År 2002 den 9. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres
følgende endringer:
Nytt kapittel II a skal lyde:
Kapittel II a - regler om fiktiv identitet
§ 14 a Tillatelsen
En person som er registrert i folkeregisteret,
og som står i fare for å bli utsatt for alvorlig
kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet, kan gis tillatelse
til å benytte andre personopplysninger om seg selv enn
de virkelige (fingerte personopplysninger).
Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger
kan bare gis dersom andre tiltak ikke kan gi tilstrekkelig vern.
Tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger
kan også gis til andre personer som bor i samme husstand
som en person som gis tillatelse til å benytte fingerte
personopplysninger.
I tillatelsen kan det settes vilkår dersom
dette er nødvendig for å begrense ulemper som
bruken av fiktive personopplysninger kan medføre for andre.
§ 14 b Saksbehandling og kompetanse
Politidirektoratet avgjør om en person
skal gis tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger.
Politidirektoratet skal bistå søkeren
med å innhente og tilrettelegge informasjon mv. som kan
ha betydning for vurderingen av søknaden.
Politidirektoratets avgjørelse kan påklages
til Justisdepartementet.
§ 14 c Søkerens informasjonsplikt
Søkeren skal gi opplysninger om alle
rettsforhold som vil bli berørt av tillatelsen. Søkeren
skal ved behov også på annen måte bistå Politidirektoratet
under forberedelse av saken og så lenge tillatelsen gjelder.
§ 14 d Adgang til å innhente
opplysninger
Politidirektoratet kan, i saker som behandles
etter dette kapitlet, uten hinder av taushetsplikt, kreve utlevert
fra andre offentlige myndigheter de opplysninger som anses nødvendige.
§ 14 e Fastsettelse og registrering
av fingerte
personopplysninger
Når det er gitt tillatelse til bruk av
fingerte personopplysninger, skal Politidirektoratet umiddelbart fastsette
hvilke fingerte personopplysninger som skal benyttes. De fingerte
personopplysningene utarbeides i samråd med søkeren.
Politidirektoratet skal straks underrette folkeregistermyndighetene,
og påse at de fingerte personopplysningene blir registrert
og at de reelle personopplysningene blir avregistrert.
§ 14 f Virkningene av tillatelse
til å benytte fingerte personopplysninger
Den som har fått tillatelse til å benytte
fingerte personopplysninger, kan benytte disse overfor offentlige
og private rettssubjekter. Tillatelsen har ingen andre rettsvirkninger.
§ 14 g Bistand
Politidirektoratet skal bistå den som
har fått tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger
ved kontakt med offentlige myndigheter eller private rettssubjekter.
Direktoratet skal også bistå offentlige
myndigheter eller private rettssubjekter, som har et rettmessig behov
for å komme i kontakt med den som har fått tillatelse
til å benytte fingerte personopplysninger, med å formidle
slik kontakt.
Direktoratet skal videre gi veiledning og for øvrig bistå i
den grad det anses rimelig.
§ 14 h Varighet og opphør
Tillatelsen til å benytte fingerte personopplysninger
kan gis for et bestemt tidsrom eller uten tidsbegrensning.
Hvis det fortsatt foreligger et behov for å benytte fingerte
personopplysninger når tillatelsen utløper, kan
Politidirektoratet beslutte at tillatelsen skal forlenges.
Dersom den som har fått tillatelse til å benytte
fingerte personopplysninger skriftlig ber om at tillatelsen skal
opphøre, skal Politidirektoratet treffe vedtak om dette.
Politidirektoratet kan, dersom vilkårene
i § 1 åpenbart ikke lenger er oppfylt, tilbakekalle
tillatelsen. Det samme gjelder dersom det foreligger vesentlige
brudd på vilkårene i tillatelsen eller annet vesentlig
misbruk av tillatelsen.
Når retten til å benytte fingerte
personopplysninger opphører, skal Politidirektoratet underrette
folkeregistermyndighetene som avregistrerer de fingerte personopplysningene
og reaktiviserer og ajourfører de reelle personopplysningene.
§ 14 i Forskriftshjemmel
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om
utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.
§ 24 annet ledd skal lyde:
Taushetsplikten gjelder også opplysninger om politiets
operative virksomhet og organiseringen av den, samt opplysninger
som det ut fra spanings- og etterretningsvirksomheten er nødvendig å holde
hemmelig. Taushetsplikten gjelder for enhver som utfører
tjeneste eller arbeid for politiet. Politiet kan pålegge
personer, private institusjoner og andre offentlige organer taushetsplikt
som nevnt i første punktum når det innhentes opplysninger
med hjemmel i § 14 d eller dersom reell identitet til en
person som benytter fiktive personopplysninger er eller vil bli
avslørt.
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres
følgende endring:
§ 132 b skal lyde:
Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt
i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 208
a, 210 a, jf 208 a eller 210 c eller politiloven § 24 annet
ledd, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |