År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn
og foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 38 skal lyde:
§ 38 Foreldreansvar etter dødsfall
Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret
saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom
den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha
valda at den andre er død, skal tingretten ta førebels
avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 60
a.
Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei
døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel
om berre den avdøde hadde foreldreansvar. Dette
gjeld ikkje i høve der den attlevande er sikta, tiltala
eller dømd slik det er omtala i første stykket
andre punktum.
Fører dødsfall til at ingen lenger har
foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten
få opplysning om det i dødsfallsmeldinga. Tingretten skal
ta avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.
Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret
til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.
For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld reglane
i kapitlet her og kapittel 6.
§ 43 skal lyde:
§ 43 Omfanget av samværet mv.
Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett
til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett.
Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom
samvær ikkje er til beste for barnet, må retten
avgjere at det ikkje skal vere samvær.
Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten
på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31
andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær
skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best
mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad
barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden
mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det
avtala eller fastsett «vanleg samværsrett»,
gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag
i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.
Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for
gjennomføringa av samværsretten. Dersom
tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten
i særlege høve påleggje departementet å oppnemne
tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare
føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving
av tilsynet og godtgjering for dette.
Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg
tid føreåt når samværet ikkje
kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet
må avtalast nærare.
Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur
hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast,
kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven
som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med,
jf. § 64.
§ 48 skal lyde:
§ 48 Det beste for barnet
Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast
og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først
og fremst rette seg etter det som er best for barnet.
Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje
må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama
slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller
fare.
§ 51 tredje ledd skal lyde:
Sambuarar med felles barn under 16 år
skal ved samlivsbrot møte til mekling.
§ 54 skal lyde:
§ 54 Meklingsattest
Det skal skrivast ut meklingsattest når
partane har møtt til ein times mekling hos ein meklar.
Dersom foreldra ikkje er samde, skal dei verte oppfordra til å mekle
i inntil tre timar. Dei kan få tilbod om mekling i ytterlegare
tre timar dersom meklaren finn at dette kan føre til at
partane kan kome fram til ein avtale. Meklingsattesten
er gyldig i seks månader.
§ 57 skal lyde:
§ 57 Kvar sak skal reisast
Sak etter § 56 må reisast for
den domstolen der barnet har heimting på den tida saka
vert reist. Dersom saka gjeld sysken med ulikt heimting, kan felles
sak for barna reisast der eitt av barna har heimting. Dersom
barnet bur på sperra adresse, jf. lov 16. januar 1970
nr. 1 om folkeregistrering med forskrifter, eller det er
søkt om eller gjeve løyve til å nytte
fiktive personopplysningar for barnet, jf. lov 4. august
1995 nr. 53 om politiet § 14 a, kan saka
reisast for Oslo tingrett.
Ny § 60 a skal lyde:
§ 60 aFørebels avgjerd om foreldreansvar
ved sikting m.m. etter straffelova
Retten skal ta førebels avgjerd om foreldreansvaret
i saker der ein av foreldra som har foreldreansvar, er sikta eller
tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den
andre er død. Det same gjeld dersom den attlevande i slike
høve ikkje har foreldreansvar og krev å få det.
Andre kan krevje å få foreldreansvaret. Retten
kan avgjere at ingen skal ha foreldreansvaret. Den attlevande skal
berre få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste
for barnet.
Reglane i § 63 andre stykke
gjeld på same måte ved førebels avgjerd.
Er det ikkje teke ut søksmål innan seks månader
etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom
i straffesaka er rettskraftig, skal tingretten ta ny avgjerd
om foreldreansvaret etter reglane i § 63.
Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje
nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.
§ 63 andre ledd skal lyde:
Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd
for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er
død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret
innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen
eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev
foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet
når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels
avgjerd etter § 60 a.
§ 63 nåværende
andre til åttende ledd blir tredje til niende ledd.
§ 64 andre ledd skal lyde:
Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for
retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft
kan likevel berre endrast når særlege grunnar
talar for det. Førebels avgjerd etter § 60
kan endrast på same vilkår av den domstolen som
har hovudsaka. Førebels avgjerd etter § 60
a kan endrast på same vilkår av den domstolen
som tok førebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den
attlevande eller andre.
§ 80 skal lyde:
§ 80 Tilbakesøking av fostringstilskotet
når farskapen vert endra
Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala
fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til
barnet, kan han krevje summen betalt attende
frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast
i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet
vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering
skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til
frådraga den frikjende faren tidlegare har fått
i likninga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget
i likninga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast
ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg
grunn til å vedgå farskapen, eller at han burde
ha reist sak til endring tidlegare.
Ein mann som er pålagd fostringsplikt,
men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda
dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet.
Første stykket gjeld tilsvarande så langt det
passar.
Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje
pengane attende frå barnet sjølv, frå mora
eller frå den verkelege faren til barnet.
Departementet kan ved forskrift gje utfyllande
reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.
I lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd
(barnetrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 9 femte ledd skal lyde:
For at utvidet barnetrygd skal kunne tilstås
etter samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år,
må det legges fram meklingsattest.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette
ledd.
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Departementet kan gi nærmere overgangsregler i forskrift.
Olav Gunnar Ballo |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |