År 2003 den 18. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Enerett til design
Den som har frembrakt en design (designeren), eller den
som designerens rett har gått over til, kan ved registrering
oppnå enerett til å utnytte designen etter bestemmelsene
i denne loven (designrett).
Registrering av en design utelukker ikke beskyttelse etter
annen lovgivning hvis vilkårene for beskyttelse etter annen
lovgivning er oppfylt, herunder beskyttelse etter lov 3. mars 1961
nr. 4 om varemerker, lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker, lov
12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. og lov
15. desember 1967 nr. 9 om patenter.
§ 2 Definisjoner
I loven her forstås med
1. design: utseendet til et produkt eller en del
av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene
ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet
til produktet eller produktets ornamentering.
2. produkt: en industrielt eller håndverksmessig fremstilt
gjenstand, herunder deler som er bestemt til å inngå i
et sammensatt produkt, emballasje, utstyr, grafiske symboler og
typografiske skrifttyper, men ikke edb-programmer.
3. sammensatt produkt: et produkt som består av
flere bestanddeler som kan skiftes ut, slik at produktet kan tas
fra hverandre og settes sammen igjen.
§ 3 Nyhet og individuell karakter
Designrett kan bare oppnås hvis designen er ny
og har individuell karakter.
En design anses som ny hvis ingen identisk design har blitt
allment tilgjengelig før den dagen da søknaden
ble innlevert (søknadsdagen) eller før prioritetsdagen,
hvis det er påberopt prioritet etter § 16. En
design skal anses som identisk med en annen design hvis de karakteriserende
trekkene bare skiller seg fra hverandre på uvesentlige
punkter.
En design anses å ha individuell karakter hvis
helhetsinntrykket designen gir den informerte brukeren, skiller
seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design
som har blitt allment tilgjengelig før den dagen som er
nevnt i annet ledd. Ved vurderingen av om designen har individuell
karakter, skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde
ved utviklingen av designen.
§ 4 Sammensatte produkter
Designen til en bestanddel av et sammensatt produkt anses
bare for å være ny og ha individuell karakter
i den grad
1. bestanddelen er synlig under normal bruk av det sammensatte
produktet, og
2. den synlige delen av bestanddelen oppfyller vilkårene
om nyhet og individuell karakter.
Med normal bruk forstås sluttbrukerens anvendelse
av det sammensatte produktet, med unntak av vedlikehold, service
eller reparasjon av produktet.
§ 5 Designens allmenne tilgjengelighet
En design er allment tilgjengelig etter loven her hvis
den har blitt offentliggjort ved registrering eller på annen
måte. Det samme gjelder hvis designen har blitt utstilt,
utnyttet kommersielt eller blitt kjent på annen måte.
Designen anses likevel ikke for å ha blitt allment tilgjengelig
hvis
1. fagkretsene innenfor den aktuelle sektoren i EØS gjennom
sin alminnelige næringsvirksomhet ikke med rimelighet kunne
ha fått kjennskap til designen gjennom omstendigheter som
nevnt i første ledd før søknadsdagen
eller før prioritetsdagen, hvis det er påberopt
prioritet etter § 16, eller
2. andre har fått kjennskap til designen under
en underforstått eller uttrykkelig forutsetning om fortrolighet.
§ 6 Handlinger som ikke ødelegger
nyheten
(nyhetsfrist)
Designen anses ikke for å ha blitt allment tilgjengelig
etter § 5 hvis den tidligst tolv måneder før
den dagen som er nevnt i § 3 annet ledd, er gjort allment tilgjengelig
1. av designeren eller den som designerens rett har gått
over til,
2. av andre på grunnlag av opplysninger som er
gitt eller handlinger som er foretatt av designeren eller den som
designerens rett har gått over til, eller
3. som følge av misbruk i forhold til designeren
eller den som designerens rett har gått over til.
§ 7 Design som strider mot offentlige interesser
og andres rettigheter
En design kan ikke registreres hvis den
1. strider mot offentlig orden eller moral, eller
2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet
tegn som er omfattet av straffeloven § 328 første
ledd nr. 4 og annet ledd, et statsflagg eller et offentlig kontroll-
eller garantimerke for produkter av samme eller liknende slag som
produktene designen gjelder, eller noe som er egnet til å oppfattes
som et slikt tegn, flagg eller merke.
Designrett kan ikke oppnås hvis designen kolliderer
med en design i en tidligere søknad om designrett her i
landet som ikke var allment tilgjengelig før søknadsdagen
for den nye søknaden eller før prioritetsdagen,
hvis det er påberopt prioritet etter § 16, men
som blir gjort offentlig på et senere tidspunkt.
Designrett kan heller ikke oppnås hvis designen krenker
en annens rett her i landet til
1. et varekjennetegn, firma eller annet forretningskjennetegn,
2. et åndsverk eller et fotografisk bilde, eller
3. en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter lov
17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv.
§ 8 Design som er bestemt av teknisk funksjon
Designrett kan ikke oppnås for de trekkene ved
et produkts utseende
1. som bare er bestemt av teknisk funksjon, eller
2. som må gjengis i nøyaktig form og dimensjon
for at produktet skal kunne kobles mekanisk til eller plasseres
i, rundt eller mot et annet produkt, slik at begge produktene fyller
sin funksjon.
Designrett kan likevel oppnås for design av gjensidig
utskiftbare produkter som kan bygges eller kobles sammen
på forskjellige måter i et modulsystem.
§ 9 Designrettens innhold og omfang
Designretten innebærer at ingen kan utnytte designen
uten samtykke fra innehaveren av designretten (designhaveren), med
de unntakene som følger av §§ 10 til
12. Slik utnyttelse gjelder særlig det å tilvirke, utby,
bringe i omsetning, innføre, utføre eller bruke
et produkt som designen inngår i eller anvendes på,
samt det å lagre et produkt med formål som nevnt.
Designretten omfatter enhver design som ikke gir den informerte
brukeren et annet helhetsinntrykk. Ved vurderingen av omfanget av
designretten skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren
hadde ved utviklingen av designen.
§ 10 Unntak fra designretten
Designretten er ikke til hinder for at designen
1. utnyttes i privat og ikke-kommersielt øyemed,
2. utnyttes til eksperimentelle formål, eller
3. gjengis med det formål å sitere eller
undervise, forutsatt at handlingen er i samsvar med god forretningsskikk
og ikke i urimelig grad skader den normale utnyttelsen av designen,
samt at kilden blir oppgitt.
§ 11 Utstyr på skip og luftfartøy
Designretten er ikke til hinder for
1. utnyttelse av utstyr på skip og luftfartøy
som hører hjemme i en annen stat, hvis fartøyet
oppholder seg midlertidig her i landet,
2. innføring til Norge av reservedeler og tilbehør
for reparasjon av slike fartøy samt gjennomføring
av reparasjoner.
§ 12 Konsumpsjon av designretten
Designretten er ikke til hinder for utnyttelse av designbeskyttede
produkter som er brakt i omsetning innenfor EØS av designhaveren
eller med dennes samtykke.
§ 13 Søknaden om registrering
En søknad om registrering av design skal innleveres
skriftlig til Patentstyret.
Søknaden skal oppgi søkerens navn og
adresse, produktet eller produktene som designen gjelder, og inneholde
bilder som tydelig viser designen.
Hvis søkeren også innleverer en modell
av designen før den blir registrert, er det modellen som
skal anses å vise designen.
Søknaden skal oppgi hvem som har frembrakt designen.
Designerens navn skal innføres i designregistret. Om designen
er et resultat av et samarbeid mellom flere designere i en gruppe,
kan en angivelse av gruppens navn erstatte angivelsen av hver enkelt
designer.
Søknaden skal i tillegg oppfylle de kravene som
er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 14 Endring av søknaden
En søknad om registrering av design kan ikke endres
til å gjelde et annet produkt enn angitt i søknaden. Designen
i en søknad kan bare endres hvis designen i endret form
beholder sin identitet og oppfyller vilkårene for registrering.
§ 15 Søknad om registrering av
mer enn én design (samregistrering)
En søknad kan omfatte mer enn én design
hvis produktene som designene gjelder, tilhører samme klasse
etter Locarnoavtalen 8. oktober 1968 om internasjonal klassifisering
av design.
§ 16 Prioritet
Den som har innlevert en søknad om beskyttelse av
design i Norge eller i en stat tilsluttet Pariskonvensjonen 20.
mars 1883 om beskyttelse av industriell eiendomsrett eller avtale
15. april 1994 om opprettelse av Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen),
og som innen seks måneder etter dette søker om
designrett her i landet, kan kreve at den nye søknaden
skal anses som innlevert samtidig som den første søknaden.
Den som har vist frem en design på en offisiell
eller offisielt anerkjent internasjonal utstilling som nevnt i konvensjon
22. november 1928 om internasjonale utstillinger, og som innen seks
måneder etter dette søker om designrett her i
landet, kan kreve at søknaden skal anses som innlevert
på den dagen da designen første gang ble vist
frem på utstillingen.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere vilkår for
retten til å kreve prioritet. Kongen kan også fastsette
at prioritet kan kreves i andre tilfeller enn nevnt i første
og annet ledd.
§ 17 Vilkår for registrering
Patentstyret skal påse at søknaden oppfyller
kravene i §§ 13 til 15. Patentstyret skal også påse
at søknaden gjelder en design som nevnt i § 2
nr. 1, og at vilkårene i § 7 første ledd
er oppfylt.
I den utstrekning det er bestemt i forskrift fastsatt av
Kongen, skal Patentstyret etter forespørsel fra søkeren
i tillegg undersøke om det finnes andre forhold som kan
hindre designrett, og i tilfelle orientere søkeren om det.
For undersøkelsen skal det betales fastsatt avgift.
§ 18 Registrering og kunngjøring
Hvis søknaden oppfyller vilkårene som
nevnt i § 17 første ledd, skal designen
registreres og registreringsbrev sendes til søkeren. Registreringen
av en design skal kunngjøres.
Registreringen kan likevel utsettes i inntil seks måneder
fra den dagen som er nevnt i § 3 annet ledd, såfremt
søkeren ber om det i søknaden.
§ 19 Retting av søknaden
Hvis søknaden ikke oppfyller vilkårene
som nevnt i § 17 første ledd, skal Patentstyret
gi søkeren melding om dette og informere om virkningen
manglene kan få. Søkeren skal gis en
rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene.
Om manglene blir rettet innen den fristen som Patentstyret
setter, skal søknaden regnes som innlevert den dagen da
den kom inn til Patentstyret. Søknaden regnes likevel ikke
som innlevert før bilder eller modell av designen har kommet
inn til Patentstyret.
Hvis søkeren ikke har uttalt seg eller rettet
manglene innen fristens utløp, skal søknaden
henlegges.
Behandlingen av en henlagt søknad skal gjenopptas
hvis søkeren uttaler seg eller retter manglene innen to
måneder etter utløpet av fristen. Det skal betales fastsatt
avgift. Behandlingen av en søknad kan bare gjenopptas én
gang.
§ 20 Avslag
Hvis søknaden har mangler som ikke blir rettet
etter reglene i § 19, og designen ikke kan registreres
i endret form etter § 14 annet punktum, skal søknaden avslås.
Dette gjelder ikke hvis Patentstyret finner at søkeren
bør gis en ny frist for retting.
§ 21 Innsyn i dokumentene i søknadssaken
Enhver kan fra og med søknadsdagen kreve innsyn
i søknaden med vedlegg og alle dokumenter i saken, om ikke
annet er bestemt i annet til femte ledd.
Det kan ikke kreves innsyn i dokumenter som kan avsløre
designens utseende, før designen er registrert etter § 18.
Når seks måneder har gått fra den dagen som
er nevnt i § 3 annet ledd, skal dokumentene være offentlige
selv om designen ikke er registrert. Er søknaden henlagt
eller avslått, gjelder innsynsretten bare hvis søkeren
ber om gjenopptakelse, klager på avgjørelsen eller
krever oppreisning.
Hvis søkeren krever det, skal dokumentene som kan
avsløre designens utseende, være offentlige tidligere
enn det som følger av annet ledd.
Opplysninger om forretningshemmeligheter kan unntas fra
offentlighet hvis søkeren krever det. Når slikt
krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige før
kravet er endelig avslått. Opplysninger som har betydning
for om designrett kan oppnås eller for designrettens omfang
eller varighet, kan ikke unntas fra offentlighet.
Dokument som Patentstyret har utarbeidet for sin egen interne
saksforberedelse, kan unntas fra offentlighet.
§ 22 Opplysningsplikt for designsøker
En søker som påberoper seg designsøknaden overfor
en annen før designen har blitt allment tilgjengelig, skal
etter forespørsel la vedkommende gjøre seg kjent
med dokumentene i søknaden.
Den som ved direkte henvendelse eller i annonser eller
på annen måte har gjort det kjent for utenforstående
at det er søkt om eller gitt designrett, uten å oppgi søknadens
eller registreringens nummer, skal uten unødig opphold
etter forespørsel opplyse om nummeret. Den som har gitt
opplysninger som kan gi inntrykk av at det er søkt om eller
gitt designrett, skal uten unødig opphold etter forespørsel
opplyse om designen er registrert eller søkt registrert.
§ 23 Registreringens varighet
Designregistreringen gjelder i den eller de periodene på fem år
som søknaden er innlevert for, regnet fra søknadsdagen.
Registrering som gjelder for en kortere periode enn tjuefem år,
kan fornyes for ytterligere femårsperioder til sammenlagt
tjuefem år. Hver periode løper fra utgangen av
den forrige perioden.
Registreringen gjelder i høyst fem år
for en design til en bestanddel som brukes til å reparere
et sammensatt produkt for å gi det tilbake sitt opprinnelige
utseende (reservedeler).
§ 24 Fornyelse av registreringen
Krav om fornyelse innleveres skriftlig til Patentstyret
tidligst ett år før og senest seks måneder
etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift.
Blir kravet om fornyelse innlevert etter utløpet av registreringsperioden,
skal det betales en tilleggsavgift.
Innbetaling av fornyelsesavgift med angivelse av designens
registreringsnummer innen fristene i første ledd skal anses
som et krav om fornyelse.
Fornyelsen av en registrering skal innføres i
designregistret og kunngjøres.
§ 25 Administrativ overprøving
og domstolprøving
En designregistrering skal helt eller delvis oppheves av
Patentstyret eller kjennes ugyldig av en domstol etter bestemmelsene
i §§ 26 til 28, hvis designen ikke oppfyller vilkårene
i §§ 2 til 8. Hvis designen er registrert for
en som ikke har retten til designen, skal registreringen oppheves
etter bestemmelsene i §§ 26 og 27, eller overføres
til rett innehaver etter §§ 29 og 30.
Registreringen kan ikke oppheves eller kjennes ugyldig
på det grunnlaget at designhaveren bare har retten til
en andel av designen.
§ 26 Frister og krav om sakstilknytning
Krav om administrativ overprøving kan fremmes av
enhver så lenge registreringen består, om ikke
annet er bestemt i annet og tredje ledd.
Et krav om administrativ overprøving kan bare fremmes
av
1. den som påstår å ha
retten til designen, hvis kravet er begrunnet med at designhaveren
ikke har retten til designen.
2. den som søker om eller har den eldre rettigheten, hvis
kravet er begrunnet med at registreringen krenker rettigheter nevnt
i § 7 annet og tredje ledd.
3. departementet eller av den personen eller det organet
som berøres av bruken, hvis kravet er begrunnet med at
registreringen krenker rettigheter nevnt i § 7 første
ledd nr. 2.
Er kravet begrunnet med at designhaveren ikke har retten
til designen, må det settes frem senest ett år etter
at den som fremmer kravet, fikk kjennskap til registreringen og
de øvrige forholdene som kravet bygger på. Var
designhaveren i god tro da designen ble registrert, eller da registreringen
ble overført til designhaveren, kan kravet ikke fremmes
senere enn tre år etter registreringen eller overføringen.
Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for
søksmål om ugyldighet.
Søksmål om ugyldighet kan reises også etter
at registreringen er bortfalt, eller etter at det er gitt avkall på registreringen.
Den som reiser søksmål i slike tilfeller, må ha
rettslig interesse i saken.
Hvis krav om administrativ overprøving med påstand
om at designhaveren ikke har retten til designen er fremmet for
Patentstyret innen fristen i tredje ledd, kan søksmål
om spørsmålet uten hensyn til tredje ledd reises
innen fristen som er fastsatt av Patentstyret etter § 29
tredje ledd.
§ 27 Innlevering og behandling av krav om
administrativ overprøving
Et krav om administrativ overprøving skal innleveres
skriftlig til Patentstyret og
1. oppgi navnet og adressen til den som har innlevert kravet,
2. oppgi registreringen og eventuelt hvilken design i registreringen
som kreves overprøvd,
3. oppgi hvilke grunner kravet bygger på, og
4. inneholde nødvendig dokumentasjon av forhold som
påberopes til støtte for kravet.
Kravet skal i tillegg oppfylle de vilkårene som
er fastsatt av Kongen ved forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.
Hvis kravet ikke oppfyller vilkårene i første
ledd og § 26, skal Patentstyret gi en rimelig frist for
uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet
innen utløpet av fristen, skal kravet avvises hvis ikke
Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting.
Er kravet om overprøving fremmet av andre enn designhaveren,
skal Patentstyret snarest mulig gi designhaveren melding om kravet
med en rimelig frist for uttalelse.
Er det innlevert to eller flere krav om overprøving av
samme registrering, kan Patentstyret slå sakene sammen
til én sak hvis det ikke fremsettes en saklig begrunnet
innvending mot dette.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt
i kravet om overprøving. Er et krav om overprøving
trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette behandlingen av saken
hvis det foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder
bare så langt det er forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak om administrativ
overprøving. Bestemmelsene i § 21 fjerde og femte
ledd gjelder tilsvarende.
§ 28 Endring av en registrert design
Registreringen av en design kan oppheves delvis av Patentstyret
hvis designen i endret form beholder sin identitet og oppfyller
vilkårene for registrering, og designhaveren har bedt om
eller samtykket til endringen.
Registreringen av en design kan på samme vilkår kjennes
delvis ugyldig av en domstol.
Den endrede designen innføres i designregistret, og
nytt registreringsbrev sendes designhaveren. Melding om endringen
med bilder av designen i endret form skal kunngjøres.
§ 29 Retten til designen
Den som i sak om administrativ overprøving godtgjør å ha
retten til en design som er registrert for en annen, kan kreve registreringen
overført i stedet for opphevet.
Godtgjør noen å ha retten til en design
i en søknad som er innlevert av en annen, skal Patentstyret
overføre søknaden. Den som søknaden overføres
til, skal betale ny søknadsavgift.
Finner Patentstyret et spørsmål som nevnt
i første og annet ledd tvilsomt, kan den som påstår å ha
retten til designen, oppfordres til å reise søksmål
innen en rimelig frist. Blir søksmål ikke reist
innen fristen, kan Patentstyret sette påstanden ut av betraktning.
Den som har fremmet påstanden, skal gjøres oppmerksom på dette.
§ 30 Søksmål om overføring
av en søknad eller
registrering
Den som påstår å ha retten til
en design i en søknad som er innlevert av en annen, eller
en design som er registrert for en annen, kan reise søksmål
for domstolene om overføring av søknaden eller
registreringen. Søksmål om overføring
av en registrering må reises innen fristen i § 26
tredje ledd, jf. sjette ledd.
§ 31 Rett til fortsatt utnyttelse
Har den som blir frakjent en registrering etter §§ 29
eller 30 i god tro begynt å utnytte designen her i landet
eller gjort omfattende forberedelser til dette, kan vedkommende
fortsette eller begynne utnyttelsen mot rimelig vederlag og på rimelige
vilkår for øvrig. Denne retten gjelder på samme
vilkår for innehavere av registrerte lisenser.
Rettigheter etter første ledd kan bare gå over
til andre sammen med den virksomheten der retten er oppstått,
eller der utnyttelsen var ment å skulle skje.
§ 32 Forholdet mellom saker for Patentstyret
og domstolene
Pågår sak for Patentstyret om overføring
av en søknad, kan Patentstyret ikke endre, henlegge, avslå eller
innvilge søknaden før saken om overføring
er endelig avgjort. Gjelder saken retten til en design i en registrering,
kan registreringen ikke oppheves, endres eller slettes før
nevnte tidspunkt.
Er det reist søksmål for domstolene om
retten til designen, skal Patentstyret utsette behandlingen av sak
om registrering, oppheving eller overføring inntil søksmålet
er rettskraftig avgjort. Er det reist søksmål om
ugyldighet, skal Patentstyret utsette behandlingen av sak om oppheving
inntil nevnte tidspunkt.
Den som har fremmet krav om administrativ overprøving,
kan ikke reise søksmål om ugyldighet eller overføring
mens saken pågår for Patentstyret.
§ 33 Oppheving av eget tiltak
Hvis en registrering av en design, en fornyelse eller en
endring av en registrering har skjedd ved en åpenbar feil,
kan Patentstyret av eget tiltak helt eller delvis oppheve innføringen.
Innehaveren av registreringen skal gis melding med rimelig
frist for uttalelse før oppheving finner sted.
§ 34 Slettelse av registreringen
Registreringen skal slettes fra designregistret etter utløpet
av registreringsperioden hvis den ikke blir fornyet, ikke kan fornyes
eller hvis designhaveren fremmer et skriftlig krav om slettelse.
Er det reist søksmål om overføring
av registreringen eller tatt utlegg i designretten, kan registreringen ikke
slettes etter krav fra designhaveren før søksmålet er
rettskraftig avgjort, eller utlegget er falt bort.
§ 35 Innføring i designregistret
og kunngjøring
Er det fremmet krav om administrativ overprøving
av en registrering eller reist søksmål om ugyldighet
eller overføring av en registrering, skal dette innføres
i designregistret og kunngjøres. Når saken er
endelig avgjort, skal utfallet innføres i designregistret
og kunngjøres.
Oppheving av en registrering etter § 33 og slettelse
av en registrering etter § 34 skal innføres i
designregistret og kunngjøres.
Rett til fortsatt utnyttelse etter § 31 skal innføres
i designregistret og kunngjøres hvis en av partene ber om
det.
§ 36 Klage over avgjørelse i Patentstyrets
første avdeling
Avgjørelsen i Patentstyrets første avdeling
av en designsøknad eller et krav om at en internasjonal
designregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages
av søkeren til Patentstyrets annen avdeling hvis avgjørelsen
har gått søkeren imot.
Avgjørelsen av en sak om administrativ oppheving
etter § 25 kan påklages til Patentstyrets annen
avdeling av den parten som avgjørelsen har gått
imot. Blir et krav etter § 29 om overføring av
en søknad eller registrering innvilget, kan avgjørelsen
påklages til Patentstyrets annen avdeling av søkeren
eller designhaveren.
Avgjørelsen om å oppheve en innføring
etter § 33, kan påklages til Patentstyrets
annen avdeling av innehaveren.
Avgjørelsen om å avvise eller avslå et
krav om
1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd,
2. unntak fra offentlighet etter §§ 21
fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,
3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,
4. fornyelse av en designregistrering etter § 24,
eller
5. oppreisning etter § 50, kan påklages
til Patentstyrets annen avdeling av den som har fremsatt kravet.
Andre avgjørelser i Patentstyrets første
avdeling kan ikke påklages.
§ 37 Innlevering av klage
En klage må være innlevert skriftlig
til Patentstyret innen to måneder etter den dagen da melding
om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal oppgi
1. klagerens navn og adresse,
2. avgjørelsen som det klages over,
3. hvilken endring som ønskes i avgjørelsen,
og
4. hvilke grunner klagen bygger på.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som
er fastsatt av Kongen ved forskrift. Fastsatt klageavgift skal betales.
§ 38 Behandling av klage
Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om
klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt,
kan Patentstyrets første avdeling oppheve eller endre avgjørelsen
hvis den finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke
truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes
til Patentstyrets annen avdeling. Gir Patentstyrets første
avdeling en uttalelse til annen avdeling, skal en kopi sendes til
partene.
Hvis vilkårene for å behandle klagen
ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse
og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen
utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Patentstyrets
annen avdeling finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling, skal Patentstyrets annen avdeling
foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan
ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen
trukket tilbake, kan Patentstyret fortsette behandlingen av saken
hvis det foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder
bare så langt det er forenlig med § 26 annet ledd.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaken. Bestemmelsene
i § 21 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 39 Domstolprøving av avgjørelser
i Patentstyrets annen avdeling
Avgjørelse fra Patentstyret kan bare bringes inn for
domstolene hvis klageretten etter § 36 har blitt brukt,
og Patentstyrets annen avdeling har avgjort klagen. Forrige punktum
berører ikke retten til å reise søksmål
om ugyldighet eller overføring etter §§ 25
og 30.
Avgjørelsen i Patentstyrets annen avdeling av
klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen
har gått imot, om ikke annet følger av tredje
ledd. Søksmål må være reist
innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen
ble sendt vedkommende part. Det kan ikke gis oppreisning mot oversittelse
av søksmålsfristen. Opplysning om søksmålsfristen
skal inntas i meldingen om avgjørelsen.
Avgjørelsen i Patentstyrets annen avdeling av
sak om administrativ overføring av en søknad eller
registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder
avgjørelse der Patentstyrets annen avdeling avviser eller
avslår et krav om administrativ oppheving, eller opprettholder
en avgjørelse i første avdeling om avvisning eller
avslag.
§ 40 Erstatning for designinngrep
Den som forsettlig eller uaktsomt utnytter en design i
strid med loven her, skal gi den forurettede et vederlag som svarer
til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for
ytterligere skade som utnyttelsen måtte ha medført.
Vederlaget kan nedsettes og erstatningen lempes hvis det
bare er lite å legge inngriperen til last.
Er utnyttelsen skjedd i god tro, kan retten i den grad
det finnes rimelig pålegge inngriperen å betale vederlag
og erstatning etter paragrafen her. Vederlaget og erstatningen kan
ikke overstige inngriperens antatte vinning.
§ 41 Tiltak for å hindre nye designinngrep
For å hindre nye designinngrep kan retten etter krav
fra den forurettede bestemme at produkter som er fremstilt eller
innført til Norge i strid med loven, eller gjenstander
som utelukkende kan brukes til designinngrep, skal endres på en
bestemt måte, ødelegges eller tas i forvaring
for resten av beskyttelsestiden. Retten kan på samme vilkår
bestemme at produkter som er fremstilt eller innført til
Norge i strid med loven, i stedet skal utleveres til den forurettede
mot vederlag.
Første ledd kan ikke anvendes overfor den som
i god tro har ervervet slike produkter eller gjenstander eller rettigheter
i dem, og som ikke selv har begått designinngrep.
§ 42 Utnyttelse før registrering
Utnytter noen uten samtykke fra søkeren en design
som er søkt registrert, og skjer utnyttelsen etter at dokumentene
som viser designen har blitt offentlige etter § 21, gjelder §§ 40
og 41 tilsvarende hvis søknaden fører til registrering.
Vederlag og erstatning for utnyttelse før registreringen
er kunngjort etter § 18, skal likevel alltid begrenses
i samsvar med § 40 tredje ledd.
Foreldelsesfristen for krav etter denne bestemmelsen begynner
ikke å løpe før designen er registrert.
§ 43 Grunnlag for frifinnelse i sivile saker
I sivile saker om designinngrep kan det bare bygges på at
registreringen er ugyldig eller kan kreves overført etter
bestemmelsene i kapittel 5, hvis det først er avsagt rettskraftig
dom for ugyldighet eller overføring, eller hvis Patentstyret
har truffet endelig avgjørelse om oppheving eller overføring.
§ 44 Straff for designinngrep
Den som forsettlig utnytter en design i strid med loven
her, eller som medvirker til dette, straffes med bøter
eller med fengsel i inntil tre måneder.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det.
§ 45 Straff og erstatning ved brudd på opplysningsplikten
etter § 22
Den som forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten
etter § 22, straffes med bøter og skal i den grad
det finnes rimelig erstatte skaden som måtte ha oppstått.
Offentlig påtale finner bare sted hvis den fornærmede
ber om det.
§ 46 Tvungent verneting
Følgende søksmål må reises
ved Oslo tingrett:
1. Søksmål om retten til en design
som er søkt registrert etter loven her, jf. § 30.
2. Søksmål om prøving av avgjørelse
truffet i Patentstyrets annen avdeling som omtalt i § 39.
3. Søksmål om ugyldighet eller om overføring
av en registrering, jf. §§ 25 og 30.
Oslo tingrett er verneting for søkere og designhavere
som ikke har bopel i Norge.
§ 47 Melding om søksmål
Den som reiser søksmål om ugyldighet
eller om overføring av en registrering, skal samtidig gi
melding om det til Patentstyret samt i rekommandert brev gi melding
til enhver lisenshaver som er innført i designregistret
med adresse. En lisenshaver som reiser søksmål
om designinngrep, skal på tilsvarende måte gi melding
om dette til den som er innført i designregistret som designhaver,
hvis adressen er angitt i registret.
Dokumenterer saksøkeren ikke at de nødvendige meldingene
er gitt, kan retten sette en frist for å gi meldingene.
Oversittes fristen skal saken avvises.
§ 48 Oversendelse av dommer
Retten skal sende Patentstyret utskrift av dommer i tvistemål
etter loven her.
§ 49 Fullmektig
Søker som ikke har bopel i Norge, skal ha en fullmektig
bosatt her til å representere seg i alt som angår søknaden.
Under behandlingen av sak om administrativ overprøving
av en registrering gjelder forrige punktum tilsvarende for designhaveren.
Designhaver som ikke har bopel i Norge, skal ha en fullmektig
bosatt her som kan motta meldinger fra Patentstyret og forkynnelser
og andre prosessuelle meldinger på dennes vegne. Fullmektigens
navn og adresse skal innføres i designregistret.
Har designhaveren ikke slik fullmektig, kan forkynnelse
skje med rekommandert brev til designhaveren under den adressen
som er innført i designregistret. I så fall gjelder
domstolloven § 178.
Hvis fullstendig adresse ikke er innført i registret, kan
forkynnelsen når sak reises, og ellers når retten finner
grunn til det, skje ved at dokumentet eller et utdrag rykkes inn
i Norsk lysingsblad og den tidende Patentstyret utgir, med opplysning
om at dokumentet kan hentes på rettens kontor. Domstolloven § 181
fjerde ledd gjelder i så fall, likevel slik at tiden for
innrykking i den tidende Patentstyret utgir, trer i stedet for oppslagstidspunktet
på rettsstedet.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra plikten til å ha
fullmektig etter paragrafen her.
§ 50 Oppreisning
Den som overfor Patentstyret har oversittet en frist fastsatt
i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel 2, 4 eller 6, og som
følge av dette har lidt rettstap, skal når denne
krever det, gis oppreisning hvis det godtgjøres at vedkommende
selv og eventuelt fullmektigen har vist den aktsomhet som med rimelighet kan
forventes. Kravet må være innlevert skriftlig
til Patentstyret innen to måneder etter at hindringen som førte
til fristoversittelsen opphørte, og senest fire måneder
etter fristens utløp. Innen samme frist skal den unnlatte
handlingen være foretatt. Det skal betales fastsatt avgift.
Første ledd gjelder ikke frister etter § 16
om prioritet. Det kan heller ikke gis oppreisning mot oversittelse
av fristen i § 37 for å klage på avgjørelser
som nevnt i § 36 annet ledd.
§ 51 Om designregistret mv.
Patentstyret fører designregistret og utgir en
tidende der registreringer mv. kunngjøres.
Enhver har rett til å få se designregistret
og få bekreftet utskrift av det. For utskrifter skal det
betales fastsatt avgift.
For kopier av dokumenter som er offentlige etter loven
her, skal det betales fastsatt avgift.
§ 52 Forskrifter til loven (avgifter mv.)
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
til utfylling og gjennomføring av loven her. Kongen kan
blant annet gi bestemmelser om
1. omfanget av Patentstyrets undersøkelse
av søknader,
2. internasjonale søknader og registreringer,
3. lengden på frister etter loven,
4. deling og sammenslåing av søknader
og registreringer,
5. føring av og innsyn i designregistret, og
6. avgiftssatser og avgiftsbetaling. Kongen kan herunder
fastsette avgifter for deling og sammenslåing av søknader
og registreringer.
§ 53 Lisens
En designhaver kan gi en annen rett til å utnytte designen
(lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra retten videre, med mindre
avtalen med designhaveren gir rett til dette.
Inngår lisensen i en virksomhet, kan den overdras sammen
med virksomheten om ikke annet er avtalt. Den som overdrar virksomheten,
er fortsatt ansvarlig for at lisensavtalen oppfylles.
En lisens skal innføres i designregistret og kunngjøres
hvis en av partene ber om det. Det samme gjelder hvis en registrert
lisens er overdratt eller opphørt.
§ 54 Rettsvirkningen mv. av innføringer
i designregistret
Søksmål som gjelder en designregistrering,
kan alltid reises mot den som står som innehaver i designregistret,
og meldinger som Patentstyret skal gi designhaveren, kan alltid
sendes til denne.
Er en designrett overdratt til en annen, skal dette innføres
i designregistret og kunngjøres hvis en av partene ber
om det. Hvis enkelte av designene i en samregistrering etter § 15
er overdratt, kan overdragelsen bare innføres i designregistret
og kunngjøres hvis designhaveren krever deling av registreringen. For
slik deling skal det betales fastsatt avgift.
Utlegg i designretten skal innføres i designregistret
og kunngjøres etter melding fra namsmyndighetene.
Er en designregistrering overdratt frivillig til flere, går
den yngre retten i kollisjonstilfelle foran den eldre hvis den blir
innmeldt for innføring i designregistret først,
forutsatt at rettighetshaveren var i god tro ved innmeldingen. Det
samme gjelder ved kollisjon mellom lisenser.
§ 55 Definisjoner
Med en internasjonal designregistrering forstås
en registrering av design som er foretatt av Det internasjonale
byrået ved Verdensorganisasjonen for immateriell eiendomsrett
(WIPO) på grunnlag av Genèveavtalen 2. juli 1999
til Haagoverenskomsten 6. november 1925 om internasjonal registrering
av design.
Patentstyret er registreringsmyndighet i Norge i saker
om internasjonal designregistrering.
§ 56 Søknad om internasjonal designregistrering
Den som er norsk statsborger eller er bosatt eller driver
virksomhet i Norge, kan søke om internasjonal registrering
av design ved å innlevere søknad om det til Patentstyret
eller Det internasjonale byrået.
Søknaden skal oppfylle de kravene som er fastsatt i
Genèveavtalen.
Når en søknad om internasjonal designregistrering
er innlevert til Patentstyret, skal Patentstyret oversende søknaden
til Det internasjonale byrået innen fristen som er fastsatt
ved forskrift. For slik oversendelse skal det betales fastsatt avgift.
§ 57 Krav om at en internasjonal designregistrering skal
ha virkning i Norge
Når Patentstyret får melding fra Det
internasjonale byrået med krav fra innehaveren om at en
internasjonal registrering skal ha virkning i Norge, skal Patentstyret
undersøke om registreringen gjelder en design som nevnt
i § 2 nr. 1, og om vilkårene i § 7 første ledd
er oppfylt.
Er vilkårene ikke oppfylt, skal Patentstyret helt
eller delvis avslå å gi den internasjonale registreringen virkning
i Norge. Avslag må meldes til Det internasjonale byrået
innen fristen som er fastsatt ved forskrift.
Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen
på de vilkårene som er fastsatt ved forskrift,
kreve at Patentstyrets første avdeling foretar en fornyet
vurdering av spørsmålet om den internasjonale
registreringen skal ha virkning i Norge.
Er vilkårene oppfylt, skal Patentstyret innføre
den internasjonale registreringen i designregistret og kunngjøre
at den har virkning i Norge.
For Patentstyrets behandling av krav om at en internasjonal
registrering skal ha virkning i Norge, gjelder §§ 19
og 50 tilsvarende. Hvis den internasjonale designhaveren har påberopt
prioritet, gjelder § 16.
§ 58 Virkningene av en internasjonal designregistrering
En innføring i designregistret om at en internasjonal
registrering har virkning i Norge, har samme virkning som om designen
var registrert her i landet. Innføringen har virkning fra
den dagen registreringen ved Det internasjonale byrået
anses for å ha skjedd.
Frem til den internasjonale registreringen er innført
i designregistret og kunngjort etter § 57 fjerde ledd,
har registreringen samme virkning som en søknad om designregistrering
i Norge. Utnytter noen designen uten samtykke fra den internasjonale
designhaveren, og skjer utnyttelsen etter at den internasjonale registreringen
er kunngjort av Det internasjonale byrået, gjelder §§ 40
og 41 tilsvarende hvis registreringen senere blir innført
i designregistret. Vederlag og erstatning for utnyttelse før
innføringen er kunngjort etter § 57 fjerde ledd,
skal likevel alltid begrenses i samsvar med § 40 tredje
ledd. Foreldelsesfristen for krav etter dette leddet begynner ikke å løpe
før registreringen er innført i designregistret.
Innføringen kan fornyes etter bestemmelsene i Genèveavtalen.
Når Patentstyret får melding fra Det internasjonale
byrået om fornyelse av en internasjonal registrering, skal
dette innføres i designregistret og kunngjøres.
En innføring i designregistret om at en internasjonal
registrering har virkning i Norge, kan oppheves, kjennes ugyldig,
overføres eller slettes etter bestemmelsene i kapittel
5. Oppheving etter § 33 må skje innen fristen
som er fastsatt ved forskrift.
§ 59 Virkningen av at en internasjonal designregistrering
opphører
Hvis en internasjonal registrering helt eller delvis opphører å gjelde,
opphører samtidig dens virkning i Norge i samme utstrekning.
Dette skal innføres i designregistret og kunngjøres.
§ 60 Oppheving av mønsterloven
og terminologiske endringer i andre lover
Lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster oppheves.
Ordet «mønster» erstattes med
ordet «design» i enkel eller sammenstilt form
i følgende lovbestemmelser:
1. Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål § 273 nr. 5.
2. Lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods § 2 første
ledd bokstav e.
3. Lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 14 første ledd
nr. 5.
4. Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
mv. § 10 første ledd.
5. Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 3-4 annet
ledd bokstav b og § 5-9 første punktum.
I lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet § 3-7
skal ordet «mønster» erstattes med «en
registrert design».
§ 61 Andre lovendringer
1. I lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern
skal § 5 første ledd lyde:
Annen avdelings avgjørelse treffes av et utvalg
på tre medlemmer, om ikke avdelingens formann eller varaformann
har bestemt at saken skal behandles av et utvalg på fem
medlemmer. Avgjørelse om at klagen ikke tas opp til behandling,
kan treffes av formannen eller varaformannen alene, hvis denne finner
avgjørelsen utvilsom.
2. I lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker gjøres
følgende endringer:
§ 17 første ledd tredje punktum og nytt fjerde
punktum skal lyde:
For øvrig skal søknaden tilfredsstille
de krav som er fastsatt i forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Unnlater søkeren innen fristens utløp å uttale
seg eller rette mangelen, skal søknaden henlegges. Behandlingen
av søknaden gjenopptas dersom søkeren innen to
måneder etter utløpet av fristen uttaler seg eller
retter mangelen. Det skal betales fastsatt avgift. Gjenopptagelse
gis bare én gang under behandlingen av søknaden.
§ 22 a første ledd annet punktum
skal lyde:
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 23 a annet ledd skal lyde:
Begjæring om fornyelse inngis skriftlig til Patentstyret
tidligst ett år før og senest seks måneder
etter registreringsperiodens utløp. Det skal betales fastsatt avgift.
Blir begjæringen inngitt etter utløpet av registreringsperioden,
må det dessuten betales en tilleggsavgift.
§ 33 første ledd skal lyde:
Overdragelse av et registrert varemerke skal etter krav
fra den nye innehaveren anmerkes i varemerkeregisteret og kunngjøres. §§ 28
og 31 får tilsvarende anvendelse.
§ 34 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Både merkehaveren og lisenshaveren kan kreve at en
lisens for et registrert varemerke blir anmerket i varemerkeregisteret
og kunngjort.
§ 47 annet punktum og nytt tredje punktum
skal lyde:
For øvrig skal søknaden tilfredsstille
de krav som er fastsatt i forskrift. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 50 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 19 og 60 gjelder tilsvarende.
§ 60 første ledd tredje punktum
og nytt fjerde punktum skal lyde:
Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt.
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 61 skal lyde:
Enhver har rett til å få se varemerkeregisteret
og få bekreftet utskrift av det, eller kopi av varemerkesøknad
med bilag som er tilgjengelig for enhver i henhold til § 17
a. For slike utskrifter og kopier skal det betales fastsatt avgift.
3. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende
endringer:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
I søknaden skal oppfinnerens navn angis. Søkes patent
av en annen enn oppfinneren, skal søknaden inneholde en
erklæring fra søkeren om at vedkommende har rett
til oppfinnelsen. Hvis Patentstyret finner grunn til å tvile
på at søkeren har rett til oppfinnelsen, kan retten
kreves dokumentert.
§ 15 tredje ledd skal lyde:
Behandlingen av søknaden gjenopptas likevel hvis
søkeren innen fire måneder fra utløpet
av den nevnte frist innkommer med uttalelsen eller foretar handling
for rettelse. Det skal betales fastsatt avgift.
§ 27 første ledd annet punktum
skal lyde:
Det skal betales fastsatt avgift.
§ 31 første ledd annet punktum
skal lyde:
Søkeren skal betale fastsatt avgift til Patentstyret.
§ 72 første ledd tredje punktum
og nytt fjerde punktum skal lyde:
Innen samme tid skal den unnlatte handling være foretatt.
Det skal betales fastsatt avgift.
4. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som
er gjort av arbeidstakere skal § 2 lyde:
Med de begrensninger som følger av bestemmelsene
i § 7 første ledd, § 9 og § 10,
kommer loven bare til anvendelse når annet ikke er eller
må anses avtalt.
§ 62 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Designloven gjelder også for design som er registrert
eller søkt registrert før loven trådte
i kraft, med de unntakene som følger av paragrafen her.
For søknader som er innlevert før loven
trådte i kraft, gjelder de tidligere bestemmelsene om innholdet
i søknader, saksbehandling, innsyn, klage og domstolprøving
av klageavgjørelser.
Bestemmelsene i §§ 4 og 8 gjelder ikke
for design som er registrert eller søkt registrert før
loven trådte i kraft. Overprøving for Patentstyret
eller domstolene av en registrering som er gjort på grunnlag
av de tidligere bestemmelsene, skjer på grunnlag av disse
bestemmelsene.
Hvis noen før loven trådte i kraft utnyttet
en design på en måte som ikke krevde samtykke
fra designhaveren etter de tidligere bestemmelsene, men som krever
slikt samtykke etter loven her, kan vedkommende fortsette utnyttelsen
uten hinder av de nye bestemmelsene. Samme rett har den som hadde
gjort vesentlige forberedelser til å utnytte designen.
Geir-Ketil Hansen |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |