År 2007 den 1. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902
nr. 10 gjøres følgende endringer:
§ 304, § 305, § 312, § 315, § 416, § 420, § 422
første ledd, § 424 og § 427 oppheves.
§ 308 første ledd nr. 1 oppheves. § 308
første ledd nr. 2 og 3 blir nye nr. 1 og 2.
§ 414 første ledd skal lyde:
Hvis noen overtrer det som i norsk lov eller med heimel
i norsk lov er bestemt om hyrekontrakt og avregningsbok,
om anmeldelse, frammøte eller om avholdelse av bevisopptak,
straffes han med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
§ 418 skal lyde:
Med bøter straffes den som forsettlig
eller uaktsomt overtrer forskrifter gitt av Kongen om sjøfarten
i norsk territorialfarvann. Foreligger skjerpende forhold, er straffen
bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
§ 419 skal lyde:
Med bøter straffes den som
1. ikke iakttar det som i eller i medhold av norsk
lov er fastsatt om registrering eller merking av skip eller annet
fartøy eller om plikt til å ha forsikring eller
om forbud mot bruk av fartøy som ikke er registrert, merket
eller forsikret, eller
2. uberettiget anbringer, fjerner, endrer eller skjuler nasjonalitets-
eller registreringsmerker på et registrert skip, eller
3. ikke etterkommer departementets pålegg om å oppnevne
representant eller bestyrende reder i tilfelle som nevnt i sjøloven § 3.
På samme måte straffes den som overtrer
det som i eller i medhold av sjømannslov av 30.
mai 1975 nr. 18 eller lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
er fastsatt om plikt til å ha til stede om bord skipspapirer samt
avtrykk av lover, forskrifter og tariffavtaler.
2. I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt
væsker og gasser under trykk (gjelder bare for Svalbard)
skal § 1 annet ledd første punktum lyde:
Unntatt fra loven er brannfarlig vare om bord på skip
som går inn under lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
eller under forskrifter fastsatt med hjemmel i nevnte lov.
3. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer
(gjelder bare for Svalbard) skal § 1 annet ledd
bokstav a første punktum lyde:
4. I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 gjøres
følgende endringer:
§§ 26, 40, 41, 42 og 48
oppheves.
§ 1 annet ledd skal lyde:
For personer som verken er bosatt i Norge eller er norske
statsborgere og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgiver for å betjene
passasjerer på turistskip gjelder bare bestemmelsene i § 4, § 18
nr. 1 første og annet ledd; dog unntatt retten til omplassering
i annet ledd, § 18 nr. 3 samt § 27, kapittel
II A og kapittel II B, §§ 39, 43, 45
og 49. Statsborgere i land som omfattes av EØS-avtalen
skal regnes likt med norske statsborgere.
§ 4 skal lyde:
Regler om lavalder mv. finnes i lov om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven)§ 18.
§ 12 nr. 1 bokstav a og b skal lyde:
a) skipet ikke oppfyller kravene i lov
om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven), og rederiet ikke sørger
for å avhjelpe manglene,
b) rederiet eller skipsføreren
unnlater å etterkomme krav om besiktelse
i henhold til lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 43
femte ledd bokstav c og forskrifter fastsatt i medhold av den bestemmelsen.
5. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall gjøres følgende endringer:
§ 5 annet ledd skal lyde:
For forurensning fra det enkelte transportmiddel gjelder
det som er fastsatt i eller i medhold av produktkontrolloven, vegtrafikkloven, skipssikkerhetsloven, havneloven,
luftfartsloven og jernbaneloven i stedet for bestemmelsene i denne
loven.
Ny § 32 a skal lyde:
§ 32 a Mottaksanlegg for avfall fra skip
Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om etablering
og drift av mottaksanlegg i land for avfall og lasterester fra skip.
Forurensningsmyndigheten kan herunder pålegge den enkelte
kommune, havnemyndighet, havneeier eller andre å sørge
for at det finnes tilstrekkelige leveringsmuligheter og gi bestemmelser
om videre transport og disponering av mottatt avfall.
Forurensningsmyndigheten kan gi forskrifter om betaling
av gebyr ved anløp i havn med mottaksanlegg og
betaling av gebyr for levering av avfall og lasterester i havn.
6. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker skal § 277 første ledd nr. 2 lyde
2) overtredelse av straffeloven kap 30 og 42, lov
20 juli 1893 nr. 2 om stranding og vrak §§ 1,
2 og 5 og annen overtredelse av tjenesteplikter som sjømann og
lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) kapittel 10.
7. I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt
skipsregister gjøres følgende endringer:
§ 2 annet ledd skal lyde:
Skip som registreres i norsk internasjonalt skipsregister
skal tildeles kjenningssignal av Skipsregistrene
som skiller seg tydelig fra kjenningssignal som tildeles andre norske
skip.
§ 7 skal lyde:
Lov om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) §§ 23
og 24 gjelder for skip i dette register.
Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godtgjøres
som fastsatt i avtale mellom partene.
8. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
gjøres følgende endringer:
§ 7 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Skipsregistrene kan samtykke i at skipet
også i andre tilfeller blir gitt nytt navn når
det er rimelig grunn til det.
§ 7 tredje ledd skal lyde:
Skipsnavn kan ved melding til Skipsregistrene
reserveres så snart det er sluttet avtale om kjøp
eller bygging av skipet. Også i andre tilfeller kan Skipsregistrene ,
når det er grunn til det, reservere et skipsnavn for en
søker for et tidsrom av inntil 5 år om gangen.
Når et navn er reservert, har det samme vern som navn på skip
som er innført i skipsregisteret.
§ 7 fjerde ledd oppheves.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på begjæring
av eieren innføres i skipsregisteret, dersom største
lengde er minst 7 meter eller skipet er merkepliktig
etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i
fiske og fangst (deltakerloven) eller skal brukes utelukkende eller
hovedsakelig i næringsvirksomhet. Når skipet er
innført i skipsregisteret, gjelder reglene i dette kapittel. Rettsvern
etter panteloven §§ 3-2, 3-6, 3-12 eller
3-17 for avtalepant i skip mellom 7 og 10 meter bortfaller dersom
rettsvernet ikke er fornyet i samsvar med pantelovens § 3-3
innen ett år fra den datoen dette ledd trer i kraft. På samme måte
bortfaller rettsvern etter panteloven §§ 5-4 og
5-6 for utleggspant dersom det ikke er fornyet i samsvar med panteloven § 5-3.
§ 13 annet ledd sjette punktum skal lyde:
Ved salg gis melding av både kjøperen
og selgeren, men av selgeren hvis salget medfører
at skipet ikke lenger er å anse som norsk.
§ 136 femte ledd oppheves.
§ 408 annet ledd skal lyde:
Om bruk av maktmidler gjelder reglene i lov om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) § 40 annet og tredje ledd. Om opptak
av forklaring gjelder sjømannsloven § 49 tilsvarende
for passasjerer.
I kapittel 18 gjøres følgende endringer:
Overskriften i kapittel 18 skal lyde:
Undersøkelse av sjøulykker, sjørettsskjønn
Avsnitt I og § 471 oppheves.
§ 475 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ved arbeidsulykke som rammer arbeidstaker om bord på skipet
skal melding i stedet skje etter reglene gitt i og i medhold av lov
om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 47.
§ 489 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Er det skjellig grunn til mistanke om at reglene om skipssikkerhet
eller sikkerhet til sjøs er overtrådt, skal også vedkommende
politimester varsles.
I kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Avsnitt II og § 506 oppheves.
9. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten gjøres følgende
endringer:
§ 11 første ledd bokstav
a skal lyde:
§ 12 første ledd bokstav b skal
lyde:
§ 12 første ledd bokstav d oppheves.
10. I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter
gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 2 skal lyde:
fritidsbåt, enhver flytende innretning som er
beregnet på og i stand til å bevege seg på vann med
en største lengde på inntil 24 meter,
og som brukes utenfor næringsvirksomhet.
§ 20 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om i hvilken utstrekning loven
og forskrifter gitt i medhold av loven skal få anvendelse
på utenlandske fritidsbåter i Norges territorialfarvann,
herunder ved Svalbard og Jan Mayen, i Norges økonomiske
sone og på norsk kontinentalsokkel, med de begrensninger
som følger av folkeretten.
I § 23 skal paragrafoverskriften lyde:
Utstyr
§ 23 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om rednings- og flyteutstyr
og om krav til annet utstyr, herunder om:
I § 24 skal paragrafoverskriften lyde:
Navigering
§ 24 nytt første ledd skal lyde:
En fritidsbåt skal navigeres slik at
det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller
materielle verdier.
Nåværende første ledd
i § 24 blir annet ledd
§ 24 annet ledd nytt punkt 4 og 5 skal lyde:
Ny § 26 a skal lyde:
§ 26 a Måling av fritidsbåter
Kongen kan gi forskrift om måling av
fritidsbåter, herunder om
a) hvilke fritidsbåter som er
målepliktige,
b) hvem som skal foreta målingen,
c) dokumentasjon vedrørende måling,
d) båteierens medvirkningsplikt ved målingen,
e) gebyr.
Ny § 26 b skal lyde:
§ 26 b Krav til fører
av fritidsbåt
Kongen kan gi forskrift om at fører av
fritidsbåt må oppfylle krav til minstealder, helsetilstand,
opplæring og andre kvalifikasjoner. Forskriften fastsetter bestemmelser
om kontroll med at kravene oppfylles og om gebyr.
§ 31 skal lyde:
Bestemmelsen i § 26 b gjelder tilsvarende
for småbåter.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Forurensning
§ 38 skal lyde:
§ 38 Forbud mot forurensning mv.
Forurensning av det ytre miljø ved utslipp
eller dumping fra fritidsbåt eller ved forbrenning av skadelige
stoffer eller på annen måte i forbindelse med
fritidsbåten er forbudt, med mindre annet fremgår
av lov eller av forskrift fastsatt med hjemmel i lov.
Båteieren og båtføreren
skal sørge for at det ikke skjer forurensning av det ytre
miljø i strid med første ledd, og skal treffe
rimelige tiltak for å begrense virkningene av forurensning.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om forbudet mot forurensning og om pliktene etter annet
ledd, herunder om:
a) hva som skal anses som skadelige stoffer
og som utslipp, dumping og forbrenning,
b) hvordan fritidsbåter skal håndteres
for å unngå forurensning,
c) hvilke tiltak som skal settes i verk dersom
forurensning oppstår,
d) levering av skadelige stoffer til mottaksanlegg.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Tekniske innretninger og utstyr
Kongen kan gi forskrifter om hvordan fritidsbåter skal
være innrettet og utstyrt, slik at det ikke skjer forurensning
i strid med § 38 første ledd.
§ 40 skal lyde:
§ 40 Bruk av vannscootere og liknende mindre
fartøyer
Denne bestemmelsen gjelder vannscooter og liknende
motordrevne mindre fartøy som er konstruert for å føre
personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes
som båter.
Sjøfartsdirektoratet avgjør
i tvilstilfeller om fartøy av en viss type omfattes av
første ledd.
Bruk av fartøy som nevnt i første
ledd er ikke tillatt.
Nåværende § 39 annet til
fjerde ledd blir nytt fjerde til sjette ledd i § 40. Nåværende § 40
blir ny § 40 a.
§ 40 a skal lyde:
§ 40 a Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen
i § 40 tredje ledd eller bestemmelser
i forskrift fastslått med hjemmel i § 40
tredje ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter.
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a Forvaltningstiltak
Er krav fastsatt i eller i medhold av kapittel
3 og 5 ikke etterkommet, kan eieren eller føreren pålegges å gjennomføre
nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist.
Er pålegg etter første ledd
ikke etterkommet innen fristen, kan det treffes vedtak om tvangsmulkt
for å sikre at pålegget blir etterkommet. Mulkten
begynner å løpe når en ny frist for å oppfylle
pålegget etter første ledd er utløpt
uten at det er oppfylt.
Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller
som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens
størrelse skal det blant annet ses hen til hvor viktige
sikkerhets- og miljøhensyn pålegget skal ivareta,
og kostnadene ved å oppfylle pålegget.
Tvangsmulkt tilfaller statskassen. Når
sterke hensyn tilsier det, kan påløpt mulkt reduseres
eller frafalles.
Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser
om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og
varighet og hvem som kan fatte vedtak om tvangsmulkt.
I særlige tilfeller kan det nedlegges
forbud mot at en fritidsbåt forlater havn eller fastsettes
andre nødvendige tiltak dersom båten klart utgjør
en fare for liv og helse eller miljø. Kongen gir nærmere
forskrifter om slike tvangstiltak, herunder om hvem som kan fatte vedtak.
11. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy skal § 7 annet ledd bokstav
c lyde:
12. Endringene i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 11
tredje ledd tredje og fjerde punktum i nr. 8 oppheves ett år
etter ikrafttredelsen.
§ 1 Lovens formål
Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier
ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring,
herunder hindre forurensning fra skip, sikre et godt arbeidsmiljø og
trygge arbeidsforhold om bord på skip, samt et godt og
tidsmessig tilsyn.
§ 2 Lovens saklige
virkeområde
Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip.
For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor
næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke.
Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip
som nevnt i første ledd, også skal gjelde for:
a) boreplattformer og andre flyttbare innretninger for
undersøkelse etter, utnyttelse, lagring eller transport
av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger
til hjelp for slik virksomhet,
b) flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger,
c) skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen
har sitt arbeid om bord.
Kongen kan også gi forskrift om at loven helt
eller delvis ikke skal gjelde for:
a) skip under 24 meter største lengde,
b) skip som kan føre inntil tolv passasjerer,
c) spesialskip,
d) skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer,
e) skip som er vernet,
f) skip som tilhører Forsvaret eller som benyttes
i dets tjeneste,
g) andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet,
h) utenlandske skip.
Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige
regler om sikkerhetsstyring, sikkerhet, miljø, sikkerhets-
og terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative
sanksjoner som fraviker reglene i loven her.
§ 3 Lovens geografiske
virkeområde
Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner
seg.
Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder
loven for utenlandske skip:
a) i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard
og Jan Mayen,
b) i Norges økonomiske sone,
c) på norsk kontinentalsokkel.
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på utenlandske
skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd,
så langt folkeretten tillater det.
§ 4 Rederiet
Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet
som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7,
jf. § 5 i denne loven, er opplyst å være
driftsansvarlig selskap.
Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat
som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet
er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som
rederiet. Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som
skipets eier. Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum
har innsendt dokumentasjon i henhold til § 5 med samtykke
fra den driftsansvarlige eller byggeansvarlige, skal vedkommende
anses som rederi etter denne loven.
Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være
driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat,
ikke eksisterer.
Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses
som "rederi" etter reglene i første til tredje ledd.
§ 5 Plikt til innsendelse av opplysninger
Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet
til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige
og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet
bestemmer. Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse
på at opplysningene er mottatt og fullstendige. Første
og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom
skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om plikten til å gi opplysninger etter første
ledd.
§ 6 Rederiets alminnelige plikter
Rederiet har en overordnet plikt til å påse
at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt
i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren
og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket.
Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett
fra i tilfelle der skipsføreren i loven er gitt en selvstendig
plikt til å sørge for dette. Rederiet skal sørge
for at forholdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid
om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser
etter loven.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om rederiets plikter etter denne bestemmelsen.
§ 7 Rederiets plikt
til å etablere, gjennomføre og videreutvikle
sikkerhetsstyringssystem
Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre
og videreutvikle et dokumenterbart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem
i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge
og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fastsatt i
eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv. Sikkerhetsstyringssystemets
innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet
til rederiet og den aktiviteten det driver.
Rederiet skal sørge for at skipsføreren
og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke
ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen
av sikkerhetsstyringssystemet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene
til sikkerhetsstyringssystem, herunder om:
a) innhold, omfang og dokumentasjon,
b) sikkerhetsstyringssertifikater for skip,
c) godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier,
d) adgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem
for visse skip og adgang til å fravike første
og annet ledd når dette er nødvendig som følge
av gjennomføring av EØS-avtalen.
§ 8 Medvirkningsplikt
for skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord
Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen
og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7,
og skal videre medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt
om bord og fungerer etter sin hensikt.
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette
følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet
blir fulgt om bord.
Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten,
herunder adgang til å fravike første og annet
ledd når dette er nødvendig som følge
av gjennomføring av EØS-avtalen.
§ 9 Teknisk sikkerhet
Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet
på en slik måte at det ut fra skipets formål
og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse,
miljø og materielle verdier.
Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være
prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene
etter første ledd, herunder om:
a) skrogstyrke og vanntett integritet,
b) stabilitet og flyteevne,
c) maskineri og elektriske installasjoner,
d) brannsikring,
e) navigasjonsutstyr,
f) kommunikasjonsutstyr,
g) redningsmidler.
§ 10 Måling
av skip
Et skip skal måles og være utstyrt med
målebrev.
Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder
om:
a) hvilke skip som er målepliktige,
b) ommåling,
c) hvem som skal forestå målingen,
d) målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling,
e) anerkjennelse av utenlandske målebrev.
§ 11 Drift og vedlikehold
Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte
at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det
er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og
materielle verdier.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille
kravene i første ledd.
§ 12 Last og ballast
Et skip skal være lastet eller ballastet på en
slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare,
og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier
ikke trues på annen måte. Departementet kan gi
forskrifter med nærmere bestemmelser om last og ballast,
herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemerker.
Lasting og lossing skal skje på en slik måte
at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke
trues. Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder
om laste- og losseinnretninger.
§ 13 Sertifikater
Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet
skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet
bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet
tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven.
Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår,
og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord.
Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater,
herunder om:
a) hvilke sertifikater et skip skal være
utstyrt med,
b) utstedelse, gyldighet og vilkår,
c) adgang til å fravike kravene i første
og annet ledd,
d) anerkjennelse av utenlandske sertifikater.
§ 14 Navigering
Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår
fare for liv og helse, miljø eller materielle verdier.
Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering,
herunder om:
a) sjøveisregler,
b) bruk av navigasjonshjelpemidler,
c) skipsbøker samt andre skipspapirer,
d) tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød,
e) tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare
og lignende forhold.
§ 15 Bemanning og vakthold
Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig
forsvarlig måte.
Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde
sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
til bemanning og vakthold.
§ 16 Kvalifikasjonskrav
og personlige sertifikater
Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner
og eventuelle sertifikater som kreves for den aktuelle stillingen
eller det arbeidet som skal utføres. Sertifikatet skal
vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets
utstedelse, herunder krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning,
språk og opplæring for stillingen.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder
om:
a) utstedelse og gradering av sertifikater,
b) nødvendig dokumentasjon,
c) anerkjennelse av utenlandske sertifikater,
d) kvalifikasjonskontroll,
e) adgang til å inndra sertifikater,
f) adgang til å fravike kravene etter første
ledd,
g) mønstring.
§ 17 Helsekrav
Den som har sitt arbeid om bord, må være
fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre
en fare for andre om bord. Vedkommende skal legge frem helseerklæring
som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt,
og har plikt til å la seg undersøke av lege når
skipsføreren finner grunn til å kreve det.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring
og legeundersøkelser, herunder om:
a) minimumskrav til helse, syn og hørsel
for ulike stillinger,
b) helseerklæring,
c) godkjenning av leger,
d) klagenemnd,
e) innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer,
f) adgang til å fravike kravene etter første
ledd.
§ 18 Minstealder
Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år. Departementet
kan gi forskrift om minstealder, herunder om:
a) høyere minstealder for visse fartsområder,
skip og stillinger,
b) særskilte vilkår for at personer mellom
16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige
vernetiltak for disse,
c) adgang til å fravike kravene etter første
ledd.
§ 19 Skipsførerens
plikter etter dette kapitlet
Skipsføreren skal sørge for at:
a) skipet er lastet og ballastet på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing
av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12,
sjølovens § 131 første
ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
b) navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer
i henhold til § 14, jf. sjølovens §§ 132
og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
c) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15
annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
d) andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller
ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig
kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunnleggende miljø-
og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke.
Skipsføreren skal medvirke til at:
a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver
tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen,
b) skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
c) bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig,
jf. § 15 første ledd og sjølovens § 131
første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
d) vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord
er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring,
jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold
av bestemmelsene.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
som i første og annet ledd stilles til skipsføreren.
§ 20 Plikter etter
dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette
følger av vedkommendes stilling, medvirke til at:
a) driften og vedlikeholdet av skipet til enhver
tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen,
b) skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig
forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer
på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen,
c) navigeringen av skipet skjer på en sikker måte
og at føring av skipsbøker skjer på korrekt
måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av
bestemmelsen,
d) vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15
annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
e) vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig
helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsene.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord.
§ 21 Sikkerhetsinnretninger
og utstyr
Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og
det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler
som er nødvendige for å unngå eller redusere
fare for liv og helse for dem som har sitt arbeid om bord.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første ledd, herunder om:
§ 22 Tilrettelegging og utføring
av arbeidet om bord
Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik
at hensynet til liv og helse og til et psykososialt arbeidsmiljø blir
ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte. Ved
tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger
for å kunne utføre arbeidet på en måte
som er sikkerhetsmessig forsvarlig.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller
redusere farer forbundet med arbeidet, herunder om:
a) kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige
tiltak,
b) nødvendige tiltak til opplæring og øvelse
samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord,
c) tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr,
d) plikt til å informere og drøfte farer
forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid
om bord.
§ 23 Arbeidstid
Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer
i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile
på offentlige fridager.
Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder
om unntak fra bestemmelsene i første ledd, enten generelt
eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge
av sikkerhetsmessige forhold.
§ 24 Hviletid
Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet
av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer
i løpet av hvilken som helst periode på 168 timer.
Hviletiden kan deles i to perioder, hvorav en skal være
på minst 6 timer. Intervallet mellom fortløpende
hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.
For sjøfolk som går vakter, gjelder bestemmelsene
i første ledd ikke ved nødssituasjoner, ved arbeid som
følge av en øvelse eller ved andre overordnede driftsforhold.
Bestemmelsene i første ledd kan fravikes i bindende
tariffavtale. For personer som inngår i bro- eller maskinvakt,
skal fravik i tariffavtale fra bestemmelsene i første ledd
være begrenset til minst 6 sammenhengende timer under forutsetning
av at ingen slik reduksjon strekker seg over mer enn 48 timer og
at hviletiden er på minst 70 timer i løpet av
en hvilken som helst periode på 168 timer.
Departementet kan gi forskrift om hviletid, herunder om
fravik fra bestemmelsene i første ledd:
a) på passasjerskip med skiftordning
i innenriks fart etter at de berørte sjømanns-
og rederiorganisasjoner er hørt,
b) på fiske- og fangstfartøyer.
§ 25 Bo- og fritidsmiljø
De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende
bo- og fritidsmiljø. Det skal finnes tilstrekkelig med
lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat,
rom for personlig hygiene og sykerom. Alle rom skal være
tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene
i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider
om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde
og øvrige forhold. Departementet gir også forskrifter
om krav til sertifikater vedrørende arbeids- og levevilkår
på skip.
§ 26 Forpleining
De som har sitt arbeid om bord, skal få god og
tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember
2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
og forskrifter gitt i medhold av loven.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle-
og fryserom.
§ 27 Legemidler og
behandling av syke
Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som
er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse
av sykdom om bord.
Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under
behandling.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første og annet ledd, herunder om hvem som kan utføre
behandlingen.
§ 28 Verneombud og
arbeidsmiljøutvalg
På skip skal det være organisert verne-
og miljøarbeid. Det skal velges verneombud av og blant
dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg.
Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid,
herunder om:
a) verneombuds oppgaver og rettigheter,
b) arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver,
c) samordning av verne- og miljøarbeidet,
d) unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip.
§ 29 Skipsførerens
plikter etter dette kapitlet
Skipsføreren skal sørge for at:
a) arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det
kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale
arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen,
b) den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Skipsføreren skal medvirke til at:
a) skipet har nødvendige innretninger
og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak
og andre forholdsregler for å sikre liv og helse for de som
arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold
av bestemmelsen,
b) bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25
og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
c) skipet er utstyrt med nødvendige legemidler
mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
d) verne- og miljøarbeidet om bord organiseres
og gjennomføres på en forsvarlig måte,
jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd.
§ 30 Plikter etter
dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette
følger av vedkommendes stilling, medvirke til at:
a) det treffes nødvendige sikkerhetstiltak
for å sikre liv og helse for de som arbeider
om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt
i medhold av bestemmelsen,
b) arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres
sikkerhetsmessig forsvarlig og at det psykososiale arbeidsmiljøet
ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
c) verne- og miljøarbeidet gjennomføres
på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter
gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid
om bord.
§ 31 Forbud mot forurensning
Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping
fra skipet, eller ved forbrenning av skadelige stoffer eller på annen
måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med
mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med
hjemmel i lov.
Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av
dette kapitlet gjelder ikke:
a) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som
er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes
helse eller for å redde liv, eller
b) ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes
skade på skip, når alle rimelige forholdsregler
er tatt både før og etter uhellet for å hindre
eller begrense utslippet.
Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer
ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes
utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske
naturforekomster.
Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som:
§ 32 Teknisk miljømessig
sikkerhet
Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik
at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet
i strid med § 31.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav
til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet
for å unngå forurensning.
§ 33 Driften av skipet
Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres
slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra
skipet i strid med § 31.
Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til
hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning,
herunder om:
a) utslipp, dumping og forbrenning,
b) bunkers og bunkring,
c) ballasthåndtering,
d) miljøsertifikater,
e) dagbokføring av behandling av skadelige stoffer.
§ 34 Beredskap, varsling
og rapportering
Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder
en beredskapsplan, for å kunne avverge eller eventuelt begrense
virkningene av forurensning av det ytre miljø fra skipet.
Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det
umiddelbart varsles om hendelsen og om de tiltakene som er eller
vil bli truffet for å avverge eller begrense virkningene.
En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første og annet ledd, herunder om:
a) den beredskapen skipet skal ha,
b) hva en beredskapsplan skal inneholde,
c) hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje,
d) unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip.
§ 35 Levering av skadelige
stoffer til mottaksanlegg
Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg
i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres
forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første ledd, herunder om meldeplikt.
§ 36 Skip som tas endelig ut av drift
Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres
på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår
fare for liv, helse eller miljø.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av
skadelige stoffer om bord.
§ 37 Skipsførerens plikter etter
dette kapitlet
Skipsføreren skal sørge for at:
a) det varsles umiddelbart om forurensning eller fare
for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre
slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende
rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt
i medhold av bestemmelsen,
b) skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
c) dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd
bokstav e føres på en korrekt måte.
Skipsføreren skal medvirke til at:
a) skipets utrustning er egnet til å hindre
forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av
bestemmelsen,
b) driften av skipet legges opp og gjennomføres
slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i
medhold av bestemmelsen,
c) skipet har nødvendig beredskap for å avverge
eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første
ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene
til skipsføreren i første og annet ledd.
§ 38 Plikter etter
dette kapitlet for andre som har sitt arbeid om bord
Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette
følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften
av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning
hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene
som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om
bord.
§ 39 Forebyggende tiltak
mot angrep mv. på skip
Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte
skipet mot terrorhandlinger, piratvirksomhet, blindpassasjerer og
andre ulovlige handlinger.
De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med
et identifikasjonsbevis.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om kravene til sikkerhets- og terrorberedskapen på skip,
herunder om:
a) hvilke skip som skal være omfattet
av reglene,
b) plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering,
c) plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan
for skipet,
d) plikt til å utpeke og lære opp særskilt
personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet
og i rederiet,
e) terroralarmsystem på skipet,
f) kontroll av personer og gjenstander som er eller skal
om bord på skipet,
g) utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis,
h) sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater.
§ 40 Bruk av maktmidler
Når det er nødvendig for å hindre
eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første
ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler.
I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde
ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt
i første ledd, så langt de er forholdsmessige.
Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler
tilligger skipsføreren. Enhver som befinner seg om bord,
plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes.
Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler
i henhold til første og annet ledd.
§ 41 Tilsynsmyndighet
Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter
loven.
Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper
om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon.
Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik
overlatelse.
Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om
at tilsyn eller tilsynsmyndighet på avgrensede områder
overlates til private eller til utenlandske eller internasjonale
myndigheter.
§ 42 Tilsyn med sikkerhetsstyringssystem
Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem,
jf. § 7. Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer:
a) systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet
har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske
tiltak,
b) verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav
a er til stede og fungerer i praksis og at aktiviteten når
det gjelder slike tiltak er i overensstemmelse med krav fastsatt
i lov og forskrift.
Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer
med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i
rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig
måte.
Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen
av tilsynet med sikkerhetsstyringssystem.
§ 43 Tilsynet med norske skip
Det skal føres tilsyn med norske skip.
Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal
finne sted helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser
er til hinder for slikt unntak.
Tilsynet i henhold til første og annet ledd kan
omfatte forhold som nevnt i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven
og skal ha som formål å bringe på det
rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av loven,
er oppfylt.
Rederiet har plikt til å be om tilsyn av norsk
skip når dette er nødvendig for å oppfylle
krav i eller i medhold av denne loven.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om:
a) hyppighet, innhold og omfang av tilsynet, herunder
besiktelse,
b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet, herunder
besiktelse,
c) rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn,
herunder besiktelse.
§ 44 Tilsynet med utenlandske
skip
Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip som nevnt i § 2
første ledd, jf. § 3 annet ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om slikt tilsyn, herunder om:
a) hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet,
b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet.
§ 45 Plikt for rederiet,
skipsføreren og andre til å medvirke til tilsynet
Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om
bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant
annet:
a) gi alle opplysninger som er nødvendige
for utøvelsen av tilsynet, og
b) utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og
annet materiale.
Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd
påhviler også andre, så langt slik medvirkning
ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller
avtale.
Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet
og rederikontorer.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen
og om tilsynets adgang til skipet og rederikontorer.
§ 46 Bistandsplikt
Rederiet og skipsføreren skal yte bistand til
utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter på en slik
måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige
forpliktelser.
Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter
første ledd.
§ 47 Rederiets melde-
og rapporteringsplikt
Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det
har inngått avtale om:
a) bygging av skip,
b) ombygging av skip,
c) kjøp av skip.
Rederiet eller skipsføreren skal gi tilsynsmyndigheten
melding ved sjøulykker etter regler om slik meldeplikt
gitt i eller i medhold av lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten,
og skal videre gi melding ved skade eller sykdom som rammer den
som har sitt arbeid om bord.
Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som
det er av betydning for tilsynsmyndigheten å kjenne til,
herunder om verne- og miljøarbeid.
Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten
etter denne paragrafen.
§ 48 Gebyrer
Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse,
måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller
av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr. Gebyr fastsatt
med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive
gebyr som nevnt i første ledd, kan den inndrive gebyr ved
trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene
i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive
gebyr ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten
får rettsvern ved registrering i et register eller ved
underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og
utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første
ledd.
Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer
og innkrevingen av disse.
§ 49 Pålegg
om tiltak
Er krav som følger av lov eller forskrift ikke
etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet å gjennomføre
nødvendige tiltak innen en bestemt tidsfrist.
Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen,
kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om rederiets plikt til å gjennomføre tiltak etter
første ledd.
§ 50 Tvangsmulkt
Hvis rederiet ikke har etterkommet et pålegg etter § 49
innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak
om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet.
I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle
pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe
først når pålegget ikke er oppfylt innen
denne nye fristen.
Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller
som en løpende mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens
størrelse skal det blant annet legges vekt på viktigheten
av de sikkerhets- og miljøhensyn som pålegget
skal ivareta og kostnadene ved å oppfylle pålegget.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Tilsynsmyndigheten
kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle
påløpt mulkt.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og
varighet.
§ 51 Tilbaketrekking
av sertifikater
Hvis rederiet ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller
betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte
tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om tilbaketrekking av sertifikater.
§ 52 Tvangstiltak overfor
skip
Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn
eller pålegge det å gå til havn eller
fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig
med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten,
såfremt:
a) skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift
til teknisk, operativ, personlig eller miljømessig sikkerhet,
og manglene klart utgjør en fare for de interessene som
vedkommende krav er satt for å beskytte,
b) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten
i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn
eller ikke etterkommer påbud etter § 45,
c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord.
Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg
som skipet må etterkomme for at forbud, pålegg
eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves
eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg
som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes,
kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at
pålegget gjennomføres for rederiets regning og
risiko.
Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak
som nevnt i første ledd, herunder om de påleggene som
skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken
av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets
regning og risiko.
§ 53 Stansing og bording
av skip i fart
Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har
opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser
eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder
for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de
grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet
i fart for besiktelse med sikte på å undersøke
forholdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når
slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av
tvang.
§ 54 Nektelse av adgang
til norsk sjøterritorium for utenlandsk skip
Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til
det etter relevante internasjonale bestemmelser, lov eller forskrift,
kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium.
Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring
etter første ledd herunder bestemmelser om nektelse av
anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbakeholdelser,
forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold.
§ 55 Overtredelsesgebyr
Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr)
til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6,
9, 11, 12, 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21,
22, 24 eller §§ 32 til 36.
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en
skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19,
29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i
eller i medhold av §§ 12 og 14, § 15 annet
ledd, §§ 22 og 24 eller §§ 32
til 35.
Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr
til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter
etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første
ledd bokstav e og § 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 16 eller
33.
Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller
utmåles i det enkelte tilfellet. Der det skal anvendes
faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt
i medhold av loven. Dersom det ikke skal anvendes faste satser,
skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal
legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes
et maksimum. Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire
uker fra vedtaket ble truffet.
Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging
av overtredelsesgebyr, herunder om:
a) faste satser for overtredelsesgebyret,
b) hvilke momenter det skal legges vekt på ved
utmålingen når det ikke anvendes faste satser,
og maksimumsbeløp for slike tilfeller,
c) adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist
enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen,
d) renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke
blir betalt ved forfall.
§ 56 Overtredelsesgebyr
mot rederiet
Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har
overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til
tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtredelsesgebyr.
Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson.
Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr
og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges
vekt på:
a) hvor alvorlig overtredelsen er,
b) om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller
ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak
kunne ha forebygget overtredelsen,
c) om overtredelsen er begått for å fremme
rederiets interesser,
d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel
ved overtredelsen,
e) om det foreligger gjentakelse,
f) rederiets økonomiske evne.
Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr
som ilegges skipsføreren eller andre som har sitt arbeid
om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 55.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om overtredelsesgebyr mot rederiet etter første og annet
ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd.
§ 57 Inndrivelse av
overtredelsesgebyr
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Ved inndrivelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsen i § 48
annet ledd tilsvarende.
For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55
og 56 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt
arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan tilsynsmyndigheten
forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til
havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret
er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet.
Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første
punktum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet
for eller betale utgiftene ved tiltaket.
§ 58 Brudd på rederiets
plikter når det gjelder
sikkerhetsstyringssystem
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt
vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og
videreutvikle et sikkerhetsstyringssystem i samsvar med § 7
og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.
§ 59 Brudd på rederiets
plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten
om bord
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjekteringen,
byggingen og utrustningen av skipet,
b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av
skipet,
c) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av § 13, jf. § 6 om sertifikater,
d) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av
skipet,
e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av § 16, jf. § 6 med krav om å sørge
for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner
og sertifikater.
§ 60 Brudd på skipsførerens
plikter når det gjelder den tekniske og operative sikkerheten
om bord
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer
sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19
første ledd bokstav b til å sørge for
at navigeringen av skipet skjer på sikker måte
eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt
måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
en skipsfører som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer
sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19
første ledd bokstav c til å sørge for
at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til
kravene i § 15 annet ledd med forskrifter.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a
til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet
på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold
til kravene i § 12 første ledd med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å medvirke
til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig
forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med forskrifter,
c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å medvirke
til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er
behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16
med forskrifter.
§ 61 Brudd på pliktene
til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den
tekniske og
operative sikkerheten om bord
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt
vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første
ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer
på sikker måte eller at føring av skipsbøker
skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14
med forskrifter.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt
vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første
ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord
er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15
annet ledd med forskrifter.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a
til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet
til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene
i § 11 med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b
til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene
i § 12 første ledd med forskrifter,
c) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e
til å medvirke til å være behørig
kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter.
§ 62 Brudd på rederiets
plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller
i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger,
utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet,
b) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold
av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging
og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det
psykososiale arbeidsmiljøet.
Med bøter straffes den som på vegne av
rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser
gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24
med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes.
§ 63 Brudd på skipsførerens
plikter når det gjelder den personlige sikkerheten om bord
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig
overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29
første ledd bokstav a til å sørge for
at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig
forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet
i henhold til kravene i § 22 med forskrifter.
Med bøter straffes en skipsfører som
forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første
ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte
hviletiden overholdes i henhold til kravene i § 24 med
forskrifter.
§ 64 Brudd på rederiets
plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt
vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32
og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige
sikkerheten og til driften av skipet.
§ 65 Brudd på skipsførerens
plikter når det gjelder den miljømessige sikkerheten
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes
en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a
til å sørge for at det foretas varsling, tiltak
og etterfølgende rapport ved forurensning i henhold til kravene
i § 34 annet ledd med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å medvirke
til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold
til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det
ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra
skipet i strid med § 31.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt:
a) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c
til å sørge for korrekt dagbokføring,
jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter,
b) vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt
i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å medvirke
til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32
med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre
miljøet fra skipet i strid med § 31.
§ 66 Brudd på pliktene
til andre som har sitt arbeid om bord når det gjelder den
miljømessige
sikkerheten
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt
vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold
av § 38 til å medvirke til at driften av skipet
legges opp og gjennomføres i henhold til § 33
med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre
miljø fra skipet i strid med § 31.
§ 67 Brudd på rederiets
og skipsførerens plikt til å følge tilsynsmyndighetens
vedtak
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes
en skipsfører eller den som på vegne av rederiet
forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens
vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52
og 53.
§ 68 Straffansvar for
den som ikke er offentlig
tjenestemann
Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer
som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige
ansvar som for offentlige tjenestemenn i henhold til den Almindelig
borgerlig Straffelov av 22. mai 1902.
§ 69 Fellesbestemmelser
Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene
i dette kapittel er vesentlig, skal det særlig legges vekt
på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist
skyld.
Dersom en annen enn den som er å anse som rederi
i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner
av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59,
62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse.
Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen
i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter.
Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse
dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.
§ 70 Inndrivelse av bot eller foretaksstraff
For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet
eller foretaksstraff etter straffeloven § 48 a som rederiet, skipsføreren
eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville
bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten
beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge
det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige
tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det
er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet.
Etter begjæring fra påtalemyndigheten,
kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig
sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak
som fastsettes etter første ledd før tiltaket
avsluttes.
§ 71 Sjøassurandørers
taushetsplikt
Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov
10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og
deres virksomhet mv. § 1-6, har forsikringsselskaper adgang
til å utlevere opplysninger som er av direkte betydning
for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap,
til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjoner,
internasjonale forsikrings- og sjøfartsorganisasjoner eller
norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter. Første punktum
gjelder tilsvarende for skip som har vært forsikret i vedkommende
selskap i løpet av de siste tre årene før
den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen
forsikringsselskapet utleverer opplysninger uten forutgående
anmodning.
Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren
gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd.
Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det tilstrekkelig å sende
forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert
og hvem som er mottaker av opplysningene.
§ 72 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, med mindre
annet følger av reglene i annet ledd. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det
tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre
lover blir satt i kraft. Fra samme tidspunkt trer opphevingen av
lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed
m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17
til 23 i kraft.
§ 73 Overgangsbestemmelser
Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som
oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt.
§ 74 Opphevelse av
og endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende
lover:
1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed
m.v.
2. lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer.
3. lov 17. juni 1966 nr. 2 om luftputefartøyer.
4. lov 18. juni 1971 nr. 90 om mønstring av arbeidstakere
på skip m.v.
5. lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden
på skip.
6. lov 5. juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger
på norske skip, borefartøy og andre flyttbare
innretninger i sjøen
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende
endringer i andre lover:
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |