(1) Tollavgift skal beregnes når en vare går over til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1. Dersom en vare ved overgang til fri disponering er helt eller delvis fritatt for tollavgift på vilkår om at varen skal brukes på en bestemt måte, skal tollavgift beregnes dersom vilkåret om bruk ikke oppfylles.

(2) For vare som er innført under en prosedyre etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-8, skal tollavgift beregnes dersom vilkårene for bruk av prosedyren ikke oppfylles.

(3) Tollavgift skal beregnes ved brudd på plikter etter vareførselsloven kapittel 2 som fører til at en vare ikke blir tollbehandlet.

(1) Tollavgift etter § 2-1 første ledd første punktum skal beregnes etter de reglene og satsene som gjelder på det tidspunktet tollmyndighetene aksepterer deklarasjonen etter vareførselsloven § 3-4. For tollavgift som skal beregnes etter § 2-1 første ledd annet punktum, skal tidspunktet for brudd på vilkåret om bruk legges til grunn.

(2) Tollavgift etter § 2-1 annet ledd skal ved brudd på vilkår for prosedyrer etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-5, beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt da brudd på vilkårene tok til. For brudd på vilkår for prosedyrer etter vareførselsloven §§ 4-6 til 4-8, skal tollavgift beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt da tollmyndighetene aksepterte deklarasjonen. Tollavgiften skal likevel ikke være lavere enn den hadde vært om varen hadde blitt disponert over på lovlig måte.

(3) Tollavgift etter § 2-1 tredje ledd skal beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt på innførselstidspunktet.

(4) Dersom en vare er underlagt prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6, og varen senere deklareres for prosedyren overgang til fri disponering, skal tollavgift beregnes etter de reglene og satsene som gjaldt da deklarasjonen for midlertidig innførsel ble akseptert. Første punktum gjelder tilsvarende ved overgang til fri disponering for en vare eller en del av en vare som er underlagt prosedyren innenlands bearbeiding av industrivarer etter vareførselsloven § 4-7, og for restprodukter som fremkommer mens en vare er underlagt prosedyren innenlands bearbeiding av landbruksvarer etter vareførselsloven § 4-8.

(1) Den som leverer melding for tollavgift etter § 9-2, er tollavgiftspliktig.

(2) Den som er ansvarlig for å oppfylle vilkårene for å innføre en vare under en prosedyre etter vareførselsloven §§ 4-2 til 4-8, er tollavgiftspliktig ved brudd på vilkårene for prosedyren.

(3) For tollavgift etter § 2-1 tredje ledd er den som er ansvarlig for å oppfylle pliktene, tollavgiftspliktig.

(1) Den som ved levering av melding for tollavgift etter § 9-2, har medvirket til å gi opplysninger som fører til at tollavgift ikke blir riktig fastsatt, er medansvarlig for tollavgift dersom vedkommende visste eller burde ha visst at opplysningene var uriktige eller ufullstendige.

(2) Den som har medvirket til manglende overholdelse av vilkår som nevnt i § 2-1 annet ledd, og plikter som nevnt i § 2-1 tredje ledd, er medansvarlig for tollavgift dersom vedkommende visste eller burde ha visst at vilkår eller plikter ikke er oppfylt. Det samme gjelder den som har ervervet eller oppbevart varen. For den som har ervervet eller oppbevart varen, vurderes kunnskapen på tidspunktet for mottak av varen.

(3) Representerer den som leverer melding for tollavgift etter § 9-2 en annen juridisk eller fysisk person, er også den som er representert, medansvarlig for tollavgift.

(4) Departementet kan gi forskrift om at rederiet er medansvarlig ved mislighold av vilkår knyttet til prosedyren utførsel i vareførselsloven § 5-10 annet ledd annet punktum.

Dersom flere plikter å beregne tollavgift for den samme varen, er de solidarisk ansvarlige for tollavgiften.

Den som erverver en vare som er innført med nedsatt tollavgift etter § 5-3 på vilkår om at varen brukes på en bestemt måte, blir tollavgiftspliktig ved brudd på vilkåret.

(1) For vare som i henhold til internasjonal avtale om forenklinger ved grensekryssende vareførsel som Norge har tiltrådt, tillates innført uten å anvende prosedyren overgang til fri disponering, plikter garantisten å svare tollavgift dersom det disponeres over varen i strid med tillatelsen.

(2) Garantistens ansvar etter første ledd gjelder uten hensyn til de øvrige bestemmelsene om tollavgiftsplikt i dette kapitlet.

(3) Departementet kan gi forskrift om hvilke avtaler som omfattes av denne paragrafen.

(1) Følgende satser fastsettes i Stortingets vedtak om tollavgift:

• a. ordinær tollavgiftssats for varer

• b. preferansetollavgiftsats for varer med opprinnelse i land Norge har frihandelsavtale med

• c. preferansetollavgiftsats for varer med opprinnelse i utviklingsland som Norge ensidig gir tollbegunstigelse (GSP).

(2) Kongen kan fastsette særskilt sats for tollavgift etter vareførselsloven kapittel 13 om handelstiltak.

(3) Departementet kan gi forskrift om kunngjøring av satsene i forskrift om klassifisering av varer (tolltariffen), fastsatt i medhold av vareførselsloven § 6-1. Departementet kan gi forskrift om vilkår for å benytte preferansetollavgiftssatsene etter første ledd bokstav b og c, herunder om sikkerhetsmekanisme for tilfeller der preferansesystemet utløser vesentlige markedsforstyrrelser etter første ledd bokstav c.

For å legge til rette for innførsel av landbruksvarer som supplement til norsk produksjon, og for å møte forbrukernes og næringsmiddelindustriens behov, kan departementet sette ned de ordinære tollavgiftssatsene såfremt avtale med fremmed stat eller internasjonal organisasjon ikke er til hinder for det. Nedsettelse av tollavgiftsatser skal ivareta hensynet til avsetningsgrunnlaget for norsk produksjon av landbruksvarer og hindre uønskede markedsforstyrrelser. Nedsettelse skjer etter kapittel 5.

(1) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av vekt, skal varens faktiske nettovekt benyttes, med mindre det følger av tolltariffen at varens innpakning skal inngå i grunnlaget.

(2) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av volum, skal varens faktiske volum benyttes.

(3) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av antall, skal det faktiske antall enheter benyttes.

(4) Når tollavgift skal beregnes på grunnlag av verdi, skal verdien fastsettes etter vareførselsloven §§ 6-2 flg. om tollverdi.

(5) Departementet kan gi forskrift om beregningsgrunnlaget for tollavgift.

(1) Dersom en vare som tidligere er gått over til fri disponering eller har norsk opprinnelse, blir gjeninnført etter at den er bearbeidet, reparert eller brukt til fremstilling av annen vare utenfor landet, skal beregningsgrunnlaget fastsettes slik:

• a. Dersom tollavgift skal beregnes på grunnlag av verdi, svares tollavgift av kostnaden ved at varen ble reparert eller bearbeidet, tillagt transportkostnaden.

• b. Dersom tollavgift skal beregnes på grunnlag av vekt, volum eller stykk, beregnes tollavgift med åtte prosent av beregningsgrunnlaget som nevnt i bokstav a.

• c. Dersom reparasjon eller bearbeiding er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null.

(2) Vilkår for beregning etter første ledd er at

• a. varen gjeninnføres innen ett år etter utførselen

• b. gjeninnførselen foretas av den samme fysiske eller juridiske person som utførte varen

• c. det ikke er refundert tollavgift ved utførselen og

• d. eventuelt krav om refusjon av tollavgift frafalles.

(3) For landbruksvarer som gjeninnføres etter bearbeiding i utlandet, beregnes tollavgift i samsvar med bestemmelser fastsatt av departementet i forskrift.

(4) Departementet kan gi forskrift om beregningsgrunnlaget for vare som gjeninnføres etter bestemmelsene her, herunder om adgangen til å dispensere fra vilkårene, og om at slike varer på visse vilkår kan innføres uten tollavgift.

Dersom varen er forringet som følge av skade eller bedervelse før varen er frigjort for prosedyren overgang til fri disponering, settes beregningsgrunnlaget ned forholdsmessig etter verdiforringelsen som skaden eller bedervelsen har medført.

(1) En vares opprinnelse fastsettes i samsvar med den frihandelsavtalen som påberopes, eller i samsvar med det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP).

(2) Varens opprinnelse skal dokumenteres med opprinnelsesbevis i samsvar med den aktuelle frihandelsavtalen, eller i samsvar med det generelle preferansesystemet for utviklingsland (GSP).

(3) Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for preferensiell opprinnelse.

(1) Med ikke-preferensiell opprinnelse menes fastsetting av opprinnelsesland på annet grunnlag enn frihandelsavtale eller ensidig preferanseordning.

(2) Regler om ikke-preferensiell opprinnelse får anvendelse ved bestevilkårsbehandling etter Generalavtalen om tolltariffer og handel artikkel I og ved iverksettelse av handelstiltak etter vareførselsloven kapittel 13.

(3) Departementet kan gi forskrift om krav til og vilkår for ikke-preferensiell opprinnelse.

(1) Departementet kan sette ned tollavgiftssatsene for landbruksvarer etter § 3-1 første ledd bokstav b og c og § 3-2 ved generell nedsettelse etter § 5-2, individuell nedsettelse etter § 5-3 eller fastsetting av tollkvoter der kvoteandeler tildeles ved auksjon eller på annen måte etter § 5-4.

(2) Departementet skal på egnet måte kunngjøre forvaltningsvedtak i budsjettåret om generelle endringer i de tollavgiftssatsene som Stortinget har fastsatt. Tilsvarende gjelder ved tildeling av tollkvoteandeler ved auksjon etter § 5-4. Kunngjøring i Norsk Lovtidend etter forvaltningsloven § 38 kan unnlates for slike kunngjøringer.

(1) Departementet kan treffe vedtak om generell nedsettelse av tollavgiftssatsen for en bestemt landbruksvare, uten kvantitative begrensninger og for en nærmere angitt periode begrenset til utgangen av vedkommende budsjettår. Departementet kan treffe vedtak med virkning utover budsjettåret med forbehold om at tolltariffen ikke endres.

(2) Departementet kan på forhånd kunngjøre vedtak om endring av tollavgiftssats etter denne paragrafen. Kunngjøringen skal angi tidspunktet for iverksettelsen av vedtaket.

(3) Departementet kan gi forskrift om generell nedsettelse av tollavgiftssats, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner, gyldighetsperiode og kunngjøring av vedtak.

(1) Departementet kan treffe enkeltvedtak om å sette ned tollavgiftssatsen på en angitt mengde av en bestemt landbruksvare eller bearbeidet landbruksvare, innenfor et angitt tidsrom. Vedtaket skal være rettet mot én eller flere bestemte fysiske eller juridiske personer som har søkt om dette.

(2) Departementet kan treffe enkeltvedtak uten mengdebegrensning når det anses hensiktsmessig. Departementet kan også treffe enkeltvedtak med virkning utover budsjettåret med forbehold om at tolltariffen ikke endres.

(3) Departementet kan gi forskrift om nedsettelse av tollavgiftssats, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner og gyldighetsperiode. Departementet kan også gi forskrift om leveringsmåten for søknader.

(1) Departementet kan på grunnlag av avtale med fremmed stat eller organisasjon eller av eget tiltak fastsette tollkvoter. Med tollkvote menes en fastsatt mengde av en vare som tillates innført med nedsatt tollavgiftssats, innenfor et angitt tidsrom. Med tollkvoteandel menes en rettighet til å innføre en viss mengde av en vare innenfor en tollkvote.

(2) Tollkvoteandeler skal tildeles ved auksjon dersom departementet anser at markedsforholdene ligger til rette for det, og avtale med fremmed stat eller organisasjon ikke er til hinder for det.

(3) Auksjon over tollkvoteandeler skal utlyses i god tid før auksjonen holdes. I utlysningen skal det opplyses om fristen for å melde seg på auksjonen, tidspunktet for auksjonsåpning og auksjonsavslutning og om hvordan tollkvoteandelene skal fordeles blant dem som får tilslag. Det skal ikke opplyses om hvem som deltar i budrundene. Umiddelbart etter auksjonsavslutning skal det opplyses om antall budgivere, høyeste bud og hvem som fikk tilslag.

(4) Tollkvoteandel kjøpt på auksjon kan overdras.

(5) Departementet kan gi forskrift om tildeling av tollkvoteandeler, herunder om saksbehandling, opplysningsplikt, kontroll, administrative sanksjoner, gyldighetsperiode og forhåndsgodkjenning av budgivere og om overdragelse av kvoteandel. Departementet kan også gi forskrift om tildeling av tollkvoter på annen måte enn ved auksjon.

Det skal ikke beregnes tollavgift ved innførsel av varer som omfattes av unntak fra plikten til å levere deklarasjon for prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1 tredje ledd.

Departementet kan i forskrift bestemme at det ikke skal beregnes tollavgift ved innførsel av varer omfattet av fritak for beregning av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven §§ 7-3 til 7-5.

(1) Det skal ikke beregnes tollavgift for kjøtt fra egen jakt til bruk i egen husholdning.

(2) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av fritaket.

(1) Det skal ikke beregnes tollavgift ved innførsel av

• a. vare som er fremstilt her i landet eller tidligere er innført under prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1 og som gjeninnføres i uforandret stand, dersom tollavgift ikke er refundert ved utførselen

• b. landbruksvarer til teknisk bruk

• c. vare til undervisning og vitenskapelig bruk ved universiteter, høyskoler og Meteorologisk institutt og dets stasjoner

• d. vare av utdannende, vitenskapelig og kulturell art

• e. bakkeutstyr, undervisningsmateriell, flysimulatorer og deler til disse

• f. luftfartøyer og utstyr og deler til disse.

(2) Varer som er omfattet av fritak etter første ledd bokstav b til d kan bare benyttes av berettiget bruker og kan ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkår for og omfanget av fritak.

(1) Tollavgift kan refunderes for vare som næringsdrivende tidligere har innført under prosedyren overgang til fri disponering, dersom varen benyttes som råvare, hjelpestoff eller halvfabrikata i næringsvirksomhet i forbindelse med virksomhetens fremstilling, reparasjon eller bearbeiding av ferdigvare, og ferdigvaren

• a. utføres under prosedyren utførsel etter vareførselsloven § 5-9

• b. deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4, når varen er bestemt for slik utførsel som nevnt i denne paragrafen eller

• c. utføres til bruk utenfor tollområdet som angitt i § 7-2 første ledd bokstav b og c.

(2) Refusjonen skal svare til den tollavgiften som er betalt for de anvendte varene som nevnt i første ledd. Tollavgift kan også refunderes for svinn dersom svinnet ikke kan utnyttes for andre formål. Tollavgift kan refunderes også der det er benyttet andre varer enn de som er dokumentert innført, dersom varene er av samme slag som de innførte.

(3) Departementet kan gi forskrift om refusjon av tollavgift ved gjenutførsel av vare, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

(1) Tollavgift kan refunderes for vare som er innført under prosedyren overgang til fri disponering, dersom varen i uendret og ubrukt tilstand gjenutføres etter tollprosedyren utførsel

• a. i forbindelse med salg til kjøper utenfor tollområdet

• b. til bruk eller salg om bord i fartøy eller luftfartøy dersom slike varer og mengder kunne vært levert uten plikt til å svare tollavgift eller

• c. til bruk i forbindelse med utforskning og utnyttelse av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor tollområdet dersom slike varer og mengder kunne vært levert uten plikt til å svare tollavgift.

(2) Tollavgift kan også refunderes når varen deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4, og varen er bestemt for utførsel som nevnt i denne paragrafen.

(3) Departementet kan gi forskrift om refusjon av tollavgift ved gjenutførsel, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

(1) Tollavgift kan delvis refunderes ved gjenutførsel av rullende jernbanemateriell og reservedeler til slikt materiell som har vært innført til midlertidig bruk, og som ikke kan deklareres for prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6. Tollavgift skal refunderes med fradrag av to prosent for hver måned eller del av måned regnet fra tidspunktet da varen ble innført.

(2) Tollavgift kan delvis refunderes ved gjenutførsel av vare som har vært innført midlertidig til leie eller lån, eller som utenlandske foretak, institusjoner eller personer har innført og benyttet i forbindelse med et oppdrag i tollområdet, og varen ikke kunne deklareres forprosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6. Tollavgift skal refunderes med fradrag av fem prosent for hver måned eller del av måned regnet fra tidspunktet da varen ble innført.

(3) Departementet kan gi forskrift om delvis refusjon av tollavgift, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

(1) Tollavgift kan refunderes for vare som gjenutføres fordi den er feilsendt, feilbestilt, levert for sent eller ikke er i samsvar med bestillingen. Tollavgift kan også refunderes dersom det foreligger særlige grunner.

(2) Departementet kan gi forskrift om refusjon, herunder om nærmere vilkår for refusjon.

(1) Refusjon av tollavgift er betinget av at den innførte varen utføres under prosedyren utførsel etter vareførselsloven § 5-9 eller deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4 innen to år etter innførselen. Tollmyndighetene kan i særlige tilfeller forlenge fristene.

(2) Tollmyndighetene kan tillate at varen blir destruert under kontroll av eller etter avtale med tollmyndighetene i stedet for at den blir gjenutført. Den som ber om destruksjon, må bære kostnadene ved destruksjonen.

(3) Departementet kan gi forskrift om adgangen til refusjon, herunder om adgangen til å forlenge fristen, fastsette minstebeløp for refusjon og frafalle vilkåret om at varen må utføres etter vareførselsloven kapittel 5 eller deklareres for prosedyren tollager etter vareførselsloven § 4-4.

(1) Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollmyndighetene, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal gi skriftlig erklæring om at denne kjenner og vil overholde taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten omfatter ikke registreringspliktig statsstøtte etter lov 27. november 1992 nr. 117 om offentlig støtte § 2 a.

(3) Informasjonsutveksling med fremmed stat eller til organisasjon på mandat fra De forente nasjoner (FN) som Norge har akseptert som offentlig myndighet, er ikke omfattet av denne bestemmelsen.

(4) Departementet kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd godkjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d.

(5) Forvaltningsloven §§ 13, 13 b, 13 c og 13 e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragrafen.

(1) Taushetsplikten etter § 8-1 første ledd første punktum er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige myndigheter dersom dette er nødvendig for å utføre mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.

(2) Utleveringen må ikke være uforholdsmessig ut fra de ulempene den medfører i form av inngrep i personvernet og fare for at opplysninger av konkurransemessig betydning kommer på avveie.

(3) Departementet kan gi forskrift om utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter i deres interesse, blant annet om hvem det skal utleveres opplysninger til, hvilke opplysninger som kan utleveres, hvilke kriterier som skal vektlegges ved vurderingen av om utleveringen er forholdsmessig og om at opplysninger i enkelte tilfeller alltid skal kunne utleveres.

Hvis opplysninger gis i tilfeller som nevnt i § 8-1 første ledd annet punktum eller fjerde ledd eller § 8-2, til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter § 8-1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene, skal samtidig gjøre oppmerksom på dette. Opplysningene kan likevel brukes til det formålet som begrunnet at de ble gitt.

Tollmyndighetene må innen fire måneder avklare om personopplysninger som kommer inn ved tips mv., er korrekte og relevante. Kildene for personopplysningene kan være anonyme.

(1) Når det er nødvendig for kontroll med tollavgift, kan tollmyndighetene sammenstille innhentede personopplysninger, også helseopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1 og personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 10. Adgangen til sammenstilling omfatter profilering som nevnt i personvernforordningen artikkel 4 nr. 4. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.

(2) Tollmyndighetene kan treffe avgjørelser hvor personopplysninger inngår, som utelukkende er basert på automatisert behandling, dersom partens krav om forsvarlig saksbehandling ivaretas. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.

(3) Departementet kan gi forskrift om vilkårene for profilering etter personvernforordningen artikkel 4 nr. 4 og om bruk av automatiserte avgjørelser.

Tollmyndighetene kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Fristen for å klage over tollmyndighetenes vedtak etter denne loven er seks uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Forvaltningsloven § 29 første ledd første punktum gjelder ikke for tollmyndighetenes vedtak etter denne loven.

Riksrevisjonen kan kreve at den opplysningspliktige legger frem dokumenter og erklæringer som dokumenterer opplysninger som er overført elektronisk til tollmyndighetene.

Den som leverer melding for tollavgift etter § 9-2, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at tollavgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle tollmyndighetene om eventuelle feil.

(1) Melding for tollavgift skal leveres av den som deklarerer en vare for prosedyren overgang til fri disponering etter vareførselsloven § 4-1. Meldingen skal gis som del av deklarasjonen og inneholde alle opplysninger som har betydning for fastsetting av tollavgift.

(2) Departementet kan gi forskrift om innholdet i melding for tollavgift.

Den som leverer en melding for tollavgift etter § 9-2, fastsetter grunnlaget for tollavgift ved levering av meldingen, og beregner tollavgift av det fastsatte grunnlaget.

(1) Den som har levert melding for tollavgift etter § 9-2, og den som kan bli tollavgiftspliktig etter § 2-6, kan endre opplysninger i tidligere leverte meldinger ved levering av endringsmelding. Dette gjelder likevel ikke grunnlag som er fastsatt av tollmyndighetene, eller på områder hvor myndighetene har varslet om at fastsettingen er under kontroll.

(2) Endringsmelding som nevnt i første ledd, må være kommet frem til tollmyndighetene senest tre år etter at melding etter § 9-2 ble levert.

(3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i og leveringsmåten for endringsmelding.

(1) Den som er eller kan bli tollavgiftspliktig etter §§ 2-3, 2-4 og 2-6, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for vedkommendes plikt til å beregne tollavgift og for kontrollen av denne. Opplysningsplikt etter første punktum går foran taushetsplikt som vedkommende er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets sikkerhet, kan likevel bare kreves fremlagt etter samtykke fra Kongen.

(2) Med unntak av fysiske personer som ikke driver næringsvirksomhet, skal enhver etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll av noens plikt til å beregne tollavgift. Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller kan bare foretas når det foreligger særlige grunner.

(3) Bestemmelsene i vareførselsloven §§ 8-10 og 8-11 om hvordan opplysningene kan dokumenteres, gjelder tilsvarende ved utlevering av opplysninger etter denne paragrafen.

(1) Tollmyndighetene kan foreta kontroll hos den som skal gi opplysninger etter § 10-1 første og annet ledd. Den opplysningspliktige plikter ikke å gi adgang til kontroll i sitt private hjem, med mindre vedkommende driver næringsvirksomhet fra hjemmet.

(2) Bestemmelsene i vareførselsloven § 8-13 om gjennomføring av kontroll gjelder tilsvarende for kontroll etter denne paragrafen.

(1) Offentlige myndigheter, innretninger og tjenestepersonell plikter etter krav fra tollmyndighetene å gi opplysninger som kan ha betydning for kontroll med tollavgift. I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.

(2) Uten hinder av taushetsplikt skal skattemyndighetene, folkeregistermyndigheten og landbruksmyndighetene gi opplysninger av betydning for tollmyndighetenes kontroll med tollavgift.

(1) Tollmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige som omfattes av § 10-2 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

(2) Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem. Det skal settes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke lengre enn ett år.

(1) Den som får pålegg om bokføring etter § 10-4 kan klage over pålegget.

(2) Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager.

(3) Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det eller snarest mulig legge klagen frem for nærmeste overordnet forvaltningsorgan til avgjørelse.

(4) Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke er avgjort, hvis ikke den som ga pålegget gir utsetting. Utsetting bør gis, hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig tvil om lovligheten av pålegget.

(1) Tollmyndighetene kan endre enhver tollavgiftsfastsetting når fastsettingen er uriktig. Reglene gjelder tilsvarende dersom det ikke foreligger noen tollavgiftsfastsetting etter § 9-3.

(2) Før fastsettingen tas opp til endring, skal tollmyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet forhold knyttet til den som skal beregne tollavgift, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

(3) Tollmyndighetene skal ta opp fastsettingen til endring når endringen følger av eller forutsettes i utfallet av et søksmål.

(1) Fristen for å ta opp saker til endring etter § 11-1 er fem år fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsettingen etter § 9-3 løp ut.

(2) Fristen er ti år dersom den tollavgiftspliktige ilegges skjerpet tilleggsavgift eller anmeldes for brudd på straffeloven §§ 378 til 380. Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsavgift oppheves eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsavgift fordi vilkårene i § 12-4 bokstav b er oppfylt.

(3) Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, må sak om endring av tollavgiftsgrunnlaget i vedtak etter § 11-1 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den tollavgiftspliktige eller medansvarlige. Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første og annet ledd.

Fristene i § 11-2 er ikke til hinder for at fastsettingen tas opp til endring

• a. når endringen følger av, eller forutsettes i, utfallet av et søksmål

• b. som følge av uttalelse fra Stortingets ombud for forvaltningen, i en sak der tollavgiftspliktig eller medansvarlig er part.

Tollmyndighetene kan treffe enkeltvedtak om nedsettelse av tollavgift dersom det oppstår tilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da Stortingets vedtak om toll ble truffet, og tollavgiften i det enkelte tilfellet får en utilsiktet og klart urimelig virkning.

(1) For å fremtvinge levering av pliktige opplysninger, kan tollmyndighetene ilegge den som har plikt til å gi opplysninger etter § 10-1, en daglig løpende tvangsmulkt når opplysningene ikke gis innen de fastsatte frister. Det samme gjelder når det er åpenbare mangler ved de opplysningene som er gitt. Tvangsmulkt kan også ilegges den som ikke retter seg etter et pålegg om bokføring etter § 10-4 innen den fastsatte fristen.

(2) Samlet tvangsmulkt etter første ledd første og annet punktum kan ikke overstige 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Tvangsmulkt etter første ledd tredje punktum skal utgjøre ett rettsgebyr per dag. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men ikke høyere enn ti rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke overstige én million kroner.

(4) For vedtak om tvangsmulkt kan forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 unnlates. I melding om vedtak om tvangsmulkt skal tollmyndighetene opplyse om hvilke plikter som ikke anses å være oppfylt, frist for når tvangsmulkten begynner å løpe og størrelsen på tvangsmulkten.

(1) Tollmyndighetene kan ilegge overtredelsesgebyr overfor den som ikke medvirker til kontroll etter § 10-2.

(2) Overtredelsesgebyr kan utgjøre inntil 50 ganger rettsgebyret, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd.

(3) Overtredelsesgebyr ilegges ikke dersom oppfyllelse var umulig på grunn av forhold som ikke skyldtes den ansvarlige.

(4) Departementet kan gi forskrift om utmåling av overtredelsesgebyr.

(1) Tilleggsavgift ilegges tollavgiftspliktig som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til tollmyndighetene eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten eller pliktbruddet kan føre til avgiftsmessige fordeler.

(2) Tilleggsavgift beregnes med 20 prosent av den avgiftsmessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd.

(3) Tilleggsavgift ilegges ikke når den tollavgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig.

(4) Tilleggsavgift kan fastsettes samtidig med den tollavgiften den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Fristene i §§ 11-2 og 11-3 gjelder tilsvarende.

(1) Tilleggsavgift fastsettes ikke

• a. når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil

• b. når den tollavgiftspliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig tollavgift. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som tollmyndighetene har fått fra andre.

• c. når den tollavgiftspliktige er død

• d. når tilleggsavgiften for det enkelte forhold vil bli under 1 000 kroner.

(2) Tollmyndighetene kan unnlate å ilegge tilleggsavgift når tollavgift er fastsatt med satser som er betydelig høyere enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale beskyttelsesbehov, og tollavgiften er av en slik størrelse at det er urimelig å ilegge tilleggsavgift.

(1) Skjerpet tilleggsavgift ilegges tollavgiftspliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tollmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til avgiftsmessige fordeler. Skjerpet tilleggsavgift kan bare ilegges i tillegg til tilleggsavgift etter § 12-3.

(2) Skjerpet tilleggsavgift kan fastsettes i et eget vedtak samtidig med eller etter fastsetting av tilleggsavgift etter § 12-3. Bestemmelsen i § 12-3 fjerde ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

(3) Skjerpet tilleggsavgift beregnes med 20 eller 40 prosent av den avgiftsmessige fordelen som er eller kunne ha vært unndratt.

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som unnlater å medvirke til kontroll etter § 10-2.

(1) Vedtak om tilleggsavgift og vedtak om overtredelsesgebyr skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

(2) Dersom den som er ilagt tilleggsavgift eller overtredelsesgebyr vil prøve vedtakets gyldighet for domstolene, skal vedtaket, dersom partene ber om det, ikke iverksettes før etter utløpet av søksmålsfristen eller endelig rettsavgjørelse foreligger.

(1) Søksmål som gjelder enkeltvedtak om fastsetting av tollavgift, må reises innen seks måneder etter at vedtaket ble sendt tollavgiftspliktig eller medansvarlig. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Etter utløpet av søksmålsfristen gjelder likevel fristen i skattebetalingsloven § 17-1 femte ledd i sak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller motregning.

(2) Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Stortingets ombud for forvaltningen. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet frem til tollavgiftspliktig eller medansvarlig, eller fra denne blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet og dette skyldes forsettlig forhold fra tollavgiftspliktiges eller medansvarliges side.

(3) Søksmålsfristen i første ledd første punktum gjelder ikke når søksmål reises mot førsteinstansens vedtak i medhold av forvaltningsloven § 27 b annet punktum.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 20. juli 1893 nr. 2 om Stranding og Vrag gjøres følgende endringer:

Når ikke annet følger av særlige forskrifter, skal berget eller strandet gods bringes til nærmeste tollsted dersom det er grunn til å tro at det er tollavgiftspliktig. Er utenlandsk skip berget eller strandet, skal politiet så vidt mulig underrette vedkommende konsul, som kan overta den videre ledelse av bergingen for så vidt dette er hjemlet ved traktat.

Dersom bergeren eller finneren vet hvem som er eier, eller får brakt dette på det rene, skal han straks levere det bergete eller strandete tilbake til vedkommende eller stille det til hans rådighet, mot å få dekket bergelønn eller finnerlønn og andre påløpte kostnader. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, skal likevel bringes til nærmeste tollsted, om det ikke allerede er gjort og ikke annet følger av særlige forskrifter.

Skip eller gods som det er gitt melding om etter § 6 tredje ledd, skal samtidig eller snarest mulig deretter leveres til politiet. Vil levering volde særlig vanske eller kostnad, skal politiet sørge for avhenting. Gods som det er grunn til å tro er tollavgiftspliktig, lar politiet bringe til nærmeste tollsted. For øvrig avgjør politiet hvordan tingene skal oppbevares. Finner politiet det etter forholdene praktisk og forsvarlig, kan politiet samtykke i at bergeren eller finneren oppbevarer dem.

Tollbehandling skjer etter vanlige regler. Skal det svares tollavgift av gods som blir solgt etter reglene i hittegodsloven § 7, innbetales tollavgiften og påløpte kostnader av namsmyndighetene til tollvesenet innen 14 dager etter den betalingsfrist som er satt for salget.

I tilfelle som nevnt i § 8 tredje ledd kan politiet samtykke i at det ikke betales tollavgift.

2. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige gjøres følgende endring:

Det skal ikke beregnes tollavgift og andre avgifter ved innførsel av utstyr, redskap og andre varer som er nevnt i §§ 31 til 34.

3. I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader gjøres følgende endring:

Søkeren skal sammen med bevillingssøknaden fremlegge en uttømmende og utvidet politiattest for personer som nevnt i § 11, jf. politiregisterloven § 41. Attesten avgrenses til å omfatte overtredelser av tobakksskadeloven, alkoholloven, varemerkeloven, designloven, vareførselsloven, tollavgiftsloven, skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen, samt overtredelser av straffeloven 1902 kapittel 24, 25, 26, 27 og 31 og straffeloven 2005 kapittel 27, 30 og 31.

4. I lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering gjøres følgende endring:

Når departementet har fastsett det, kan offentlege styresmakter som fastset eller krev inn skatt, avgift eller tollavgift, få løyve til å gjera seg kjende med dei opplysningar som vert gjevne etter denne lova.

5. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

• j. tollavgift omfattet av tollavgiftsloven

(3) Med mindre annet er særskilt bestemt gjelder reglene om skatte- og avgiftskrav tilsvarende så langt de passer for:

• a. renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av denne lov, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, tollavgiftsloven, vareførselsloven, skatteforvaltningsloven og kassasystemlova § 8,

• b. tilleggsskatt fastsatt i medhold av skatteforvaltningsloven, tilleggsavgift fastsatt i medhold av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver og tilleggsavgift fastsatt i medhold av tollavgiftsloven,

• c. tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, tollavgiftsloven § 12-1, vareførselsloven § 12-1, skatteforvaltningsloven § 14-1 og kassasystemlova § 7.

(1) Skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og med de beløp som opprinnelig er fastsatt, selv om fastsettingen er under endring, påklaget eller brakt inn for domstolene. Første punktum gjelder ikke når det kan gis utsatt iverksetting av vedtak etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd og tollavgiftsloven § 12-7.

Deloverskriften til §§ 10-40 og 10-41 skal lyde:

Innenlands særavgifter, tollavgift og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel

(1) Tollavgift og andre avgifter som oppstår ved innførsel, og som ikke belastes tollkreditten eller dagsoppgjørsordningen, jf. § 14-20, forfaller til betaling samtidig med at plikten til å beregne avgiften oppstår.

(2) Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er ute, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort:

• a. tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven

• b. overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven

• c. tilleggsavgift etter tollavgiftsloven

• d. overtredelsesgebyr etter tollavgiftsloven og vareførselsloven.

(3) Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav etter skatteforvaltningsloven § 14-10 annet ledd eller tollavgiftsloven § 12-7 annet ledd, forfaller kravet til betaling tre uker etter utløpet av søksmålsfristen eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for tollavgift og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.

(2) Speditører som deklarerer varer for prosedyren overgang til fri disponering på vegne av andre, kan innvilges kreditt for deklarasjoner som foretas i løpet av samme dag (dagsoppgjør).

(5) Etter utløpet av fristen i skatteforvaltningsloven § 15-4 første ledd kan fastsetting etter skatteforvaltningsloven ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring eller motregning. Slik prøving skal likevel alltid kunne kreves inntil tre måneder etter den forføyning som det klages over. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for søksmålsfristen etter tollavgiftsloven § 12-8 første ledd. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

6. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

(1) Det skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer til merverdiavgiftsområdet. Tollavgiftsloven § 2-1 om når tollavgift skal beregnes gjelder tilsvarende for merverdiavgift ved innførsel.

(2) Tollavgiftsloven § 2-2 om tidfesting gjelder tilsvarende ved beregning av merverdiavgift ved innførsel.

• a. tollavgift og andre avgifter fastsatt med hjemmel i lov eller Stortingets plenarvedtak, unntatt engangsavgift på motorvogner mv.

(1) Ved innførsel av varer skal beregningsgrunnlaget fastsettes etter vareførselsloven §§ 6-2 flg. om tollverdi. Tollavgift og andre avgifter som skal beregnes ved innførsel av varer, skal inngå i beregningsgrunnlaget.

(4) Ved gjeninnførsel av varer etter foredling, bearbeiding eller reparasjon er beregningsgrunnlaget omkostningene ved arbeidet og ved forsendelsen fram og tilbake. Dersom reparasjon er utført uten vederlag, settes beregningsgrunnlaget til null.

(5) Dersom varen er forringet som følge av skade eller bedervelse før varen er underlagt tollprosedyren overgang til fri disponering, settes beregningsgrunnlaget ned forholdsmessig etter verdiforringelsen som skaden eller bedervelsen har medført.

Omsetning av varer som etter vareførselsloven § 4-4 legges inn på kjøpers tollager for utførsel, er fritatt for merverdiavgift.

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-1, §§ 6-3 og 6-4, § 6-7 første og annet ledd, § 6-10 fjerde ledd, § 6-11 fjerde ledd og § 6-15.

(2) Det samme gjelder ved innførsel av varer og driftsutstyr som nevnt i § 6-9 første ledd, § 6-10 første ledd, § 6-11 første ledd eller ved gjeninnførsel av slike varer etter ombygging, reparasjon eller vedlikehold utenfor merverdiavgiftsområdet.

(3) Bestemmelsene om adgang til å treffe enkeltvedtak om fritak for våpensystemet F-35 i § 6-37 gjelder tilsvarende for beregning av merverdiavgift ved innførsel av varer.

(4) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkår for fritak fra beregning av merverdiavgift ved innførsel etter denne paragrafen og om fritak for varer til bruk for luftfartøy som nevnt i § 6-10 første ledd dersom luftfartøyet går i utenriks fart eller for den enkelte tur har bestemmelsessted utenfor merverdiavgiftsområdet.

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som det ikke er plikt til å levere deklarasjon for etter vareførselsloven 4-1 tredje ledd.

(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved gjeninnførsel av varer som nevnt i tollavgiftsloven § 6-4 første ledd bokstav a dersom den som utfører og innfører varen, er samme person. Vilkåret om at den som innfører og utfører varen må være samme person, gjelder likevel ikke dersom varen tidligere er endelig belastet merverdiavgift.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak og at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførsel av varer som nevnt i tollavgiftsloven § 6-4 første ledd bokstav d.

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av

• a. brukt utstyr tilhørende personer bosatt i Norge som har avgått ved døden utenfor merverdiavgiftsområdet

• b. flyttegods

• c. premie og gave

• d. arvegods

(2) Fritak etter første ledd bokstav a til c er betinget av at varen bare benyttes til personlig formål, og at den ikke utnyttes kommersielt. Fritak etter første ledd bokstav d er betinget av at varen har vært benyttet til personlig formål av arvelater.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak.

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av

• a. vareprøve, modell og mønster av ubetydelig verdi

• b. reklamemateriell og reklamefilm

• c. opplysningsmateriell fra andre lands turistmyndigheter

• d. dokumenter og trykksak fra andre lands myndigheter

• e. utstyr til bruk for utenlandske vitenskapelige ekspedisjoner

(2) Varer etter første ledd bokstav e kan bare benyttes av berettiget bruker og ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak.

(1) Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av

• a. proviant som medbringes om bord i fartøy under reise til og fra merverdiavgiftsområdet og under opphold der,

• b. varer til fremmede makters representasjoner og disses representanter, militære styrker og kommandoenheter, andre internasjonale organisasjoner og offentlig finansierte samarbeidsprosjekter med annen stat,

• c. varer som innføres fra Svalbard eller Jan Mayen med tilhørende farvann, og som er fanget, utvunnet eller tilvirket der, og

• d. føll av hoppe som er drektig ved utførsel fra merverdiavgiftsområdet, dersom føllet innføres sammen med hoppa etter følling.

(2) Varer etter første ledd bokstav b kan ikke overdras til andre.

(3) Departementet kan gi forskrift om omfanget av og vilkårene for fritak.

Nåværende § 7-8 oppheves.

Nåværende § 7-9 blir § 7-8.

§ 7-10 oppheves.

(1) Den som ikke er avgiftssubjekt har rett til refusjon av merverdiavgift betalt ved innførsel dersom

• a. varen gjenutføres i uforandret stand fordi varen er feilsendt, feilbestilt eller ikke levert som avtalt

• b. varen gjenutføres etter tollavgiftsloven § 7-2 første og annet ledd

• c. varen gjenutføres og kunne vært deklarert for prosedyren midlertidig innførsel etter vareførselsloven § 4-6 ved innførselen

• d. varen gjenutføres i andre tilfeller enn nevnt i bokstav a til c og det foreligger særlige grunner

(1) Avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel av varer, jf. skatteforvaltningsloven §§ 9-1 og 9-2. Når andre enn avgiftssubjektet innfører varer, gjelder tollavgiftsloven § 2-3 tilsvarende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift. Tollavgiftsloven §§ 2-4, 2-5 og 2-7 om ansvar gjelder tilsvarende for merverdiavgift ved innførsel.

§ 22-1 første ledd annet punktum oppheves.

7. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning gjøres følgende endring:

• a. myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt, tollavgift eller andre avgifter, eller som utbetaler erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra skattemyndighetene gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld, beløp til gode og renter

8. I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endring:

(2) Økokrim kan gi opplysninger som er oversendt etter § 26, videre til andre offentlige myndigheter som arbeider med forebygging av forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a. Økokrim kan også gi opplysninger som er oversendt etter § 26 videre til Skatteetaten og Tolletaten til bruk i deres arbeid med skatt, avgift og tollavgift.