År 2005 den 1. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 28. november 1889 nr. 3 om umyndiggjørelse
gjøres følgende endring:
§ 2 tredje ledd tredje punktum skal
lyde:
Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten
etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd nr. 1
første punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet av en domstol kan påkjæres
til overordnet domstol etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
§ 12 første ledd nr. 2 skal lyde:
Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til
Borgarting lagmannsrett etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
gjøres følgende endring:
§ 20a første ledd tredje
punktum skal lyde:
Ved skjønn som holdes av en domstol kan fastsettingen
påkjæres etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt gjøres
følgende endring:
§ 7 femte ledd skal lyde:
Fastsetting av godtgjersle etter denne lova kan påkjærast
til høgare domstol etter reglane i rettshjelpsloven §27.
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende
endringer:
Overskriften til kapittel I skal lyde:
Kapittel I. Alminnelige bestemmelser
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål.
Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning
med formål å sikre nødvendig juridisk
bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger
for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig
og velferdsmessig betydning.
Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis
av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel
eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.
§ 2 annet ledd skal lyde:
Praktiserende advokat og andre som kan yte fri rettshjelp
etter denne lov, har plikt til å orientere klientene
om muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor
de kan tenkes å ha rett til slik bistand.
§ 3 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
I saker for domstolene betaler ikke det offentlige merutgifter
som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor
rettskretsen. I andre saker betaler ikke det offentlige merutgifter
som følge av at det er valgt advokat eller rettshjelper
utenfor rimelig nærhet av rettshjelpsmottagerens bosted
eller oppholdssted.
Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra
tredje ledd.
§ 4 skal lyde:
§ 4 Hvem kan få fri rettshjelp. Hvilken
bistand kan dekkes.
Fri rettshjelp gis til fysiske personer.
Når særlige grunner taler for det, kan fri rettshjelp
også gis til ideelle sammenslutninger.
Rettshjelpen må gjelde oppdrag som det er naturlig
at advokat her i riket utfører. Rettshjelp som nevnt i kapittel
III Fri sakførsel, kan likevel bare gis for saker
som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Unntaksvis
kan det innvilges fritt rettsråd til bistand ved utenlandsk
domstol eller forvaltningsorgan etter reglene i § 12.
Nåværende § 5 blir § 6.
Ny § 5 skal lyde:
§ 5 Lovens subsidiære karakter.
Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes
av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte,
herunder gjennom:
oppnevning
av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven,
private forsikringer som omfatter rettshjelp,
forvaltningsloven § 36 om dekning av saksomkostninger,
etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer,
det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt,
jf. bl.a. forvaltningsloven § 11,
medlemskap i foreninger og lag,
private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre
land.
Utgifter utover det som kan dekkes eller erstattes av
andre ordninger, kan søkes dekket etter denne lov.
Nåværende § 6 første
ledd oppheves.
Nåværende § 6 annet ledd
blir § 7 nytt tredje ledd.
Nåværende § 8 oppheves.
Nåværende § 10 oppheves.
Nåværende § 11 blir § 8
som skal lyde:
§ 8 Refusjon av det offentliges utgifter.
Får noen sin økonomiske stilling vesentlig
bedret gjennom bistand gitt etter denne lov, skal den offentlige
instans som har innvilget fri rettshjelp, kreve det offentliges
utgifter i forbindelse med rettshjelpen refundert,
dersom ikke særlige forhold gjør det urimelig. Har
en advokat eller rettshjelper innvilget fri rettshjelp, skal departementet
kreve refusjon. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav som nevnt i første ledd innkreves av Statens Innkrevingssentral.
Innkrevingssentralen kan inndrive kravet ved trekk i lønn
eller andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet ved å stifte
utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved
registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson,
jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
Nåværende § 11a blir § 9
som skal lyde:
§ 9 Adgang til å trekke tilbake bevilling
til fri
rettshjelp.
Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter økonomisk
behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige
eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske
situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon
er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet.
Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til
denne paragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8
annet ledd gjelder tilsvarende.
Nåværende kapittel III blir kapittel
II og skal ha overskriften:
Kapittel II. Fritt rettsråd.
Nåværende § 12 blir § 10
som skal lyde:
§ 10 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp som ikke omfattes av § 15,
gis som fritt rettsråd, herunder behandling for forliksrådet, skjønn
som styres av lensmann og voldgiftsaker.
Nåværende § 13 blir § 11
som skal lyde
§ 11 Vilkår for fritt rettsråd.
Søknad om fritt rettsråd kan
innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:
2 a)for den som er
part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om
barneverntjenester § 7-2 bokstav g), men hvor vedtaket
ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak
som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b)for den som er part i sak
hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles
av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men
hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
3for siktede som reiser
krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter
straffeprosessloven kapittel 31.
4til voldsofre i erstatningssak
mot gjerningspersonen.
5til vernepliktige i førstegangstjeneste
i saker som nevnt i annet ledd.
6til kvinner som har vært
utsatt for mishandling fra nærstående, i forbindelse
med straffesak mot gjerningspersonen.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller
forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 222
annet ledd, jf. straffeloven § 49, men hvor saken ikke
er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som
nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant
bistand.
Søknad om fritt rettsråd kan
innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser
fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:
1i saker etter ekteskapsloven,
skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og
7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2i saker etter lov 4. juli
1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap
opphører.
3for den skadede eller etterlatte
i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4for leietaker i sak etter
husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2
tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker
bebor.
5for arbeidstaker i sak etter
arbeidsmiljøloven §§ 61-66.
6for den skadede ved søknad
eller klage i sak om voldsoffererstatning.
7i klagesaker til fylkestrygdekontoret
eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12.
8i klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet
etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 og etter sysselsettingsloven §§ 35
og 36 om stønad etter folketrygdloven.
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd
dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd
er oppfylt og saken objektivt sett berører søker
i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt
på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første
og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan
det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske
vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til
juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske
situasjon.
Ny § 12 skal lyde:
§ 12 Fritt rettsråd ved utenlandsk
domstol eller
forvaltningsorgan.
Søknad om fritt rettsråd kan
innvilges helt eller delvis til den som har inntekt og formue under
bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende
tilfeller:
1for den som er part
i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol,
2for den som har fått
sitt barn ulovlig bortført fra Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen
av 25. oktober 1980 art 3.
I andre saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan
kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis fritt rettsråd
dersom de økonomiske vilkår i første ledd
er oppfylt og særlige grunner taler for det.
I saker som nevnt i første og annet ledd,
kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske
vilkår i første ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene
til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske
situasjon.
Det innvilges ikke fritt rettsråd etter
første til tredje ledd dersom det er urimelig at det offentlige
betaler for bistanden.
Nåværende § 14 blir § 13
som skal lyde:
§ 13 Hvem avgjør søknad om fritt
rettsråd.
Søknad om fritt rettsråd avgjøres
av departementet.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om advokaters
adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i saker
som nevnt i § 11 første og annet ledd.
Nåværende § 15 blir § 14
som skal lyde:
§ 14 Hva et fritt rettsråd kan omfatte.
Fritt rettsråd omfatter nødvendige utgifter
til rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem.
Departementet kan samtykke i at søkerens
egne vesentlige og nødvendige utgifter i tilknytning til
fritt rettsråd dekkes helt eller delvis, herunder utgifter
til medisinsk eller annen sakkyndig bistand. Når særlige grunner
foreligger og det er nødvendig med medisinsk eller annen
sakkyndig bistand for å bringe på det rene om
det er behov for fri rettshjelp, kan departementet samtykke i at
fritt rettsråd skal dekke vesentlige og nødvendige
utgifter til slik sakkyndig hjelp.
Etter særskilt søknad kan departementet utvide
et fritt rettsråd til å gjelde bistand til å gjøre
myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte
ligge til grunn for søkerens aktuelle problem, samt foreslå endringer
og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.
Departementet fastsetter godtgjøring
for bistand etter denne paragrafen.
Nåværende kapittel IV blir kapittel
III og skal ha overskriften:
Kapittel III. Fri sakførsel.
Nåværende § 16 blir § 15
som skal lyde:
§ 15 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp i sivile saker for de
alminnelige domstoler (unntatt forliksrådet) og særdomstolene samt
i forvaltningssaker etter § 17, gis som fri sakførsel
eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel IV.
Som særdomstoler regnes de domstoler som er nevnt i domstolloven § 2, samt
arbeidsrett.
Ny § 16 skal lyde:
§ 16 Vilkår for fri sakførsel.
Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving
i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4, 5
og 7, samt i følgende tilfeller:
1for den vernepliktige
i militærnektersaker etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking
for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
2for den et tvangstiltak retter
seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsinngrep
etter tvistemålsloven kap. 33.
3for den private part i saker
hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann
for forvaltningen.
4for utlending i tilfeller
som nevnt i utlendingsloven § 42 første ledd.
5til den som er begjært
umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet
etter umyndiggjørelsesloven.
6til den det oppnevnes advokat
for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr.
5.
Søknad om fri sakførsel kan
innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser
fastsatt av departementet, i saker som nevnt i § 11 annet
ledd nr. 1-5.
I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri
sakførsel dersom det økonomiske vilkåret
etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører
søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal
det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene
i første og annet ledd.
I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan
det innvilges fri sakførsel selv om de økonomiske
vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til
juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske
situasjon.
Det innvilges ikke fri sakførsel etter
annet til fjerde ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for
bistanden.
Nåværende §§ 17
til 20 oppheves.
Nåværende § 22 blir § 17
som skal lyde:
§ 17 Fri sakførsel for visse forvaltningsorganer.
Fri sakførsel kan innvilges i ankesaker
etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten dersom
de økonomiske vilkår i § 16 annet eller
fjerde ledd er oppfylt.
Fri sakførsel etter første ledd gis ikke dersom
det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.
Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving
i følgende saker:
1 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap.
9 i lov om sosiale tjenester mv.
2 saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7
i lov om barneverntjenester.
3 saker for kontrollkommisjonen etter
lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring
av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 6-4.
4 saker som skal behandles etter kapittel 5 i lov 5.
august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.
Nåværende § 21a blir § 18
som skal lyde:
§ 18 Utvidet myndighet for Høyesterett til å
innvilge fri sakførsel.
Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett,
kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om en part
ikke fyller de økonomiske vilkår i § 16,
hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis
særlige grunner foreligger, kan retten innvilge fri sakførsel
for andre enn fysiske personer.
Ny § 19 skal lyde:
§ 19 Hvem kan innvilge fri sakførsel.
Fri sakførsel etter § 16 første
ledd og § 17 innvilges av eget tiltak av den rett eller
det forvaltningsorgan som har saken til behandling. I andre tilfeller
avgjøres søknad om fri sakførsel av departementet.
Departementet kan i forskrift legge avgjørelseskompetansen
i saker som nevnt i § 16, til andre enn bestemt i første
ledd og herunder bestemme at den domstol som har saken til behandling,
eller partens advokat skal kunne innvilge fri sakførsel.
Nåværende § 21 blir § 20
som skal lyde:
§ 20 Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og
familiesaker.
I ekteskaps- og familiesaker etter § 16
annet ledd jf. § 11 annet ledd nr. 1 kan domstolen,
dersom den finner det nødvendig, oppnevne prosessfullmektig
for saksøkt som er uteblitt eller ikke har gitt tilsvar
under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen.
Oppnevning kan skje selv om saksøkte ikke fyller de økonomiske
vilkår i § 16. Saksøkte
plikter å erstatte det offentliges utlegg til
prosessfullmektigen. Beløpet er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Nåværende § 23 blir § 21
som skal lyde:
§ 21 Oppnevning av prosessfullmektig.
I henhold til bevilling til fri sakførsel oppnevner vedkommende
domstol eller forvaltningsorgan prosessfullmektig for parten. Ved
oppnevning av prosessfullmektig skal partens ønske være
avgjørende.
Nåværende § 24 blir § 22
som skal lyde:
§ 22 Hva fri sakførsel omfatter.
Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning
av salær til prosessfullmektig. Dessuten dekkes gebyr og sideutgifter
ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kapittel
IV. Den rett som har saken til behandling, avgjør
om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte
rettergangsskritt ved annen domstol.
Den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken
til behandling, kan samtykke i at partenes egne vesentlige
og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller
delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige
som ikke er oppnevnt av retten.
En bevilling til fri sakførsel omfatter
også sakens behandling i høyere rettsinstanser
dersom selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part
som har fri sakførsel helt eller delvis har fått
medhold i foregående instans.
Departementet kan etter søknad fra den
som har bevilling til fri sakførsel, i særlige
tilfeller helt eller delvis dekke saksomkostningsansvar overfor
motparten.
Etter særskilt søknad til departementet kan
bevillingen utvides til å gjelde bistand til å gjøre
myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge
til grunn for saken, samt foreslå endringer og forbedringer
av lovregler eller forvaltningspraksis.
Den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken
til behandling, fastsetter godtgjøring til prosessfullmektig
og eventuelle sakkyndige.
Nåværende § 25 blir § 23
som skal lyde:
§ 23 Saksomkostninger til det offentlige.
Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal
saksomkostninger etter tvistemålsloven kap. 13 i tilfelle
tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig
for å dekke utgiftene til fri rettshjelp.
Hvor det er grunn til det, kan retten samtykke i at en
part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt
uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til
det offentlige.
Nåværende kapittel V blir kapittel
IV og skal ha overskriften:
Kapittel IV. Fritak for rettsgebyr.
Nåværende § 26 blir § 24.
Nåværende § 27 blir § 25
som skal lyde:
§ 25 Vilkår for fritak mv.
Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til
fri sakførsel etter § 22 etter
de samme regler som gjelder for slik bevilling.
Den som ikke har krav på fri sakførsel,
kan gis fritak for rettsgebyr dersom de økonomiske
vilkår i § 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt.
Fritak gis av den som har myndighet til å gi bevilling
til fri sakførsel i saken.
I skiftesaker kan domstolen gi fritak
for rettsgebyr, dersom de økonomiske vilkår
i § 16 annet eller fjerde ledd er oppfylt.
Søknad om fritak for rettsgebyr kan avslås
når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte.
Nåværende kapittel VI blir kapittel
V og skal ha overskriften:
Kapittel V. Klageregler m.v.
Nåværende § 28 blir § 26
som skal lyde:
§ 26 Klage.
Vedtak etter denne lov, unntatt de avgjørelser
som nevnt i § 27, kan påklages
til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Departementet
kan bestemme i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde for
domstolenes og Trygderettens behandling av saker etter denne lov.
Departementets vedtak etter denne lov kan ikke påklages.
Nåværende § 28a blir § 27
som skal lyde:
§ 27 Kjæremål i saker behandlet
av domstolene og Trygderetten.
Avgjørelser etter denne lov som er truffet
av en domstol, kan påkjæres til overordnet domstol.
Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres.
Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres
til Borgarting lagmannsrett.
For kjæremål etter første ledd
gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom
ikke annet følger av paragrafen her.
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er
fristen for å erklære kjæremål én
måned fra den dag vedkommende mottok underretningen. For
andre er fristen én måned fra den dag da vedkommende
har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men
likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen
ble truffet.
Domstolen skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten
og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig
for kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36
første ledd og tredje ledd første og annet punktum
tilsvarende.
Nåværende kapittel VII blir kapittel
VI og skal ha overskriften:
Kapittel VI. Ikrafttredelse.
Nåværende § 29 blir § 28.
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres
følgende endring:
§ 61 annet ledd tredje punktum skal
lyde:
Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter
første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel
utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første
ledd nr. 6.
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 78 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Rettens fastsetting kan påkjæres etter
reglene i rettshjelpslovens § 27.
§ 450 første ledd skal lyde:
I sak om erstatning eller oppreisning etter straffforfølgning
har siktede rett til fritt rettsråd uten behovsprøving
etter reglene i rettshjelpsloven § 11.
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 8 syvende ledd nytt femte punktum
skal lyde:
For kjæremål over avgjørelser
om avslag på fri sakførsel etter lov om fri rettshjelp § 27
betales ikke gebyr.
§ 10 første ledd nr. 12 skal lyde:
sak etter tvistemålslovens kapittel 33 om overprøving
av administrative vedtak om frihetstap og andre tvangsinngrep, jfr.
også lov om fri rettshjelp § 16
første ledd nr. 2.
§ 27a første ledd nr. 1 skal lyde:
kjæremål etter rettshjelpsloven § 27 eller
etter bestemmelser som viser til rettshjelpsloven § 27.
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven) gjøres følgende endring:
§ 476 fjerde ledd tredje punktum
skal lyde:
Fastsettelsen kan påkjæres til lagmannsretten
etter reglene i rettshjelpsloven § 27.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
Departementet kan gi overgangsregler.
Ågot Valle |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |