstolene. Det kan gis bestemmelse om at så lenge en tvist
er til behandling i klagenemnda, kan ikke en part bringe den inn
for de alminnelige domstolene. Det kan også gis bestemmelse om at
dersom søksmål er reist ved de alminnelige domstoler og en part
ønsker tvisten avgjort av parkeringsklagenemnda, kan vedkommende
domstol stanse den videre behandling inntil parkeringsklagenemndas vedtak
foreligger.
For annen parkering enn vilkårsparkering kan Kongen
i forskrift gi regler om fjerning og forvaring av motorvogn som
er plassert ulovlig på privat grunn når plasseringen er til fare
eller vesentlig ulempe.
§ 31 syvende ledd skal lyde:
Parkeringsovertredelser som ikke omfattes av bestemmelser
gitt i medhold av § 8, og overtredelser av forbud mot stans straffes
bare dersom parkeringen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig
trafikkhindring eller fare for person eller gods. Ellers ilegges
gebyr etter § 31 a.
§ 31 åttende ledd oppheves. Nåværende niende ledd blir
åttende ledd.
§ 37 femte ledd oppheves. Nåværende sjette til niende ledd
blir femte til åttende ledd.
§ 38 skal lyde:
§ 38. Panterett og inndriving m.m.
Forfalt gebyr etter § 31, jfr. § 31
a, og § 36 a er sikret ved panterett i vedkommende kjøretøy. Det samme
gjelder idømte eller ilagte bøter etter vegtrafikklovgivningen,
der fører og eier er samme person. Denne panteretten går foran alle
andre rettigheter i kjøretøyet, men opphører dersom kjøretøyet overdras til
ny eier og denne ikke kjente eller burde kjent panteretten. Panteretten
står likevel tilbake for krav på skatter og avgifter til stat og
kommune som er sikret ved pant i kjøretøyet, når utleggsforretningen
er tinglyst før gebyr eller bøter påløp.
Gebyr etter § 31 er tvangsgrunnlag
for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for overtredelsen
var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt
denne ved et lovbrudd. Gebyr etter § 36 a er
tvangsgrunnlag for utlegg hos den som på tiden for overlasting var
eier eller registrert som eier av kjøretøyet. Ved kommunal håndheving
etter § 31 a annet ledd kan skatteoppkreveren for kommunen kreve
inn gebyr etter de regler som gjelder for skatt, jf. skattebetalingsloven
kapittel 13 og §§ 14-2 til 14-5. Krav som nevnt i paragrafen her
innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet
bestemmer annet.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 163 a
annet ledd lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning
postalt etter reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler,
jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, parkeringsklagenemnda,
fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten,
namsmenn, lensmenn, namsfogder, politistasjoner med sivile rettspleieoppgaver
og fylkesmenn.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Olemic Thommessen |
president |