År 2001 den 9. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 endres slik:
§ 59 skal lyde:
Det som er bestemt i § 58, gjelder også for
den som før han ennå vet at han er mistenkt, så vidt
mulig og i det vesentlige har forebygget eller gjenopprettet de
skadelige følger av handlingen.
Har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse,
skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen.
Retten kan nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål
og til en mildere straffart.
§ 342 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder
eller begge deler straffes den som
a)etter å ha
vært utvist av riket, uten tillatelse igjen innfinner seg
her,
b) ved dom er forvist til eller
fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen oppholder
seg på et sted der dette er forbudt for vedkommende, eller
c) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222
a eller 222 b.
Fengsel inntil 2 år kan idømmes
hvis han tidligere er straffet for en slik forseelse.
Medvirkning straffes på samme måte.
Forsøk er straffbart.
Straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 endres slik:
§ 172 første punktum skal
lyde:
Når noen mistenkes for
a) en forbrytelse som kan
medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller
forsøk på en slik forbrytelse, eller
b) en forbrytelse mot straffeloven § 228
annet ledd annet straffalternativ jf. § 232, § 229
annet straffalternativ jf. § 232, eller § 229
tredje straffalternativ,
kan han pågripes såfremt det foreligger
tilståelse eller andre forhold som i særlig grad
styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke
er oppfylt.
§ 184 annet ledd nytt fjerde punktum skal
lyde:
Det skal også gå frem av kjennelsen
at fengslingen ikke er et uforholdsmessig inngrep.
§ 186 annet ledd nye fjerde og femte punktum
skal lyde:
Kjennelsen skal angi på hvilken måte
etterforskningen vil bli skadelidende om ikke den fengslede
blir underlagt forbud eller kontroll etter bestemmelsen her. Det
skal også gå frem av kjennelsen at bruken av forbud
eller kontroll ikke er et uforholdsmessig inngrep.
§ 187 første ledd første
punktum skal lyde:
Er siktede i varetektsfengsel når det avsies ubetinget
dom på frihetsstraff eller kjennelse som forkaster en
anke over en slik dom, kan han fortsatt holdes fengslet
i inntil 4 uker etter avsigelse av dommen eller kjennelsen om
ikke retten treffer annen bestemmelse.
§ 187 annet ledd annet og tredje punktum
skal lyde:
Det samme gjelder når han får betinget
dom eller bare blir ilagt straff av bot, samfunnstjeneste
eller fengsel som er avsonet ved varetektsfengsel. Blir
det på stedet avgitt erklæring om anke,
eller om at det vil bli innstilt på anke, kan
den rett som har avsagt dommen, når særlige grunner
taler for det, ved kjennelse bestemme at siktede kan holdes fengslet
i et bestemt tidsrom.
§ 216 d første ledd første
til tredje punktum skal lyde:
Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen
vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor
kjennelse av retten. Påtalemyndighetens beslutning
skal snarest mulig, og senest innen 24 timer etter at kontrollen
ble påbegynt, forelegges retten for godkjennelse. Ender
fristen på et tidspunkt utenom rettens ordinære
kontortid, forlenges fristen til retten åpner igjen.
Loven trer i kraft straks.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |