År 2004 den 11. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1 Riksrevisjonens formål
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan.
Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning
bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at
statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk
forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
§ 2 Riksrevisjonens uavhengighet
Riksrevisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig
og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes
og organiseres.
§ 3 Instruks om Riksrevisjonens virksomhet
Stortinget fastsetter instruks om Riksrevisjonens virksomhet.
§ 4 Riksrevisjonens ledelse
Riksrevisjonen ledes av et kollegium av fem riksrevisorer
valgt av Stortinget i medhold av Grunnloven § 75 k. Riksrevisorene
og personlige varamedlemmer for disse velges av Stortinget for fire år
om gangen med virkning fra 1. januar året etter stortingsvalget. Stortinget
velger også leder og nestleder i Kollegiet.
Lederen i Kollegiet er Riksrevisjonens daglige leder.
Lederen må ikke uten samtykke fra Stortinget ha eller
påta seg stilling eller verv i offentlig eller privat virksomhet,
unntatt når det følger av vervet som riksrevisor.
De øvrige medlemmer av Riksrevisorkollegiet må ikke
påta seg oppgaver, oppdrag og verv som kan komme i konflikt
med rollen som riksrevisor. Kollegiet avgjør om oppgaven,
oppdraget eller vervet er av en slik art.
§ 5 Tilsetting av Riksrevisjonens tjenestemenn
Riksrevisjonens kollegium tilsetter ledere i Riksrevisjonen.
Riksrevisjonens øvrige tjenestemenn tilsettes av Riksrevisjonens
tilsettingsråd.
Bestemmelsene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m. §§ 2 til 5 om kunngjøring av stillinger,
innstillinger og fast og midlertidig tilsetting av tjenestemenn
gjelder så langt de passer.
§ 6 Lønn og pensjon
Riksrevisorenes lønn og pensjon fastsettes av Stortinget.
Tjenestemennenes lønn, pensjon og arbeidsvilkår fastsettes
av Riksrevisjonen i henhold til de avtaler og bestemmelser som gjelder
for arbeidstakere i statsstilling.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder
for Riksrevisjonen.
§ 7 Saksbehandlingen i tjenestemannssaker
Forvaltningslovens regler gjelder for avgjørelser om
tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av
tjenestemenn i Riksrevisjonen. Det samme gjelder vedtak om å ilegge
en tjenestemann ordensstraff eller tilstå vedkommende pensjon.
Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør
unntak fra forvaltningslovens anvendelse etter første ledd, og
fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av forvaltningsloven
ikke skal gjelde i slike saker.
§ 8 Riksrevisjonens budsjett og regnskap
Riksrevisjonens budsjettforslag fremmes av Kollegiet direkte
overfor Stortinget.
Riksrevisjonens regnskap fastsettes av Kollegiet og revideres
av revisor oppnevnt av Stortinget. Revidert regnskap og revisjonsberetning
sendes Stortinget.
§ 9 Riksrevisjonens oppgaver
Riksrevisjonen skal foreta revisjon av statsregnskapet
og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter
som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter,
forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige
fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig
lov (regnskapsrevisjon).
Riksrevisjonen skal kontrollere forvaltningen av statens
interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll).
Riksrevisjonen skal gjennomføre systematiske undersøkelser
av økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).
Riksrevisjonen skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge
og avdekke misligheter og feil.
Riksrevisjonen kan veilede forvaltningen for å forebygge
framtidige feil og mangler.
Riksrevisjonen kan påta seg revisjons-, kontroll- eller
bistandsoppdrag internasjonalt.
Stortinget i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette
i gang særlige undersøkelser. Stortinget kan ikke instruere
Riksrevisjonen om hvordan eller etter hvilke kriterier revisjons-
og kontrollarbeidet skal utføres, jf. § 2.
§ 10 Krav til revisjonsutførelsen
Riksrevisjonen skal være objektiv og nøytral
ved utførelsen av sine oppgaver. Revisjonen skal planlegges,
gjennomføres og rapporteres slik lov, instruks og god revisjonsskikk
i Riksrevisjonen krever.
Riksrevisjonen kan bruke ekstern bistand til særlige
kontroller eller revisjonsoppgaver.
§ 11 Riksrevisjonens rapportering til
Stortinget
Riksrevisjonen skal rapportere resultatene av sin revisjon
og kontroll til Stortinget.
Før en sak rapporteres til Stortinget skal Riksrevisjonens
bemerkninger forelegges ansvarlig statsråd til uttalelse.
§ 12 Riksrevisjonens rett til å kreve
informasjon og innsyn. Rett til å foreta undersøkelser
Riksrevisjonen kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve
enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument
og foreta de undersøkelser som den finner nødvendig
for å gjennomføre oppgavene.
Riksrevisjonens rett til informasjon etter første ledd
gjelder overfor den politiske ledelse, embets- og tjenestemenn i
forvaltningen og andre som virker i forvaltningens tjeneste, og
overfor ledelse, tilsatte og revisor i selskaper mv. som er heleid
av staten og heleide datterselskaper til slike selskaper. Overlater
forvaltningen økonomioppgaver til andre utenfor staten, gjelder
Riksrevisjonens rett til aktuell informasjon også direkte
overfor disse. Riksrevisjonens rett gjelder også overfor
personer som har utført oppgaver som nevnt i første
og annet punktum.
I saker som gjelder kontroll med om tilskudd eller bidrag
av statsmidler til offentlige eller private virksomheter nyttes
etter forutsetningene, gjelder retten til informasjon etter første
ledd også overfor tilskuddsmottaker.
Riksrevisjonen har samme rett til innsyn og informasjon
som forvaltningen kan kreve overfor
a) andre som er tillagt statlig forvaltningsmyndighet eller
oppgaver finansiert med statlige midler, og
b) private som leverer varer eller tjenester til staten.
§ 13 Deltakelse i generalforsamling mv.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være
til stede i generalforsamling, foretaksmøte, møte
i bedriftsforsamling, representantskap og organ med tilsvarende
funksjon i selskaper som i sin helhet eies av staten og i heleide
datterselskaper til slike selskaper. Riksrevisjonen har talerett
i møtene. Den skal sammen med varsling få oversendt
alle relevante saksdokumenter. Riksrevisjonen avgjør i
hvilken grad den skal få oversendt saksdokumenter til møter
i heleide datterselskaper.
Riksrevisjonen har rett til å delta i møter
som nevnt i første ledd i deleide selskaper sammen med den
som representerer de statlige eierinteressene. Varsling om møte
og oversending av relevante saksdokumenter avtales med departementet
eller med statlig heleid virksomhet som ivaretar statlige interesser.
§ 14 Tilrettelegging av forholdene for revisjon
Virksomheter som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon
og kontroll, skal legge forholdene til rette slik Riksrevisjonen
finner det hensiktsmessig for å foreta de revisjons- og
kontrolloppgaver som følger av lov og instruks.
Riksrevisjonen kan foreta revisjon og kontroll på det
stedet hvor regnskap og nødvendig materiale finnes, og
Riksrevisjonen skal ha tilgang til de IT-systemer som virksomhetene
benytter.
Informasjon til Riksrevisjonen skal avgis i den form, på det
medium og til det tidspunkt Riksrevisjonen bestemmer, og vederlagsfritt
tilrettelegges og sendes til Riksrevisjonen.
§ 15 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen,
plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap
til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet
får vite om forhold av personlig karakter eller opplysninger
om drifts- eller forretningshemmeligheter.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende
har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller
ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen
virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13
a til 13 f så langt de passer.
Uten hinder av bestemmelsen i første ledd kan Riksrevisjonens
tjenestemenn, etter beslutning av Riksrevisjonens leder, avgi forklaring
og legge fram dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag
til politiet når det er åpnet etterforskning i
straffesak. Riksrevisjonen kan videre underrette politiet dersom
det i forbindelse med revisjonen kommer fram forhold som gir grunn
til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling. Riksrevisjonen
kan også samarbeide med andre offentlige kontrollmyndigheter
dersom det er aktuelt. Underretning kan gis selv om revisjonen ikke er
avsluttet og uten at forholdet er meddelt revidert virksomhet eller
overordnet departement.
Ved anvendelse av bestemmelsene i tvistemålsloven § 204
nr. 2 og straffeprosessloven § 118 gis samtykke av Riksrevisjonens
leder.
§ 16 Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert
informasjon
Bestemmelsene i sikkerhetsloven gjelder så langt de
passer for Riksrevisjonens behandling av sikkerhetsgradert informasjon.
Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør
unntak fra sikkerhetslovens anvendelse på Riksrevisjonen og
fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av sikkerhetsloven
skal gjelde for Riksrevisjonen.
§ 17 Riksrevisjonens behandling av personopplysninger
Riksrevisjonen kan innhente og behandle alle typer personopplysninger.
Opplysningene skal slettes så snart de ikke lenger har
kontrollmessig interesse.
Riksrevisjonens behandling av personopplysninger i revisjons-
og kontrollarbeidet er unntatt fra §§ 18,
27, 31 og 33 i personopplysningsloven.
§ 18 Allmennhetens krav på innsyn
i
Riksrevisjonens dokumenter
Enhver kan hos Riksrevisjonen gjøre seg kjent med
det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak når
dokumentet er kommet inn til eller er sendt fra Riksrevisjonen.
Bestemmelsene i offentlighetsloven gjelder tilsvarende, så langt
de passer.
For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen
i saker som den vurderer å legge fram for Stortinget som
ledd i den konstitusjonelle kontroll, skal offentlighet først
inntre når saken er mottatt i Stortinget. Riksrevisjonen
varsler vedkommende forvaltningsorgan om at saken er av en slik
art. Er en slik sak ferdigbehandlet uten at den vil bli oversendt
Stortinget, inntrer offentlighet når Riksrevisjonen har varslet
vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet.
Stortinget kan gi regler som utfyller eller gjør
unntak fra offentlighetslovens anvendelse på Riksrevisjonen
og fastsette i hvilken utstrekning forskrifter gitt i medhold av
offentlighetsloven skal gjelde for Riksrevisjonen.
§ 19 Habilitet
Ingen som utfører tjeneste eller arbeid for Riksrevisjonen
kan utføre revisjons- eller kontrolloppdrag dersom vedkommende
eller dennes nærstående har en slik tilknytning
til revidert eller kontrollert virksomhet, dets ansatte eller tillitsvalgte,
eller det for øvrig foreligger slike særegne forhold
at dette kan svekke tilliten til vedkommendes uavhengighet eller
objektivitet.
Som nærstående regnes:
a) ektefelle og person som vedkommende bor sammen
med i ekteskapslignende forhold,
b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje
og søsken, og deres ektefeller eller personer som de bor
sammen med i ekteskapslignende forhold, og
c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje
og søsken til en person som nevnt under bokstav a.
Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 6
til 9 første ledd gjelder for enhver som behandler administrative
saker for Riksrevisjonen.
§ 20 Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. juli 2004, med unntak av § 21 nr.
3, 5, 7 og 14 som trer i kraft 1. januar 2005.
Riksrevisjonens overtakelse av revisjonsansvaret i Den
Norske Stats Husbank og Lånekassen, jf. loveendringene
i § 21 nr. 3 og 7, skjer med virkning fra og med regnskapsåret
2005. Riksrevisjonen frasier seg revisjonsansvar for stiftelser,
jf. lovendringene i § 21 nr. 5 og 14, fra og med regnskapsåret
2005.
§ 21 Oppheving og endringer av andre lover
Når loven trer i kraft, endres andre lover slik:
1. Lov 18. februar 1918 om statens revisionsvæsen oppheves.
2. I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet
foretas følgende endringer:
§ 12 første og tredje ledd oppheves.
Nåværende annet ledd blir eneste ledd.
§ 14 skal lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet
og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks
fastsatt av Stortinget.
3. I lov 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank
skal § 8 tredje ledd annet punktum lyde:
Riksrevisjonen reviderer Husbankens regnskap og
forvaltning.
4. I lov 28. mars 1958 nr. 4 om ansvar og garanti
for statens oppkrevere og regnskapsførere m.v. skal § 1 annet
ledd lyde:
Kongen kan nedsette et pådratt
erstatningsansvar eller la det falle bort, dersom det finnes rimelig
under omsyn til den utviste skyld, skadens størrelse og
tilhøva ellers.
5. I lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser oppheves § 11
tiende ledd.
6. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn skal § 6
nr. 1 første punktum lyde:
Reglene i §§ 2, 3, 4 og 5 gjelder ikke
for tjenestemenn tilsatt ved Stortinget eller hos
Stortingets ombudsmenn.
7. I lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte
til elever og studenter skal § 13 fjerde ledd lyde:
Departementet fører tilsyn
med Lånekassen. Styret sender hvert år innen utgangen
av mars måned departementet rapport og regnskap for foregående år. Riksrevisjonen reviderer
Lånekassens regnskap og forvaltning.
8. I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
(sentralbankloven) skal § 2 fjerde ledd annet punktum lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse
etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt
av Stortinget.
9. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 45
lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i statsforetak
og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov ... om Riksrevisjonen
og instruks fastsatt av Stortinget.
10. I lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader
skal § 14 annet ledd lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i Studentsamskipnaden
og heleide datterselskaper etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks
fastsatt av Stortinget.
11. I lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond
for næringsvirksomhet i utviklingsland skal § 20
lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i fondet
etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.
12. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
skal § 20-6 lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper
der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike
selskaper etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av
Stortinget.
13. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
skal § 20-6 lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskaper
der staten eier alle aksjene og heleide datterselskaper til slike
selskaper etter lov ... om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av
Stortinget.
14. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser oppheves § 43
fjerde ledd.
15. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
skal § 45 lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i regionalt
helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike
foretak etter lov om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.
16. I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge
skal § 36 lyde:
Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av
statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i selskapet
og heleide datterselskaper etter lov om Riksrevisjonen og instruks
fastsatt av Stortinget.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |