År 2004 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres
følgende endringer:
§ 9 nytt fjerde, femte, sjette ledd
og syvende ledd skal lyde:
Dersom den innbrakte på grunn av beruselsen
er ute av stand til å ta vare på seg selv eller å gjøre
rede for seg, skal politiet straks vurdere umiddelbart å overføre
vedkommende til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon. Dersom
slik overføring ikke finner sted, skal vedkommende ha legetilsyn
ved innsettelsen i arresten.
Dersom det er grunn til å tro at den
innbrakte har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller
helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses
nødvendig, skal politiet straks tilkalle lege eller annet
helsepersonell.
I påvente av overføring til
sykehus mv. eller gjennomføring av lege- eller helsetilsyn
etter fjerde eller femte ledd, skal den innbrakte ha skjerpet tilsyn
av politiet.
Dersom den innbrakte ber om det, skal politiet formidle
kontakt med lege eller annet helsepersonell.
Nåværende femte ledd blir nytt åttende
ledd.
Nytt kapittel III A skal lyde:
Kapittel III A. Politiets sikkerhetstjeneste.
Organisering og oppgaver
§ 17a, § 17b og § 17c samles
i nytt kapittel III A.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Politipersonalet
Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten,
herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri
vandel. Tilsatte med alminnelig politimyndighet
må være norske statsborgere.
Departementet fastsetter krav for tilsetting i
stillinger tillagt alminnelig politimyndighet.
§ 19 overskriften skal lyde:
§ 19 Tilsetting mv.
§ 19 annet til sjette ledd skal lyde:
Assisterende politidirektører i Politidirektoratet beskikkes
av Kongen på åremål for inntil 6 år
og politimestere i politidistrikter utnevnes som embetsmenn på åremål
for inntil 6 år. Etter utlysning kan en åremålstilsetting
gjentas med ytterligere en periode på 6 år. Visepolitimestrene
i politidistriktene utnevnes som embetsmenn.
Sjefene for politiets særorganer beskikkes
av Kongen på åremål for inntil 6 år.
Etter utlysning kan en åremålstilsetting gjentas
med ytterligere en periode på 6 år. Sjefen for ØKOKRIM
utnevnes likevel som embetsmann.
Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste,
kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall
krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette
lønnskravet faller bort i den utstrekning vedkommende får
utbetalt lønn i annen statsstilling.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser
om varighet, fornyelse og opphør for åremål
etter paragrafen her.
Departementet kan bestemme at tilsetting i andre stillinger
i Politidirektoratet skal skje ved beskikkelse og at andre stillinger
i Politiets sikkerhetstjeneste skal være åremålsstillinger.
I § 20 slik den lyder etter endring ved
lov 15. juni 2001 nr. 52 gjøres følgende endringer:
§ 20 Politimyndighet, legitimasjon
og grader
§ 20 første og annet ledd skal lyde:
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn
og tjenestemenn med politigrader og lensmenn har politimyndighet
i hele riket i kraft av sin stilling. Departementet kan gjøre
unntak for bestemte stillinger.
Departementet bestemmer hvilke andre ledere og tilsatte
i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer
som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tildeling av politimyndighet
til studenter ved Politihøgskolen og personell
i politireserven. Det samme gjelder for tildeling av politimyndighet
til leder og tilsatte i spesialenheten for politisaker og påtalemyndigheten.
§ 20 femte og sjette ledd skal lyde:
Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av
myndigheten ha politilegitimasjon med seg. Begrensninger i politimyndigheten
skal fremgå av legitimasjonen. Tjenestemannen plikter,
så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi
navn eller tjenestenummer og grad eller stilling
når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte
angår. Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende
fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av
den som forlanger det.
Departementet bestemmer hvilke grader det skal være
i politiet og kan gi nærmere regler om uniform og
politilegitimasjon.
§ 24a oppheves.
Nytt kapittel IV A skal lyde:
Kapittel IV A. Politihøgskolen. Organisasjon,
oppgaver, opptak, utvisning mv.
§ 24a Organisasjon og oppgaver
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon
for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet
og har et styre som øverste organ. Departementet oppnevner
medlemmer til styret. Sjefen for Politihøgskolen har på styrets
vegne det overordnede ansvar for og ledelse av høgskolens
virksomhet. Departementet gir nærmere regler om styrets
oppnevning, sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver,
organisering og virksomhet.
§ 24b Opptak
Opptak av studenter til Politihøgskolens
grunnutdanning foretas av en opptaksnemnd oppnevnt av styret. Opptak
forutsetter at søkeren har plettfri vandel, oppfyller fastsatte
formelle krav og fremstår som skikket for tjeneste i politi-
og lensmannsetaten. Søkerne må fremlegge uttømmende
politiattest. Det kan også innhentes opplysninger om henlagte
straffesaker eller andre forhold som kan ha betydning for søkerens
skikkethet. Departementet gir nærmere regler om opptaksnemndas
sammensetning, saksbehandling, spesielle opptakskrav, opptaksprøve
og nærmere kriterier for opptak og rangering av søkere.
Opptak til videreutdanning og høyere
grads studier foretas av Politihøgskolen. Departementet
gir nærmere regler om saksbehandling og opptakskrav, herunder
dokumentasjon av kompetanse.
Vedtak om avslag på søknad om
opptak kan påklages til Politihøgskolens styre
eller til en klagenemnd oppnevnt av styret. Klagen behandles etter reglene
i forvaltningsloven. Tildeling av studiested er ikke gjenstand for
klage.
§ 24c Utvisning, bortvisning og
utestengning
Gjennom studiet skal Politihøgskolen
vurdere om den enkelte student i grunnutdanningen er skikket for tjeneste
i politiet. Styret oppnevner en egen skikkethetsnemnd og kan etter
innstilling fra denne nemnda vedta å utvise en student
som er funnet uskikket. I særlig alvorlige tilfelle kan
sjefen for Politihøgskolen treffe vedtak om midlertidig
utvisning. Slikt midlertidig vedtak skal uten unødig opphold
forelegges for styret. Etter særlig vurdering kan styret
gi en student som er vurdert som uskikket, anledning til å fullføre
siste studieår. Departementet gir nærmere regler
om skikkethetsnemndas sammensetning og saksbehandling, og om skikkethetsvurderingen.
Studenter i videreutdanning eller i høyere
grads studier, som tross skriftlig advarsel fra styret igjen opptrer
grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten
ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av styret bortvises fra
studiet for inntil ett år. En student kan etter vedtak
av styret utestenges for inntil tre år ved grov klanderverdig
adferd som skaper fare for liv eller helse for personer som studenten kommer
i kontakt med i undervisningen, eller ved grove brudd på taushetsplikt.
Studenter som gjør seg skyldig i fusk
eller forsøk på fusk, kan utvises eller bortvises
for inntil ett år.
Studentene plikter å avlegge dopingprøve
etter nærmere regler gitt av departementet. Bruk av ulovlige
dopingmidler eller nektelse av å medvirke til dopingkontroll
kan føre til utvisning eller utestegning for inntil tre år.
Vedtak om utvisning, bortvisning eller utestegning kan
påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven.
Studenten har rett til å la seg bistå av advokat
eller annen medhjelper fra skikkethetssak eller sak om bortvisning
eller utestegning er reist, eventuelt etter at advarsel etter annet
ledd er gitt.
§ 24d Alminnelige tjenesteregler,
edruelighet,
bierverv og taushetsplikt
Bestemmelsene i alminnelig tjenesteinstruks for politiet
gitt i medhold av § 29 gjelder for studenter ved Politihøgskolen
så langt de passer. Tilsvarende gjelder denne lovs bestemmelser
om edruelighet og taushetsplikt. Når politimyndighet er
tildelt av stedlig politimester, kan politimesteren nekte studenten
bierverv som åpenbart er uforenlig med utøvelsen
av politimyndighet.
§ 25 skal lyde:
§ 25 Særlig politioppsyn ved allment
tilgjengelige arrangementer
Når det av ordensmessige grunner er påkrevd
med særlig polititilsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster
eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester, konserter,
festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lignende, kan arrangøren
pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til
dette oppsynet. Det kan kun kreves dekning for utgifter
til særskilt politioppsyn som utføres i umiddelbar
tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i
direkte forbindelse med avviklingen av arrangementet.
Denne lov trer i kraft fra den
tid Kongen bestemmer.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |