År 1999 den 23. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne lov er:
a. å tilpasse
fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre
en rasjonell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser,
b. å øke lønnsomheten og verdiskapingen
i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser
i kystdistriktene, og
c. å legge til rette for at høstingen
av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.
§ 2 Virkeområde
Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig
fiske og fangst med fartøy som er norsk etter reglene i
lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 1
til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets
største lengde er mindre enn 15 meter.
§ 3 Ervervsmessig fiske og fangst
- definisjon
Fiske og fangst er ervervsmessig når vedkommende
yrkesutøver har fiske eller fangst til levevei alene eller
sammen med annen næring.
Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk
som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet,
jf. lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 2
siste ledd, er ikke å anse som ervervsmessig fiske og fangst
etter loven her.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om når fiske og fangst skal anses for å være
ervervsmessig, herunder regler om krav til inntekt opptjent ved
fiske og fangst.
§ 4 Krav om ervervstillatelse
Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet. Det
kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.
Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett
bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte
annet fartøy. Andre enn den fysiske eller juridiske person som
innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller
fangst med fartøyet.
En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve
fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver
tid er fastsatt i eller i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40
om saltvannsfiske m.v. eller loven her.
§ 5 Nasjonalitetskrav
Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk statsborger
eller likestilt med norsk statsborger etter lov av 17. juni 1966
nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver
fiske m.v. innenfor fiskerigrensen § 2 første
og annet ledd.
§ 6 Krav om tidligere aktivitet
i fiske eller fangst
Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig
fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i
minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet
til fiske- og fangstyrket.
For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse
bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første
ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende
kontroll over virksomheten.
Departementet kan i særlig tilfelle, når
næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak
gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om
tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift
gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder
for fartøy under en viss størrelse.
Når det er nødvendig til gjennomføring
av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen ved forskrift fastsette
ytterligere regler, herunder andre regler enn de som er fastsatt
i første ledd, for tillatelse etter § 4.
§ 7 Særlige bestemmelser
om ervervstillatelse
Søknad om ervervstillatelse kan avslås
dersom:
a. innvilgelse
ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens
distriktsmessige fordeling, hensynet til ressursgrunnlaget eller
lovens formål for øvrig,
b. fartøyets tidligere eier er tildelt statlig
støtte for fartøyet for å redusere fangstkapasiteten
i flåten,
c. fartøyeieren eller andre som har drevet et
fartøy på fartøyeierens vegne, grovt
eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning.
Når et fartøy overtas ved arv, skal den
nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet
i § 6 første ledd er oppfylt.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om tildeling av ervervstillatelse ved erverv av fartøy
ved arv, tvangssalg og konkurs, og om fremgangsmåten ved
tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstillatelse
knyttet til fartøyet.
§ 8 Krav til fartøy
Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke
er utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst.
§ 9 Overdragelse av aksjer, eierandeler
m.v.
Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som eier
merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen
eier uten at departementet på forhånd har gitt tillatelse
til endring i eiersammensetningen.
§ 10 Bortfall av ervervstillatelse
En ervervstillatelse faller bort når eieren taper
eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering
og forlis.
§ 11 Tilbakekall av ervervstillatelse
En ervervstillatelse skal tilbakekalles når fartøyeieren:
a. ikke lenger
oppfyller kravene i § 5,
b. ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst
tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy
og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket.
En ervervstillatelse kan tilbakekalles når:
a. fartøyet
ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst
en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift
eller i ervervstillatelsen,
b. fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger
fyller vilkår som er fastsatt i eller i medhold av loven
her,
c. forutsetningene som tillatelsen bygger på er
vesentlig endret,
d. fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger
eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi
slik tillatelse,
e. fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt
eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning, eller
f. adgang til tilbakekall følger av alminnelige
forvaltningsrettslige regler.
I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme
at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom.
Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.
§ 12 Krav om spesiell tillatelse
til enkelte former for fiske og fangst
Ingen må uten spesiell tillatelse fra departementet drive
a. fiske med
trål,
b. fiske med reketrål,
c. fiske med ringnot,
d. fangst av hval, eller
e. fangst av sel.
Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.
Bestemmelsene i §§ 7 og 8 gjelder tilsvarende
for tildeling av spesiell tillatelse.
Kongen kan ved forskrift fastsette krav om spesiell tillatelse
for å drive andre former for fiske eller fangst enn de
som er nevnt i første ledd, når hensynet til lovens
formål gjør det nødvendig.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for
tildeling av spesielle tillatelser. Det skal legges vekt på fiskets
betydning for råstofftilførselen til et bestemt
distrikt.
§ 13 Forholdet til ervervstillatelse
Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell
tillatelse kan gis.
§ 14 Unntak fra kravet om spesiell
tillatelse
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om
spesiell tillatelse for fartøy under en viss størrelse, og
for fiske og fangst etter bestemte arter, med bestemte redskaper
eller i bestemte områder.
§ 15 Rekkevidden av en spesiell
tillatelse
En spesiell tillatelse i medhold av § 12
gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy.
Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy.
Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen,
kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet.
§ 4 tredje ledd og § 7 tredje
ledd gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser.
§ 16 Tildeling av nye spesielle
tillatelser til enkelte former for fiske og fangst
Når departementet ved en vurdering ut fra lovens formål
finner at det totale antallet spesielle tillatelser til en form
for fiske eller fangst skal økes, og at departementet derfor
skal foreta tildeling av nye tillatelser, skal departementet fatte
særskilt beslutning om at slik tildeling skal skje. Nye
tillatelser skal lyses ut offentlig.
Når særlige grunner tilsier det, kan
tildeling av ny tillatelse skje uten offentlig utlysning.
Tildeling etter første ledd skal foretas etter
en samlet vurdering av søkerne ut fra lovens formål,
herunder regler gitt i medhold av § 12 tredje
ledd.
§ 17 Ombygging av fartøy
Fartøy med spesiell tillatelse kan ikke bygges
om på en slik måte at fangstkapasiteten økes,
uten at det er gitt ny spesiell tillatelse.
§ 18 Bortfall og tilbakekall av
en spesiell tillatelse
En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstillatelsen
for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles.
Bestemmelsene i § 10 om bortfall av ervervstillatelse
og § 11 om tilbakekall av ervervstillatelse gjelder
tilsvarende for spesiell tillatelse.
§ 19 Tilbakekall og avgrensning
av en hel gruppe spesielle tillatelser
Kongen kan tilbakekalle alle spesielle tillatelser som
er gitt for en bestemt type fiske eller fangst. Kongen kan også avgrense
alle spesielle tillatelser for en bestemt type fiske eller fangst
til et snevrere geografisk område eller til et mindre omfang
av typer fiske eller fangst enn tillatelsene omfatter.
§ 20 Tillatelse til å fiske
i farvann utenfor Norges økonomiske sone
Departementet kan fastsette begrensninger i deltakelsen
eller andre reguleringstiltak for norske fartøyer som driver
fiske i farvann under andre staters fiskerijurisdiksjon eller i
farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon.
§ 21 Årlige begrensninger
i adgangen til å delta i
enkelte fiskerier
Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av
fisket eller lønnsomheten i fisket gjør det nødvendig,
kan Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år
av gangen, fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen
til å delta i et bestemt fiske. Det kan herunder stilles
krav om at fartøyeieren, fartøyets fører eller
høvedsmannen er registrert i fiskermanntallet eller krav
om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket. Videre kan det stilles
krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy
og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne
drive fiske. Det kan også fastsettes et største
antall fartøy som skal gis adgang til fisket.
Bestemmelser fastsatt etter første ledd kan begrenses
til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder,
bestemte geografiske områder eller i bestemte tidsrom.
§ 22 Registrering i merkeregisteret
Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter § 4,
skal føres inn i et register over fiskefartøy
(merkeregisteret). Registrering i merkeregisteret kan ikke foretas
før det foreligger ervervstillatelse.
Merkeregisteret skal inneholde opplysninger om fartøyets
navn, merke, radiokallesignal, tonnasje, lastekapasitet, lengde,
bredde, byggeår og eierforhold.
Departementet kan ved forskrift bestemme hvilke andre opplysninger
som skal gis i forbindelse med søknad om ervervstillatelse
og spesiell tillatelse og hvilke andre opplysninger som skal registreres
i merkeregisteret. Departementet kan også fastsette bestemmelser
om administrasjonen av merkeregisteret.
§ 23 Registrering i skipsregisteret
Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst, kan ikke registreres i skipsregisteret, jf. lov av 24. juni
1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 11
flg., før det foreligger ervervstillatelse etter loven
her.
§ 24 Merking av fartøy
Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller
fangst, skal merkes slik departementet bestemmer.
§ 25 Gebyr
Departementet kan bestemme at det skal betales et gebyr
ved innføring i merkeregisteret og et årlig gebyr så lenge
fartøyet står i merkeregisteret. Gebyret er tvangsgrunnlag
for utlegg.
§ 26 Sletting i merkeregisteret
Fartøy skal slettes i merkeregisteret ved permanent
eller midlertidig tilbakekall eller bortfall av ervervstillatelsen.
§ 27 Inndragning av fangst
Dersom et fartøy overskrider den fangstmengde pr.
tur som er fastsatt i den enkelte tillatelse, tilfaller merfangsten
eller dens verdi den salgsorganisasjon som førstehåndsomsetningen
er lagt til. Dette gjelder uten hensyn til om forholdet medfører
straffansvar.
Departementet kan ved særskilt forskrift tillate
at det ilandføres større fangstmengder pr. tur
enn det tillatelsen gir adgang til.
Salgsorganisasjonen skal inngi oppgaver over levert merfangst
til Fiskeridirektoratet. Inndragning etter første ledd
besluttes av Fiskeridirektoratet som foretar beregning av merfangsten
og dens verdi.
§ 28 Gjennomføring
Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring
av denne lov.
§ 29 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter.
Er den skyldige tidligere dømt til straff etter denne lov,
eller foreligger andre skjerpende omstendigheter, kan fengselsstraff
inntil 6 måneder idømmes enten alene eller sammen
med bøtestraff.
På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
§ 30 Ikrafttredelse m.v.
1. Denne lov trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.
2. Fra samme tid oppheves følgende lover:
Lov av 16. juni 1939 nr. 7 om fangst av hval.
Lov av 20. april 1951 om fiske med trål.
Lov av 14. desember 1951 nr. 1 om fangst av sel.
Lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket.
3. Forskrifter og vedtak fastsatt i medhold av lover nevnt
i nr. 2, gjelder inntil noe annet blir bestemt i medhold av loven
her.
4. Bestemmelser gitt i medhold av mellombels lov av 29.
juni 1956 nr. 8 om eigedomsretten til fiske- og fangstfarkoster,
skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av
bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
5. Lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking
av fiskefartøyer §§ 1 og 2 oppheves.
Lovens §§ 3 flg. gjelder inntil de oppheves
av Kongen.
6. Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres
følgende endringer i andre lover:
I lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og
om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen
skal § 2 første ledd nr. 2 lyde:
2. aksjeselskaper og andre
selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor
og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder
styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt
i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere
eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets
kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10
av stemmene.
I lov av 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven)
skal § 9 første ledd lyde:
Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser
gitt i eller i medhold av følgende lover blir overholdt:
a.
lov av 22. mars 1957 nr. 4 om fangst av isbjørn.
b. lov av 17. juni 1966 nr. 19 om Norges
fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v.
innenfor fiskerigrensen.
c. lov av 17. desember 1976 nr. 91 om
Norges økonomiske sone.
d. lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske
m.v.
e. lov ........ om retten til å delta
i fiske og fangst (deltakerloven).
I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) skal § 11 tredje ledd første
punktum lyde:
Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på begjæring
av eieren innføres i skipsregisteret, dersom største
lengde er minst 10 meter eller skipet er merkepliktig etter lov
............ om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) eller
skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet.
Gunnar Skaug, |
Anita Apelthun Sæle, |
president. |
sekretær. |