År 2003 den 25. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Den som har gjort en oppfinnelse som kan utnyttes industrielt,
eller den som oppfinnerens rett er gått over til, har i
overensstemmelse med denne lov rett til etter søknad å få patent
på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte
den i nærings- eller driftsøyemed.
Som oppfinnelser anses ikke noe som bare utgjør:
1. oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske
metoder,
2. kunstneriske frembringelser,
3. planer, regler eller metoder for utøvelse av
intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet,
eller programmer for datamaskiner,
4. fremleggelse av informasjon.
Som oppfinnelser anses heller ikke fremgangsmåter
for kirurgisk behandling, terapi eller diagnostisering, som foretas
på mennesker eller dyr. Denne bestemmelse er ikke til
hinder for meddelelse av patent på produkter, herunder
stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsmåter.
Oppfinnelser kan patenteres også når
de gjelder et produkt som består av eller inneholder biologisk materiale,
eller en fremgangsmåte for å fremstille, behandle
eller anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert
fra sitt naturlige miljø eller fremstilt ved hjelp av en
teknisk fremgangsmåte, kan være gjenstand for
en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med biologisk
materiale forstås i denne lov materiale som inneholder
genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller kan formeres
i et biologisk system.
Patent meddeles ikke på plantesorter
eller dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr, kan derimot
patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke er teknisk
begrenset til en bestemt plantesort eller dyrerase. Kongen kan i
forskrift fastsette hva som skal regnes som plantesort eller dyrerase.
Patent meddeles heller ikke på vesentlig
biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller dyr.
Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås
i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige
fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles
på mikrobiologiske fremgangsmåter eller andre
tekniske fremgangsmåter eller et produkt som er fremstilt
ved slike fremgangsmåter. Med mikrobiologisk fremgangsmåte
forstås i denne lov enhver fremgangsmåte som anvender,
utføres på eller fremstiller et mikrobiologisk
materiale.
Ny § 1a skal lyde:
Menneskekroppen på alle dens tilblivelses-
og utviklingsstadier samt den rene oppdagelse av en av dens bestanddeler,
herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan ikke patenteres.
En bestanddel som er isolert fra menneskekroppen
eller som på annet vis er fremstilt ved en teknisk fremgangsmåte,
herunder en sekvens eller en delsekvens av et gen, kan utgjøre
en patenterbar oppfinnelse, selv om bestanddelen i sin struktur
er identisk med strukturen i en naturlig bestanddel.
Ny § 1b skal lyde:
Patent meddeles ikke hvis kommersiell utnyttelse av
oppfinnelsen ville stride mot offentlig orden eller moral.
Utnyttelse av en oppfinnelse skal ikke anses for å stride
mot offentlig orden eller moral bare fordi den er forbudt ved lov
eller forskrift.
På grunnlag av første ledd kan
det blant annet ikke meddeles patent på
1.fremgangsmåter
for kloning av mennesker,
2.fremgangsmåter for å endre
den genetiske identiteten til menneskers kjønnsceller,
3.anvendelse av menneskelige
embryoer for industrielle eller kommersielle formål,
og
4.fremgangsmåter for å endre
den genetiske identiteten til dyr som kan påføre
dem lidelser uten at det medfører noen vesentlig medisinsk
nytte for mennesker eller dyr, samt dyr som er fremstilt ved slike
fremgangsmåter.
Ny § 3a skal lyde:
Patentvernet for et biologisk materiale som har bestemte
egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter ethvert biologisk
materiale som er fremstilt fra dette biologiske materialet ved formering
eller oppformering i identisk eller avvikende form, og som har de
samme egenskapene.
Patentvernet for en fremgangsmåte som
gjør det mulig å fremstille et biologisk materiale
som har bestemte egenskaper på grunn av oppfinnelsen, omfatter det
biologiske materialet som er fremstilt direkte ved denne fremgangsmåten,
og ethvert annet biologisk materiale som er fremstilt fra det direkte
fremstilte biologiske materialet ved formering eller oppformering
i identisk eller avvikende form, og som har de samme egenskapene.
Så langt ikke annet følger av § 1
a første ledd, omfatter patentvernet for et produkt som
inneholder eller består av genetisk informasjon, ethvert
materiale som produktet er innsatt i, og der den genetiske informasjonen
inngår og uttrykker sin funksjon.
Patentvernet etter første til tredje
ledd omfatter ikke biologisk materiale som er fremstilt ved formering
eller oppformering av et biologisk materiale som er brakt i omsetning
innenfor EØS av patenthaveren eller med dennes samtykke,
hvis formeringen eller oppformeringen er et nødvendig ledd
i den anvendelsen materialet ble brakt i omsetning for, og forutsatt at
det fremstilte materialet ikke senere brukes til annen formering
eller oppformering.
Ny § 3b skal lyde:
Hvis planteformeringsmateriale med patenthaverens
samtykke selges eller overdras på annen måte til en
gårdbruker for landbruksformål, har gårdbrukeren rett
til å anvende avlingen sin til formering eller oppformering
i egen driftsenhet uten hinder av § 3 a første til
tredje ledd.
Hvis avlsdyr eller annet animalsk formeringsmateriale
med patenthaverens samtykke selges eller overdras på annen
måte til en gårdbruker, har gårdbrukeren
rett til å anvende det beskyttede dyret eller formeringsmaterialet
til landbruksformål i egen landbruksvirksomhet uten hinder
av § 3 a første til tredje ledd. Forrige punktum
gir ikke rett til å selge materialet som ledd i eller med
sikte på kommersiell formeringsvirksomhet.
Kongen kan gi forskrift om vilkårene
for og omfanget av gårdbrukerens rett etter paragrafen
her.
Ny § 3c skal lyde:
Patentvernet for biologisk materiale som allerede forekommer
i naturen, omfatter bare den delen av materialet som er nødvendig
for den industrielle anvendelse som er angitt i patentsøknaden.
Det skal fremgå tydelig av patentsøknaden på hvilken
måte det biologiske materialet kan utnyttes industrielt.
§ 8 annet ledd skal lyde:
Søknaden skal inneholde en beskrivelse av oppfinnelsen,
innbefattet tegninger når slike er nødvendige,
samt en bestemt angivelse av hva som søkes beskyttet ved
patentet (patentkrav). Den omstendighet at oppfinnelsen gjelder
en kjemisk forbindelse, medfører ikke at en bestemt anvendelse
må angis i patentkravet. Beskrivelsen skal være
så tydelig at en fagmann på grunnlag av denne
skal kunne utøve oppfinnelsen. En oppfinnelse som gjelder eller
anvender biologisk materiale, skal i de tilfelle som omhandles
i § 8 a, bare anses tilstrekkelig tydelig angitt såfremt
også vilkårene i § 8 a er oppfylt.
§ 8a skal lyde:
Skal det ved utøvelsen av en oppfinnelse anvendes biologisk
materiale som verken er allment tilgjengelig eller kan
beskrives slik i søknadsdokumentene at en fagmann på grunnlag
av disse kan utøve oppfinnelsen, skal en prøve
av det biologiske materialet deponeres senest den dag
søknaden inngis. Prøven skal deretter
fortløpende være deponert slik at den som i henhold
til denne lov har rett til å få utlevert en
prøve, kan få prøven utlevert
i Norge. Kongen fastsetter hvor deponeringer kan foretas.
Opphører en deponert prøve å være
levedyktig eller kan en prøve av andre
grunner ikke utleveres, kan den erstattes med en ny prøve
av det samme biologiske materialet innen den frist og
på de øvrige vilkår som Kongen fastsetter.
I så fall skal den nye deponering anses foretatt allerede
den dag da den tidligere deponering ble foretatt.
Ny § 8b skal lyde:
Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk
materiale, skal det i patentsøknaden oppgis hvilket land
oppfinneren mottok eller hentet materialet fra (leverandørland).
Hvis nasjonal rett i leverandørlandet krever at det innhentes
samtykke for uttak av biologisk materiale, skal det opplyses i søknaden om
slikt samtykke er innhentet.
Hvis leverandørlandet er et annet land
enn opprinnelseslandet for det biologiske materialet, skal også opprinnelseslandet
oppgis. Med opprinnelsesland menes det landet der materialet ble
hentet ut fra sine naturlige omgivelser. Hvis nasjonal rett i opprinnelseslandet
krever at det innhentes samtykke for uttak av biologisk materiale,
skal det opplyses i søknaden om slikt samtykke er innhentet.
Hvis opplysningene etter dette leddet ikke er kjent, skal søkeren
opplyse om dette.
Opplysningsplikten etter første og annet
ledd gjelder selv om oppfinneren har endret strukturen i det mottatte
materialet. Opplysningsplikten gjelder ikke for biologisk materiale
fra mennesker.
Brudd på opplysningsplikten er straffbart
så langt det følger av straffeloven § 166.
Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden
eller gyldigheten av patentet.
Ny § 8c skal lyde:
Dersom en oppfinnelse gjelder eller anvender biologisk
materiale fra mennesker, skal det fremgå av patentsøknaden
om personen som materialet stammer fra, har samtykket i den aktuelle
anvendelsen av materialet i samsvar med lov 21. februar 2003 nr.
12 om biobanker.
Brudd på opplysningsplikten er straffbart
så langt det følger av straffeloven § 166.
Opplysningsplikten berører ikke behandlingen av patentsøknaden
eller gyldigheten av patentet.
Ny § 15a skal lyde:
Er Patentstyret i tvil om § 1 b er til
hinder for å imøtekomme søknaden, skal
Patentstyret innhente en rådgivende uttalelse fra en etisk
nemnd oppnevnt av Kongen før søknaden avgjøres.
Nemnda skal avgi sin uttalelse innen tre måneder etter
foreleggelsen. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler
om saksbehandlingen i nemnda.
§ 22 sjuende og åttende ledd skal
lyde:
Er en prøve av biologisk materiale deponert
etter § 8 a, har enhver rett til å få utlevert
en prøve av materialet når
dokumentene i saken er blitt tilgjengelige etter første,
annet eller tredje ledd. Etter at patent er meddelt, kan
utlevering skje til enhver som ber om det, uansett om patentet er
opphørt eller kjent ugyldig. Dette innebærer
likevel ikke at prøve skal utleveres til noen som i henhold
til lov eller forskrift ikke har rett til å ha befatning
med det deponerte materialet.
Bestemmelsen i første punktum medfører heller
ikke at prøve skal utleveres til noen hvis befatning med
den må antas å være forbundet med betydelig
risiko på grunn av materialets skadevoldende
egenskaper.
Med virkning for tiden før patent er meddelt eller søknaden
er endelig avgjort uten at patent er meddelt, kan søkeren
uansett syvende ledd kreve at prøve bare utleveres til
en særlig sakkyndig. Hvis patentsøknaden er
avslått eller trukket tilbake, gjelder det samme i en periode
på 20 år fra patentsøknaden ble inngitt. Kongen
fastsetter en frist for å sette frem krav om utleveringsbegrensning og
fastsetter hvem som kan nyttes som sakkyndig.
§ 24 første og nytt annet ledd
skal lyde:
Enhver kan fremsette innsigelse mot et meddelt patent.
En innsigelse skal fremsettes skriftlig, være begrunnet
og kommet inn til Patentstyret innen ni måneder fra den
dag patentet ble meddelt. I særlige tilfeller kan Patentstyret
etter begjæring innrømme innsigeren en kort tilleggsfrist
for å fremskaffe ytterligere dokumentasjon til støtte
for innsigelsen.
Fristen for å fremsette innsigelse om
at et patent er meddelt i strid med § 1 b, er tre år
fra den dag patentet ble meddelt. Den som fremsetter slik innsigelse mer
enn ni måneder etter nevnte dag, skal betale fastsatt avgift.
Nåværende annet til sjette ledd blir
tredje til sjuende ledd.
§ 25 første til tredje ledd skal
lyde:
Patentstyret skal etter innsigelse oppheve et patent dersom
1. det er meddelt til tross for at vilkårene
i §§ 1 til 2 ikke er oppfylt,
2. det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet
at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve
den, eller
3. det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da
den ble inngitt.
Dersom innsigeren påstår seg berettiget
til patentet og i innsigelsen har begjært patentet overført
til seg, skal Patentstyret overføre patentet til innsigeren istedenfor å oppheve
det dersom det finner at det er innsigeren som etter § 1
er berettiget til patentet. § 53 tredje ledd gjelder tilsvarende.
Patentstyret skal forkaste en innsigelse dersom det ikke
foreligger hinder som nevnt i første ledd for at patentet
opprettholdes. Er Patentstyret i tvil om et patent er meddelt
i strid med § 1 b, skal Patentstyret innhente en rådgivende
uttalelse etter § 15 a.
§ 31 skal lyde:
Vil søkeren videreføre en internasjonal
patentsøknad i Norge, skal han innen 31 måneder
fra den internasjonale inngivelsesdag eller hvis prioritet er begjært,
den dag som prioritet er begjært fra, inngi til Patentstyret
en oversetting av den internasjonale søknad til norsk i
den utstrekning Kongen fastsetter, eller når søknaden
er på norsk, en avskrift av den. Søkeren skal betale fastsatt
avgift til Patentstyret.
Oversetting eller avskrift kan inngis innen en
ytterligere frist på to måneder mot at det betales
en fastsatt tilleggsavgift.
Foretar søkeren ikke det som påligger
ham etter paragrafen her, skal søknaden anses trukket tilbake
for så vidt angår Norge.
§ 32 oppheves.
§ 33 første og annet ledd skal
lyde:
Er en internasjonal patentsøknad videreført
etter § 31, kommer bestemmelsene i kapittel 2 til anvendelse på søknaden
og dens behandling med de avvik som følger av denne paragraf
og §§ 34-37. Søknaden kan likevel ikke
uten søkerens samtykke opptas til behandling før
utløpet av den frist som gjelder etter § 31 første
ledd.
Bestemmelsene i §§ 8 b og 8
c gjelder ikke for internasjonale patentsøknader. Bestemmelsen
i § 12 skal gjelde først fra det tidspunkt da
Patentstyret kan ta søknaden opp til behandling.
§ 39b første ledd skal lyde:
Er begjæringen i foreskrevet stand, undersøker Patentstyret
om patentet i begrenset form vil oppfylle vilkårene i §§ 1
til 2 og gjelde en oppfinnelse som er så tydelig
beskrevet at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan
utøve den.
§ 45 skal lyde:
Er tre år gått fra patentets meddelelse
og fire år fra patentsøknadens inngivelse uten
at oppfinnelsen utøves innen riket i et rimelig omfang,
kan den som vil utøve oppfinnelsen her i riket, få tvangslisens
til dette, såfremt det ikke foreligger rimelig grunn for
unnlatelsen.
Ved anvendelsen av første ledd skal utøvelse
av oppfinnelsen i stater som er part i WTO-avtalen eller EØS-avtalen,
likestilles med utøvelse her i riket, såfremt
patentrettighetene ikke hindrer import til riket. Det samme gjelder
utøvelse i andre stater i den grad det følger
av en gjensidig forpliktelse etter en folkerettslig avtale.
Ny § 46a skal lyde:
En sortseier som ikke kan oppnå eller
utnytte en planteforedlerrett uten å krenke et eldre patent,
kan mot passende vederlag få tvangslisens til å utnytte oppfinnelsen
som er beskyttet av patentet, hvis lisensen er nødvendig
for å kunne utnytte plantesorten. Tvangslisens meddeles
bare hvis sortseieren godtgjør at plantesorten utgjør
et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning
i forhold til oppfinnelsen.
Hvis en patenthaver har fått tvangslisens
til å utnytte en beskyttet plantesort etter lov 12. mars
1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 28 annet ledd, har
sortseieren krav på tvangslisens til å utnytte
den patenterte oppfinnelsen på rimelige vilkår.
§ 47 skal lyde:
Den som i nærings- eller driftsøyemed
vil utnytte en oppfinnelse som en annen har patent på,
kan få tvangslisens til dette når
§ 49 skal lyde:
Tvangslisens kan bare meddeles den som har forsøkt å oppnå lisens
på rimelige forretningsmessige vilkår
ved avtale uten å ha oppnådd dette innen
rimelig tid, og som kan antas å være
i stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte
som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.
En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren
selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser.
En tvangslisens kan bare gå over til andre i forbindelse
med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sikte på å skulle
utnyttes i. En tvangslisens etter § 46 første
ledd kan dessuten bare gå over til andre sammen med det
avhengige patentet.
For halvlederteknologi kan tvangslisens bare meddeles for
offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller på grunnlag
av § 47 nr. 2.
En tvangslisens skal gis hovedsakelig med sikte
på forsyning av hjemmemarkedet. Kongen kan ved forskrift
fastsette regler som avviker fra dette.
§ 50 skal lyde:
Tvangslisens meddeles av retten etter denne paragrafen
eller av Konkurransetilsynet etter § 50 a.
I dom om tvangslisens fastsettes i hvilket omfang oppfinnelsen
kan utnyttes samt vederlaget og de øvrige vilkår
for lisensen. Vederlaget skal være passende i forhold til
omstendighetene i det enkelte tilfellet. Ved utmålingen
skal det tas hensyn til den økonomiske verdien av lisensen.
Dersom forholdene endrer seg vesentlig, kan retten på begjæring
av hver av partene oppheve lisensen eller fastsette nye vilkår
for denne.
I en dom som meddeler eller utvider en tvangslisens, kan
retten fastsette at tvangslisenshaveren skal ha rett til å utnytte
oppfinnelsen i samsvar med dommen før dommen er rettskraftig.
Tvistemålsloven § 148 annet ledd gjelder
tilsvarende. Oppheves eller innskrenkes tvangslisensen
som følge av at dommen angripes før den er rettskraftig,
plikter tvangslisenshaveren å betale erstatning i den utstrekning
det finnes rimelig for det tap utnyttelsen har medført.
Retten kan i avgjørelse etter første
punktum pålegge lisenshaveren å stille sikkerhet
for ansvar etter tredje punktum. Angripes en
dom som meddeler eller utvider en tvangslisens før den
er rettskraftig, kan den rett dommen bringes inn for, treffe eller
omgjøre avgjørelse etter første og fjerde punktum.
Avgjørelsen treffes ved kjennelse eller i den dom som avslutter
saken, jf. annet punktum. En kjennelse etter sjette punktum
kan bare angripes i tilslutning til anke over den dom som avslutter
saken.
Ny § 50a skal lyde:
Begjæring om tvangslisens som fremmes
for Konkurransetilsynet, skal være begrunnet og opplyse
om forhold nevnt i § 49 første ledd. Kravet skal
herunder angi omfanget av lisensen og hvilket vederlag og øvrige
vilkår parten anser som rimelige. Det skal betales fastsatt
avgift. Hvis begjæringen ikke oppfyller disse vilkårene,
skal Konkurransetilsynet gi en rimelig frist for retting. Blir manglene
ikke rettet innen utløpet av fristen, skal begjæringen
avvises hvis ikke Konkurransetilsynet finner at det bør
gis en ny frist for retting.
Patentstyret, Plantesortsnemnda eller andre offentlige
organer skal på anmodning fra Konkurransetilsynet eller
klageorganet gi uttalelse i saken innen seks uker etter anmodningen.
Enhver skal gi Konkurransetilsynet eller klageorganet
de opplysningene disse myndighetene krever for å kunne
opplyse saker om tvangslisens. Konkurransetilsynet kan innkalle
partene til muntlige forhandlinger hvis det finnes hensiktsmessig.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen.
Bestemmelsen i § 50 tredje ledd gjelder
tilsvarende for saker etter paragrafen her, likevel slik at Konkurransetilsynet
eller klageorganet ikke kan oppheve eller endre en tvangslisens
som er gitt eller prøvet av retten.
For iverksetting av forvaltningsvedtak om tvangslisens
gjelder forvaltningsloven § 42. Hvis tvangslisensen blir
opphevet eller innskrenket etter klage eller søksmål
fremmet innen to måneder etter Konkurransetilsynets eller
klageorganets vedtak, plikter tvangslisenshaveren å betale
erstatning i den utstrekning det finnes rimelig for det tap utnyttelsen
har medført. Konkurransetilsynet eller klageorganet kan
i vedtak om tvangslisens stille som vilkår at lisenshaveren
stiller sikkerhet for ansvar etter annet punktum.
I søksmål kan retten prøve
alle sider av Konkurransetilsynets eller klageorganets vedtak etter
paragrafen her. Det kan ikke reises søksmål mot
vedtak om å avvise eller avslå en begjæring
om tvangslisens. Søksmål fra patenthaveren om
vedtak etter paragrafen her, reises mot tvangslisenshaveren.
§ 52 første ledd nr. 1 skal lyde:
det er meddelt til tross for at vilkårene i §§ 1
til 2 ikke er oppfylt,
§ 56 første ledd skal lyde:
En patentsøker som påberoper seg søknaden
overfor en annen før den er blitt tilgjengelig for enhver,
er pliktig til på begjæring å gi vedkommende
adgang til å gjøre seg kjent med dokumentene i
søknadssaken. Omfatter søknaden deponert
biologisk materiale som nevnt i § 8 a, skal vedkommende
også ha rett til å få utlevert en
prøve. Bestemmelsene i § 22 sjuende
ledd tredje og fjerde punktum
samt åttende og niende ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 63 første ledd nr. 5 skal lyde:
søksmål angående tvangslisens,
jf. §§ 50 og 50 a.
I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett skal § 28
lyde:
Unnlater sortseieren å sørge
for at formeringsmateriale av den beskyttede sorten blir utbudt
for salg, eller på annen måte tilbudt, på rimelige
vilkår og i det omfang som er nødvendig av hensyn
til den nasjonale matforsyningen eller andre viktige allmenne interesser,
kan den som vil utnytte sorten ved søksmål få tvangslisens
til det såfremt det ikke foreligger rimelig grunn for unnlatelsen.
En patenthaver som ikke kan utnytte oppfinnelsen uten å krenke
en eldre planteforedlerrett, kan mot passende vederlag få tvangslisens
til å utnytte den beskyttede plantesorten. Tvangslisens
meddeles bare hvis patenthaveren godtgjør at oppfinnelsen
utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk
betydning i forhold til plantesorten.
Hvis en sortseier har fått tvangslisens
til å utnytte en patentert oppfinnelse etter patentloven § 46
a første ledd, har patenthaveren krav på tvangslisens
til å utnytte den beskyttede plantesorten på rimelige
vilkår.
Patentloven §§ 49 til 50 a gjelder tilsvarende
for tvangslisens etter paragrafen her. Retten eller
Konkurransetilsynet kan pålegge sortseieren å utlevere nødvendig
formeringsmateriale av sorten til tvangslisenshaveren.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Bestemmelsen i patentloven § 24 annet ledd gjelder bare
for patenter som meddeles etter at loven trådte i kraft.
Bestemmelsene i patentloven §§ 8b og 8c gjelder
bare for patentsøknader som er innlevert etter at loven
trådte i kraft. Øvrige bestemmelser i loven her gjelder
også for oppfinnelser som er patentert eller søkt
patentert før dette tidspunktet.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |