År 2006 den 13. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste blir
det gjort følgjande endringar:
I § 15 andre ledd skal innleiinga
lyde:
Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus
gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første
reguleringa som skjer frå 1. januar 2002 eller
seinare:
§ 32 første ledd skal lyde:
Festaren kan krevje å få innløyse
ei festetomt til bustadhus eller fritidshus når det er
gått 30 år av festetida - om ikkje kortare tid
er avtalt - eller når festetida er ute. Etter
at det er gått 30 år av festetida, kan festaren
også krevje å få innløyse ei
festetomt til bustadhus kvar gong det er gått to nye år,
og ei festetomt til fritidshus kvar gong det er gått ti
nye år.
§ 34 andre og tredje ledd skal lyde:
Ved krav om innløysing av ei festetomt
til bustadhus eller fritidshus som høyrer til
ein bygdeallmenning, kan bortfestaren i staden tilby festaren lenging på same
vilkår som før etter § 33. Det
same gjeld ved krav om innløysing av ei festetomt til fritidshus
som høyrer til ein statsallmenning eller til Finnmarkseigedomens
grunn i Finnmark.
Kongen kan fastsetje i forskrift at det same som i andre
leddet skal gjelde så lenge tomt festa bort til fritidshus
høyrer til ein landbrukseigedom og inntekta frå festearealet
som høyrer til bruket, tilseier at innløysing
ikkje finn stad.
§ 37 andre ledd skal lyde:
Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra,
eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer
krav om innløysing under skjønn, som avgjer retten
til innløysing, fastset innløysingssummen,
innløysingsvilkåra elles og
avgjer spørsmål som gjeld gjennomføringa
av innløysinga.
§ 38 nytt tredje ledd skal lyde:
Seinast fire veker etter at innløysingssummen
er endeleg fastsett ved skjønn, voldgift eller rettsleg
avgjerd, kan festaren seie frå seg kravet om innløysing. Festaren
må då dekkje bortfestaren sine naudsynte kostnader
som følgje av kravet, medrekna ilagte sakskostnader til
festaren. Kvar av partane kan be avgjerdsinstansen ved orskurd å fastsetje
beløpet som festaren skal betale. Skjønnets eller
rettens leiar eller ein annan dommar kan seie orskurden åleine.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Skjønn
Skjønn etter lova her blir haldne
som rettslege skjønn. Skjønnet kan styrast av
lensmannen, namsfuten eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgåver
dersom partane er samde om det.
Ved skjønn etter §§ 15
og 37 skal talet på skjønnsmedlemer alltid
vere to, både ved skjønn og overskjønn.
Om dekking av sakskostnader gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn
og ekspropriasjonssaker § 43.
Ved skjønn etter § 37 kan saka
bli delt slik at det blir forhandla og fastsett særskilt
om festaren har rett til innløysing eller om kva innløysingssummen
er, slik at skjønnet elles blir utsett.
I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar
og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) blir det gjort
følgjande endring:
§ 13 tredje ledd andre punktum skal
lyde:
Føresegna i første stykket er ikkje til
hinder for at tomt som er festa bort til bustadhus, vert innløyst
etter lov om tomtefeste kapittel VI.
I lov 18. februar 2005 nr. 10 om endringer i lov
3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78
om registrering av foretak og i enkelte andre lover blir det gjort
slike endringar i avsnitt III om endringar i lov 8. juni 1984 nr.
58 om gjeldsforhandling og konkurs:
Endringane i § 79 blir oppheva.
Endringa i § 138 andre ledd første punktum
skal lyde:
Føreren av konkursregisteret sørger for
at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79
annet ledd nr. 1, 2, 4 og 5.
I lov 27. januar 2006 nr. 4 om endringar i lov 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og andre lover (elektronisk
kommunikasjon mv.) blir det gjort slike endringar i avsnitt I om
endringar i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs:
Endringa i § 79 skal lyde:
§ 79. Tinglysing mv. av melding om at konkurs er åpnet.
Retten skal sørge for at melding om at konkurs
er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.
Føreren av Konkursregisteret sørger for
at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses
eller registreres i:
1) Løsøreregisteret,
2) Enhetsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er
innført der,
3) grunnboken, dersom skyldneren eier
fast eiendom,
4) Foretaksregisteret, dersom skyldnerens
virksomhet er innført der,
5) Regnskapsregisteret, dersom skyldnerens
virksomhet er innsendingspliktig.
Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om
konkursåpningen i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66
om merverdiavgift § 27 annet ledd.
Med mindre retten beslutter å gjøre det
selv, skal bostyreren sørge for at melding om at konkurs
er åpnet i skyldnerens bo, registreres i
1) andre realregistre enn grunnboken, for så vidt skyldneren
eier eiendeler som er registrert der,
2) et verdipapirregister, dersom det er registrert rettigheter
der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett.
Med mindre retten beslutter å gjøre det
selv, skal bostyreren videre sende underretning om konkursåpningen
til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institusjoner hvor
skyldneren har innskudd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
fremgangsmåten ved fremsetting av meldinger etter første
til femte ledd.
Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal
bostyreren sørge for at melding som nevnt i andre ledd nr.
1 og 3 og fjerde ledd slettes for så vidt
gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekontoret
dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre
krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.
Endringa i § 138 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Med mindre retten beslutter å gjøre det
selv, skal føreren av Konkursregisteret sørge
for at meldinger som er gitt i henhold til § 79 andre ledd nr.
3 og fjerde ledd blir slettet.
I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett
til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) skal § 33 første
ledd annet punktum lyde:
Frå same tid blir lov 19. juni 1970 nr.
69 om offentlighet i forvaltningen oppheva.
Lova gjeld frå det tidspunkt
Kongen fastset. Kongen kan setje dei ulike endringane i verk frå ulik
tid. Føresegnene kan setjast delvis i verk.
Kongen kan gi nærare overgangsføresegner
til endringane som følgjer av lova.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |