År 2003 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
4. I lov 9. juli 1923 nr. 1 om anbringelse av signaler og merker for målearbeider skal § 1 annet ledd lyde:
Nærværende lov gjelder ikke målearbeide som utføres i henhold til lov DDMM2003 nr. XX om elektronisk kommunikasjon § 12-3. Derimot kommer den til anvendelse på målearbeider som utføres for arbeider i vassdragene, på jordskiftemålinger og på målearbeider etter veglova.
5. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard skal § 3 lyde:
Lovene om offentlige tjenestemenn, om betaling for offentlige forretninger, om mynt, mål og vekt, om formidling av landsdekkende postsendinger, om elektronisk kommunikasjon, om arbeidervern og om arbeidstvister skal gjelde for Svalbard med de endringer som Kongen fastsetter av hensyn til de stedlige forhold.
6. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 30 nr. 2 lyde:
7. I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 5 b tredje ledd skal lyde:
Unntakene i første ledd gjelder ikke når tjenestene omsettes eller formidles av tilbyder av elektronisk kommunikasjon ved bruk av elektronisk kommunikasjonstjeneste og vederlaget for tjenesten oppkreves av den som yter kommunikasjonstjenesten.
§ 48 a skal lyde:
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer.
8. I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) skal § 2 b første ledd lyde:
Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, tekstmelding til mobiltelefon, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).
9. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. skal § 74 niende ledd lyde:
Partane betaler elles jordskiftekostnadene så nær som fast kontorhald, porto, elektronisk kommunikasjon og løn, skyss- og kostpengar til tenestemennene.
10. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 118 første ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for vitne som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid for familievernkontor, postoperatør, tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, elektronisk kommunikasjonsinstallatør, eller statens lufthavnselskap.
§ 211 første ledd skal lyde:
Brev, telegram eller annen sending som besittes av en postoperatør eller en tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, kan ved rettens kjennelse beslaglegges dersom sendingen etter reglene i §§ 203 og 204 vil kunne beslaglegges hos mottakeren, og mistanken gjelder en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder.
§ 216 a tredje ledd skal lyde:
Kommunikasjonsavlytting kan bestå i å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for elektronisk kommunikasjon som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke.
11. Lov 1. juli 1999 nr. 50 om standarder ved overføring av fjernsynssignaler oppheves.
12. I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser skal § 2 første ledd bokstav c lyde:
-
c. Rettssubjekter som driver virksomhet innenfor sektorene vannforsyning, energi, transport eller elektronisk kommunikasjon i den grad de foretar anskaffelser som er knyttet til denne delen av virksomheten. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning rettssubjektet
1. I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov
skal § 151 b første ledd lyde:
Den som ved å ødelegge,
skade eller sette ut av virksomhet informasjonssamling eller anlegg
for energiforsyning, kringkasting, elektronisk kommunikasjon eller
samferdsel volder omfattende forstyrrelse i den offentlige forvaltning
eller i samfunnslivet for øvrig, straffes med fengsel inntil
10 år.
2. I lov 24. juni 1915 nr. 5 om kontroll med post og
telegrafforsendelser og med telefonsamtaler skal § 1 annet
ledd lyde:
Utenfor krigstid kan kontrollen bare
settes i verk overfor personer som mistenkes for noen overtredelse av
lov om forsvarshemmeligheter av 18. august 1914, den borgerlige
straffelovs kapitler 8, 9, 12, 13 eller 14, lov DDMM2003
nr. XX om elektronisk kommunikasjon § 12-4, eller
lov av 14. mai 1917 om salg og utførsel av fødevarer
mv. § 5.
3. I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål skal § 204 nr. 2 annet og tredje punktum lyde:
Tilsvarende gjelder for vitne
som har taushetsplikt som følge av tjeneste eller arbeid
for familievernkontor, postoperatør, tilbyder eller installatør
av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste, eller statens lufthavnselskap.
Tilsvarende gjelder også for vitne som har lovbestemt taushetsplikt
som følge av tjeneste eller arbeid i teknisk kontrollorgan.
§ 1-1 Formål
Lovens formål er å sikre brukerne i hele
landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester,
gjennom effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge
til rette for bærekraftig konkurranse, samt stimulere til
næringsutvikling og innovasjon.
§ 1-2 Saklig virkeområde
Loven gjelder virksomhet knyttet til overføring
av elektronisk kommunikasjon med tilhørende infrastruktur,
tjenester, utstyr og installasjoner. Forvaltning og bruk av det
elektromagnetiske frekvensspekteret og nummer, navn og adresser
er omfattet. Det samme gjelder all utstråling av elektromagnetiske
bølger fra elektronisk kommunikasjon og all utilsiktet
utstråling av elektromagnetiske bølger som kan
forstyrre elektronisk kommunikasjon.
Kongen kan i tvilstilfelle avgjøre hva som skal
anses å falle innenfor lovens saklige virkeområde.
§ 1-3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder også for norske skip og luftfartøy og
for anlegg og innretninger av enhver art med tilknytning til petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen.
Kongen fastsetter i hvilken utstrekning loven gjelder for
Jan Mayen, bilandene og Antarktis og fastsetter de unntaks- og særregler
som følger av internasjonale overenskomster som Norge har
sluttet seg til, eller som er nødvendige på grunn
av de stedlige forhold.
Kongen kan avgrense lovens geografiske virkeområde
og fastsette bestemmelser om lovens anvendelse på utenlandsregistrert
skip i norsk territorialfarvann og utenlandsregistrert luftfartøy
i norsk luftrom.
§ 1-4 Myndighet etter loven
Myndighet etter loven er Kongen, departementet og Post-
og teletilsynet. Kongen kan bestemme funksjonsfordelingen innen
myndigheten, og kan bestemme at andre offentlige organer eller private
skal ha myndighet på begrensede områder etter
loven.
§ 1-5 Definisjoner
I denne lov menes med:
1. elektronisk kommunikasjon: overføring
av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske
signaler i fritt rom eller kabel i et system for signaltransport.
2. elektronisk kommunikasjonsnett:system
for elektronisk kommunikasjon der radioutstyr, svitsjer, annet koplings-
og dirigeringsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner
inngår.
3. nettermineringspunkt:tilkoplingspunkt
mellom elektronisk kommunikasjonsnett og terminalutstyr.
4. elektronisk kommunikasjonstjeneste: tjeneste som helt
eller i det vesentlige omfatter formidling av elektronisk kommunikasjon
og som normalt ytes mot vederlag.
5. telefontjeneste: elektronisk kommunikasjonstjeneste som
overfører tale mellom terminalutstyr koblet til nettermineringspunkter
i et elektronisk kommunikasjonsnett.
6. overføringskapasitet: elektronisk kommunikasjonstjeneste
i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor
for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske
adresser for sluttbrukere.
7. offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste: elektronisk
kommunikasjonstjeneste som er tilgjengelig for allmennheten eller
beregnet til bruk for allmennheten.
8. terminalutstyr: produkt eller deler av produkt som kan
nyttes til elektronisk kommunikasjon og som er beregnet for direkte
eller indirekte tilknytning til nettermineringspunkt i elektronisk
kommunikasjonsnett.
9. radioutstyr: produkt eller deler av produkt som tilsiktet
utstråler eller mottar elektromagnetiske bølger
overført i fritt rom, med unntak av mottaker for analog
kringkasting.
10. samtrafikk: funksjon som tilrettelegger for formidling
av trafikk mellom tilbydere slik at sluttbrukere kan kommunisere
med hverandre og ha tilgang til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
uavhengig av tilbydertilknytning.
11. samlokalisering: felles bruk av eiendom i form av lokaler,
master, føringsveier for kabler m.m. som nyttes eller vil
bli nyttet til plassering av utstyr for elektronisk kommunikasjon.
12. bruker: enhver fysisk eller juridisk person som bruker
elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste til egen bruk
eller som innsatsfaktor for produksjon av andre tjenester.
13. sluttbruker: enhver fysisk eller juridisk person som
inngår avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste til eget bruk eller utlån.
14. tilbyder: enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr
andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste.
§ 2-1 Registreringsplikt
Myndigheten kan gi forskrifter om registreringsplikt for
tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett eller offentlig elektronisk
kommunikasjonstjeneste dersom det er nødvendig for å føre
tilsyn med markedet. Registreringspliktig tilbyder skal registrere
virksomheten hos myndigheten senest samtidig med at virksomheten
påbegynnes.
§ 2-2 Måling og informasjon
om kvalitet
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
skal måle og informere om kvalitet på tjeneste
som tilbys til sluttbruker.
Myndigheten kan gi forskrifter om målemetoder og
krav til informasjon.
§ 2-3 Krav til nett, tjeneste,
tilhørende utstyr og
installasjoner
Myndigheten kan stille krav til elektronisk kommunikasjonsnett,
-tjeneste, tilhørende utstyr, installasjoner og bruk av
standarder for å sikre samvirke mellom nett og tjeneste,
kvalitet, effektiv utnyttelse av kapasitet i nett som nyttes av
flere tilbydere, sikre liv og helse eller unngå skadelig
interferens.
Myndigheten kan gi forskrifter om forholdene regulert i
første ledd.
§ 2-4 Leveringsvilkår
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
til sluttbruker kan pålegges å utarbeide og offentliggjøre
leveringsvilkår for slikt tilbud.
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes
til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av
slik tjeneste kan endre eller stenge tilgang til nett eller tjeneste
tidligst en måned etter at det er varslet om endring eller
opphør. Bruker som ikke godtar nye leveringsvilkår
kan heve avtalen med øyeblikkelig virkning. I varslet til
bruker skal det informeres om retten til å heve avtalen.
Myndigheten kan gi forskrifter om leveringsvilkår.
§ 2-5 Tillatte bruksbegrensninger
Myndigheten kan pålegge tilbyder å gjennomføre bruksbegrensning
i elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste av hensyn til rikets
sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser.
Tilbyder skal gjennomføre nødvendige
bruksbegrensninger i nødssituasjoner som innebærer
alvorlige trusler mot liv eller helse, sikkerhet eller offentlig
orden eller fare for sabotasje mot nett eller tjeneste.
Tilbyder kan straks frakople radio- og terminalutstyr når
det er nødvendig av hensyn til kommunikasjonssikkerhet
eller nettets integritet og dersom tilbyder uten forsinkelse tilbyr
alternativ løsning. Kostnadene med å tilby alternativ
løsning bæres av tilbyder.
Myndigheten kan gi tilbyder tillatelse til å nekte tilkopling
eller å frakople radio- og terminalutstyr som ikke tilfredsstiller
krav etter § 8-1, eller som forårsaker skadelig
interferens eller alvorlig skade på nettet.
Frakopling skal straks varsles til myndigheten. Tilbyder
skal såfremt det er mulig, gi begrunnet varsel om andre
bruksbegrensninger til myndigheten. Tilbyder skal såfremt
det er mulig, gi begrunnet varsel om frakobling og andre bruksbegrensninger
til berørte sluttbrukere og andre berørte tilbydere.
Berørte sluttbrukere og tilbydere skal gis rett til å uttale
seg til bruksbegrensning.
Bruksbegrensning etter annet ledd skal avbrytes så snart
nødssituasjonen er over, og etter tredje ledd og fjerde
ledd så snart sluttbruker godtgjør at nødvendig tillatelse
foreligger eller ulovlig radio- og terminalutstyr er frakoplet nettet.
I andre tilfeller enn de som er nevnt i annet og tredje
ledd krever gjennomføring av bruksbegrensning tillatelse
fra myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrifter om bruksbegrensninger og
om unntak fra kravet om tillatelse.
§ 2-6 Anrop til nødmeldingstjeneste
og geografisk lokalisering av nødanrop
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste
skal kunne foretas fra alle terminaler tilknyttet offentlig telefontjeneste.
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste
fra terminal direkte eller indirekte tilknyttet offentlig telefontjeneste
skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode
eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldingstjeneste
skal være oppslått og godt synlig i eller ved
allment tilgjengelig terminal for telefontjeneste.
Tilbyder av offentlig telefontjeneste og eier av elektronisk
kommunikasjonsnett som brukes til levering av offentlig telefontjeneste
skal uten betaling fra sluttbruker sikre at telefonnummer og nødvendige opplysninger
for geografisk lokalisering av nødanrop overføres
for alle anrop til nødetatene.
Det samme skal gjelde selv om sluttbruker har avtale om
hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning av
anropende nummer hos oppringt sluttbruker.
Tilbyder av offentlig telefontjeneste kan etter søknad
gis tidsbegrenset unntak fra plikten til å tilby opprinnelsesmarkering.
Myndigheten kan gi forskrifter om anrop til nødmeldingstjeneste
og geografisk lokalisering av nødanrop.
§ 2-7 Kommunikasjonsvern mv.
Tilbyder skal gjennomføre nødvendige
sikkerhetstiltak til vern av kommunikasjon i egne elektroniske kommunikasjonsnett
og -tjenester. Ved særlig risiko for brudd på sikkerheten
skal tilbyder informere abonnenten om risikoen.
Trafikkdata skal slettes eller anonymiseres så snart
de ikke lenger er nødvendig for kommunikasjons- eller faktureringsformål,
med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov. Annen behandling
av trafikkdata krever samtykke fra bruker.
Myndigheten kan gi forskrifter om forhold regulert i første
og annet ledd.
§ 2-8 Tilrettelegging for lovbestemt
tilgang til
informasjon
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes
til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og tilbyder av
slik tjeneste skal tilrettelegge nett og tjeneste slik at lovbestemt
tilgang til informasjon om sluttbruker og elektronisk kommunikasjon
sikres.
Tilbyders driftskostnader knyttet til oppfyllelse av tilretteleggingsplikten
dekkes av staten for de merkostnader som følger av disse
tjenestene.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilretteleggingsplikten
etter første ledd, herunder om plikt til å lagre
trafikkdata i en bestemt periode.
§ 2-9 Taushetsplikt
Tilbyder og installatør plikter å bevare
taushet om innholdet av elektronisk kommunikasjon og andres bruk
av elektronisk kommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske
innretninger og fremgangsmåter. De plikter å gjennomføre
tiltak for å hindre at andre enn de som opplysningene gjelder
får anledning til selv å skaffe seg kjennskap
til slike opplysninger. Opplysningene kan heller ikke nyttes i egen
virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre, med unntak av
statistiske opplysninger om nettrafikk som er anonymisert og ikke
gir informasjon om innretninger eller tekniske løsninger.
Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for
enhver som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av elektronisk
kommunikasjonsnett eller -tjeneste, installatør, teknisk
kontrollorgan eller myndigheten, også etter at vedkommende
har avsluttet arbeidet eller tjenesten.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger
til påtalemyndigheten eller politiet om avtalebasert hemmelig
telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk
kommunikasjonsadresse. Det samme gjelder ved vitnemål for retten.
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger som
nevnt i første ledd gis til annen myndighet i medhold av
lov.
Anmodning fra påtalemyndigheten eller politiet om
opplysninger som omhandlet i tredje ledd skal etterkommes med mindre
særlige forhold gjør det utilrådelig.
Myndigheten kan gi forskrifter om taushetsplikt, om omfanget
av unntaket etter tredje ledd og opplysningsplikten etter fjerde
ledd.
Annen lovbestemt taushetsplikt gjelder i tillegg til denne
paragrafen.
§ 2-10 Sikkerhet og beredskap
Tilbyder skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste
med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig.
Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige
samfunnsaktører skal prioriteres ved behov.
Myndigheten kan, for å sikre oppfyllelse av nasjonale
behov for elektronisk kommunikasjonssikkerhet, gi forskrift, treffe
enkeltvedtak eller inngå avtale om at tilbyder skal gjennomføre
tiltak i henhold til første ledd. Slike tiltak kan blant
annet gjelde:
1. innføring av spesielle funksjoner
og tjenester i elektroniske kommunikasjonsnett, driftssystemer og
driftsorganisasjoner
2. beredskapsplanlegging og beredskapsplaner, herunder bidrag
til nasjonale beredskapsplaner og deltagelse i øvelser
3. fysisk sikring av viktige installasjoner i elektroniske
kommunikasjonsnett
4. formidling av viktig melding fra statsmyndighet.
Myndigheten kan pålegge tilbyder å inngå samarbeid
med annen nasjonal eller internasjonal virksomhet når dette
følger av internasjonal avtale.
Tilbyder skal i utgangspunktet dekke kostnader ved sikkerhets-
og beredskapstiltak etter denne paragrafen. Tilbyderes reelle merkostnader
forbundet med levering av sikkerhets- og beredskapstiltak, skal
kompenseres av staten med basis i fyldestgjørende dokumentasjon
som fremskaffes av tilbydere. Med merkostnad menes kostnad som vil
falle bort uten pålegget, utover kostnaden ved en ren kommersiell tilpasning.
Tilbyder kan nektes tilgang til markedet dersom dette er
nødvendig av hensyn til offentlig sikkerhet, helse eller
andre særlige forhold.
§ 2-11 Sikring av fortsatt levering
ved konkurs hos tilbyder mv.
Tilbyder skal legge planer som sikrer fortsatt levering
til egne kunder i minimum to uker i tilfelle konkurs, åpning
av gjeldsforhandling eller som følge av betalingsinnstilling.
Slike planer kan omfatte forsikringsordning, avtale om samarbeid
mellom tilbydere, privat fondsordning eller lignende.
Planene og eventuelle endringer i disse skal sendes til
myndigheten. Myndigheten skal føre tilsyn med planene og
kan sette krav til innhold. Myndigheten kan frita tilbyder av elektronisk
kommunikasjonsnett og -tjeneste fra plikten til å utarbeide
planer.
Tilbyder skal underrette myndigheten om begjæring
om gjeldsforhandlinger eller konkurs som tilbyder sender til tingretten.
Tingretten skal straks underrette myndigheten om gjeldsforhandlinger
eller konkurs som åpnes hos tilbyder.
Når det som følge av konkursåpning
hos en tilbyder oppstår fare for driftsstans, kan myndigheten
i særlige tilfeller så langt det er nødvendig
for å sikre brukernes kommunikasjon, pålegge fortsatt
drift i inntil to uker, herunder pålegge boet å tre
inn i hele eller deler av skyldnerens løpende avtaler.
I vurderingen av om slike pålegg skal gis, skal det tas
hensyn til om viktige samfunnsinteresser vil bli skadelidende som
følge av driftsstans. Det skal også tas hensyn
til boets økonomi. Tilsvarende gjelder dersom åpning
av gjeldsforhandling etter konkursloven ellers vil føre
til driftsstans.
Pålagt drift etter fjerde ledd er uten innvirkning
på boets rett til å velge om det vil tre inn i
skyldneres avtaler etter dekningsloven § 7-3 og på boets
ansvar etter dekningsloven § 7-4, etter påleggets
utløp. Avtalefestet oppsigelsestid og frister for oppsigelse
i dekningsloven § 7-6 første ledd er ikke til
hinder for at pålegg om å tre inn i løpende
avtale gis for en periode som angitt i fjerde ledd i paragrafen
her.
Myndigheten kan gi forskrifter om planene etter første
ledd, unntak fra plikten til å utarbeide planer, og sikring
av fortsatt levering i situasjoner som nevnt i fjerde ledd.
§ 2-12 Fellesfakturert tjeneste
Myndigheten kan gi forskrifter om fellesfakturerte tjenester.
§ 2-13 Maritim oppgjørsvirksomhet
Tilbyder av avregning og betalingsformidling for bruk av
elektronisk kommunikasjonstjeneste fra skip (maritim oppgjørsvirksomhet)
må registrere seg hos myndigheten for å kunne
foreta avregning og betalingsformidling for norske skip.
Myndigheten kan gi forskrifter om registrering av maritim
oppgjørsvirksomhet og krav til utøvelse av denne,
herunder om pålegg om sikkerhetsstillelse for ansvar som
foretaket kan pådra seg under utøvelse av virksomheten,
varighet og opphør og begrensning i antall virksomheter
som kan registreres eller godkjennes.
§ 2-14 Installatør
Tilbyder av installasjon, vedlikehold eller sammenkopling
av elektronisk kommunikasjonsnett eller utstyr for elektronisk kommunikasjon,
skal være kvalifisert og ha tillatelse fra myndigheten.
Det samme gjelder den som i næringsøyemed foretar
installasjon, vedlikehold eller sammenkopling til eget bruk.
Tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
skal nytte installatør som nevnt i første ledd ved
installasjon, vedlikehold og sammenkopling av nett.
Myndigheten kan tilbakekalle tillatelse dersom installatør
i sin virksomhet ikke overholder krav fastsatt i eller i medhold
av denne lov.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til installatør.
§ 3-1 Sterk markedsstilling
En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene
eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant
marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig
av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett
marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling
i et tilgrensende marked.
Myndigheten kan gi forskrifter om sterk markedsstilling.
§ 3-2 Relevante markeder
Myndigheten skal definere relevante produkt- og tjenestemarkeder
og geografiske markeder i henhold til EFTAs overvåkningsorgans
anbefaling om relevante produkt- og tjenestemarkeder innenfor området for
elektronisk kommunikasjon.
Når myndigheten definerer markeder etter første ledd
som avviker fra forhåndsdefinerte felleseuropeiske markeder,
skal konsultasjonsprosedyren i § 9-3 følges.
§ 3-3 Markedsanalyse og utpeking
av tilbyder med sterk markedsstilling
Myndigheten skal foreta markedsanalyser i henhold til EFTAs
overvåkningsorgans retningslinjer for markedsanalyser og
beregning av sterk markedsstilling på området
for elektronisk kommunikasjon. Myndigheten utpeker, opprettholder
eller trekker tilbake utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling
på bakgrunn av markedsanalyser.
Myndigheten kan gi forskrifter om markedsanalyser.
§ 3-4 Plikter for tilbyder med
sterk markedsstilling
Tilbyder som har sterk markedsstilling skal pålegges
en eller flere særlige plikter som følger av §§ 4-1, 4-4,
4-5, 4-6, 4-7, 4-8, 4-9 og 4-10.
Myndigheten kan i særlige tilfeller pålegge
tilbyder som har sterk markedsstilling plikter utover det som følger
av §§ 4-1, 4-4, 4-5, 4-6, 4-7, 4-8, 4-9 og 4-10.
I slike tilfeller skal konsultasjonsprosedyren i § 9-3
følges.
Plikter etter første og annet ledd som pålegges
i det enkelte tilfelle skal være egnet til å fremme
bærekraftig konkurranse, samt legge forholdene til rette
for nasjonal og internasjonal utvikling i markedet. Myndigheten
kan endre pålagte plikter.
Myndigheten kan gi forskrifter om plikter som pålegges
tilbyder med sterk markedsstilling.
§ 4-1 Tilgang
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å imøtekomme
enhver rimelig anmodning om å inngå eller endre
avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste.
I vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det blant
annet foretas en avveining av tilbyders interesse i å disponere
egen infrastruktur mot behovet for å gi andre tilgang som
er nødvendig for å kunne tilby konkurrerende tjenester.
I vurderingen av hva som er nødvendig skal det tas hensyn
til om det i lys av markedsutviklingen er teknisk og bedriftsøkonomisk
mulig å anlegge eller bruke konkurrerende infrastruktur. I
vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det i tillegg tas
hensyn til:
1. tilgjengelig kapasitet
2. tilbyders investeringer i forhold til risikoen investeringene
har vært forbundet med
3. bærekraftig konkurranse
4. behov for å ivareta nettets integritet
5. immaterielle rettigheter
6. etablering av felles-europeiske tjenester.
Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere og
begrunne avslag på anmodning om tilgang.
Myndigheten kan når det er nødvendig
for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon, pålegge
enhver tilbyder tilgangsforpliktelser. Slike forpliktelser kan omfatte plikt
til å inngå avtale. Pålegg etter dette
ledd skal følge prosedyrene i §§ 9-2
og 9-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilgang, herunder tekniske
og administrative vilkår for tilgang.
§ 4-2 Samtrafikk
Enhver tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
og -tjeneste har rett og plikt til å forhandle med andre
tilbydere om samtrafikk for tilbud av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste.
Myndigheten kan når det er nødvendig
for å sikre alle-til-alle-kommunikasjon, pålegge
enhver tilbyder samtrafikkforpliktelser. Slike forpliktelser kan
omfatte plikt til å inngå avtale. Pålegg
etter dette ledd skal følge prosedyrene i §§ 9-2
og 9-3.
Tilbyder skal innenfor de områdene vedkommende
har sterk markedsstilling, imøtekomme enhver rimelig anmodning
om å inngå eller endre avtale om samtrafikk. I
vurderingen av om en anmodning er rimelig skal det foretas en avveining
i samsvar med § 4-1 annet ledd. Tilbyder med sterk
markedsstilling skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning
om samtrafikk.
Myndigheten kan gi forskrifter om samtrafikk.
§ 4-3 Tilgang til radio og fjernsyn
Tilbyder av adgangskontrolltjeneste for digital radio og
fjernsyn skal imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang
fra innholdsleverandører. Vilkårene for tilgang
skal være objektive, rimelige og ikke-diskriminerende,
bygge på saklige kriterier og være offentlig tilgjengelig.
Tilbyder skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning
om tilgang. Samme krav kan pålegges tilbyder av andre funksjoner
som kan begrense tilgangen til digital radio og fjernsyn.
Myndigheten kan gjøre unntak fra kravet i første ledd,
dersom en markedsanalyse viser at en tilbyder ikke har sterk markedsstilling
i det relevante markedet, og tilgangen på digital radio-
og fjernsynstjeneste ikke blir redusert.
Myndigheten kan gi forskrifter om adgangskontrolltjenester
og andre funksjoner som kan begrense tilgangen til radio og fjernsyn,
herunder fastsette krav til overføring og mottak av digitale
fjernsynstjenester og fjernsynsprogrammer og stille krav til innehaver
av immaterielle rettigheter til produkter og adgangskontrolltjeneste.
§ 4-4 Samlokalisering og annen
felles utnyttelse av infrastruktur
Myndigheten kan pålegge tilbyder som får
rett til ekspropriasjon etter § 12-3 plikt til å gi
annen tilbyder uten tilsvarende rett adgang til samlokalisering.
Myndigheten kan pålegge tilbydere felles utnyttelse
av infrastruktur når hensynet til effektiv bruk av ressurser,
hensynet til helse, miljø, sikkerhet eller andre samfunnsmessige
hensyn tilsier at duplisering av infrastruktur bør unngås.
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling
plikt til å imøtekomme rimelig anmodning om samlokalisering
eller annen felles utnyttelse av infrastruktur innenfor det marked
der tilbyderen har sterk markedsstilling, når dette er
egnet til å fremme bærekraftig konkurranse.
Tilbyder med sterk markedsstilling på marked for produktene
og full og delt tilgang til det faste aksessnettet skal tilby samlokalisering
til annen tilbyder ved rimelig anmodning om slik tilgang.
I vurderingen av om en anmodning er rimelig etter tredje
og fjerde ledd skal det foretas en avveining i samsvar med § 4-1
annet ledd. Tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere
og begrunne avslag på anmodning om samlokalisering og annen
felles utnyttelse av infrastruktur.
Pålegg etter første, annet og tredje
ledd følger prosedyren i § 9-2.
Myndigheten kan gi forskrifter om samlokalisering og om
felles utnyttelse av infrastruktur.
§ 4-5 Informasjons- og støttesystemer
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling
en plikt til å imøtekomme enhver rimelig anmodning
om å gi tilgang til informasjons- og støttesystemer,
dersom slik tilgang er nødvendig for at anmoder skal kunne
levere konkurrerende tjenester. I vurderingen av om en anmodning
er rimelig skal det foretas en avveining i samsvar med § 4-1
annet ledd.
Tilbyder med sterk markedsstilling for produktene og full
og delt tilgang til det faste aksessnettet skal gi tilgang til informasjons-
og støttesystemer.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilgang til informasjons-
og støttesystemer.
§ 4-6 Offentliggjøring
og standardtilbud
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å offentliggjøre
spesifisert informasjon eller utarbeide og offentliggjøre
standard-tilbud for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste.
Plikten til å offentliggjøre spesifisert informasjon
kan blant annet omfatte:
1. regnskapsinformasjon
2. tekniske spesifikasjoner, herunder grensesnitt som brukes
ved nettermineringspunktene, samt hvilke standarder som er nyttet
3. nettverksegenskaper
4. priser
5. andre vilkår og betingelser for levering og
bruk.
Myndigheten kan kreve at tilbud etter første ledd er
tilstrekkelig oppdelt i enkeltelementer med tilhørende
vilkår basert på behov i markedet slik at bruker ikke
må akseptere tjenester, funksjoner eller ytelser som det
ikke er anmodet om.
Tilbyder med sterk markedsstilling for produktene og full
og delt tilgang til det faste aksessnettet skal utarbeide et standardtilbud
om tilgang til det faste aksessnettet. Tilbudet skal være
tilstrekkelig oppdelt slik at den som anmoder ikke betaler for tjenester,
funksjoner eller ytelser som det ikke er anmodet om.
Myndigheten kan gi pålegg om hvor, hvordan og på hvilke
vilkår informasjonen skal gjøres offentlig tilgjengelig,
samt pålegge endringer i tilbudet.
Myndigheten kan gi forskrifter om offentliggjøring
og standardtilbud.
§ 4-7 Ikke-diskriminering
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby
samtrafikk og tilgang til eksterne tilbydere på ikke-diskriminerende
vilkår.
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å tilby
samtrafikk og tilgang til andre tilbydere på samme eller
likeverdige vilkår og til samme eller likeverdig kvalitet
som det tilbys egen virksomhet, datterselskaper eller partnervirksomheter.
På forespørsel skal anvendelse i egen
virksomhet rapporteres til myndigheten, jf. § 10-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om ikke-diskriminering.
§ 4-8 Strukturelt og regnskapsmessig
skille
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling å opprette
regnskapsmessig skille mellom ulike virksomhetsområder
eller mellom spesifiserte aktiviteter knyttet til samtrafikk og
tilgang.
Tilbyder som gir tilgang til adgangskontrollsystemer
for digital radio og fjernsyn skal opprette regnskapsmessig skille
mellom slik virksomhet og annen virksomhet. Dersom myndigheten etter
markedsanalyse, jf. § 3-3, finner at slikt pålegg
ikke er forholdsmessig, skal plikten til regnskapsmessig skille
oppheves.
Tilbyder med ene- eller særrettsvirksomhet innen andre
områder enn elektronisk kommunikasjon, kan pålegges å organisere
tilbud om elektronisk kommunikasjonsnett som anvendes til offentlig
elektronisk kommunikasjonstjeneste og slik tjeneste regnskapsmessig
utskilt eller i egen juridiske enhet.
Myndigheten kan pålegge tilbyder som er vertikalt
integrert å offentliggjøre engrospriser, samt
internpriser.
Myndigheten kan gi pålegg om hvilke regnskapsmetoder
og -prinsipper som skal anvendes.
Tilbyder skal gjøre regnskapsinformasjon tilgjengelig
på forespørsel, jf. § 10-3.
Myndigheten kan gi forskrifter om strukturelt og regnskapsmessig
skille.
§ 4-9 Pris- og regnskapsregulering
Myndigheten kan pålegge tilbyder med sterk markedsstilling
prisforpliktelser for tilgang og samtrafikk i tilfeller hvor tilbyder
kan utnytte sin markedsstilling til skade for sluttbrukerne i markedet
ved å opprettholde et uforholdsmessig høyt prisnivå,
eller ved å etablere prisklemmer for konkurrerende tilbyder.
Myndigheten kan pålegge tilbyder etter første ledd
bruk av bestemte metoder for prisregulering. Myndigheten kan pålegge
tilbyder å dokumentere at prisene er i samsvar med forpliktelsene.
Myndigheten kan pålegge tilbyder som nevnt i første
ledd bruk av bestemte systemer for føring av kostnadsregnskap.
Beskrivelse av pålagte systemer for føring av
kostnadsregnskap, herunder en oversikt over hovedkategorier for
kostnader og hvilke fordelingsnøkler som anvendes, skal
offentliggjøres. Bekreftelse på at kostnadsregnskapet
er i samsvar med fastsatt system for føring av kostnadsregnskap
skal utarbeides av ekstern revisor, og offentliggjøres årlig.
Myndigheten kan gi forskrifter om pris- og regnskapsregulering.
§ 4-10 Regulering av sluttbrukertjeneste
Myndigheten kan når regulering etter § 4-9
ikke fører frem, pålegge tilbyder med sterk markedsstilling regulering
av sluttbrukertjeneste. Forpliktelsene kan blant annet omfatte forbud
mot overprising, prisdumping, prisdiskriminering eller urimelig
koblingssalg. Myndighetene kan i slike tilfeller nytte virkemidlene maksimalpriser,
kostnadsorientering, geografisk utligning mv.
§ 4-11 Fast forvalg og forvalg
ved bruk av prefiks
Tilbyder med sterk markedsstilling på tilgang
til offentlig telefontjeneste i fastnett og som kontrollerer tilgang
til sluttbrukere, skal tilby fast forvalg og forvalg ved bruk av
prefiks til kostnadsorienterte priser. Pris for slikt forvalg skal
fastsettes mellom tilbyderne slik at sluttbruker ikke faktureres
særskilt for dette.
Myndigheten kan gi forskrifter om fast forvalg og forvalg
ved bruk av prefiks.
§ 4-12 Minimumstilbud av overføringskapasitet
Tilbyder med sterk markedsstilling på hele eller deler
av fastsatt minimumstilbud for overføringskapasitet skal
tilby slik overføringskapasitet til andre tilbydere. Tilbudet
skal tilbys på ikke-diskriminerende vilkår og
til kostnadsorienterte priser.
Tilbyder etter første ledd skal utarbeide og offentliggjøre
leveringsvilkår for minimumstilbudet. Myndigheten kan gjøre
unntak fra kravet om offentliggjøring når dette
vil virke urimelig.
Myndigheten kan gi forskrifter om overføringskapasitet,
herunder fastsette omfanget og innholdet i minimumstilbudet.
§ 5-1 Leveringspliktige tjenester
Myndigheten kan inngå avtale med eller ved pålegg
utpeke, en eller flere tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett
og -tjenester for å sikre tilbud av følgende leveringspliktige
tjenester:
1. tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt
elektronisk kommunikasjonsnett over hele landet
2. offentlige betalingstelefoner
3. nummeropplysningstjeneste
4. telefonkatalog
5. særlige tjenester til funksjonshemmede og andre sluttbrukere
med spesielle behov.
Myndigheten kan stille nærmere krav til innhold
i pliktene etter første ledd, blant annet om priser til sluttbrukere,
geografisk enhetspris, kvalitetskrav til tjenestene, måling
av kvalitet og informasjon.
Myndigheten kan gi forskrifter om leveringspliktige tjenester.
§ 5-2 Finansiering av leveringspliktige
tjenester
Når tilbyder etter § 5-1 påføres
en urimelig byrde ved å tilby leveringspliktig tjeneste
og tilbyder anmoder om det, kan kostnadene dekkes av et finansieringsfond.
Tilbyderen må sammen med kravet om kostnadsdekning legge
frem en beregning over nettokostnadene knyttet til de leveringspliktige
tjenestene.
Myndigheten kan pålegge tilbyder å bidra
til finansiering av et finansieringsfond. Anbudskonkurranse skal
avholdes dersom leveringspliktig tjeneste finansieres gjennom et
finansieringsfond.
Myndigheten kan gi forskrifter om beregning av kostnader
ved å tilby leveringspliktig tjeneste, finansieringsfond
og plikt for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste
til å bidra til finansieringsfond eller på annen
måte dele kostnadene ved å tilby leveringspliktige
tjenester.
§ 5-3 Spesielle samfunnspålagte
oppgaver
Myndigheten kan inngå avtale med eller ved pålegg
utpeke, en eller flere tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett
og -tjeneste for å sikre tilbud av følgende spesielle
samfunnspålagte oppgaver:
1. ytelser til nød- og sikkerhetstjenesten
(kystradioen) til dekning av de oppgaver innen kystradioens dekningsområde
som Norge har påtatt seg gjennom internasjonale overenskomster
2. ytelser vedrørende Svalbard.
Merkostnader ved avtaler eller pålegg etter denne paragrafen
skal dekkes av staten.
Myndigheten kan gi forskrifter om spesielle samfunnspålagte
oppgaver etter første ledd.
§ 6-1 Nasjonal frekvensplan
Myndigheten skal fastsette nasjonal plan for bruk av det
elektromagnetiske frekvensspekteret. Nasjonal frekvensplan skal
fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og hensynet til å unngå skadelig
interferens, og skal fastsettes innenfor rammene av internasjonale
overenskomster som Norge har sluttet seg til.
Nasjonal frekvensplan skal være offentlig tilgjengelig.
§ 6-2 Tillatelse til bruk av frekvenser
Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret kan
ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse fra myndigheten.
Ved tildeling av frekvenser skal det tas hensyn til effektiv
bruk av samfunnets ressurser gjennom bærekraftig konkurranse,
fri bevegelighet for tjenester og harmonisert bruk av frekvenser.
Myndigheten kan nekte å gi tillatelse etter første ledd
når det følger av hensyn som angitt i annet ledd.
Myndigheten kan gi forskrifter om bruk av frekvenser.
§ 6-3 Vilkår for frekvenstillatelser
Det kan knyttes vilkår til tillatelser om bruk
av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret. Slike vilkår
kan gjelde:
1. angivelse av tjeneste, nettype eller teknologi
frekvensene skal brukes til
2. faktisk og effektiv bruk av frekvensene
3. geografisk og befolkningsmessig dekning
4. tekniske og operasjonelle forhold for å unngå skadelig
interferens og for å begrense risikoen ved elektromagnetisk
stråling
5. tillatelsens varighet
6. retten til å overdra tillatelse
7. vederlag for tillatelse
8. individuelle forpliktelser i samsvar med tilbud
9. forpliktelser i henhold til relevante internasjonale overenskomster
om bruk av frekvenser.
§ 6-4 Fremgangsmåte ved
begrensning av antallet frekvenstillatelser
Myndigheten kan begrense antallet tillatelser til bruk
av nærmere bestemte frekvenser i det elektromagnetiske
frekvensspekteret dersom dette er nødvendig for å ivareta
brukernes interesser og for å legge til rette for bærekraftig
konkurranse. Begrensning av antallet frekvenstillatelser skal skje
i samsvar med følgende fremgangsmåte:
1. interesserte skal gis anledning til å uttale
seg i samsvar med § 9-2
2. avgjørelse om å begrense antallet tillatelser
til bruk av frekvenser skal begrunnes og offentliggjøres
3. interesserte skal inviteres til å søke
de ledige frekvenstillatelsene.
Ved utlysing av et begrenset antall tillatelser skal utvelgelseskriteriene
være objektive, transparente, ikke-diskriminerende og forholdsmessige.
§ 6-5 Overdragelse av tillatelse
til bruk av frekvenser
Myndigheten kan fatte enkeltvedtak som gir innehaver av
tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret
rett til å overdra tillatelsen.
Før slik overdragelse finner sted, skal innehaver underrette
myndigheten om den planlagte overdragelsen. Myndigheten kan gi pålegg
om at overdragelsen skal skje i samsvar med fastlagte prosedyrer,
samt på en måte som sikrer konkurransen og harmonisert
bruk av frekvensene i tråd med nasjonal frekvensplan.
Myndigheten skal offentliggjøre informasjon om overdragelse
av tillatelse til bruk av frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret.
Myndigheten kan gi forskrifter om adgang til og vilkår
for overdragelse av tillatelse til bruk av frekvenser.
§ 6-6 Satellittbaneposisjoner
Etter anmodning skal myndigheten på åpne,
transparente, objektive og ikke-diskriminerende vilkår gjennomføre
innmelding av satellittbaneposisjon til internasjonalt register.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til anmodning og
innmeldingsprosessen.
§ 6-7 Regressansvar
I den utstrekning Norge i henhold til internasjonal overenskomst
har utbetalt erstatning for skade voldt av romgjenstand, kan myndigheten
kreve regress hos ansvarlig virksomhet.
Den som anmoder om innmelding av satellittbaneposisjon
må stille sikkerhet gjennom forsikring eller garanti for
erstatningsforpliktelse som den norske stat kan pådra seg
etter internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.
Myndigheten kan gi forskrifter om sikkerhetsstillelse ved
innmelding av satellittbaneposisjon.
§ 7-1 Planer for nummer, navn og
adresser.
Tillatelse til bruk
Myndigheten fastsetter nummerplaner og planer for navn
og adresser for elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste.
Myndigheten kan gi tillatelse til bruk av nummer, nummerserier,
navn og adresser i samsvar med de fastsatte planene. Nummer, nummerserier,
navn og adresser kan ikke tas i bruk uten at det foreligger tillatelse
fra myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til bruk av
nummer, navn og adresser og om bruk av nummerplaner og planer for
navn og adresser.
Kompetansen etter første til tredje ledd omfatter også private
nummer-, navn- og adresseressurser. Forbudet i annet ledd annet
punktum omfatter ikke private ressurser.
§ 7-2 Pålegg om bruk av
nummer, navn og adresser
Myndigheten kan gi pålegg om å ta i bruk
og overta nummer, nummerserier, navn og adresser, samt å ta i
bruk planer for nummer, navn og adresser.
Myndigheten kan gi nærmere forskrifter om slike pålegg.
§ 7-3 Nummerportabilitet
Tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
skal tilby nummerportabilitet i form av tilbyderportabilitet til
kostnadsorientert pris.
Myndigheten kan gi forskrifter om nummerportabilitet, herunder
fastsette plikt for tilbyder av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
til å tilby geografisk portabilitet og tjenesteportabilitet.
§ 7-4 Nummer, navn og adresseopplysning
Tilbyder skal løpende melde opplysninger om bruk
av nummer, navn og adresser og tilknyttede sluttbrukere til tilbydere
av opplysningstjenester.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til tilbyders plikter
og sluttbrukeres rettigheter i forhold til opplysningstjenester.
§ 7-5 Database
Myndigheten kan gi pålegg om bruk av database som
anvendes i forbindelse med elektronisk kommunikasjon og som inneholder
opplysninger om eller er knyttet til nummer, navn eller adresser.
Myndigheten kan utpeke organisasjon for administrasjon
av slike databaser.
Myndigheten kan gi forskrifter om bruk av database og om
utpeking.
§ 8-1 Rett til å besitte,
omsette og ta i bruk radio- og terminalutstyr
Radio- og terminalutstyr som omfattes av internasjonal
overenskomst som Norge har sluttet seg til, og som oppfyller krav
etter slik overenskomst, kan besittes, omsettes og tas i bruk. Slike
krav omfatter krav til sikkerhet for liv og helse, krav til elektromagnetisk kompatibilitet,
krav til hensiktsmessig bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret, øvrige
krav i forskrifter fastsatt med hjemmel i siste ledd og krav til prosedyrer
og merking. Frekvenstillatelse etter § 6-2 må om
nødvendig foreligge.
Besittelse, omsetning og bruk av radio- og terminalutstyr
som ikke omfattes av overenskomst etter første ledd, krever
utstyrstillatelse fra myndigheten. Myndigheten kan nekte tillatelse
dersom utstyret ikke oppfyller krav som angitt i første
ledd. Det kan stilles vilkår for utstyrstillatelse eller
gjøres unntak fra kravet om tillatelse.
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til og vilkår
for omsetning og bruk av radio- og terminalutstyr og om registrering
av forhandlere av slikt utstyr. Den som er registrert etter forskrift
fastsatt med hjemmel i dette ledd, kan innføre radio- og
terminalutstyr selv om kravene i første og annet ledd ikke
er oppfylt.
§ 8-2 Teknisk kontrollorgan
Myndigheten kan gi forskrifter om krav til teknisk kontrollorgan.
§ 9-1 Forholdet til forvaltningsloven
Når ikke annet er bestemt gjelder forvaltningsloven
for behandling av saker etter denne lov.
§ 9-2 Høring av enkeltvedtak
Alle interesserte aktører skal gis anledning til å uttale
seg innenfor en rimelig frist før det treffes enkeltvedtak
som kan ha betydelig innvirkning på det relevante marked.
Det samme gjelder for enkeltvedtak etter § 4-4 første
til tredje ledd. Høringen gjelder ikke for enkeltvedtak
som fattes med hjemmel i § 9-3 tredje ledd og §§ 11-2
og 11-3.
Forslag til enkeltvedtak og uttalelser som nevnt i første
ledd er offentlige, men likevel slik at opplysninger som er underlagt
lovbestemt taushetsplikt skal unntas fra offentlighet. Offentlighetsloven § 5
a annet ledd gjelder tilsvarende.
Paragrafen gjør ingen innskrenking i varslingsplikten
etter forvaltningsloven § 16.
§ 9-3 Konsultasjonsprosedyre
Når enkeltvedtak etter §§ 3-2
annet ledd, 3-3, 3-4, 4-1 fjerde ledd og 4-2 annet ledd vil kunne
påvirke handelen mellom EØS-landene, skal begrunnet
forslag til vedtak sendes til EFTAs overvåkningsorgan for
konsultasjon med sikte på europeisk harmonisering. EFTAs
overvåkningsorgan og andre berørte myndigheter
innenfor EØS-området kan kommentere forslag til
vedtak innen en frist på en måned etter konsultasjonsprosedyrens
start.
Når forslag til enkeltvedtak definerer nye markeder
eller utpeker eller trekker tilbake utpeking av sterk markedsstilling,
og EFTAs overvåkningsorgan finner at enkeltvedtaket:
1. kan påvirke handelen mellom EØS-landene
eller
2. kan utgjøre en handelshindring i strid med EØS-avtalen
eller
3. EFTAs overvåkningsorgan er i alvorlig tvil om forslaget
til vedtak er i samsvar med EØS-retten
kan EFTAs overvåkningsorgan innen tre måneder etter
konsultasjonsprosedyrens start, kreve at forslaget trekkes tilbake.
Når det av hensyn til å sikre konkurransen
eller ivareta brukernes interesser er behov for en rask avklaring,
kan det treffes vedtak uten forutgående konsultasjon. Slike
vedtak skal, etter at de er truffet, følge prosedyren i
første og annet ledd. Myndigheten kan omgjøre
eller trekke vedtaket tilbake på bakgrunn av resultatene
fra konsultasjonsprosedyren.
§ 9-4 Saksbehandlingstid ved søknad
om
frekvenstillatelse
Søknad om tillatelse til bruk av frekvenser i
det elektromagnetiske frekvensspekteret skal avgjøres uten
ugrunnet opphold og senest seks uker fra søknaden er mottatt.
Saksbehandlingstiden kan i særlige tilfeller forlenges
til åtte måneder.
For søknad som er omfattet av en folkerettslig plikt
til å koordinere frekvenser i forhold til andre lands frekvensbruk,
løper tidsfristen fra det tidspunkt myndigheten mottar
svar på koordineringsforespørselen.
§ 9-5 Saksbehandlingstid ved søknad
om bruk av nummer
Søknad om tillatelse til bruk av nummer som er
reservert til særlige formål skal avgjøres
uten ugrunnet opphold, og senest tre uker fra søknad er
mottatt. Saksbehandlingstiden for nummer som skal tildeles ved auksjon
eller liknende kan forlenges med inntil tre uker.
§ 9-6 Utveksling av taushetsbelagt
informasjon
mellom myndigheten og konkurransemyndighetene
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal myndigheten
og konkurransemyndighetene gjensidig og etter forespørsel
utveksle den informasjon som er nødvendig etter artikkel
3(5) i direktiv 2002/21/EF om et felles rammeverk
for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester.
Organet som mottar informasjon etter første ledd, skal
ikke uten skriftlig samtykke fra avsenderorganet gi innsyn i informasjon
som av avsenderorganet på tidspunktet for utveksling var
unntatt offentlighet etter offentlighetsloven §§ 5
og 6. Myndigheten skal ikke, uten samtykke fra konkurransemyndighetene,
gi innsyn i informasjon som nevnt i konkurranseloven § 6-3.
§ 9-7 Utlevering av informasjon
underlagt
taushetsplikt til annen myndighet
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal myndigheten
utlevere informasjon til EFTAs overvåkningsorgan når
det er fremmet en begrunnet forespørsel og informasjonen
er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen
av oppgaver pålagt gjennom EØS-avtalen. Den opplysningene
gjelder skal underrettes om videreformidling av taushetsbelagt informasjon
dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra vedkommende.
For å oppfylle Norges øvrige avtaleforpliktelser overfor
annen stat eller internasjonal organisasjon kan myndigheten, uten
hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi myndigheter i andre stater
eller tilsvarende organer i internasjonale organisasjoner opplysninger
som er nødvendige for å fremme håndhevelsen
av norsk, vedkommende stats eller organisasjons regulering på området
for elektronisk kommunikasjon.
Ved utlevering av opplysninger etter første og
annet ledd skal myndigheten stille som vilkår at opplysningene
bare kan formidles videre med samtykke fra myndigheten, og bare
for det formål som samtykket omfatter.
Myndigheten kan gi forskrifter om utlevering av opplysninger.
§ 9-8 Unntak fra taushetsplikt
Myndigheten kan uten hinder av forvaltningsloven § 13
første ledd nr. 2 eller avtalebestemt taushetsplikt offentliggjøre
opplysninger om avtalevilkårene til tilbyder av elektroniske
kommunikasjonsnett eller -tjenester i det omfang dette er nødvendig
for å sikre at kravene om tilgang til elektroniske kommunikasjonsnett
og -tjeneste blir oppfylt.
Tilsvarende kan opplysninger innhentet etter § 10-3
offentliggjøres, dersom dette vil kunne bidra til å fremme
bærekraftig konkurranse.
Ved offentliggjøring etter første og
annet ledd skal det gis forutgående skriftlig underretning
og det skal tas hensyn til den ervervsdrivendes berettigede interesse
i å bevare forretningshemmeligheter.
Taushetsbelagte opplysninger om tekniske innretninger eller
løsninger skal ikke offentliggjøres.
§ 10-1 Tilsyn
Myndigheten skal føre tilsyn med at krav fastsatt
i eller i medhold av loven er oppfylt. Myndigheten kan nytte bistand
fra andre ved utførelsen av tilsynet og kan ta stikkprøver
og foreta målinger og annen kontroll uten forhåndsvarsel.
Myndigheten kan gi forskrifter om tilsyn.
§ 10-2 Begrensning i instruksjonsadgangen
Departementet kan pålegge Post- og teletilsynet å behandle
saker innenfor lovens virkeområde.
Post- og teletilsynet kan ikke instrueres, verken generelt
eller vedrørende den enkelte sak, ved behandling av saker
etter § 2-4 annet ledd, §§ 3-1 til 3-4
og §§ 4-1 til 4-10.
§ 10-3 Opplysningsplikt
Myndigheten kan kreve opplysninger som er nødvendige
for gjennomføringen av denne lov, vedtak gitt i medhold
av loven, eller forpliktelser som følger av internasjonale
overenskomster som Norge har sluttet seg til.
Tilbyder skal på forespørsel fra myndigheten
gi opplysninger, herunder sikkerhetsgraderte opplysninger om elektroniske
kommunikasjonsnett og -tjenester, og om infrastruktur knyttet til
drifts- og styringssystemene.
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig
innen en fastsatt frist.
Taushetsplikt for tilbyder og installatør som
følger av § 2-9, annen lovgivning, pålegg
eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten.
Myndigheten kan gi forskrifter om opplysningsplikten.
§ 10-4 Medvirkning ved tilsyn
Den som er gjenstand for tilsyn har plikt til å sørge for
at myndigheten har uhindret adgang til virksomheten og lokaler med
utstyr for elektronisk kommunikasjon. Nødvendig dokumentasjon
skal gjøres tilgjengelig for myndigheten. Innehaver eller
dennes representant kan pålegges å være
til stede under tilsynet.
§ 10-5 Intern kontroll
Myndigheten kan gi pålegg om etablering eller endring
av interne kontrollsystem for å sikre at kravene fastsatt
i eller i medhold av denne lov er oppfylt. Det skal utarbeides dokumentasjon
som viser at kravene til intern kontroll er oppfylt. Dokumentasjonen skal
være tilgjengelig for myndigheten.
Myndigheten kan gi forskrifter om intern kontroll og om
dokumentasjon.
§ 10-6 Pålegg om retting
og endring mv.
Myndigheten kan gi pålegg om retting eller opphør
av ulovlige forhold og fastsette vilkår som må oppfylles
for at virksomheten skal være i samsvar med krav fastsatt
i eller i medhold av denne lov. Herunder kan myndigheten gi pålegg
om avtaleinngåelse og om utforming av avtalevilkår
i avtaler mellom tilbydere og mellom tilbyder og sluttbruker.
Myndigheten kan iverksette særskilte tiltak ved brudd
på vilkår i tillatelse, forpliktelse for tilbyder med
sterk markedsstilling eller forpliktelse for tilbyder av leveringspliktig
tjeneste og spesielle samfunnspålagte oppgaver.
Krav om retting eller endring etter første ledd
kan iverksettes tidligst en måned etter at rettighetshaver
er informert om at forholdet er i strid med krav fastsatt i eller
i medhold av denne lov. Fristen gjelder ikke krav med grunnlag i
tekniske mangler ved utstyr og installasjoner. Fristen gjelder heller
ikke rettighetshaver som også tidligere har handlet i strid
med krav fastsatt i eller i medhold av lov.
§ 10-7 Tvangsmulkt
For å sikre at krav gitt i eller i medhold av
denne lov oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpende tvangsmulkt
for hver dag som går inntil lovstridig virksomhet er opphørt
eller pålegg med hjemmel i denne lov er oppfylt.
Mulkten løper ikke før klagefristen er
ute. Påklages vedtaket om tvangsmulkt, løper ingen
tvangsmulkt før klagesaken er avgjort med mindre klageorganet
bestemmer noe annet.
§ 10-8 Tilbakekall
Myndigheten kan kalle tilbake tillatelse gitt i medhold
av kapittel 6 og 7 ved alvorlige eller gjentatte brudd på vilkår
i tillatelsen når det er gitt pålegg etter §§ 10-6
og 10-7 uten at brudd på vilkårene for tillatelsen
er opphørt.
Myndigheten kan kalle tilbake tillatelse gitt i medhold
av kapittel 2 og 8 ved alvorlige eller gjentatte brudd på vilkår
i tillatelsen når det er gitt pålegg etter § 10-6
uten at brudd på vilkårene for tillatelsen er
opphørt.
Enhver tillatelse gitt i medhold av denne lov kan kalles
tilbake umiddelbart dersom brudd på vilkår utgjør
en umiddelbar og alvorlig trussel mot sikkerhet eller helse.
§ 10-9 Stenging
Myndigheten kan stenge elektronisk kommunikasjonsnett og
-tjeneste og stanse bruk av radio- og terminalutstyr når
det ikke foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov,
når pålegg etter §§ 10-6 og
10-7 ikke er oppfylt eller når fortsatt drift eller bruk
kan medføre alvorlige trusler mot sikkerhet for liv eller helse
eller forårsake skadelig interferens.
Stenging kan skje uten forhåndsvarsel dersom virksomheten
kan medføre alvorlige trusler mot liv, helse eller sikkerhet
eller forårsake skadelig interferens.
Myndigheten kan kreve bistand fra politiet når
det er nødvendig for å gjennomføre stengingen.
§ 10-10 Pålegg om stans
i omsetning og tilbakekall av radio- og terminalutstyr
Myndigheten kan gi pålegg om stans i omsetning av
radio- og terminalutstyr og om gjennomføring av tiltak
for å kalle tilbake utstyr som er omsatt dersom bruk av
utstyret kan medføre trusler mot sikkerhet for liv og helse
eller elektromagnetisk kompatibilitet, medfører uhensiktsmessig
bruk av det elektromagnetiske frekvensspektret eller strider mot
andre krav i forskrifter fastsatt med hjemmel i § 8-1 tredje
ledd. Pålegg om stans i omsetning og gjennomføring
av tiltak for tilbakekalling kan rettes mot produsent, importør
og forhandler av radio- og terminalutstyr.
Myndigheten kan forby omsetning av utstyr som ikke er i
samsvar med merkekrav fastsatt i forskrift med hjemmel i § 8-1
tredje ledd.
§ 10-11 Ugyldighet
Avtale i strid med denne lov eller med vedtak etter loven
er ugyldig mellom partene.
Ugyldigheten rekker bare så langt plikter etter denne
lov er overtrådt, med mindre det etter avtaleloven § 36
vil være urimelig å gjøre resten av avtalen gjeldende.
§ 11-1 Megling i konflikter mellom
tilbydere
I konflikter mellom tilbydere om forpliktelser som følger
av eller i medhold av denne lov kan myndigheten etter anmodning
fra en part megle for å oppnå enighet mellom partene.
Myndigheten kan etter konsultasjon med partene fastsette tidsfrister
og andre vilkår knyttet til meglingen. Myndigheten kan
på ethvert tidspunkt avbryte meglingen. Meglingsperioden
skal ikke overstige fire måneder.
Det avskjærer ikke adgang til søksmål
for de alminnelige domstoler at en sak er brakt inn for myndigheten
etter første ledd. Tvistemålsloven § 437
gjelder ikke.
Myndigheten kan gi forskrifter om megling.
§ 11-2 Konfliktløsning
i tvister mellom tilbydere
Tvist mellom tilbydere om rettigheter og plikter etter
enkeltvedtak gitt med hjemmel i eller i medhold av denne lov, kan
av en part bringes inn for myndigheten til avgjørelse.
Vedtak i tvisten skal treffes så snart som mulig
og senest innen fire måneder etter at saken er brakt inn
for myndigheten. I særlige tilfeller kan tidsfristen utvides.
Myndigheten kan unnlate å treffe vedtak dersom konflikten
kan løses ved andre midler, jf. f.eks. § 11-1.
Har forsøk på konfliktløsning pågått
i fire måneder eller blitt avbrutt uten resultat og saken
ikke er brakt inn for domstolen, skal myndigheten etter ny anmodning
fra en part treffe vedtak i saken, jf. tidsfristen i annet ledd.
Det avskjærer ikke adgang til søksmål
for de alminnelige domstoler at en sak er brakt inn for myndigheten
etter første ledd. Tvistemålsloven § 437
gjelder ikke.
Myndigheten kan gi forskrifter om konfliktløsning
i tvister om enkeltvedtak.
§ 11-3 Konflikter over landegrensen
Tvist om elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester
som ligger innenfor mer enn ett EØS-lands jurisdiksjon,
kan av en part bringes inn for myndigheten så fremt tvistegjenstanden
omfattes av § 1-2. Tvist etter kapittel 8 er ikke omfattet
av ordningen.
Myndigheten skal samarbeide med andre involverte lands
myndigheter med sikte på å løse konflikten.
Myndighetene kan bli enige om å unnlate å gripe inn
i konflikter som kan løses ved andre midler. Tilbyderne
skal straks varsles om avgjørelsen.
Har forsøk på tvisteløsning
pågått i fire måneder eller blitt avbrutt
uten resultat, og saken ikke er brakt inn for en domstol, skal myndighetene
i de involverte land etter ny anmodning fra en part samarbeide for å bidra
til at konflikten løses.
Det avskjærer ikke adgang til søksmål
for de alminnelige domstoler at en sak er brakt inn for myndigheten
etter første ledd. Tvistemålsloven § 437
gjelder ikke.
§ 11-4 Voldgift
Avtale om å avgjøre konflikter om tilgang
til elektronisk kommunikasjonsnett og -tjeneste ved voldgift er
bare bindende når avtalen om voldgift er inngått
etter at konflikten oppstod.
En voldgiftsavgjørelse hindrer ikke myndigheten
i å pålegge forpliktelser eller fatte andre vedtak
i medhold av loven.
§ 11-5 Brukerklagenemnda for elektronisk
kommunikasjon
Bruker av elektronisk kommunikasjon kan fremsette klage
på leveringspliktig tjeneste, jf. § 5-1 og tjeneste
der en eller flere tilbydere har sterk markedsstilling, jf. § 3-1.
Klagen rettes til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.
Myndigheten kan gi forskrifter om Brukerklagenemnda, herunder
om endring i virkeområde, nærmere organisering,
omfang og finansiering.
§ 11-6 Klage over enkeltvedtak
Departementet avgjør klager over enkeltvedtak Post-
og teletilsynet gjør med hjemmel i eller i medhold av denne
lov.
Klagen skal fremsettes overfor Post- og teletilsynet, jf.
forvaltningsloven § 32. Post- og teletilsynet skal
foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, jf. forvaltningsloven § 33.
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger
skal den avvises. Dersom det ikke er grunn til å omgjøre
klagen, skal klagesaken uten ugrunnet opphold oversendes departementet.
Departementet skal avgjøre klagesaken så snart forsvarlig
saksbehandling gjør det tilrådelig, jf. forvaltningsloven § 33.
Bare departementet kan treffe avgjørelser som nevnt
i forvaltningsloven § 42.
Vedtak som departementet gjør kan ikke påklages til
Kongen.
§ 11-7 Omgjøring
Kongen kan omgjøre eller oppheve Post- og teletilsynets
vedtak i saker etter § 10-2 når de er
av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning. Underretning
om at departementet har tatt opp et vedtak til vurdering må sendes
partene innen fire uker. Underretning om at et vedtak er endret
eller opphevet må sendes partene innen tre måneder.
Fristene etter dette ledd løper fra Post- og teletilsynets
vedtak.
§ 12-1 Gebyr
Post- og teletilsynet kan kreve gebyr til dekning av kostnader
knyttet til forvaltningsoppgaver etter denne lov.
Gebyr kan pålegges tilbydere av elektroniske kommunikasjonsnett
og -tjenester og aktører i markeder for utstyr for elektronisk
kommunikasjon. Det samme gjelder den som får tilgang til
frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser.
Pålegg om å betale gebyr skal dekke Post-
og teletilsynets relevante kostnader. Utgifts- og inntektssiden
av Post- og teletilsynets budsjett skal offentliggjøres årlig.
Pålegg om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Myndigheten kan gi forskrifter om gebyrer til Post- og
teletilsynet.
§ 12-2 Vederlag
For å fremme effektiv bruk av ressurser kan det kreves
vederlag for tilgang til frekvens-, nummer-, navn- og adresseressurser.
Vederlaget kan fastsettes ved vedtak eller ved at ressursene tildeles
etter auksjon eller annen konkurranse.
Krav om vederlag er tvangsgrunnlag for utlegg.
Myndigheten kan gi forskrifter om vederlag, herunder innkrevingen
og måten vederlaget skal innkreves på.
§ 12-3 Ekspropriasjon
Kongen kan gjøre vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon
av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for anbringelse
av elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for elektronisk kommunikasjon.
For å ivareta det offentliges eller brukernes
interesser i en hensiktsmessig bruk av ressurser som nyttes eller
kan nyttes til elektronisk kommunikasjon, kan Kongen gjøre
vedtak om eller samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett
eller bruksrett til elektronisk kommunikasjonsnett og utstyr for
elektronisk kommunikasjon. I denne sammenheng kan Kongen også vedta
eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett
til fast eiendom som nyttes i driften av elektronisk kommunikasjonsnett
og elektronisk kommunikasjonsutstyr.
Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket
antas å påføre eieren eller den bruksberettigete.
Dette gjelder likevel ikke hvis formålet er å knytte
eiendommen til elektronisk kommunikasjonsnett. Vederlaget
fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. I
lensmannsdistrikt skal skjønnet holdes som lensmannsskjønn.
Kongen kan likevel gjøre vedtak for den enkelte sak om
at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn.
Skjønnet har ikke utsettende virkning for gjennomføringen
av ekspropriasjonsvedtaket.
Eier eller bruksberettiget kan kreve at elektronisk kommunikasjonsnett
og utstyr for elektronisk kommunikasjon flyttes eller fjernes fra
eiendommen dersom dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig
utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Ved manglende enighet
skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder
eventuelle krav om tilbakebetaling av vederlag mottatt etter tredje
ledd i forbindelse med krav om flytting eller fjerning.
Paragrafene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av
fast eigedom gjelder tilsvarende så langt det passer. Myndigheten
kan gi nærmere forskrifter om når ekspropriasjon
etter denne paragraf kan skje og om inngrepets omfang.
Det kreves særskilt tillatelse etter veglova for å anbringe
elektronisk kommunikasjonsnett eller utstyr for elektronisk kommunikasjon
over, under, langs eller nær offentlig veg, når
dette er fastsatt i veglova.
§ 12-4 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser
i denne lov eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, straffes
med bøter eller fengsel inntil seks måneder, eller
begge deler, med mindre annet følger av annet ledd.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer taushetsplikt
etter § 2-9 straffes som bestemt i første ledd.
Hvis hensikten er å skaffe seg eller andre en uberettiget
vinning eller gjerningspersonen i slik hensikt på annen
måte utnytter opplysninger som er omfattet av taushetsplikt
etter § 2-9, kan fengsel i inntil tre år anvendes.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 13-1 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Fra samme tid oppheves lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon
(teleloven) og lov 25. juni 1999 nr. 50 om standarder ved overføring
av fjernsynssignaler.
§ 13-2 Overgangsbestemmelser
Enkeltvedtak og forskrifter med hjemmel i teleloven eller
eldre lover på området for elektronisk kommunikasjon
og som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse skal fortsatt gjelde.
Herunder opprettholdes forpliktelser som er pålagt tilbyder
med sterk markedsstilling med hjemmel i eller i medhold av lov, inntil
markedsanalyse er gjennomført og nye enkeltvedtak med hjemmel
i denne lov er iverksatt. Ved behov kan myndighetene treffe vedtak
om opphør av forpliktelser for tilbyder med sterk markedsstilling.
Nasjonale frekvensplaner og nasjonale nummerplaner som
er fastsatt med hjemmel i teleloven eller telegrafloven og som er
i kraft ved denne lovs ikrafttredelse videreføres.
Klager som er under behandling hos klageinstansen når
loven trer i kraft skal behandles etter denne loven. Megling som
er igangsatt når loven trer i kraft følger reglene
i teleloven.
§ 13-3 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i andre lover:
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |