År 2003 den 15. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 (luftfartsloven)
gjøres følgende endringer:
I § 10-3 gjøres følgende
endringer:
Overskriften skal lyde:
Om utstedelse av billett m.v.
Annet ledd skal lyde:
Billetter behøver ikke utstedes dersom opplysninger
etter første ledd nr. 1 og 2 registreres på annen
måte. I så fall skal fraktføreren
gi passasjeren tilbud om et skriftlig dokument som inneholder opplysninger som
nevnt.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Passasjeren skal opplyses skriftlig om at Montreal-konvensjonen,
når denne kommer til anvendelse, regulerer fraktførerens
erstatningsansvar ved død og personskade, ved tap av eller
skade på reisegods, samt ved forsinkelse. Det skal videre
opplyses om at Montreal-konvensjonens regler kan medføre
en begrensning av fraktførerens ansvar.
Nåværende tredje ledd blir fjerde
ledd.
§ 10-4 skal lyde:
Om reisegodsbevis
Fraktføreren skal utstede reisegodsbevis
til passasjeren for hvert stykke innskrevet reisegods.
Transportavtalen og bestemmelsene i
kapitlet her gjelder selv om bestemmelsene i paragrafen her ikke er
overholdt.
I § 10-5 gjøres følgende
endringer:
Annet ledd første punktum skal lyde:
Luftfraktbrev behøver ikke å utferdiges
dersom opplysningene om befordringen registreres på annen måte.
Tredje ledd oppheves.
I § 10-10 gjøres følgende
endringer:
Første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Avsenderen er ansvarlig etter første
og annet punktum selv om den som har opptrådt på hans
vegne, også er agent for fraktføreren.
Første ledd nåværende tredje
punktum blir nytt fjerde punktum.
I § 10-16 gjøres følgende
endringer:
Nytt første ledd skal lyde:
Fraktføreren kan forlange at avsenderen
skal utstede et dokument som angir godsets art, dersom slik dokumentasjon
kreves av tollvesenet, politiet eller andre offentlige myndigheter.
Dette skal ikke medføre noen forpliktelser eller ansvar
for fraktføreren.
Nåværende første ledd blir
annet ledd.
Annet ledd første punktum skal lyde:
Avsenderen plikter å gi opplysninger og legge frem
dokumenter som er nødvendige for å oppfylle krav
fra tollmyndighetene, politi eller andre offentlige myndigheter, før
godset kan utleveres til mottakeren.
Nåværende annet ledd blir tredje
ledd.
I § 10-17 gjøres følgende
endringer:
Første punktum skal lyde:
Blir en passasjer drept eller skadd på legeme
eller helse, er fraktføreren ansvarlig, såfremt
den ulykken som har forårsaket skaden,
er inntruffet om bord i luftfartøyet eller i sammenheng
med at passasjeren går om bord eller forlater fartøyet.
Annet punktum oppheves.
I § 10-17 a gjøres følgende
endringer:
Første punktum skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII (rådsforordning
(EF) nr. 2027/97 om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved
ulykker som endret ved rådsforordning (EF) nr. 889/2002) gjelder
som lov, med den EØS-tilpasning som følger av
vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Annet punktum oppheves.
§ 10-18 skal lyde:
Ansvar for reisegods
Blir innskrevet reisegods skadd, eller
går det helt eller delvis tapt, er fraktføreren
ansvarlig, såfremt den hendelse som har forårsaket
skaden, er inntruffet om bord på luftfartøy
eller mens godset var i fraktførerens varetekt.
Fraktføreren er likevel ikke ansvarlig i den utstrekning
skaden skyldes reisegodsets egen beskaffenhet eller av
feil eller mangler ved reisegodset.
For ikke innskrevet reisegods, herunder personlige
eiendeler, er fraktføreren ansvarlig dersom skaden er forårsaket
av feil begått av fraktføreren, dennes ansatte
eller andre som fraktføreren svarer for.
Passasjeren kan gjøre gjeldende sine
rettigheter etter første og annet ledd dersom innskrevet
reisegods ikke er kommet frem senest 21 dager etter at det skulle ha
kommet frem, eller dersom fraktføreren erkjenner at innskrevet
reisegods er gått tapt.
I § 10-19 gjøres følgende
endringer:
Overskriften skal lyde:
Ansvar for gods
Første ledd annet punktum skal lyde:
Han blir likevel ikke ansvarlig i den utstrekning han
godtgjør at skaden er en følge
av:
1. godsets egen beskaffenhet eller feil eller mangler ved
godset,
2. mangelfull pakking av godset som er utført av noen
annen enn fraktføreren, dennes ansatte eller noen som denne
svarer for,
3. krigshandling eller væpnet konflikt, eller
4. utøvelse av offentlig myndighet i forbindelse
med at godset innføres, utføres eller omlastes.
Annet ledd første punktum skal lyde:
Som lufttransport regnes i paragrafen her den tid som godset
er i fraktførerens varetekt.
Annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Dersom fraktføreren uten avsenderens
samtykke helt eller delvis erstatter den avtalte lufttransportbefordringen
med en annen form for befordring, skal slik annen befordring også ved
anvendelsen av denne lov regnes som en del av lufttransporten.
§ 10-20 skal lyde:
Ansvar for forsinkelser
Fraktføreren er ansvarlig for tap som følge
av forsinkelse ved lufttransport av passasjerer, reisegods og gods,
med mindre han godtgjør at han selv og hans folk har tatt
alle forholdsregler som med rimelighet kan kreves for å unngå tapet,
eller at dette ikke har vært mulig for dem.
I § 10-21 gjøres følgende
endringer:
Første ledd skal lyde:
Erstatning etter kapitlet her skal settes ned
eller helt falle bort dersom fraktføreren godtgjør
at den skadelidte, eller den som skadelidte utleder sin rett fra,
ved egen skyld har medvirket til skaden. Blir en passasjer
drept eller skadd og noen annen enn passasjeren selv krever erstatning,
skal erstatningen også settes ned eller helt falle bort
dersom fraktføreren godtgjør at passasjeren ved
egen skyld har medvirket til skaden.
Annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir annet
ledd og skal lyde:
Nedsetting eller bortfall av erstatning etter første ledd skjer
etter en vurdering av hva som er rimelig hensett til graden av medvirkning.
Nåværende fjerde ledd blir tredje
ledd.
§ 10-22 skal lyde:
Begrensninger i fraktførers ansvar
Fraktføreren kan ikke fraskrive seg eller
begrense ansvar etter § 10-17 ved befordring av passasjerer, som
ikke overstiger et erstatningsbeløp på 100.000 SDR
for hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger 100.000
SDR for hver enkelt passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig
etter § 10-17 dersom fraktføreren godtgjør
at:
1.skaden ikke er forårsaket
ved skyld utvist av fraktføreren, hans tilsatte eller andre
han svarer for, eller
2.skaden utelukkende er forårsaket
av tredjemanns skyld.
Fraktførerens ansvar for tap
som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er
begrenset til 4.150 SDR for hver passasjer.
Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar
for tap på grunn av at reisegodset forsinkes,
skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til
1.000 SDR for hver passasjer. Dersom
passasjeren ved overlevering av innskrevet reisegods til fraktføreren
særskilt angir verdien av reisegodset og betaler fastsatte tilleggsavgifter,
gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens
ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren
godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp.
Ved befordring av gods er fraktførerens
ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades
eller helt eller delvis går tapt, begrenset til 17 SDR
pr. kg. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren
særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter,
gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens
ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren
godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp.
Dersom bare en del av godset forsinkes, skades eller helt
eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte
vekten av de berørte kolli med når grensen for
fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av
andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, godskvittering eller
registrering på annen måte jf. § 10-5
annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes
med.
Ansvarsbegrensningene i annet og tredje ledd kommer
ikke til anvendelse dersom det godgjøres at fraktføreren
selv eller hans tilsatte eller andre han svarer for, under utførelse
av deres tjeneste eller verv har forårsaket skaden med
forsett eller grovt uaktsomt med forståelse av at skade
sannsynligvis ville bli voldt.
Sakskostnader inkludert renter kan tilkjennes
saksøkeren uten hinder av ansvarsgrensene i denne paragraf.
Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren innen
6 måneder fra tidspunktet for skadehendelsen eller innen
saksanlegget skriftlig har tilbudt skadelidte en erstatning som
ikke er mindre enn domsbeløpet bortsett fra sakskostnadene.
Med «SDR» menes i loven her
den spesielle trekkkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale
valutafond. I tilfelle søksmål skal ansvarsgrensene
regnes til norske penger etter kronens verdi uttrykt i spesielle trekkrettigheter
på dagen for domsavsigelsen.
Ny § 10-22 a skal lyde:
Utbetaling av forskudd
Ved flyulykke som medfører at en passasjer
omkommer eller blir skadd på legeme eller helbred, skal fraktføreren
omgående, og senest 15 dager etter at vedkommende passasjer
er identifisert, utbetale et forskudd på erstatningen til
fysiske personer som har rett til å kreve erstatning, til
dekning av deres umiddelbare behov. Forskuddets størrelse
skal stå i forhold til den skaden som er lidt. Slik forskuddsutbetaling
innebærer ikke erkjennelse av ansvar, og forskuddet kan trekkes
fra i senere erstatningsutbetalinger fra fraktføreren.
Har passasjeren omkommet, skal forskuddet utgjøre
minst 16.000 SDR per passasjer.
Forskuddet skal tilbakebetales bare i tilfelle
som nevnt i § 10-21 første ledd, eller det godtgjøres
at den som har mottatt forskuddet, ikke var den person som har rett
til erstatning.
§ 10-23 skal lyde:
Om adgangen til å fravike ansvarsgrensene
ved
avtale
Fraktføreren kan avtale at det for befordringen ikke
skal gjelde noen ansvarsgrenser, eller at det skal gjelde høyere
ansvarsgrenser enn det som følger av § 10-22.
Ethvert forbehold som tilsikter å frita fraktføreren for
ansvar eller å fastsette en lavere ansvarsgrense enn bestemt
i § 10-22 er ugyldig.
§ 10-24 annet ledd oppheves.
§ 10-25 nytt annet ledd skal lyde:
Unntatt ved befordring av gods, kommer bestemmelsen
i første ledd ikke til anvendelse dersom det godtgjøres
at person som nevnt i første ledd har forårsaket
skaden med forsett eller grovt uaktsomt med forståelse
av at skade sannsynligvis ville bli voldt.
§ 10-26 skal lyde:
Om mottakers reklamasjon
Mottas innskrevet reisegods eller gods uten klage fra mottakerens
side, formodes godset å være utlevert i god stand
og overensstemmende med befordringsdokumentet eller de
på annen måte registrerte opplysninger jf. § 10-5
annet ledd første punktum, om ikke annet blir
godtgjort.
Er godset skadd eller delvis tapt, må mottakeren klage
om det til fraktføreren umiddelbart etter at skaden eller
tapet oppdages, og senest innen 7 dager for innskrevet reisegods
og 14 dager for gods, regnet fra mottakelsen. Ved forsinkelse må det
klages senest innen 21 dager fra den dag da godset ble stilt til
rådighet for mottakeren.
Enhver klage skal være skriftlig og overlevert
eller avsendt innen fristens utløp.
§ 10-28 skal lyde:
Om verneting
Erstatningssøksmål etter dette kapittel
må reises ved norsk domstol eller ved domstol
i annen stat som er tilsluttet Montreal-konvensjonen,
enten på fraktførerens bosted eller på det
sted hvor bedriften har sitt hovedsete eller den forretningsavdeling
som har sluttet fraktavtalen, eller på bestemmelsesstedet.
Ved død eller personskade på passasjer
kan erstatningssøksmål også reises i
den stat hvor passasjeren hadde sin faste bopel på ulykkestidspunktet,
dersom fraktføreren:
1.driver lufttransport
til eller fra den staten, enten med egne luftfartøy eller
med luftfartøy tilhørende en annen fraktfører,
etter forretningsavtale med denne, og
2.fraktføreren også i
den staten utøver lufttransportvirksomheten i lokaler som
eies eller leies av fraktføreren selv, eller av en annen
fraktfører som denne har en forretningsavtale med. Søksmål
etter første punktum må reises ved passasjerens
hjemting på ulykkestidspunktet.
§ 10-37 første ledd nytt annet
punktum skal lyde:
Kapitlet gjelder likevel for befordring med annet befordringsmiddel
etter § 10-19 annet ledd fjerde punktum.
§ 10-38 annet ledd skal lyde:
Ved godsbefordring kan det dog uten hinder av første
ledd skriftlig avtales at tvist skal avgjøres
ved voldgift, forutsatt at voldgiftsbehandlingen etter
saksøkerens valg skal skje på et sted som er rett
verneting etter § 10-28, og at saken skal avgjøres
i samsvar med Montreal-konvensjonens bestemmelser. En voldgiftsbestemmelse
i strid med dette er ugyldig.
Ny § 10-38 a skal lyde:
Forsikringsplikt
Norske fraktførere skal tegne tilstrekkelig
forsikring til å dekke sitt erstatningsansvar etter dette
kapittel. Den norske stat, når denne er fraktfører,
kan være selvassurandør.
Utenlandske fraktførere som transporterer
passasjerer, reisegods eller gods til, fra eller innom Norge, skal
kunne dokumentere at man innehar tilstrekkelig forsikring til å dekke
sitt erstatningsansvar etter dette kapittel. Første ledd
annet punktum gjelder tilsvarende når en fremmed stat er
fraktfører.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om forsikringsplikten, herunder om størrelsen på forsikringen
og om virkningen av at forsikringen ikke holdes i kraft. Departementet
kan i forskrift sette vilkår for at en stat kan stå som
selvassurandør etter første og annet ledd, herunder
krav om dokumentasjon.
§ 10-40 skal lyde:
Om Montreal-konvensjonen
Med Montreal-konvensjonen forstås overenskomst
om innføring av visse ensartede regler for internasjonal
luftbefordring, undertegnet i Montreal 28. mai 1999.
Med Warszawa-konvensjonen forstås
den overenskomst om internasjonal luftbefordring som ble undertegnet
i Warszawa 12. oktober 1929, slik den er endret
ved protokoll avsluttet i Haag 28. september 1955.
I § 10-41 gjøres følgende
endringer:
Første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for luftbefordring
som er unntatt fra Montreal-konvensjonens virkeområde i
henhold til forbehold som en stat har tatt etter Montreal-konvensjonens
artikkel 57.
Annet ledd oppheves.
Overskriften til kapittel XI skal lyde:
Ansvar og forsikring for skade og tap på tredjeperson
§ 11-1 skal lyde:
Objektivt ansvar for skade på tredjeperson
mv
Eieren av et luftfartøy er uansett skyld ansvarlig for
skade eller tap som oppstår utenfor fartøyet som følge
av at fartøyet brukes til luftfart. Dersom fartøyet er
registrert i luftfartøyregisteret, anses den som eier som
står oppført i registeret som luftfartøyets
eier.
Når luftfartøyet i henhold til
en leieavtale godkjent av luftfartsmyndigheten benyttes i ervervsmessig luftfartsvirksomhet
av en annen enn eieren, hefter den som etter leieavtalen innehar
luftfartøyet solidarisk med eieren etter første
ledd.
Første og annet ledd gjelder
ikke:
1. skade på annet luftfartøy, eller
på person eller ting i slikt fartøy,
2. skade på person eller ting som faller innenfor
området for fraktførerens ansvar etter kapittel
X.
§ 11-2 annet ledd oppheves.
§ 19-3 skal lyde:
Om Warszawa-konvensjonen m.v. og ikrafttredelse
Så lenge den opprinnelige Warszawa-konvensjon av
12. oktober 1929 ikke er trådt ut av kraft i forhold til
Norge, skal lov av 12. juni 1936 om befordring med luftfartøy
og forskrifter gitt i medhold av denne lov vedbli å gjelde
for internasjonal luftbefordring når avgangsstedet og bestemmelsesstedet
etter fraktavtalen ligger i konvensjonsstater som ikke begge har
sluttet seg til Haag-protokollen, eller når disse steder
ligger i en konvensjonsstat som ikke har sluttet seg til Haag-protokollen,
og mellomlandingssted i en annen stat er avtalt, selv om dette ikke
er en konvensjonsstat. Videre får reglene i luftfartsloven § 10-25, slik
paragrafen lød ved vedtakelsen 11. juni 1993,
tilsvarende anvendelse i tilfelle som omhandlet i dette ledd. Det
samme gjelder §§ 10-31 - 10-36 og 10-38 annet
ledd annet punktum slik den lød ved vedtakelsen
11. juni 1993. Likeledes får § 10-23
annet ledd, slik den lød ved vedtakelsen 11. juni 1993,
anvendelse for så vidt gjelder befordring utført
av en annen fraktfører enn den som har sluttet fraktavtalen.
Henvisningene i §§ 10-25, slik paragrafen
lød ved vedtakelsen av loven 11. juni 1993, og
10-31 - 10-36 til bestemmelsene i kap. X gjelder i stedet de tilsvarende
bestemmelser i nevnte lov av 12. juni 1936 med tilhørende
forskrifter.
I den utstrekning loven av 12. juni 1936 fortsatt gjelder,
skal annet punktum i dens § 8 annet ledd lyde: «I
tilfelle av forsinkelse skal meddelelsen gis senest 14 dager regnet
fra den dag da godset ble utlevert.»
Så lenge Warszawa-konvensjonen med endringer etter
Haag-protokollen 28. september 1955 ikke er trådt ut av
kraft i forhold til Norge, skal luftbefordring som omfattes av konvensjonen,
reguleres av bestemmelsene i lov av 16. desember 1960
om luftfart kapittel IX, slik de lød før endringene
ved lov av 18. desember 1987 nr. 94.
I forhold til en stat som er bundet av Warszawa-konvensjonen
slik den lyder etter Montreal-protokoll nr. 4 av 25. september 1975, skal
for så vidt gjelder befordring av passasjerer og reisegodsreglene
i lov 16. desember 1960 om luftfart kapittel IX gjelde, slik de
lød før endringene ved lov av 18. desember 1987 nr.
94. Hva gjelder befordring av gods skal reglene i lov 16. desember
1960 om luftfart kapittel IX gjelde, slik de lød etter
endringene av 18. desember 1987 nr. 94.
Opphører Warszawa-konvensjonen slik den lyder i
sin opprinnelige form 12. oktober 1929 eller i sin endrede form
gjennom Haag-protokollen 28. september 1955 å gjelde mellom
Norge og andre stater som følge av oppsiing fra norsk side,
skal departementet kunngjøre dette.
Stortinget samtykker i at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen
av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |