År 2000 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapitel 1 endres til:
Kapitel 1. Formål og organisasjon. Samordning.
§ 3 oppheves.
§ 4 skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
§ 5 første ledd tredje punktum,
andre og nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidstakere som mottar løpende alders- eller uførepensjon fra
Pensjonskassen er medlemmer også når arbeidstiden
er kortere enn dette.
Departementet kan bestemme at arbeidstakere
i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlemmer
i Statens Pensjonskasse, og kan fastsette særlige vilkår
for dette. Reglene i første ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en
virksomhet utenfor statstjenesten ikke lenger skal være
medlemmer i Pensjonskassen.
§ 9 skal lyde:
For innehavere av stillinger som er eller blir innlemmet
i Pensjonskassen, jfr. § 5, kan departementet bestemme
at de skal være medlemmer i kassen på andre
vilkår enn loven ellers fastsetter.
§ 10 oppheves.
§ 17 første ledd skal lyde:
Den som utbetaler lønnen, er uten godtgjøring
fra Pensjonskassen ansvarlig for å holde
tilbake og innbetale innskott til Pensjonskassen. Et medlem
skal likevel betale innskott direkte til kassen innen
de frister som den fastsetter, hvis dette er
særskilt bestemt.
§ 20 første ledd bokstavene e og
f skal lyde:
e. har uførepensjon,
unntatt pensjon som ytes etter § 28 a,
f. har ventelønn etter tjenestemannsloven § 13
nr. 6, eller har vartpenger etter § 24
tredje ledd i loven her,
I § 20 femte ledd skal ordet «invalidpensjon» endres til «uførepensjon.
Overskriften til kapitel 5 endres til: Kapitel 5. Alderspensjon.
§ 21 A første ledd andre strekpunkt
skal lyde:
Den lavere aldersgrense er begrunnet i forhold som er omhandlet i
lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn
m.fl. § 2 første ledd alternativ a,
og
§ 25 andre punktum skal lyde:
Dersom en arbeidstaker som fratrer sin stilling med
rett til straks løpende pensjon, i tillegg har rett til oppsatt
pensjon fra en annen stilling fra et senere tidspunkt, kommer den
oppsatte pensjonen til utbetaling fra samme tidspunkt som den straks
løpende pensjonen.
I § 26 skal ordet «invalidepensjon» endres
til «uførepensjon».
Overskriften til kapitel 6 endres til: Kapitel 6. Uførepensjon.
I § 27 skal ordene «invalidpensjon» og «invalidpensjonist» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «uførepensjonist».
Videre skal henvisningen til § 24 andre ledd endres til § 24
tredje ledd.
I § 28 skal ordene «invalidpensjon», «invalidpensjonen» og «invaliditetens» endres
til henholdsvis «uførepensjon», «uførepensjonen» og «uførhetens».
§ 28 a skal lyde:
Når et medlem er fratrådt etter 1. januar
1967 med rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått uførepensjon
etter lov om folketrygd, har han fra samme tidspunkt rett til uførepensjon etter
samme uføregrad fra Pensjonskassen svarende til oppsatt
alderspensjon beregnet etter bestemmelsene i § 24 annet ledd. Den
oppsatte uførepensjonen løper fram til tidspunktet
for utbetaling av den oppsatte alderspensjonen.
I § 29 skal ordet «invaliditeten» endres
til «uførheten».
I § 30 skal ordet «invalidpensjon» endres
til «uførepensjon».
I § 31 skal ordene «invalidpensjon» og «trygdekassen» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «folketrygden».
§ 32 skal lyde:
Når et medlem dør, har den gjenlevende
ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder
gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet
pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det
et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst
tre år, se §§ 19 og 20.
Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn
er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst, eller det er
avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være
død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle.
Inntil dom foreligger, kan Pensjonskassens styre gi ektefellen hel
eller delvis pensjon i disse tilfellene.
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer
ikke når medlemmet dør innen ett år etter
at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen
eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet
skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vigselen,
og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Når
særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre
gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen
om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon,
og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle
og fraskilt ektefelle.
§ 33 skal lyde:
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde
medlemmet hadde (nettopensjon), se likevel overgangsregler i § 34.
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full enke- eller enkemannspensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert enke-
eller enkemannspensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange
trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.
For beregning av oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder § 24
andre ledd tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at medlemmets
død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge
av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten,
skal det ytes full enke- eller enkemannspensjon uten hensyn til
tjenestetiden.
Bestemmelsen i § 28 første ledd
tredje punktum gjelder tilsvarende for fastsetting av enke- og enkemannspensjon.
Departementet gir forskrift om fastsetting av
enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.
§ 34 skal lyde:
Når den gjenlevende ektefellen er født
før 1. juli 1950, og den avdøde ble medlem i Pensjonskassen første
gang før 1. juli 2000, ytes det enke- og enkemannspensjon
etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for enker etter en mannlig
arbeidstaker med medlemskap i Pensjonskassen fra før 1.
oktober 1976.
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som
det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene
i § 33 andre til femte ledd gjelder tilsvarende.
Pensjonen reduseres etter §§ 35
og 36 nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke
etter en mannlig arbeidstaker med medlemskap i Pensjonskassen fra
før 1. oktober 1976. Dersom begge reduksjonsbestemmelsene
skal anvendes, reduseres pensjonen først etter § 35.
Departementet gir forskrift med nærmere
bestemmelser om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.
§§ 34 a og 34 b oppheves.
§ 35 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har rett
til uføre- eller alderspensjon fra Pensjonskassen eller
fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen
fra Pensjonskassen ikke utbetales med større beløp
enn at samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes egen
pensjon og den pensjonen den avdøde var berettiget til
som uførepensjonist etter full uførhet eller som
alderspensjonist.
§ 36 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen er yngre enn 70 år
og har eller kan forventes å få arbeidsinntekt, reduseres
pensjonen etter bestemmelsen her. Ytelser fra folketrygden som er
nevnt i folketrygdloven § 17-8 tredje ledd er likestilt
med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt legges
det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet og
omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17-8.
Pensjonen skal ikke reduseres når den
faktiske eller forventede inntekten på årsbasis
er mindre enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden.
Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av
grunnbeløpet. Har den gjenlevende ektefellen fylt 67 år,
skal enke- eller enkemannspensjonen ikke avkortes med mindre pensjonisten
faktisk har arbeidsinntekt. Skjer det en vesentlig endring i de
forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen
av enke- eller enkemannspensjonen, kan saken prøves på nytt,
og pensjonen endres eller falle bort.
Når spørsmål om overgangsstønad
eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal
pensjonen fra Pensjonskassen fastsettes etter den inntekten som
er lagt til grunn i folketrygden.
§ 37 skal lyde:
Enke- eller enkemannspensjonen løper
fra og med den måneden medlemmet dør, og til og
med utgangen av måneden etter enkens eller enkemannens
død.
Løpende enke- eller enkemannspensjon
opphører når enken eller enkemannen inngår
nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom
det nye ekteskapet oppløses ved den nye ektefellens død
eller ved skilsmisse. Har enken eller enkemannen rett til enke- eller
enkemannspensjon fra Pensjonskassen også etter den siste
ektefellen, kan den samlede enke- eller enkemannspensjonen ikke
overstige enke- eller enkemannspensjon etter 30 års tjenestetid
etter den av de tidligere ektefellene som hadde det høyeste
pensjonsgrunnlaget. Departementet gir forskrift om fastsettingen
av enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.
Stans og igangsetting av pensjon etter andre ledd skjer
fra og med måneden etter inngåelsen eller oppløsningen
av det nye ekteskapet.
Når en enke- eller enkemannspensjon er
opphørt å løpe fordi enken eller enkemannen
har inngått nytt ekteskap, kan Pensjonskassens styre bestemme
at hun eller han skal få sin pensjon helt eller delvis
tilbake dersom pensjonistens siste ektefelle på grunn av
forhold som er inntrådt etter at ekteskapet er inngått,
har mistet ervervsevnen og ektefellene ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.
§ 38 skal lyde:
Når et medlem dør, har gjenlevende
barn rett til barnepensjon. Det samme gjelder når det er
avsagt dom eller kjennelse for at medlemmet formodes å være
død. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassens
styre innvilge hel eller delvis pensjon. For rett til oppsatt barnepensjon
er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde
en tjenestetid på minst tre år, se §§ 19
og 20.
Full årlig barnepensjon skal utgjøre
15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet
hadde (nettopensjon).
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen
skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon
som den avdøde har tjenesteår. For beregning av
oppsatt barnepensjon gjelder § 24 andre ledd tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at medlemmets
død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge
av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten,
skal det ytes full barnepensjon uten hensyn til tjenestetiden.
Har barnet rett til barnepensjon fra Pensjonskassen
etter både moren og faren, får barnet pensjon
etter hver av dem.
Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet
fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen
til og med måneden etter dødsmåneden.
Pensjonskassens styre kan gi barnepensjon til den avdødes
stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til sjuende
ledd.
Departementet gir forskrift om fastsetting av barnepensjon
etter bestemmelsen her.
§ 44 tredje ledd skal lyde:
Restpensjon ved en alders- eller uførepensjonists død
utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde
ikke etterlater seg ektefelle.
§ 44 sjette, sjuende, åttende og
niende ledd skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne
loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. Pensjonskassen kan også kreve en ytelse
tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets
vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonskassens
side og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i sjette ledd kan
det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det legges vekt på blant
annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter
sjette eller sjuende ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige ytelser
eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr.
2 om betaling og innkreving av skatt. Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Det kan
kreves renter etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m.
Dersom feilutbetalingen har medført høyere
utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakekrevingsbeløpet
reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.
Nåværende sjuende ledd blir nytt
tiende ledd.
§ 47 skal lyde:
Statlige og kommunale instanser plikter,
etter nærmere bestemmelser av Kongen eller den han gir fullmakt,
uten godtgjøring av Pensjonskassen å foreta pensjonsutbetalinger
for den.
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning
for statsråder gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt andre punktum skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, skal samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
§ 2 fjerde ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Det samme gjelder der vedkommende har heltidsstilling
som kommunalt ombud.
I § 4 skal ordene «invalid», «invalidepensjon» og «invalidepensjonen» endres
til henholdsvis «uføre», «uførepensjon» og «uførepensjonen».
Ny § 5 skal lyde:
Det er et vilkår for rett til ytelser
etter denne loven at pensjonssøkeren setter fram krav om
tilsvarende ytelser etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Departementet
gir forskrift med nærmere bestemmelser.
§ 9 skal lyde:
Pensjonsordningen administreres av Statens Pensjonskasse
under ledelse av Pensjonskassens styre.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apoteketaten
gjøres følgende endringer:
Overskriften til kapitel I skal lyde: Kapitel
I. Omfang. Samordning.
§ Ny § 2 a i kapitel I skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, skal samordnes
etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser.
I § 3 nr. 1 andre ledd skal ordene «invalidepensjon» og «invaliditetens» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «uførhetens».
Overskriften til kapitel IV skal lyde: Kapitel IV. Uførepensjon.
I § 10 skal ordene «invalidepensjon» og «invalidepensjonist» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «uførepensjonist».
I § 11 skal ordene «invalidepensjon», «invalidepensjonen» og «invaliditetens» endres
til henholdsvis «uførepensjon», «uførepensjonen» og «uførhetens».
I § 12 skal «invaliditeten» endres
til «uførheten».
I § 13 skal ordet «invalidepensjon» endres
til «uførepensjon».
I § 14 skal ordene «invalidepensjon» og «trygdekassen» endres
til henholdsvis «uførepensjon» og «folketrygden».
§ 15 skal lyde:
Når et medlem dør, har den gjenlevende
ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder
gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet
pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det
et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst
tre år, se §§ 3 og 4.
Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn
er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst, eller det er
avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være
død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle.
Inntil dom foreligger, kan pensjonsordningens styre gi ektefellen
hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.
Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer
ikke når medlemmet dør innen ett år etter
at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i pensjonsordningen eller
etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet
skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vigselen,
og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.
Når særlige grunner taler for det, kan pensjonsordningens
styre gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene. Styret kan
videre for inntil tre år om gangen gi hel eller delvis
pensjon til en kvinne eller mann som ikke var gift med den avdøde,
når hun eller han har omsorg for den avdødes barn,
og var underholdt av ham eller henne.
Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen
om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon,
og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle
og fraskilt ektefelle.
§ 16 skal lyde:
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde
medlemmet hadde (nettopensjon), se likevel overgangsregler i § 17.
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full enke- eller enkemannspensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert enke-
eller enkemannspensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange
trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår.
For beregning av oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder § 7
nr. 2 tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen, legges til grunn. På samme
måte fastsettes tjenestetiden dersom medlemmet dør
innen tre måneder etter at han eller hun har fratrådt
sin stilling, og i mellomtiden ikke har vært i annet arbeid.
Departementet gir forskrift om fastsetting av
enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.
§ 17 skal lyde:
Når den gjenlevende ektefellen er født
før 1. juli 1950 og den avdøde ble medlem av pensjonsordningen
første gang før 1. juli 2000, ytes det enke- og
enkemannspensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for
enker etter en mannlig arbeidstaker med medlemskap i pensjonsordningen
fra før 1. oktober 1976.
Full årlig enke- eller enkemannspensjon
skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som
det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene
i § 16 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Pensjonen reduseres etter §§ 18
og 19 nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke
etter en mannlig arbeidstaker med medlemskap i pensjonsordningen
fra før 1. oktober 1976. Dersom begge reduksjonsbestemmelsene
skal anvendes, reduseres pensjonen først etter § 18.
Departementet gir forskrift med nærmere
bestemmelser om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.
§ 18 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har rett
til uføre- eller alderspensjon fra pensjonsordningen eller
fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen
fra pensjonsordningen ikke utbetales med større beløp
enn at samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes
egen pensjon og den pensjonen den avdøde var berettiget
til som uførepensjonist etter full uførhet eller
som alderspensjonist.
§ 19 skal lyde:
Dersom den gjenlevende ektefellen er yngre enn 70 år
og har eller kan forventes å få arbeidsinntekt, reduseres
pensjonen etter bestemmelsen her. Ytelser fra folketrygden som er
nevnt i folketrygdloven § 17-8 tredje ledd er
likestilt med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt
legges det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet
og omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17-8.
Pensjonen skal ikke reduseres når den
faktiske eller forventede inntekten på årsbasis
er mindre enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden.
Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av
grunnbeløpet. Har den gjenlevende ektefellen fylt 67 år,
skal enke- eller enkemannspensjonen ikke avkortes med mindre pensjonisten
faktisk har arbeidsinntekt. Skjer det en vesentlig endring i de
forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen
av enke- eller enkemannspensjonen, kan saken prøves på nytt,
og pensjonen endres eller falle bort.
Når spørsmål om overgangsstønad
eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal
pensjonen fra pensjonsordningen fastsettes etter den inntekten som
er lagt til grunn i folketrygden.
§ 20 skal lyde:
Enke- eller enkemannspensjonen løper
fra og med den måneden medlemmet dør, og til og
med utgangen av måneden etter enkens eller enkemannens
død. For en enke eller en enkemann etter en apoteker, løper
enke- eller enkemannspensjonen likevel fra og med den måneden
hvor apoteket overdras til en ny innehaver, med mindre styret innvilger
pensjon fra et tidligere tidspunkt.
Løpende enke- eller enkemannspensjon
faller bort hvis enken eller enkemannen gifter seg igjen. Blir hun eller
han igjen enke eller enkemann, kan styret, om hennes eller hans økonomiske
forhold gjør det rimelig, bevilge henne eller ham pensjon
med inntil forskjellen mellom pensjonen etter denne loven og underhold
eller pensjon som vedkommende er sikret gjennom senere ekteskap.
Bestemmelsen i andre punktum gjelder tilsvarende dersom det nye
ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse.
§§ 21 og 22 oppheves.
§ 23 skal lyde:
Når et medlem dør, har gjenlevende
barn rett til barnepensjon. Det samme gjelder når det er
avsagt dom eller kjennelse for at medlemmet formodes å være
død. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan pensjonsordningens
styre innvilge hel eller delvis pensjon. For rett til oppsatt barnepensjon
er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde
en tjenestetid på minst tre år, se §§ 3
og 4.
Full årlig barnepensjon skal utgjøre
15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet
hadde (nettopensjon).
Er den avdødes tjenestetid 30 år
eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes
tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen
skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon
som den avdøde har tjenesteår. For beregning av
oppsatt barnepensjon gjelder § 7 nr. 2 tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet
pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon,
legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til
grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde
hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden
den avdøde ville ha fått ved å fortsette
i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Har barnet rett til barnepensjon fra Pensjonsordningen
etter både moren og faren, får barnet pensjon etter
hver av dem.
Pensjonen utbetales til utløpet av den
måneden barnet fyller 20 år. Dør barnet
tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.
Pensjonsordningens styre kan gi barnepensjon til den avdødes
stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til sjuende
ledd.
Departementet gir forskrift om fastsetting av barnepensjon
etter bestemmelsen her.
§ 24 oppheves.
§ 27 skal lyde:
Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne
loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves
tilbakebetalt. Pensjonsordningen kan også kreve en ytelse
tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets
vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger.
Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonsordningens
side og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første
ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det legges vekt på blant
annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen
fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent
med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter
første eller andre ledd, kan enten dekkes ved trekk i framtidige ytelser
eller inndrives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr.
2 om betaling og innkreving av skatt. Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom
feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt,
herunder trygdeavgift, kan tilbakekrevingsbeløpet reduseres
med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.
§ 32 nr. 2 oppheves.
Någjeldende § 32 nr. 3 blir ny nr.
2.
I lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov 28. juli
1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endring:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Tjenestetiden forhøyes på tilsvarende
måte ved beregning av uføre-, enke-,
enkemanns- og barnepensjon.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons-
og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:
Enke-, enkemanns- og barnepensjon beregnet som
nettoytelser etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse §§ 33
og 38, er unntatt fra samordning etter loven her, bortsett fra bestemmelsene
om samordning av tjenestepensjoner etter kapittel II. Det samme
gjelder for tilsvarende nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.
I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28.
juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende
endring:
§ 1 andre ledd skal lyde:
Tjenestetiden forhøyes på tilsvarende
måte ved beregning av uføre-, enke-,
enkemanns- og barnepensjon.
Ikrafttredelse og overgangsregler
a) Kapittel 1 overskriften, §§ 3,
4, 17 første ledd, 20 første ledd bokstavene e
og f og femte ledd, Kapittel 5 overskriften, §§ 21
A første ledd, 26, Kapittel 6 overskriften og §§ 27,
28, 28 a, 29, 30 og 31, 44 tredje, sjette, sjuende, åttende
og niende ledd og 47: Endringene trer i kraft straks.
b) §§ 5 andre og fjerde ledd, 9, 10: Endringene
trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
c) §§ 25 andre punktum og 32 til 38: Endringen
trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og skal gjelde for
nye pensjonstilfeller.
a) §§ 1 andre punktum, 4 og
9: Endringene trer i kraft straks.
b) §§ 2 fjerde ledd andre punktum og 5:
Endringene trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer, og skal
gjelde for nye pensjonstilfeller.
a) Kapittel I overskriften, §§ 2
a, 3 nr. 1 andre ledd, kapittel IV overskriften, §§ 10,
11, 12, 13, 14, 27 og 32 nr. 2: Endringene trer i kraft straks.
b) §§ 15 til 24: Endringene trer i kraft
fra den tiden Kongen bestemmer, og skal gjelde for nye pensjonstilfeller.
4. Lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse: Endringen trer i
kraft straks.
5. Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og
trygdeytelser: Endringen trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.
6. Lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens Pensjonskasse: Endringen trer i kraft straks.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |