År 2001 den 4. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven)
skal lyde:
Kapittel 1 Lovens anvendelsesområde og
generelle prinsipper for straffegjennomføring
§ 1 Anvendelsesområde
Denne loven gjelder for gjennomføring av fengselsstraff,
strafferettslige særreaksjoner, samfunnsstraff og varetektsfengsling
og for gjennomføring av andre reaksjoner når det
er særskilt bestemt i lov.
§ 2 Formål
Straffen skal gjennomføres på en måte
som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker
nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som
innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold.
Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene
til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon.
§ 3 Innhold
Gjennomføringen av reaksjonen skal være
sikkerhetsmessig forsvarlig. Innholdet skal bygge på de
tiltak kriminalomsorgen har til rådighet for å fremme domfeltes
tilpasning til samfunnet. Kriminalomsorgen skal legge forholdene
til rette for at domfelte skal kunne gjøre en egen innsats
for å motvirke nye straffbare handlinger.
Barns rett til samvær med sine foreldre skal særlig vektlegges
under gjennomføringen av reaksjonen.
Domfelte har aktivitetsplikt under gjennomføringen
av straff og strafferettslige særreaksjoner. Aktivitetsplikten
kan bestå av arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring,
program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke
ny kriminalitet. Under sykdom eller uførhet kan aktivitetsplikten
falle bort.
Ved gjennomføringen av fengselsstraff og strafferettslige
særreaksjoner skal det så vidt mulig skje en gradvis
overgang fra fengsel til full frihet og gis tilbud om deltagelse
i fritidsaktiviteter.
§ 4 Forvaltningssamarbeid
Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige
etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får
de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet
skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte
og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.
Kapittel 2 Administrative bestemmelser
§ 5 Kriminalomsorgens organisatoriske inndeling
Kriminalomsorgen er inndelt i Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning, regionalt nivå og lokalt nivå.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har ansvaret for
den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. Lederen
utnevnes av Kongen.
Regionalt nivå ledes faglig og administrativt
av en regiondirektør. Det kan bestemmes at regiondirektører
tilsettes på åremål.
Kongen kan gi nærmere regler om kriminalomsorgens
virksomhet, organisering og gjennomføringen av fengselsstraff,
strafferettslige særreaksjoner, varetekt, samfunnsstraff
og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt
i lov.
§ 6 Myndighet til å treffe avgjørelser
Avgjørelser etter denne loven treffes av lokalt nivå med
mindre annet følger av annet ledd.
Regionalt nivå treffer avgjørelse i alle
saker etter § 11, § 37 fjerde ledd, og syvende
ledd tredje punktum, § 38 tredje og fjerde ledd, § 44
annet ledd og § 58 annet ledd. Når den
domfelte er idømt fengselsstraff på mer enn ti år,
idømt en strafferettslig særreaksjon eller innsatt
i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå etter § 10
annet ledd, treffer regionalt nivå også avgjørelse
etter §§ 12 til 16, 20, 33, 35, 36 og 42 til 44.
§ 7 Saksbehandlingsregler
Forvaltningsloven gjelder med følgende
unntak:
a) Domfelte, innsatte eller tilsatte i kriminalomsorgen
kan ikke være fullmektig for en person som er under straffegjennomføring
eller innsatt etter denne loven.
b) Saksbehandlingen kan være muntlig når
tidsmessige grunner gjør det nødvendig. Det gjelder
også for vedtaket og underretningen om vedtaket til domfelte
eller innsatte.
c) En part har ikke krav på innsyn i et dokument
som inneholder opplysninger som det av hensyn til en annen person
må anses utilrådelig at parten får kjennskap
til. Parten har heller ikke krav på å gjøre
seg kjent med opplysninger i et dokument dersom innsyn er utilrådelig
på grunn av sikkerhetsmessige hensyn, eller av hensyn til
etterforskning av straffbare forhold.
d) Det kan gjøres unntak fra plikten til å begrunne vedtak
etter forvaltningsloven § 24 hvis begrunnelsen vil røpe
opplysning som er unntatt fra adgangen til innsyn etter bokstav
c.
e) Klagefristen i saker etter denne loven er 7 dager. Dette
gjelder ikke saker om reaksjon på brudd etter § 40
første til og med sjette ledd og § 58 første ledd.
I slike saker er klagefristen 48 timer.
f) Beslutning om å fremme sak for forhørsretten
etter § 44 annet ledd eller § 58 annet ledd kan
ikke påklages. Det samme gjelder beslutning om innsettelse
i fengsel etter § 11.
g) Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og regionalt nivå kan,
selv om fristene i forvaltningsloven § 35 tredje ledd er
overskredet, av eget tiltak omgjøre et vedtak som er fattet
av underordnet instans til skade for domfelte eller innsatte hvis
særlige grunner tilsier det.
h) Enhver som gjør tjeneste i kriminalomsorgen,
har taushetsplikt om det vedkommende i forbindelse med tjenesten
får vite om sikkerhetsmessige forhold i fengslene.
i) Taushetsplikt er ikke til hinder for at kriminalomsorgen
gir opplysninger som nevnt i § 36 tredje ledd og § 42
syvende ledd til den fornærmede i straffesaken eller dennes
etterlatte.
§ 8 Krav til tilsatte mv.
For å bli tilsatt i kriminalomsorgen kan det settes spesielle
krav til utdanningen. Det må ikke være noe å utsette
på vandelen til tilsatte i kriminalomsorgen. En tilsatt
kan midlertidig eller varig forflyttes til en annen driftsenhet
i kriminalomsorgen dersom hensynet til tjenesten tilsier det.
§ 9 Tilsynsråd
I tilknytning til hver region skal det være et
tilsynsråd som etter nærmere regler skal føre
tilsyn med fengsler og friomsorgskontor og med behandlingen av de
domfelte og innsatte.
Kapittel 3 Fengselsstraff og strafferettslige
særreaksjoner
§ 10 Gjennomføringsformer
Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner kan
gjennomføres
a) i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket
fengsel),
b) i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent
fengsel),
c) i overgangsbolig,
d) utenfor fengsel med særlige vilkår
etter § 16, eller
e) som prøveløslatt med vilkår
etter § 43 annet ledd.
Avdeling i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan tilrettelegges
for innsatte med særlige behov, herunder personer som er
idømt en strafferettslig særreaksjon, eller innrettes
med særlig høyt sikkerhetsnivå.
Straff kan gjennomføres ved heldøgnsopphold
i institusjon eller sykehus etter §§ 12 og 13.
§ 11 Innsettelse i fengsel
Kriminalomsorgen skal sette domfelte direkte inn i fengsel
med høyt sikkerhetsnivå hvis ikke annet er bestemt
med hjemmel i denne loven. Domfelte bør så langt
det er praktisk mulig og formålstjenlig settes inn i nærheten
av hjemstedet.
Dersom spesielle sikkerhetsmessige grunner gjør det
påkrevet, kan domfelte settes inn i avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå etter § 10 annet
ledd.
Domfelte med særlige behov, herunder personer som
er idømt en strafferettslig særreaksjon, bør
settes inn i avdeling tilrettelagt for dette etter § 10
annet ledd.
Kriminalomsorgen skal vurdere om domfelte kan settes direkte
inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå dersom det er idømt
fengselsstraff på inntil 2 år. Slik innsettelse
skal ikke besluttes dersom formålet med straffen eller
sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det er grunn til å anta
at domfelte vil unndra seg gjennomføringen. I særlige
tilfeller kan domfelte settes direkte inn i fengsel med lavere sikkerhetsnivå når det
er idømt fengselsstraff på mer enn 2 år.
§ 12 Gjennomføring av straff i
institusjon
Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres
ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig
for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt
og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Kriminalomsorgen skal
ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige
grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at
domfelte vil unndra seg gjennomføringen.
§ 13 Gjennomføring av straff i
sykehus
Kriminalomsorgen kan beslutte at straffen kan gjennomføres
ved heldøgnsopphold i sykehus dersom behandling av sykdom
gjør det nødvendig, og behandlingen ikke kan gis
under ordinær gjennomføring av straffen.
§ 14 Overføring mellom gjennomføringsformer
Kriminalomsorgen kan overføre innsatte til et
annet fengsel dersom
a) det er sannsynlig at innsatte har begått
eller vil begå en straffbar handling,
b) det er grunn til å anta at innsatte vil unndra
seg gjennomføringen,
c) innsatte til tross for skriftlig advarsel har særlig negativ
innflytelse på miljøet i fengslet,
d) overføring er nødvendig for å opprettholde
ro, orden og sikkerhet i fengslet, eller
e) bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold eller
plassmangel gjør det nødvendig.
Innsatte som gjennomfører straff i avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå, kan overføres til
annet fengsel for å forebygge brudd på ro, orden
og sikkerhet i avdelingen selv om vilkårene etter første
ledd bokstavene a til e ikke er oppfylt.
Domfelte som selv ønsker det, kan overføres
til annet fengsel dersom dette er hensiktsmessig for den videre
straffegjennomføring.
Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter § 16,
kan tilbakeføres til fengsel dersom det er sannsynlig at
domfelte har begått eller vil begå en straffbar
handling, unndra seg gjennomføringen eller bryte forutsetninger
og vilkår for gjennomføring av straff utenfor
fengsel.
Domfelte skal ikke overføres til mer restriktivt fengsel
enn det som er nødvendig.
§ 15 Overføring til mindre restriktivt
fengsel
Innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå,
eller som er tilrettelagt for innsatte med særlige behov,
kan overføres til fengsel med høyt sikkerhetsnivå dersom
sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det og det ikke er grunn
til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen.
Kriminalomsorgen skal vurdere innsatte i avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå for overføring til
fengsel med høyt sikkerhetsnivå med ikke mer enn
6 måneders mellomrom.
Innsatte kan, etter å ha gjennomført
en del av straffen, overføres fra fengsel med høyt
sikkerhetsnivå til fengsel med lavere sikkerhetsnivå.
Innsatte skal ikke overføres dersom formålet med
straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler mot det, eller det
er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg gjennomføringen.
Kriminalomsorgen skal vurdere overføring til fengsel med
lavere sikkerhetsnivå når det gjenstår
ett år til innsatte kan løslates på prøve.
Innsatte kan overføres fra fengsel med høyt
eller lavere sikkerhetsnivå til overgangsbolig når
en del av straffen er gjennomført. Innsatte skal ikke overføres dersom
formålet med straffen eller sikkerhetsmessige grunner taler
mot det, eller det er grunn til å anta at innsatte vil
unndra seg gjennomføringen. Overføringen må være
hensiktsmessig for å fremme en positiv utvikling og for å motvirke
ny kriminalitet.
§ 16 Gjennomføring av straff utenfor
fengsel
Dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre
en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet,
kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring
av straffen utenfor fengsel med særlige vilkår
når halvdelen av straffetiden er gjennomført.
Overføring skal ikke besluttes dersom formålet
med straffen eller hensynet til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring
taler mot det.
Det er en forutsetning for gjennomføring av straff utenfor
fengsel at domfelte skal ha fast bopel og være sysselsatt
i form av arbeid, opplæring eller andre tiltak. Domfelte
skal dessuten unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler,
hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig
foreskrevet.
Dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig
forsvarlig gjennomføring av straffen utenfor fengsel, skal
kriminalomsorgen fastsette særlige vilkår. Kriminalomsorgen
kan blant annet fastsette at domfelte skal
a) gjennomgå behandling,
b) delta i program,
c) innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter,
d) overholde bestemmelser om oppholdssted, eller
e) unnlate å ha samkvem med bestemte personer.
Kriminalomsorgen kan oppheve fastsatte vilkår, endre
eller fastsette nye vilkår hvis det fremstår som nødvendig
av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring
av straffen.
Kriminalomsorgen skal kontrollere at domfelte overholder
forutsetninger og fastsatte vilkår. Som ledd i kontrollen
kan tiltak etter § 56 iverksettes. Ved brudd på vilkår
eller forutsetninger, eller dersom det er sannsynlig at domfelte
har begått eller vil begå straffbar handling eller
unndra seg gjennomføringen, gjelder bestemmelsene om tilbakeføring
til fengsel i § 14 fjerde og femte ledd.
§ 17 Fellesskap med andre innsatte
Så langt det er praktisk mulig skal innsatte ha
adgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller
andre tiltak, og i fritiden. Kriminalomsorgen kan beslutte hel eller
delvis utelukkelse fra fellesskapet etter bestemmelsene i § 29
annet ledd og §§ 37, 38, 39 og 40 annet ledd bokstav
d. Innsatte skal være i enerom om natten hvis ikke helsemessige
forhold eller plassmangel er til hinder for det.
Fellesskapet for innsatte som gjennomfører straff i
avdeling som nevnt i § 10 annet ledd, kan helt eller delvis
begrenses av hensyn til ro, orden og sikkerhet, eller dersom hensynet
til innsatte selv eller andre innsatte tilsier det, og det ikke
fremstår som et uforholdsmessig inngrep.
§ 18 Arbeid, opplæring, program
eller andre tiltak
Kriminalomsorgen skal legge til rette for at innsatte får
et aktivitetstilbud på dagtid.
§ 19 Dagpenger
Domfelte som gjennomfører straff i fengsel, eller utenfor
fengsel etter §§ 12 og 13, kan tilstås
dagpenger. Satsene fastsettes av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
§ 20 Frigang
Kriminalomsorgen kan gi innsatte tillatelse til å delta
i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak utenfor
fengsel dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler mot det, og
det ikke er grunn til å anta at innsatte vil unndra seg
gjennomføringen av straffen.
§ 21 Fritidsaktiviteter
Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for at
de innsatte skal få tilbud om deltagelse i aktiviteter
på fritiden, herunder mulighet for fysisk aktivitet og
kulturell virksomhet.
§ 22 Lufting
Innsatte skal så langt det er mulig få oppholde
seg i friluft hver dag.
§ 23 Religion og livssyn
Kriminalomsorgen skal gi innsatte mulighet til å utøve
religion og livssyn.
§ 24 Reportasje og intervju
Kriminalomsorgen kan gi tillatelse til reportasje fra fengsel.
Det kan settes vilkår for tillatelsen for å sikre
ro, orden og sikkerhet i fengslet.
Innsatte har rett til å la seg intervjue og fotografere.
Kriminalomsorgen skal legge forholdene til rette for en praktisk
gjennomføring av denne retten. Kriminalomsorgen kan bestemme
tid og sted for intervjuet av hensyn til ro, orden og sikkerhet
i fengslet. Politiet skal samtykke til intervju av varetektsinnsatte
som er ilagt restriksjoner etter straffeprosessloven § 186
annet ledd.
Den som gis tillatelse til reportasje etter første ledd,
eller som intervjuer innsatte, kan pålegges taushetsplikt
om opplysninger som vedrører sikkerhetsmessige forhold
i fengslet. Den som forsettlig eller uaktsomt krenker taushetsplikten,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
§ 25 Samarbeidsorganer
Dersom de innsatte ønsker det, bør kriminalomsorgen
etablere samarbeidsorganer med representanter for innsatte og tilsatte.
Hvis straff gjennomføres i avdeling som nevnt i § 10
annet ledd, kan slike organer etableres dersom sikkerhetsmessige
grunner ikke taler mot det.
Samarbeidsorganene har som formål å legge
til rette for diskusjon av spørsmål som har betydning
for de innsattes daglige liv. Spørsmål som angår
en enkelt innsatt eller tilsatt, eller spørsmål
om organisering av sikkerhetsmessige tiltak, kan ikke diskuteres.
§ 26 Private eiendeler
Kriminalomsorgen kan ut fra hensynet til ro, orden og sikkerhet
gi bestemmelser om hvilke gjenstander som det er tillatt å ta
med inn eller ut av fengsel.
Gjenstander som tas inn eller ut av fengsel, kan undersøkes
etter §§ 27 og 28.
Kriminalomsorgen kan midlertidig holde tilbake penger eller
gjenstander som er forsøkt innført eller utført
i strid med første ledd. Hvis pengene eller gjenstandene
ikke blir beslaglagt etter straffeprosessloven kapittel 16, inndratt
etter straffeloven § 34, eller holdt tilbake på annet
grunnlag, skal de senest leveres tilbake ved løslatelse
eller når en besøkende forlater fengslet. Kriminalomsorgen
kan destruere alkohol, andre rusmidler og medikamenter mv.
§ 27 Undersøkelse av personer og
gjenstander
Kriminalomsorgen kan på fengselsområdet
undersøke personer og gjenstander ved bruk av teknisk utstyr
eller hund for å forhindre at det tas med gjenstander som
ikke er tillatt. Ved positivt utslag, eller når personen
ikke medvirker til undersøkelsen, kan fengslet avvise personen.
Ved funn av gjenstander som ikke er tillatt, gjelder reglene i § 26
tredje ledd.
Dersom undersøkelsen etter første ledd
gir positivt utslag, eller kriminalomsorgen ellers beslutter det, kan
en person visiteres dersom han eller hun samtykker. Dersom undersøkelsen
etter første ledd gir positivt utslag, eller det ellers
er grunn til å anta at en person forsøker å ta
med seg gjenstander som ikke er tillatt inn i fengslet, kan en person
holdes tilbake av tilsatte inntil politiet ankommer selv om personen ikke
samtykker til visitasjon. Ved funn av gjenstand som ikke er tillatt,
gjelder bestemmelsen i første ledd annet og tredje punktum
tilsvarende.
Undersøkelse etter første ledd ved bruk
av teknisk utstyr eller hund overfor offentlig forsvarer og offentlig
myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær
representant, kan bare finne sted i avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå. Disse personer kan bare avvises
etter første ledd dersom de ikke medvirker til undersøkelsen.
Ved positivt utslag kan kontrolltiltak som nevnt i § 31
tredje ledd, jf. sjette ledd iverksettes.
Enhver kan avkreves gyldig legitimasjon for å sikre
rett identitet.
Før kriminalomsorgen gir tillatelse til besøk
til innsatte, kan det på forhånd innhentes opplysninger om
den besøkendes vandel.
Ved bruk av telefon kan samtalepartens identitet undersøkes
på forhånd.
Innsatte kan fotograferes for å sikre rett identitet.
§ 28 Undersøkelse av innsatte,
rom og eiendeler
Kriminalomsorgen kan undersøke innsatte, deres rom
og eiendeler for å forebygge uorden eller straffbar handling.
Undersøkelsen kan skje ved bruk av teknisk utstyr eller
hund, visitasjon eller ved kroppsvisitasjon.
§ 29 Undersøkelser for å avdekke
bruk av
rusmidler mv.
Kriminalomsorgen kan pålegge domfelte som gjennomfører
straff etter § 10 første ledd bokstav a, b, c
og d å avgi urinprøve, utåndingsprøve
eller blodprøve eller å medvirke til andre undersøkelser
som kan skje uten fare eller særlig ubehag, for å avdekke
bruk av rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller
andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet. Blodprøve
kan bare tas av helsepersonell.
Dersom det er sannsynlig at domfelte i kroppen skjuler
rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre
kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen
beslutte at domfelte skal settes i enerom med spesialtoalett. Uttalelse fra
lege skal innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket
skal settes i verk. Under oppholdet skal domfelte ha jevnlig tilsyn
av helsepersonell.
Dersom det er overveiende sannsynlig at en innsatt i kroppen
skjuler rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller
andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen
beslutte at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet
tiltak for å bringe stoffet frem. Uttalelse fra lege skal
innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket skal
settes i verk. Inngrepet kan bare utføres av helsepersonell.
Samtykke fra regionalt nivå skal innhentes på forhånd
hvis dette er praktisk mulig.
§ 30 Postsending
Innsatte skal kunne sende og motta postsending hvis ikke
annet følger av denne bestemmelsen.
Kriminalomsorgen skal kontrollere postsending til og fra
innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå før
den utleveres eller sendes. Postsending til og fra innsatte i fengsel
med høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres, men
kontroll kan unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner ikke taler
mot det. Postsending til og fra innsatte i fengsel med lavere sikkerhetsnivå og
overgangsbolig skal kontrolleres dersom det fremstår som
nødvendig av sikkerhetsmessige grunner.
Kontroll av postsending kan skje ved åpning og gjennomlesning
av sendingen før den utleveres eller sendes, og ved undersøkelse
som nevnt i § 27 første ledd. I avdeling med særlig
høyt sikkerhetsnivå kan innsatte pålegges å føre
korrespondanse på et språk de tilsatte behersker.
Kriminalomsorgen kan nekte å utlevere eller sende
postsending til eller fra innsatte dersom sendingen inneholder opplysninger
om planlegging eller gjennomføring av straffbar handling,
unndragelse av gjennomføringen eller handlinger som vil
forstyrre ro, orden og sikkerhet. Innsatte bør gjøres
kjent med den delen av sendingen som uten skade kan meddeles.
Postsending som den innsatte allerede har mottatt, kan
kontrolleres etter tredje ledd.
Postsending til eller fra offentlig forsvarer og offentlig
myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær
representant, kan undersøkes etter § 27 tredje
ledd. Kontroll ved gjennomlesning skal ikke finne sted. Sendingen
skal alltid åpnes i nærvær av innsatte.
Bestemmelsene i første til sjette ledd gjelder
tilsvarende for elektronisk kommunikasjon med tekst, lyd og bilde.
§ 31 Besøk
Innsatte skal kunne motta besøk hvis ikke annet følger
av denne bestemmelsen.
Kriminalomsorgen skal kontrollere besøk i avdeling
med særlig høyt sikkerhetsnivå. Besøk
i fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal kontrolleres,
men kontroll kan unnlates dersom sikkerhetsmessige grunner ikke
taler mot det. Besøk i fengsel med lavere sikkerhetsnivå og
overgangsbolig skal kontrolleres dersom det fremstår som
nødvendig av sikkerhetsmessige grunner.
Kontroll under besøk kan skje ved påsyn
av tilsatt under besøket, ved overhøring av samtale,
ved bruk av glassvegg eller ved å forby fysisk kontakt
mellom innsatte og den besøkende. Dersom sikkerhetsmessige
grunner gjør det nødvendig å overhøre
samtalen, kan innsatte og den besøkende pålegges å føre
samtalen på et språk de tilsatte behersker. Flere
kontrolltiltak kan iverksettes samtidig dersom det er nødvendig. Det
skal ikke iverksettes strengere kontrolltiltak enn nødvendig.
Kriminalomsorgen kan nekte besøk dersom det er grunn
til å anta at besøket vil bli misbrukt til planlegging
eller gjennomføring av straffbar handling, unndragelse
av gjennomføringen eller handlinger som vil kunne forstyrre
ro, orden og sikkerhet. Dersom besøket er av stor betydning
for innsatte, og kontroll er tilstrekkelig for å avverge
at besøket misbrukes til formål som nevnt i første
punktum i dette ledd, bør besøket kontrolleres
og ikke nektes.
Besøkende kan undersøkes etter § 27
første, annet, fjerde og femte ledd.
Offentlig forsvarer og offentlig myndighetsrepresentant,
herunder diplomatisk eller konsulær representant, kan undersøkes
etter § 27 annet til femte ledd. Kontroll under besøket
ved at samtale overhøres skal ikke finne sted.
Besøk bør gjennomføres i besøksrom.
Fengslet skal legge forholdene til rette for at besøk av
barn kan gjennomføres på en skånsom måte.
Ved brudd på gjeldende besøksregler kan besøket
avbrytes.
§ 32 Telefonsamtaler
Innsatte skal kunne telefonere hvis ikke annet følger
av denne bestemmelsen.
Kriminalomsorgen skal kontrollere telefonsamtale til og
fra innsatte i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå.
Telefonsamtale til og fra innsatte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå skal
kontrolleres, men kontroll kan unnlates dersom sikkerhetsmessige
grunner ikke taler mot det. Telefonsamtale til og fra innsatte i fengsel
med lavere sikkerhetsnivå og overgangsbolig skal kontrolleres
dersom det fremstår som nødvendig av sikkerhetsmessige
grunner.
Kontroll av telefonsamtale kan skje ved at samtalen avlyttes.
Samtalepartene skal på forhånd varsles om avlyttingen.
Partene kan pålegges å føre samtalen på et
språk de tilsatte behersker. Undersøkelse av samtalepartners
identitet kan foretas under samtalen.
Kriminalomsorgen kan nekte innsatte å telefonere dersom
det er grunn til å anta at telefonsamtalen vil bli misbrukt
til planlegging eller gjennomføring av straffbar handling,
unndragelse av gjennomføringen eller handlinger som vil
forstyrre ro, orden og sikkerhet. Dersom telefonsamtalen er av stor
betydning for innsatte, og kontroll er tilstrekkelig for å avverge
at samtalen misbrukes til formål som nevnt i første
punktum i dette ledd, bør samtalen kontrolleres og ikke
nektes.
Telefonsamtaler kan tas opp på bånd dersom
det er sannsynlig at innsatte planlegger å unndra seg gjennomføringen.
Samtalepartene skal på forhånd varsles om at opptak
vil finne sted.
Telefonsamtale til og fra offentlig forsvarer og offentlig
myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller konsulær
representant kan undersøkes etter § 27 sjette
ledd før samtalen påbegynnes. Samtalen kan ikke
avlyttes eller tas opp på bånd.
§ 33 Permisjon fra fengsel
Dersom sikkerhetmessige grunner ikke taler mot det, kan
kriminalomsorgen gi innsatte permisjon av kortere tids varighet
dersom særlige og vektige grunner taler for det, eller
når permisjon anses formålstjenlig for den videre
gjennomføring av straffen.
Innsatte kan først gis ordinær permisjon
etter at en del av straffen er gjennomført.
Ved vurderingen av om en permisjon er sikkerhetsmessig
forsvarlig skal det, ut fra den kjennskap kriminalomsorgen har til
innsatte og innsattes atferd under gjennomføringen, særlig
legges vekt på om det er grunn til å anta at innsatte
vil begå ny straffbar handling, unndra seg gjennomføringen
eller bryte forutsetninger og permisjonsvilkår som er fastsatt
etter § 36 første og annet ledd.
§ 34 Fremstilling
Kriminalomsorgen kan fremstille innsatte utenfor fengsel
med følge av tilsatte.
§ 35 Straffavbrudd
Kriminalomsorgen kan beslutte at gjennomføringen
av straffen skal avbrytes dersom domfeltes helsetilstand tilsier
det, eller når det for øvrig foreligger særlig
tungtveiende grunner som ikke kan avhjelpes på annen måte.
§ 36 Fastsettelse av vilkår ved
permisjon og
straffavbrudd
Det er en forutsetning at innsatte under permisjon og straffavbrudd
ikke begår ny straffbar handling, oppholder seg på oppgitt
adresse, overholder fastsatte vilkår etter annet ledd og
møter tilbake til fengslet i upåvirket tilstand
til fastsatt tid. Under permisjon skal innsatte dessuten unnlate å bruke
rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre
kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet.
Kriminalomsorgen skal fastsette særlige vilkår dersom
det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig
forsvarlig gjennomføring av permisjonen eller straffavbruddet.
Det kan bestemmes at innsatte skal
a) oppsøke angitt myndighet eller person,
b) melde seg for politiet eller kriminalomsorgen til fastsatt
tid,
c) innta antabus eller andre foreskrevne medikamenter,
d) avgi ren urin- eller utåndingsprøve
før utgang,
e) hentes og bringes tilbake til fengslet av bestemte personer,
f) overholde bestemmelser om oppholdssted,
g) unnlate å ha samkvem med bestemte personer,
eller
h) under straffavbrudd unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler,
hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig
foreskrevet. Vilkår om forbud mot bruk av alkohol skal
bare unnlates dersom det fremstår som sikkerhetsmessig
ubetenkelig.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet
for permisjonen eller straffavbruddet, skal kriminalomsorgen varsle
fornærmede eller etterlatte på forhånd.
§ 37 Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt helt eller
delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte dersom
det er nødvendig for å
a) hindre at innsatte til tross for skriftlig
advarsel fortsetter å påvirke miljøet
i fengslet på en særlig negativ måte,
b) hindre innsatte i å skade seg selv eller øve
vold eller fremsette trusler mot andre,
c) hindre betydelig materiell skade,
d) hindre straffbare handlinger, eller
e) opprettholde ro, orden og sikkerhet.
Kriminalomsorgen skal beslutte delvis utelukkelse dersom
dette er tilstrekkelig for å forebygge handlinger etter
første ledd bokstavene a til e.
Hel eller delvis utelukkelse etter første ledd
skal ikke opprettholdes lenger enn nødvendig, og kriminalomsorgen
skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for
utelukkelsen.
Dersom hel utelukkelse fra fellesskapet overstiger 14 dager,
skal regionalt nivå ta stilling til om den innsatte fortsatt
skal utelukkes. Dersom utelukkelsen samlet overstiger 42 dager,
skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Melding skal deretter gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
med 14 dagers mellomrom. Utelukkelse etter første ledd
bokstavene a til e kan bare strekke seg utover ett år dersom
innsatte selv ønsker det.
Dersom delvis utelukkelse fra fellesskapet overstiger 30
dager, skal tiltaket meldes til regionalt nivå.
Innsatte som er helt utelukket fra fellesskapet, skal flere
ganger daglig tilses av tilsatte. Lege skal varsles om utelukkelsen
uten ugrunnet opphold.
Kriminalomsorgen kan beslutte at alle eller enkelte innsatte
helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet dersom det er
sannsynlig at et ubestemt antall innsatte har begått eller
er i ferd med å begå handlinger som nevnt i første
ledd, eller dersom akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige
forhold gjør det nødvendig. Slik utelukkelse kan
opprettholdes i inntil 3 døgn. Regionalt nivå kan
forlenge utelukkelsen med inntil 3 døgn dersom særlige
grunner gjør det påkrevet.
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes
helt eller delvis fra fellesskapet dersom bygningsmessige eller
bemanningsmessige forhold gjør det påkrevet, eller
dersom den innsatte selv ønsker det.
§ 17 annet ledd skal anvendes ved utelukkelse
fra fellesskapet i avdelinger som nevnt i § 10 annet ledd.
§ 38 Bruk av tvangsmidler i fengsel
Kriminalomsorgen kan ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetsseng
eller annet godkjent tvangsmiddel for å
a) avverge alvorlig angrep eller skade på person,
b) hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig
skade på eiendom,
c) hindre alvorlige opptøyer eller uroligheter,
d) hindre rømning fra fengsel, under transport
eller fra bestemmelsessted,
e) avverge ulovlig inntrenging i fengsel, eller
f) sikre adgang til sperret eller forskanset rom.
Kriminalomsorgen skal bare bruke tvangsmidler dersom forholdene
gjør det strengt nødvendig, og mindre inngripende
tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart
vil være utilstrekkelig. Tvangsmidler skal brukes med varsomhet
slik at ingen blir påført unødig skade
eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig innhentes
og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes bruk
av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Kriminalomsorgen skal fortløpende
vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.
Bruk av sikkerhetsseng som overstiger 24 timer, skal meldes
til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal
opprettholdes. Spørsmålet skal vurderes på nytt
etter 24 timer. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning når bruk av sikkerhetsseng overstiger 3 døgn.
Bruk av sikkerhetscelle som overstiger 3 døgn, skal
meldes til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket
skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning når bruk av sikkerhetscelle overstiger 6 døgn.
§ 39 Umiddelbar utelukkelse som følge
av brudd ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner
Dersom det er sannsynlig at en innsatt har begått handling
som kan føre til reaksjon etter § 40 annet ledd
bokstavene c, d og e, kan kriminalomsorgen helt eller delvis utelukke
den innsatte fra fellesskapet i inntil 24 timer.
§ 40 Reaksjon på brudd ved gjennomføring
av
fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner
Kriminalomsorgen kan ilegge reaksjon etter denne bestemmelse
dersom innsatte forsettlig eller uaktsomt har brutt reglene for
ro, orden og disiplin eller forutsetninger og vilkår fastsatt
i eller i medhold av denne loven. Dette omfatter brudd som er begått
under midlertidig fravær fra fengsel eller under transport til
og fra fengsel. Reaksjon kan også besluttes overfor den
som har medvirket til brudd.
Følgende reaksjoner kan anvendes
a) skriftlig irettesettelse,
b) tap av dagpenger i en bestemt periode,
c) tap av begunstigelse,
d) utelukkelse fra fritidsfellesskapet eller andre aktiviteter
i fritiden for et tidsrom av inntil 20 dager for brudd som utmåles
i samme reaksjonssak, eller
e) tap av adgang til permisjon for et tidsrom av inntil fire
måneder.
Domfelte som gjennomfører straff utenfor fengsel etter § 16
kan, hvis ikke tilbakeføring til fengsel besluttes etter § 14
fjerde ledd, gis skriftlig irettesettelse. Dersom domfelte som følge
av brudd er eller vil bli overført til fengsel, skal reaksjoner
bare besluttes dersom domfelte har unndratt seg gjennomføringen
av straffen.
Dersom innsatte har begått flere brudd, skal kriminalomsorgen
beslutte en felles reaksjon. Tap av en begunstigelse kan besluttes
i tillegg til en reaksjon etter annet ledd bokstavene a, b, d og
e. Alternativt kan kriminalomsorgen beslutte tap av to begunstigelser. Reaksjon
skal ikke besluttes dersom innsatte som følge av bruddet
er eller vil bli overført til mer restriktivt fengsel,
med mindre innsatte har unndratt seg gjennomføringen.
Reaksjonen kan gjøres betinget med en prøvetid på inntil
tre måneder. Dersom innsatte i prøvetiden gjør
seg skyldig i nytt brudd, avbrytes prøvetiden. I disse
tilfelle skal kriminalomsorgen beslutte en ny felles reaksjon.
Dersom helsemessige eller andre særlige grunner taler
for det, kan en reaksjon avbrytes eller helt eller delvis ettergis.
Hvis gjennomføringen av en avbrutt reaksjon ikke er iverksatt
på nytt innen tre måneder, er reaksjonen ettergitt.
Den som forsettlig unndrar seg gjennomføringen av
fengselsstraff eller strafferettslige særreaksjoner, straffes
med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Offentlig
påtale finner bare sted etter kriminalomsorgens begjæring.
§ 41 Forberedelse til løslatelse
Kriminalomsorgen skal i god tid forberede og bidra til
at forholdene legges til rette for prøveløslatelse. Dette
gjelder så langt mulig også overfor innsatte som gjennomfører
kortere fengselsstraff. Det skal i nødvendig utstrekning
tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller privatpersoner
som kan yte bistand for å oppnå ordnede boligforhold,
arbeid, opplæring eller andre tiltak som kan bidra til
en lovlydig livsførsel etter løslatelse.
§ 42 Løslatelse fra fengselsstraff
Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når
vedkommende, medregnet mulig varetektsopphold, har gjennomført
to tredjedeler av straffen og minst 60 dager. Dersom løslatelse
på prøve medfører at den gjenstående
straffetid blir mindre enn 14 dager, kan prøveløslatelse
bare skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Domfelte som
er dømt i utlandet til fengsel i mer enn 21 år,
og som er overført til gjennomføring av straffen
i Norge, kan løslates på prøve etter å ha
vært fengslet i minst 14 år.
Kriminalomsorgen kan beslutte at domfelte som ikke lenger
er fengslet, men som fyller vilkårene for løslatelse
på prøve etter første ledd, skal løslates
på prøve uten ny innsettelse.
Dersom halvdelen av fengselsstraffen og minst 60 dager
fengsel er gjennomført, medregnet varetektsopphold, kan
kriminalomsorgen løslate domfelte på prøve
dersom særlige grunner tilsier det.
Dersom særlige grunner taler for det, kan kriminalomsorgen
løslate domfelte kort tid før løslatelse
ellers skulle skje.
Kriminalomsorgen skal ikke beslutte prøveløslatelse
hvis omstendighetene etter en totalvurdering gjør løslatelse
utilrådelig. Kriminalomsorgen skal særlig legge
vekt på domfeltes atferd under gjennomføring av
straffen, og om det er grunn til å anta at domfelte vil
begå nye straffbare handlinger i prøvetiden.
Kriminalomsorgen kan gjøre prøveløslatelsen
betinget av at et utvisningsvedtak blir iverksatt.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken
eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet
for løslatelse, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede
eller etterlatte på forhånd.
Prøvetiden utløper på det tidspunkt
den idømte fengselsstraff ville vært gjennomført
i sin helhet.
§ 43 Fastsettelse og endring av vilkår
ved prøveløslatelse fra fengselsstraff
Det er en forutsetning for prøveløslatelse
at prøveløslatte ikke begår ny straffbar
handling i prøvetiden.
Dersom det fremstår som nødvendig for å gjennomføre
prøveløslatelsen på en sikkerhetsmessig
forsvarlig måte, skal kriminalomsorgen sette som vilkår at
prøveløslatte i en tidsavgrenset periode skal
møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand.
Dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig
forsvarlig gjennomføring, skal kriminalomsorgen i perioden
med møteplikt fastsette at prøveløslatte
skal
a) overholde bestemmelser om bosted,
b) møte i upåvirket tilstand hos offentlig
myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning,
c) overholde bestemmelser om behandling,
d) overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller
opplæring, eller
e) unnlate å ha samkvem med bestemte personer.
Dersom det fremstår som nødvendig av
hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring
av prøveløslatelsen, kan fastsatte vilkår
i perioden med møteplikt oppheves, endres eller kriminalomsorgen
kan fastsette nye vilkår som nevnt i annet ledd. Ved mistanke
om brudd på vilkår fastsatt med hjemmel i § 43 kan
tiltak etter § 56 iverksettes.
Kriminalomsorgen kan forlenge perioden med møteplikt
innen prøvetidens utløp på samme vilkår som
nevnt i tredje ledd.
§ 44 Brudd på prøveløslatelsesvilkår
i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen
Hvis prøveløslatte forsettlig eller uaktsomt
bryter vilkår fastsatt etter § 43 annet ledd,
kan kriminalomsorgen pålegge den prøveløslatte å møte
til samtale for å få innskjerpet vilkårene.
Under samtalen skal den prøveløslatte gjøres
kjent med følgene av gjentatt vilkårsbrudd. Dersom
det fremstår som nødvendig for å motvirke
nye brudd, skal kriminalomsorgen fastsette vilkår etter § 43
annet ledd eller nye vilkår om at den prøveløslatte
skal
a) unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler,
hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig
foreskrevet, eller
b) overholde bestemmelser om meldeplikt for politiet eller
kriminalomsorgen i tillegg til møteplikten etter § 43
annet ledd.
Hvis prøveløslatte etter at kriminalomsorgen
har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første
ledd på nytt bryter vilkår, kan regionalt nivå bringe
saken inn for forhørsretten med begjæring om gjeninnsettelse
i fengsel for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen. Straffeloven § 28
b første og tredje ledd gis tilsvarende anvendelse på saker
om gjeninnsettelse for fullbyrdelse av reststraff etter prøveløslatelse.
Dersom prøveløslatte unnlater å møte
til innskjerpingssamtale etter første ledd, kan gjennomføringen av
straffen avbrytes. Det samme gjelder hvis prøveløslatte,
etter at innskjerpingssamtale er gjennomført, på nytt
bryter vilkår. Dersom regionalt nivå bringer saken
inn for forhørsretten etter annet ledd, avbrytes gjennomføringen
av straffen fra det tidspunkt begjæringen er oversendt
retten.
Hvis retten ved kjennelse beslutter at den prøveløslatte
skal gjeninnsettes for hel fullbyrding av reststraffen, kan kriminalomsorgen
beslutte ny løslatelse på prøve selv
om minstetidene i § 42 første ledd ikke er oppfylt
for reststraffens del.
Kriminalomsorgen kan anmode politiet om å avhente
prøveløslatte etter straffeprosessloven § 461 tredje
ledd hvis det er nødvendig for å få iverksatt
reaksjon etter første ledd.
§ 45 Ny straffbar handling begått
i prøvetiden
Begår den prøveløslatte en ny
straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist
eller saken blir begjært pådømt innen
seks måneder etter at prøvetiden gikk ut, gjelder
bestemmelsene i straffeloven § 28 b annet ledd og tredje
ledd annet til fjerde punktum tilsvarende.
Dersom prøveløslatte er siktet for en
straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse for
fullbyrdelse av reststraffen etter straffeloven § 28 b,
kan gjennomføringen av straffen avbrytes.
Kapittel 4 Varetekt og andre reaksjoner når
det er særskilt bestemt i lov
§ 46 Generelle bestemmelser
Kriminalomsorgen kan ikke pålegge innsatte etter dette
kapittel andre innskrenkninger i friheten enn det som er nødvendig
for å sikre formålet med fengslingen eller for å opprettholde
ro, orden og sikkerhet i fengslet. Skadelige virkninger av fengslingen
skal så vidt mulig forebygges.
Kriminalomsorgen skal prioritere tiltak for å avhjelpe
negative virkninger av isolasjon overfor varetektsinnsatte som er
ilagt restriksjoner etter straffeprosessloven § 186 annet
ledd.
§ 47 Plassering av innsatte
Kriminalomsorgen bør plassere innsatte i nærheten
av hjemstedet når det er praktisk mulig. Det samme gjelder
varetektsinnsatte, med mindre hensynet til etterforskningen eller
den siktedes forsvar taler imot det.
Varetektsinnsatte kan overføres til et annet fengsel
etter § 14. Første ledd annet punktum gjelder
tilsvarende.
Varetektsinnsatte kan ikke uten eget samtykke pålegges å dele
rom med andre, med mindre helsemessige forhold eller plasshensyn
tilsier det.
§ 48 Fellesskap
Varetektsinnsatte som er ilagt restriksjoner etter straffeprosessloven § 186
annet ledd, har ikke adgang til å delta i fellesskap med
andre innsatte, herunder aktiviteter etter § 49. Kriminalomsorgen
skal, i den grad det er praktisk mulig, gjøre unntak når
domstolen opphever restriksjonene eller når påtalemyndigheten
gir samtykke til helt eller delvis fellesskap.
§ 49 Arbeid, opplæring, program
og andre tiltak
Innsatte har så langt det er praktisk mulig adgang til å delta
i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak. Kriminalomsorgen
kan ikke pålegge varetektsinnsatte å delta i slike
aktiviteter. De kan likevel pålegges å bidra til
nødvendig renhold og annet husarbeid i fengslet.
§ 50 Adgang til å bruke egne penger
Varetektsinnsatte har rett til å benytte seg av
egne penger når det er forenlig med ro, orden og sikkerhet i
fengslet. Ved deltagelse i fellesskap med andre innsatte kan retten
til å bruke egne penger begrenses.
§ 51 Helsetjeneste
Varetektsinnsatte har mulighet til å motta besøk av
og la seg behandle av sin egen lege eller tannlege dersom det er
rimelig grunn til det. Forskriving av medisiner skal skje i samråd
med fengselshelsetjenesten.
§ 52 Andre bestemmelser
For øvrig gjelder bestemmelsene i denne loven med
unntak av §§ 12, 15, 16, 20, 33, 35, 36 og 41
til 45. §§ 17, 18, 21, 25 og 30 til 32 gjelder
for varetektsinnsatte ilagt restriksjoner etter straffeprosessloven § 186
annet ledd dersom domstolen eller påtalemyndigheten samtykker
til det.
Kapittel 5 Samfunnsstraff
§ 53 Innholdet i samfunnsstraffen
De idømte timene samfunnsstraff etter straffeloven § 28
a skal gå ut på
Kriminalomsorgen fastsetter i hvert enkelt tilfelle det
nærmere innholdet i samfunnsstraffen innenfor de rammene
som retten har fastsatt i dommen. Har domstolen satt vilkår
om at den domfelte skal overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted,
arbeid, opplæring eller behandling, skal kriminalomsorgen
fastsette det nærmere innholdet i bestemmelsene. Kriminalomsorgen
skal legge særlig vekt på tiltak som kan fremme
den domfeltes evne til å motvirke sitt kriminelle handlingsmønster.
Kriminalomsorgen skal også legge vekt på tiltak
som kan fremme den domfeltes evne til å gjennomføre
straffen i samsvar med bestemmelsene gitt i og i medhold av denne
loven.
Kriminalomsorgen skal endre innholdet når det fremstår
som nødvendig av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig
gjennomføring av samfunnsstraffen. Kriminalomsorgen kan
endre innholdet hvis bemanningsmessige forhold tilsier det.
§ 54 Krav til den domfelte
Den domfelte skal gjennomføre straffen etter nærmere
anvisning fra kriminalomsorgen. Den domfelte skal
a) møte til fastsatt tid og sted,
b) være upåvirket av berusende eller bedøvende midler
ved fremmøtet,
c) gi opplysninger om sitt bosted, forsørgelsesgrunnlag
og andre forhold av betydning for gjennomføringen av straffen,
d) overholde vilkårene som domstolen har fastsatt etter
straffeloven § 28 a tredje ledd, og
e) oppholde seg i landet i gjennomføringstiden
hvis ikke kriminalomsorgen gir tillatelse til noe annet.
Den domfelte skal ikke vise en atferd som kan
a) true sikkerheten til personer som deltar under gjennomføringen,
eller
b) påvirke miljøet på en særlig
negativ måte.
Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling
i gjennomføringstiden.
§ 55 Forebyggende rusforbud
Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke en
ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller frihet,
kan kriminalomsorgen på ethvert tidspunkt i løpet
av gjennomføringstiden forby den domfelte å bruke
berusende eller bedøvende midler.
Kriminalomsorgen skal oppheve forbudet når det ikke
lenger fremstår som nødvendig.
§ 56 Undersøkelser i forbindelse
med fastsatte
vilkår eller rusforbud, eller som følge av
mistanke om at den domfelte møter påvirket
Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 28
a tredje ledd, eller kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58
første ledd har forbudt den domfelte å bruke berusende
eller bedøvende midler, skal kriminalomsorgen undersøke
om vilkåret eller forbudet blir overholdt. Undersøkelsen
kan innebære uanmeldte besøk i hjemmet. Når
det er satt rusforbud, kan kriminalomsorgen pålegge den
domfelte å avgi urinprøve, utåndingsprøve
eller blodprøve eller å medvirke til annen undersøkelse
som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Blodprøve
kan bare tas av helsepersonell.
Er det grunn til å anta at den domfelte møter
påvirket av berusende eller bedøvende midler,
skal kriminalomsorgen snarest undersøke forholdet. Den domfelte
kan pålegges å avgi urinprøve, utåndingsprøve
eller blodprøve eller å medvirke til andre undersøkelser
som kan skje uten fare eller særlig ubehag. Blodprøve
kan bare tas av helsepersonell.
Tiltak som er en del av undersøkelse etter første eller
annet ledd, kommer ikke til fradrag i det idømte antallet
timer.
§ 57 Straffavbrudd
Kriminalomsorgen kan avbryte gjennomføringen av
straffen dersom den domfeltes helsetilstand tilsier det, eller det
for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner
som ikke kan avhjelpes på annen måte. Når det
fremstår som nødvendig for at avbruddet skal være
sikkerhetsmessig forsvarlig, skal kriminalomsorgen fastsette slike
vilkår for avbruddet som nevnt i § 58 første
ledd.
§ 58 Reaksjon på brudd
Hvis den domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 54 første og annet
ledd eller § 55, kan kriminalomsorgen pålegge den
domfelte å møte til samtale for å få innskjerpet kravene.
Under samtalen skal den domfelte gjøres kjent med følgene
av gjentatte brudd. Dersom det fremstår som nødvendig
for å motvirke nye brudd, skal kriminalomsorgen fastsette
vilkår om at den domfelte skal
a) overholde bestemmelser om oppholdssted,
b) unnlate å ha samkvem med bestemte personer,
c) unnlate å bruke berusende eller bedøvende
midler, eller
d) overholde bestemmelser om meldeplikt for politiet eller
kriminalomsorgen.
Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale
eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt
bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første
ledd bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe
saken inn for forhørsretten med begjæring om at den
subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller
delvis i medhold av straffeloven § 28 b første
og tredje ledd.
Dersom den domfelte unnlater å møte til
innskjerpingssamtale etter første ledd, kan kriminalomsorgen avbryte
gjennomføringen av straffen. Det samme gjelder dersom den
domfelte, etter at innskjerpingssamtalen er gjennomført,
på nytt bryter kravene. Når regionalt nivå beslutter å bringe
saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen
fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Kriminalomsorgen kan anmode politiet om å avhente
den domfelte etter straffeprosessloven § 461 tredje ledd
hvis det er nødvendig for å få iverksatt
en reaksjon etter første ledd.
§ 59 Ny straffbar handling
Begår den domfelte en ny straffbar handling i gjennomføringstiden,
gjelder bestemmelsene i straffeloven § 28 b annet og tredje
ledd.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling
som kan føre til fullbyrding av den subsidiære
fengselsstraffen etter straffeloven § 28 b annet og tredje
ledd, kan gjennomføringen av straffen avbrytes.
§ 60 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Fra samme tidspunkt oppheves fengselsloven av 12. desember
1958. Forskriftene gitt i medhold av fengselsloven og i medhold
av straffeloven § 28 b og § 53 nr. 6 skal likevel
fortsatt gjelde, for så vidt de ikke er i strid med denne
loven, inntil de oppheves eller endres av Kongen.
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr.
10 gjøres følgende endringer:
§ 15 første ledd skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
hefte,
samfunnsstraff og
bøter.
§ 26 skal lyde:
De nærmere reglene om gjennomføring
av fengselsstraff, samfunnsstraff og strafferettslige særreaksjoner
gis ved særskilt lov.
§ 28 a skal lyde:
Samfunnsstraff kan idømmes for handlinger
som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år
dersom lovovertrederen samtykker og hensynet til straffens
formål ikke taler mot en reaksjon i frihet. Forhøyelse
av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av
forbrytelser kommer ikke i betraktning. Samfunnsstraff kan bare
idømmes hvis den siktede er bosatt i Norge.
I dommen skal det fastsettes et timetall og en
gjennomføringstid. Timetallet skal være fra 30
til 420 timer. Gjennomføringstiden skal være inntil
1 år hvis ikke sterke grunner taler for en lengre gjennomføringstid.
Reglene i § 25 gjelder tilsvarende for fastsettingen av
gjennomføringstiden.
Retten kan sette vilkår om at den domfelte
i gjennomføringstiden skal overholde bestemmelser gitt
av kriminalomsorgen om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring
eller behandling, eller forbys samkvem med bestemte personer.
I dommen skal det fastsettes en subsidiær fengselsstraff,
som skal svare til lengden av den straffen som ville blitt idømt
uten samfunnsstraff.
Sammen med samfunnsstraff kan retten
idømme bøtestraff. Dette gjelder selv om bøter
ellers ikke er fastsatt for overtredelsen. Ved utmålingen
av samfunnsstraffen skal retten ta hensyn til
at også bøtestraff idømmes.
I særlige tilfeller kan ubetinget fengselsstraff
på inntil 30 dager idømmes sammen med samfunnsstraffen.
Når en dom på samfunnsstraff blir
lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres
nærmere kjent med hva dommen går ut på,
og med følgene av brudd på bestemmelsene
gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven,
og av at det begås en ny straffbar handling før
utløpet av gjennomføringstiden.
§ 28 b skal lyde:
Dersom den domfelte har brutt bestemmelsene gitt
i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54
første og annet ledd, § 55 eller § 58
første ledd bokstav a til d, skal forhørsretten
ved kjennelse etter kriminalomsorgens begjæring
bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller
delvis skal fullbyrdes. Etter anmodning fra kriminalomsorgen
kan påtalemyndigheten fremsette begjæringen for
forhørsretten.
Dersom den domfelte har brutt forutsetningen om at
ny straffbar handling ikke skal begås i gjennomføringstiden, kan forhørsretten
ved kjennelse etter påtalemyndighetens begjæring
bestemme at den subsidiære fengselsstraffen helt eller
delvis skal fullbyrdes. Retten kan gi en samlet
dom for begge handlinger eller en særskilt dom for den
nye handlingen.
Kjennelsen må være avsagt innen
utløpet av gjennomføringstiden. Ved
omgjøringen skal retten ta hensyn til
omfanget av den samfunnsstraffen som er gjennomført. Reglene
om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven § 100
og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Den domfelte,
forsvareren og kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten
skal varsles etter reglene i straffeprosessloven § 243.
§ 28 c oppheves.
§ 53 nr. 2 første ledd skal lyde:
Retten kan sette som vilkår for utsettelsen at
den domfelte melder seg for politiet til bestemte tider.
Perioden for meldeplikten er ett år når
ikke retten bestemmer noe annet. Meldeplikten løper
fra den dag dommen er rettskraftig. Gjelder dommen en
straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det
bestemmes i dommen at meldeplikten skal settes
i verk straks selv om dommen ikke er endelig.
§ 53 nr. 2 annet ledd oppheves.
§ 53 nr. 6 første ledd første
punktum skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen
av vilkårene.
§ 53 nr. 6 annet ledd oppheves.
§ 54 nr. 2 tredje punktum oppheves.
§ 54 a annet ledd oppheves.
§ 60 annet ledd skal lyde:
Er samfunnsstraff idømt, skal
fradraget gjøres i den subsidiære fengselsstraffen,
samtidig som antallet timer samfunnsstraff reduseres
forholdsmessig. Er samfunnsstraffen idømt sammen med ubetinget
fengselsstraff, skal fradraget først gjøres i
denne.
§ 62 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende ved
idømmelse av en felles straff på samfunnsstraff. Skal samfunnsstraff idømmes
sammen med ubetinget fengselsstraff, skal det ved utmålingen
av samfunnsstraffen tas hensyn til den ubetingete
fengselsstraffen.
§ 72 annet ledd siste punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder der domfelte i eller utenfor riket
utfører samfunnsstraff i henhold til
dom.
§ 73 a første punktum skal lyde:
Idømt samfunnsstraff faller
bort ved foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff.
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 76 nytt femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i forhørsretten
om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28
b første ledd eller av reststraff etter prøveløslatelse
etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd,
kan tilsatte i kriminalomsorgen møte.
§ 161 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 459 første og annet ledd skal
lyde:
Fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff skal
utsettes dersom domfelte er blitt alvorlig sinnslidende eller hans
helsetilstand ellers gjør fullbyrding utilrådelig.
Ellers kan fullbyrding av frihetsstraff eller samfunnsstraff utsettes
når vektige grunner tilsier det.
§ 461 skal lyde:
Skal en domfelt som er på frifot, utholde frihetsstraff
eller samfunnsstraff, meddeler politiet ham pålegg
om å møte til fastsatt tid og sted for at fullbyrdingen
kan påbegynnes.
Mistenkes han for å ville flykte, eller unnlater
han på tilsigelse å fremstille seg, kan han avhentes.
Hvis den domfelte uteblir under gjennomføringen av
frihetsstraff eller samfunnsstraff, kan han avhentes.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
Overskriften i § 13-12 skal lyde:
Medlemmer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnsstraff
§ 13-12 første ledd bokstav e skal
lyde:
I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 1 skal
lyde:
Frihetsstraff, samfunnsstraff, rettighetstap
eller utsettelse med å idømme straff.
§ 6 første ledd nr. 7 tredje punktum
skal lyde:
Det samme gjelder også dom på samfunnsstraff der
den subsidiære fengselsstraffen er inntil 6 måneder,
og samfunnsstraffen er utført mer enn
5 år før attesten blir utstedt.
§ 6 første ledd nr. 9 annet punktum
skal lyde:
Det samme gjelder dom på samfunnsstraff der
den subsidiære fengselsstraffen er over 6 måneder,
og samfunnsstraffen er utført mer enn
10 år før attesten blir utstedt.
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende
endring:
§ 165 annet ledd første
punktum skal lyde:
Istedenfor stevnevitne kan offentlige myndigheter bruke
en ansatt ved politiet eller i kriminalomsorgen når
det gjelder forkynning i straffesaker.
Lovendringene under II - IV trer i kraft fra det tidspunktet
Kongen bestemmer.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |