År 2000 den 13. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 14-4 skal lyde:
§ 14-4 Generelle bestemmelser om fødselspenger
Ved fødsel ytes det fødselspenger til
barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt
(§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før
stønadsperioden tar til, se § 14-8 første ledd.
For at faren skal ha rett til fødselspenger,
må han ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende
inntekt i minst seks av de siste ti månedene før
hans stønadsperiode tar til, se § 14-9.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare
til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt
en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet
etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad
ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger,
svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon
i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om
statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær- eller siviltjeneste
eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
Det er et vilkår for rett til fødselspenger
at vedkommende ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra
arbeidet ytes det graderte fødselspenger, se også §§ 14-21
til 14-28.
Det er et vilkår for rett til fødselspenger
etter fødselen at vedkommende har omsorgen for barnet.
For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret i de første
30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.
§ 14-5 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som avtjener militær- eller
siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden
etter § 14-4, skal inntektsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt
på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har
vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir
nye fjerde og femte ledd.
§ 14-6 skal lyde:
§ 14-6 Dekningsgrad for fødselspenger
Fødselspenger blir utbetalt enten med
full dagsats eller med 80 pst. av full dagsats med tilsvarende forlengelse
av stønadsperioden. Stønadsmottaker velger dekningsgrad
ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for
hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar fødselspenger,
må de velge samme dekningsgrad.
§ 14-7 fjerde og femte ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet
perioden begynner å løpe, se §§ 14-8 og 14-9.
Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel
utsettes når den som mottar fødselspenger har lovbestemt
ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende
del av stønadsperioden tas umiddelbart.
Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes
også dersom den som mottar fødselspenger eller
barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan
utsettes også i andre særlige tilfeller når
den som mottar fødselspenger er for syk til å ta
seg av barnet.
§ 14-8 første ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes tidligst fra 12 uker (60 stønadsdager)
før fødselen. Moren kan senest påbegynne
stønadsperioden tre uker (15 stønadsdager) før fødselen. Dette
gjelder uavhengig av om deter valgt utbetaling
av fødselspenger med full dagsats eller med 80 pst. av
full dagsats, se § 14-6. Stønadsperioden etter
fødsel utgjør maksimalt 245 stønadsdager
(49 uker) med redusert dagsats eller 195 stønadsdager (39
uker) med full dagsats, se § 14-6. Dersom moren tar
en del av stønadsperioden i tidsrommet mellom 12 og tre
uker før fødselen, blir stønadsperioden
etter fødselen tilsvarende kortere.
§ 14-9 skal lyde:
§ 14-9 Stønadsperiode for faren
Faren kan ikke motta fødselspenger før
fødselen eller i de første seks ukene etter fødselen,
se § 14-8 første og andre ledd.
Når både moren og faren har
opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger
i en stønadsperiode på opptil 215 stønadsdager
(43 uker) med redusert dagsats eller opptil 165 stønadsdager
(33 uker) med full dagsats, se § 14-6.
Når moren ikke har opptjent rett til
fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i
en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager
(39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager
(29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Farens stønadsperiode
må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden
etter fødselen, se § 14-8 første ledd
fjerde punktum.
Faren har rett til fødselspenger bare
dersom moren etter fødselen
a) går ut i arbeid,
b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med
arbeid som i sum gir heltid,
d) på grunn av sykdom eller skade er helt
avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
e) er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta
seg av barnet.
Farens rett etter fjerde ledd bokstavene d
og e gjelder også i de første seks ukene
etter fødselen.
Dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan
det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom,
se § 14-4 sjette ledd. Farens fødselspenger kan
da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn
tilsvarende morens stillingsdel.
Dersom moren arbeider deltid etter fødselen,
blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen
i morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel minst 75
pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger
beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får faren
fødselspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir
fødselspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel.
Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger
for den gjenværende del av stønadsperioden. Det
samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet
med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter
barneloven kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger
etter dette leddet selv om han har overtatt omsorgen i
løpet av de første seks ukene etter fødselen.
§ 14-10 andre til fjerde ledd skal lyde:
Når faren tar ut fedrekvoten, får
han fødselspenger beregnet i forhold til morens stillingsdel
i opptjeningstiden. Dersom morens stillingsdel har utgjort minst
75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger
beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Hvis faren bare har
rett til reduserte fødselspenger, kan han velge
ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende
forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye
forkortet.
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene
i § 14-9 fjerde ledd bokstavene a til e er
oppfylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at moren
mottar graderte fødselspenger på opptil 50 pst. etter § 14-4 sjette ledd
eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21
til 14-28.
§ 14-12 fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ytes fødselspenger tilmor,
utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden
overstiger utbetalte fødselspenger.
§ 14-14 skal lyde:
§ 14-14 Generelle bestemmelser om adopsjonspenger
Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adopsjonspenger.
Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til adopsjonspenger.
Adopsjonspenger ytes også til person som har foreldreansvar
når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt
foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og
37, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn
tilsvarende barneloven § 44 a andre ledd.
Når ektefeller adopterer sammen, ytes det adopsjonspenger
til adoptivmoren dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende
inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene
før stønadsperioden tar til, se §§ 14-16 fjerde
ledd og 14-17.
For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger,
må han ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt
i minst seks av de siste ti månedene før hans stønadsperiode
tar til, se § 14-18.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare
til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt
en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet
etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad
ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger,
svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon
i forbindelse med videre- og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om
statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær- eller siviltjeneste
eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste.
Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger
at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid. Ved
delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger,
se også §§ 14-21 til 14-28.
Til et medlem i trygden som adopterer alene, ytes det adopsjonspenger
dersom vedkommende fyller vilkårene i denne paragrafen.
§ 14-16 andre ledd skal lyde:
Med de begrensninger som følger av §§ 14-17
til 14-19 kan stønadsperioden deles mellom adoptivforeldrene
når begge fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger
etter § 14-14.
Nåværende andre til sjette ledd blir
nye tredje til sjuende ledd.
§ 14-16 fjerde og femte ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet
adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet, se §§ 14-17
og 14-18. Den gjenværende del av stønadsperioden
kan likevel utsettes når den som mottar adopsjonspenger,
har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den
gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.
Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar
adopsjonspenger er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende
del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden
kan utsettes også i andre særlige tilfeller når
den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg
av barnet.
§ 14-17 skal lyde:
§ 14-17 Stønadsperiode for adoptivmoren
Til adoptivmoren ytes det adopsjonspenger for den
del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt adoptivfaren,
se § 14-19.
Adoptivmoren har likevel rett til hele stønadsperioden
a) når adoptivfaren ikke har
rett til adopsjonspenger
b) når adoptivmoren er alene om omsorgen
for barnet
c) når det etter § 14-19 femte
til sjuende ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.
§ 14-18 skal lyde:
§ 14-18 Stønadsperiode for adoptivfaren
Når både adoptivmoren og adoptivfaren
har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger
i en stønadsperiode på opptil 245 stønadsdager
(49 uker) med redusert dagsats eller opptil 195 stønadsdager
(39 uker) med full dagsats, se § 14-6.
Når adoptivmoren ikke har opptjent rett
til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en
stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager
(39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager
(29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Adoptivfarens stønadsperiode
må tas ut innenfor den totale stønadsperioden
for adopsjonspenger, se § 14-16.
Adoptivfaren har rett til adopsjonspenger bare dersom
adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen
a) går ut i arbeid,
b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med
arbeid, som i sum gir heltid,
d) på grunn av sykdom eller skade er helt
avhengig av hjelp til å ta seg av barnet,
e) er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta
seg av barnet.
Dersom adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger,
kan det ytes graderte adopsjonspenger til adoptivfaren i samme tidsrom,
se § 14-14 åttende ledd. Adoptivfarens adopsjonspenger
kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse
enn tilsvarende adoptivmorens stillingsdel.
Dersom adoptivmoren arbeider deltid etter omsorgsovertakelsen,
blir adoptivfarens adopsjonspenger redusert tilsvarende reduksjonen
i adoptivmorens arbeidstid. Utgjør adoptivmorens stillingsdel
minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger
beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får adoptivfaren
adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b til e, blir adopsjonspengene beregnet
i forhold til hans egen stillingsdel.
Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren
rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden.
Det samme gjelder når adoptivfaren har overtatt omsorgen
for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret
alene etter barneloven kapittel 5.
§ 14-19 skal lyde:
§ 14-19 Fedrekvote
Dersom adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningstiden
har svart til minst halv stilling og adoptivfaren fyller vilkårene
for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager
(4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote).
Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta
ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.
Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten,
får han adopsjonspenger beregnet i forhold til adoptivmorens stillingsdel
i opptjeningstiden. Dersom adoptivmorens stillingsdel har utgjort
minst 75 pst. av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren
adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Hvis
adoptivfaren bare har rett til reduserte adopsjonspenger, kan han
velge ureduserte adopsjonspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende
forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye
forkortet.
Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene
i § 14-18 tredje ledd bokstavene a til e er
oppfylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at adoptivmoren
mottar graderte fødselspenger på opptil 50 pst.
etter § 14-14 åttende ledd eller
etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til
14-28.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
a) dersom sykdom gjør det urimelig å kreve
at fedrekvoten blir benyttet,
b) dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs
og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av adoptivmorens permisjonstid,
c) dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse
med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør
det vanskelig å komme hjem for å ta ut fedrekvoten,
d) dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende
i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres
at uttak av fedrekvoten vil medføre betydelige økonomiske
problemer,
e) dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeidsforhold
og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil skape
betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger
eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.
For å få rett til unntak etter femte ledd
må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil
gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i femte ledd
bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller
gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve
uttak av fedrekvoten.
§ 14-20 første ledd skal lyde:
Til kvinne som adopterer barn under
15 år, men ikke har rett til adopsjonspenger, ytes det
engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer
alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han
ikke har rett til adopsjonspenger. Adopsjon av ektefellens
barn gir ikke rett til engangsstønad.
§ 14-20 femte ledd og nytt sjette og sjuende
ledd skal lyde:
Dersom det ytes adopsjonspenger til adoptivmoren, utbetales
engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger
utbetalte adopsjonspenger. Dette gjelder tilsvarende for
adoptivfar som adopterer alene.
Dersom adoptivmoren dør, har adoptivfaren
rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han
har overtatt omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede
er utbetalt til adoptivmoren.
Adoptivfaren har rett til engangsstønad
også dersom han i stønadsperioden har overtatt
omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret
alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om adoptivmoren
har fått utbetalt engangsstønad.
Ikraftsetting
Denne loven trer i kraft 1. juli 2000.
Loven gjelder for tilfeller der fødselen eller
omsorgsovertakelsen ved adopsjon finner sted tidligst 1. juli 2000.
Jorunn Ringstad |
Olav Gunnar Ballo |
president |
sekretær |