År 2005 den 24. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd nr. 3 skal
lyde:
å sende inn oppgaver og opplysninger på den
måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det
trenger for å kunne utføre sitt verv, herunder
til statistiske formål, samt å sende
slike oppgaver og opplysninger til myndigheter i andre stater som
fører tilsyn med tilsvarende foretak som nevnt i § 1
første ledd,
Ny § 4b skal lyde:
Kredittilsynet kan pålegge foretak som
er
tilknyttet foretak
av (jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav f),
deltakende foretak i (jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2
bokstav g), eller
tilknyttet foretak av et deltakende foretak i
en institusjon som nevnt i § 1 første
ledd nr. 1 - 6 eller nr. 14 eller med en tilsvarende utenlandsk
institusjon, å gi de opplysninger som tilsynet krever og som
er nødvendige for å føre tilsyn med slike
institusjoner. Kredittilsynet kan bare rette et slikt pålegg
mot foretak som ikke er underlagt tilsyn, dersom Kredittilsynet
har bedt institusjonen under tilsyn om å få opplysningene,
og disse ikke er utlevert.
§ 7 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens
bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre EØS-staters
sentralbanker eller tilsynsmyndigheter som fører
tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1-6 eller
nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond.
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) gjøres
følgende endringer:
§ 6-4 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Panteretten utgjør fem prosent av formuesgodets beregnede
verdi eller av det et salg av formuesgodet innbringer, men maksimalt
700 ganger rettsgebyret i hvert realregistrerte panteobjekt, eller
i hver utlånsportefølje som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven
kapittel 2 avsnitt IV.
§ 6-4 nytt niende ledd skal lyde:
(9) Konkursboet har ikke lovbestemt pant etter første
ledd i formuesgoder som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse
etter lov 26. mars 2004 nr. 17 om finansiell sikkerhetsstillelse.
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet
mv. (sentralbankloven) skal § 12 annet ledd første
punktum lyde:
Taushetsplikt etter foregående
ledd gjelder ikke overfor Kredittilsynet eller overfor
andre EØS-staters sentralbanker.
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om lov om forsikringsvirksomhet
gjøres følgende endring:
Kapittel 9 Garantiordninger oppheves.
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-25 tredje ledd bokstav c og
d skal lyde:
c)lån sikret
ved pant i andre realregistrerte formuesgoder etter regler fastsatt
av Kongen,
d)lån til, eller lån
garantert av, stat, kommune eller tilsvarende offentlig sektor i
andre stater etter regler fastsatt av Kongen (offentlige
lån),
Nåværende bokstav d blir bokstav e.
§ 2-25 fjerde ledd skal lyde:
Ihendehaverobligasjonene skal angi at obligasjonslånet
er sikret og om sikkerheten er knyttet til bolighypoteklån,
eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant
i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige
lån.
§ 2-26 første ledd bokstav a skal
lyde:
a) å yte eller erverve enten bolighypoteklån,
eiendomshypoteklån, lån sikret ved pant
i andre realregistrerte formuesgoder eller offentlige
lån, og
§ 2-28 første ledd første,
annet og tredje punktum skal lyde:
Obligasjonseierne skal ha porteføljepant
med første prioritet. Derivatmotpartene kan gis porteføljepant med
første prioritet. Kongen kan i forskrift fastsette nærmere
regler, herunder om det innbyrdes forholdet mellom panthaverne.
Nåværende annet til fjerde punktum
blir fjerde til sjette punktum.
§ 2-28 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
§ 2-28 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Kredittilsynet kan i forskrift fastsette nærmere
regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i
paragrafen her, herunder om beregning av verdien av ulike typer pantobjekter.
I § 2-33 skal paragrafoverskriften lyde:
Konkurs, gjeldsforhandling eller offentlig
administrasjon
§ 2-33 første ledd første
punktum skal lyde:
I tilfelle konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller
offentlig administrasjon av foretaket, har eierne av et obligasjonslån og
motpartene i en derivatkontrakt fortrinnsrett til de midler
som er pantsatt til sikkerhet for dette obligasjonslånet.
§ 2-33 tredje ledd første og annet
punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift fastsette regler om rettidig betaling
til panthaverne av de midler porteføljen utbringer
etter at foretaket er tatt under konkursbehandling eller satt under
offentlig administrasjon, eller gjeldsforhandling etter
konkursloven er åpnet i foretakets bo, herunder regler
som begrenser panthavernes adgang til heving og motregning.
Kongen kan ved forskrift også fastsette regler som begrenser
konkursboets, gjeldsnemndas eller administrasjonsstyrets mulighet
til å disponere over utlån og andre eiendeler som
inngår i porteføljepantet, når dette
kan gjøres uten å svekke de øvrige kreditorers
dekningsmulighet.
I kapittel 2a skal kapitteloverskriften lyde:
Kapittel 2a. Finanskonsern mv.
§ 2a-2 nye bokstaver f, g, h og i skal lyde:
f)Som tilknyttet
foretak regnes i dette kapittel et foretak som er et datterselskap,
et annet foretak der en kapitalinteresse besittes eller som er underlagt
felles ledelse.
g)Som deltakende foretak regnes
i dette kapittel et foretak som er et morselskap, et annet foretak som
har en kapitalinteresse eller underlagt felles ledelse.
h)Som kapitalinteresse regnes
rettigheter til kapital i andre foretak, uansett om de er knyttet
til verdipapirer eller ikke, som ved å skape en varig tilknytning
til disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet, samt
en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller
mer av stemmerettene eller kapitalen i et foretak.
i)Som felles ledelse regnes
i dette kapittel der to eller flere foretak ved avtale eller vedtektsbestemmelser
er underlagt felles ledelse eller der de samme personene utgjør
flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer,
og disse personene har fungert i regnskapsåret og inntil det
tidspunktet årsregnskapet ble utarbeidet.
§ 2a-3 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Tillatelse skal nektes hvis morselskapets styremedlemmer,
administrerende direktør eller annen person som faktisk
leder virksomheten:
a)ikke kan antas å ha
den nødvendige erfaring til å utøve stillingen
eller vervet,
b)er dømt for et straffbart
forhold, og det utviste forhold gir grunn til å anta at
vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en
forsvarlig måte, eller
c)i stilling eller ved utøvelsen
av verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta
at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en
forsvarlig måte.
I § 2a-8 skal paragrafoverskriften lyde:
§ 2a-8. Transaksjoner mellom foretakene i et finanskonsern mv.
§ 2a-8 første ledd skal lyde:
Transaksjoner og engasjementer mellom
a)foretak i et finanskonsern,
b)finansinstitusjon og tilknyttet
foretak som nevnt i § 2a-2 bokstav f, og
c)finansinstitusjon og deltakende
foretak som nevnt i § 2a-2 bokstav g,
skal være i samsvar med vanlige forretningsmessige
vilkår og prinsipper. Kredittilsynet kan gi finansinstitusjoner pålegg
om å endre transaksjoner og engasjementer med
andre foretak i samme finanskonsern som ikke er i samsvar
med bestemmelsen i første punktum.
§ 2a-9 første ledd skal lyde:
En finansinstitusjon skal ved anvendelsen av regler
om kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta
konsolidering etter reglene i paragrafen her når den har
en kapitalinteresse i et annet foretak eller er underlagt
felles ledelse som et annet foretak.
§ 2a-9 annet ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre
unntak fra første ledd.
§ 2a-9 tredje ledd skal lyde:
Ved konsolidering av datterselskaper skal konsernregnskap
basert på prinsippet om full konsolidering legges til grunn.
Ved konsolidering av annet enn datterselskaper, skal prinsippet
om forholdsmessig konsolidering legges til grunn. Kredittilsynet
kan i det enkelte tilfelle beslutte at et datterselskap skal konsolideres
etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering dersom det kan
godtgjøres at de andre aksjonærer og obligasjonseiere
er finansinstitusjoner eller verdipapirforetak med tilstrekkelig
soliditet, samtidig som ansvarsforholdet mellom aksjonærene
og mellom obligasjonseierne er tilstrekkelig fastslått.
Kredittilsynet kan gi pålegg om konsolidering også for
andeler ned til 10 prosent.
§ 2a-9 sjette ledd første og nytt
annet punktum skal lyde:
Kredittilsynet kan ved forskrift fastsette
nærmere regler om gjennomføringen av konsolideringen
eller avsetning av kapitaldekningsreserve etter denne paragraf.
Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak beslutte at kapitaldekningskrav
og andre soliditets- og sikkerhetskrav etter denne paragraf skal
beregnes på en annen måte enn fastsatt i tredje
ledd og i medhold av dette ledd.
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes
garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.
Nytt kapittel 2A skal lyde:
Kapittel 2A. Forsikringsselskapenes garantiordninger
§ 2A-1 Formål og virkeområde
Skadeforsikringsselskapenes garantiordning skal bidra
til å sikre utbetaling av krav som følger av avtale
om direkte skadeforsikring, til sikrede og skadet tredjemann.
Garantiordningen dekker ikke krav som gjelder
en forsikret risiko som ikke består her i riket. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om når en forsikret
risiko anses å bestå her i riket.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om garantiordningen, herunder hvilke avtaler om direkte skadeforsikring
som faller inn under garantiordningenes dekningsområde,
hvilke personer garantiordningen gjelder for, grense for maksimalt beløp
som dekkes per skadetilfelle, og dekningsgraden for krav mot garantiordningen.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler
om anvendelsen av forvaltningsloven og offentlighetsloven for garantiordningen.
Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt
i eller i medhold av forvaltningsloven og offentlighetsloven.
§ 2A-2 Styre og vedtekter m.m.
Garantiordningen er et eget rettssubjekt. Ingen
av medlemmene har eiendomsrett til noen del av garantiordningens
midler. Garantiordningen skal ha vedtekter godkjent av departementet.
Garantiordningen ledes av et styre bestående
av fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner
medlemmene, varamedlemmene og utpeker styrets leder. Oppnevningsperioden
er fire år.
Gyldig vedtak i styret krever tilslutning fra
minst tre stemmer.
Kredittilsynet kan kalle sammen styret. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om Kredittilsynets adgang
og plikt til å kalle sammen styret.
§ 2A-3 Medlemskap
Forsikringsselskap som er gitt tillatelse til å drive direkte
skadeforsikring her i riket, skal være medlem av garantiordningen.
Når et forsikringsselskap med hovedsete
i annen EØS-stat driver direkte skadeforsikring gjennom
filial etablert her i riket, skal filialen være medlem
av garantiordningen.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om medlemskap i ordningen, herunder fastsette unntak fra plikten
til å være medlem.
§ 2A-4 Medlemmenes ansvar overfor
garantiordningen
Et medlems maksimale ansvar overfor garantiordningen
skal hvert år være 1,5 % av summen av medlemmets
opptjente bruttopremie de siste tre regnskapsår før
innkallingsåret ved direkte skadeforsikring som omfattes
av garantiordningen. Kredittilsynet kan fastsette nærmere
regler om hvilke premieinntekter som skal inngå i beregningsgrunnlaget.
Til dekning av ansvaret skal hvert medlem foreta årlige
avsetninger etter regler fastsatt av Kredittilsynet.
§ 2A-5 Innkalling av kapital
Styret treffer vedtak om innkalling av kapital
fra medlemmene for å dekke utbetalinger fra, og omkostninger
knyttet til, garantiordningen. Det beløp som innkalles,
fordeles forholdsmessig på medlemmene i samsvar med § 2A-4
første ledd.
Kredittilsynet kan i de tilfeller det ikke skal
foretas utbetaling fra ordningen, bestemme at kostnadene knyttet
til driften av garantiordningen skal dekkes av Kredittilsynet og
utlignes på skadeforsikringsselskapene i samsvar med Kredittilsynsloven § 9.
§ 2A-6 Utbetaling fra garantiordningen
Styret avgjør hvordan garantiordningens
midler skal nyttes for å hindre eller redusere tap for
sikrede eller skadet tredjemann og kan fastsette vilkår
for utbetaling.
Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler
om utbetaling under garantiordningen, herunder om reduksjon av dekningsbeløp,
delutbetaling, adgang til å sette vilkår for utbetalingen
og om dekning av rentekrav.
Garantiordningen trer inn i de sikredes krav mot selskapet
med samme prioritet i den utstrekning kravene dekkes gjennom garantiordningen.
Styret bestemmer om midler som kommer inn ved at krav blir innfridd
skal betales tilbake til medlemmene eller tillegges den innbetalte
kapital.
§ 2A-7 Rapportering, regnskap og
revisjon
Departementet kan i forskrift gi nærmere
regler om styrets plikt til å legge frem rapport om virksomheten,
regnskap og revisjon.
§ 2A-8 Andre garantiordninger
Departementet kan bestemme at det skal etableres garantiordninger
for kredittforsikringsselskaper, livsforsikringsselskaper og pensjonskasser,
og fastsette regler for ordningene.
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 8-12 annet ledd skal lyde:
Dersom verdipapirforetaket:
1.har en kapitalinteresse
i et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav
h i annet foretak, eller
2.er underlagt felles ledelse
som et annet foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven
§ 2a-2 bokstav i, med annet foretak skal kravene i § 8-10
anvendes på konsolidert grunnlag. Kredittilsynet kan ved
enkeltvedtak eller i forskrift gjøre unntak fra første
punktum.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de ulike bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen
kan gi overgangsregler.
Berit Brørby |
Finn Martin Vallersnes |
president |
sekretær |