År 2007 den 25. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene endres slik:
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven
er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig
klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere
regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.
Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 første
ledd bokstav e.
§ 52 skal lyde:
Ved dommere forstaaes i denne lov, naar ikke andet er sagt
eller fremgaar av sammenhængen, alle de medlemmer av en
domstol, som kan træffe eller være med i dømmende
avgjørelser, baade de som er fast ansat, og de som bare
gjør tjeneste for en tid eller i en enkelt sak. Som
dommere regnes også medlemmer av forliksrådet. Lagrettemedlemmer
kaldes ikke dommere.
§ 53 første ledd skal lyde:
Dommere må være norske statsborgere,
menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt
stemmerett i offentlige anliggender. For meddommere gjelder
kravene etter § 70, og for skjønnsmedlemmer kravene
etter skjønnsprosessloven § 14.
§ 56 skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70
annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74
tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges
personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker
norsk skriftlig og muntlig godt.
Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta
i mot valg.
§ 57 første ledd skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges
av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året
etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra
1. januar det påfølgende år.
§ 59 første ledd skal lyde:
Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem
dør eller flytter fra kommunen, eller når det
opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt
i §§ 53 eller 56 første ledd,
eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre
tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem
for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
4de kapittel. Utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere
§ 64 skal lyde:
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være
to utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og
ett for menn.
Lagmannsrettens leder fastsetter antallet utvalgsmedlemmer
slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste
i to saker per år. Deretter fordeler lagmannsrettens leder
utvalgsmedlemmene mellom lagsognets kommuner etter folketallet.
Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest
1. juli det året valget foretas, jf. § 66, underretter lagmannsrettens
leder kommunene om fordelingen.
§ 65 skal lyde:
I hvert domssogn skal det for tingrettssaker være to
utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
Domstollederen fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik
at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste
i to saker per år. Deretter fordeler domstollederen utvalgsmedlemmene
mellom domssognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel
ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. juli det året
valget foretas, jf. § 66, underretter domstollederen kommunene
om fordelingen.
§ 66 skal lyde:
Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere
velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas
innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og
gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år.
Er en kommune delt mellom flere domssogn, velges medlemmer
til utvalgene særskilt for hver del av kommunen blant dem
som er bosatt i vedkommende del. Bestemmelsene i §§ 64
og 65, begges annet ledd, og § 76 får i slike
tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår
de enkelte deler av kommunen. Sletting etter § 76 skal
også foretas når noen som er innført
i fortegnelsene, ikke er valgbar etter dette ledd første punktum.
Skal deling gjennomføres i løpet av en
valgperiode, skal det for den tiden som gjenstår av perioden, foretas
særskilte valg som nevnt i annet ledd første punktum.
Valget foregår da etter nærmere regler som fastsettes
av Domstoladministrasjonen. Fra delingen opphører funksjonstiden
for dem som tidligere var valgt fra kommunen.
§ 66 a oppheves.
§ 67 skal lyde:
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere skal ha en
allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle
deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater
til valget.
§ 68 skal lyde:
Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har
tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer
om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med § 67.
Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. I kunngjøringen
om dette oppfordres enhver som har noe å innvende mot forslaget, om å melde
det til kommunen innen en fastsatt frist.
Etter å ha avgjort innvendinger og fritaksbegjæringer
som er kommet inn etter kunngjøringen som nevnt i første
ledd siste punktum, velger kommunestyret selv det antallet medlemmer
til hvert av utvalgene som er bestemt etter §§ 64
og 65.
Ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene.
§ 69 skal lyde:
Fortegnelse over de valgte lagrettemedlemmer og meddommere
føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde utvalgsmedlemmenes
fulle navn, adresse, fødselsnummer, telefonnummer, yrke
og stilling.
Gjenpart av fortegnelsene sendes vedkommende domstol. Domstoladministrasjonen
kan gi nærmere forskrift om fortegnelsene.
§ 70 skal lyde:
Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper,
og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.
I tillegg må vedkommende
1. være over 21 år og under 70 år,
ved valgperiodens start,
2. ikke være fradømt stemmeretten i offentlige
anliggender,
3. ikke være under offentlig gjeldsforhandling
eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
4. stå innført i folkeregisteret som bosatt
i kommunen på valgdagen, og
5. være statsborger i Norge eller et annet nordisk land,
eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt
i riket de tre siste år før valgdagen.
§ 71 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av stilling er:
1. Stortingets representanter og vararepresentanter,
2. statsrådets medlemmer, statssekretærer,
statsrådenes personlige politiske rådgivere og
ansatte ved Statsministerens kontor,
3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,
4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,
5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og
kriminalomsorgen,
6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og
Domstoladministrasjonen og dens styre,
7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen,
8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger,
9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet
i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale
tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen
av valget.
§ 72 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av vandel er:
1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff
i mer enn ett år,
2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter
straffeloven §§ 39 - 39 c,
3. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i
ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre
enn 15 år siden dommen var rettskraftig,
4. den som er idømt betinget fengselsstraff, og
det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen
var rettskraftig,
5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff
for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer
enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn
10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen,
6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse
eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre
fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start
er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig.
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse
etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av
den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff
vurderes hver del for seg etter første ledd.
§ 73 skal lyde:
Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70-72.
§ 74 skal lyde:
En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand
eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende
har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller
meddommere i to perioder tidligere.
Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.
§ 75 skal lyde:
De fritak for å overta ombud som er gitt i andre
lover, gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller meddommer.
§ 76 skal lyde:
Når et utvalgsmedlem dør eller flytter
fra kommunen, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende
fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller
valgbarhetsvilkårene etter §§ 70-72.
Når et medlem av utvalgene til lagmannsretten har flyttet
til en annen kommune i lagsognet, overføres vedkommende
til fortegnelsen for den nye kommunen.
Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74
første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget.
Den som mener seg urettmessig innført eller ikke innført
i et utvalg, eller som mener seg urettmessig slettet eller nektet
slettet fra et utvalg, kan påklage avgjørelsen
til den domstolen som fortegnelsen gjelder. Domstolen treffer sin
avgjørelse ved kjennelse.
Endelig beslutning om sletting etter paragrafen her meddeles
domstolen uten opphold.
§ 77 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at Domstoladministrasjonen hvert
halvår skal kontrollere om medlemmene av utvalgene av lagrettemedlemmer
og meddommere og skjønnsmedlemmer er innført i
fortegnelsen i strid med § 72, herunder om adgang for Domstoladministrasjonen
til å be om opplysninger fra strafferegisteret.
§ 78 skal lyde:
Når retten finner at noen med urette er innført
i fortegnelsen eller skulle vært slettet etter § 76,
skal domstolen av eget tiltak slette vedkommende fra fortegnelsen.
Beslutningen kan bringes inn for overordnet domstol. Kommunen varsles
om slettingen.
§§ 79, 80, 81, 82, 83, 84 og 84
a oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
5te kapittel. Uttaking av lagrettemedlemmer, meddommere
og rettsvitner
§ 85 skal lyde:
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere
trekkes til den enkelte sak etter reglene i §§ 86-92,
med mindre vilkårene for tilkalling etter § 93
er til stede.
Utfallet av trekningen og de avgjørelser som er truffet
etter § 91, nedtegnes og oppbevares blant sakens dokumenter.
Fagkyndige meddommere oppnevnes etter reglene i § 94.
§ 86 skal lyde:
Trekningskretsen er for tingretten domssognet og for lagmannsretten
lagsognet. Domstoladministrasjonen kan ved forskrift dele lagsogn
og domssogn i flere trekningskretser.
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere
skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som
er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet
skal holdes. Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommere skal
trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller
de nærmeste kommuner.
Når et lagsogn eller domssogn er delt i flere
trekningskretser, og det foreligger særlige grunner, kan
en dommer i den enkelte sak beslutte at lagrettemedlemmer, meddommere
og varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets
eller andre kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Når det
er nødvendig for å få uhildete meddommere
eller lagrettemedlemmer, kan en dommer likeledes beslutte at det
skal trekkes fra utvalg utenfor domssognet, lagsognet eller lagdømmet.
Retten kan be vedkommende domstol foreta trekning utenfor domssognet
eller lagdømmet eller gjøre det selv.
Den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer,
eller som har møtt frem til rettsmøte som lagrettemedlem,
meddommer eller varamedlem for slik uten å gjøre
tjeneste, deltar ikke i trekningen til andre saker før
domstolen neste gang begynner å trekke fra hele utvalget.
I trekningen deltar heller ikke den som er trukket ut til å gjøre
tjeneste som lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem til et rettsmøte
som ennå ikke er holdt. Dersom det etter dette ikke er
minst dobbelt så mange igjen i utvalget som det antallet
som skal trekkes, skal det trekkes fra hele utvalget.
§ 86 a oppheves.
§ 87 skal lyde:
Når en sak skal behandles med lagrette, skal en dommer
eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedforhandlingen
trekke åtte lagrettemedlemmer fra hvert av utvalgene etter § 64.
I saker som nevnt i straffeprosessloven § 355
annet ledd kan det trekkes ni lagrettemedlemmer fra hvert av utvalgene.
Dersom en sak omberammes eller utsettes til ny behandling,
beslutter en dommer om det skal trekkes nye lagrettemedlemmer til
saken.
§ 88 skal lyde:
Når en sak skal behandles med meddommere, skal en
dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før
hovedforhandlingen trekke ut meddommere og varamedlemmer for disse,
like mange fra hvert av utvalgene etter § 64 for lagmannsretten
og § 65 for tingretten. Dersom det skal trekkes
et ulikt antall meddommere eller varamedlemmer, skal det trekkes
lodd om hvilket utvalg den siste meddommeren eller det siste varamedlemmet
skal trekkes fra.
Det skal trekkes to varamedlemmer for meddommerne. En dommer
kan likevel beslutte at det bare skal trekkes ett varamedlem. For
saker der hovedforhandlingen antas å kunne avvikles i løpet
av én dag, kan en dommer beslutte at det ikke skal trekkes
varamedlemmer. Domstollederen bestemmer om varamedlemmer for meddommere
skal pålegges å møte til rettsmøtet når
de varsles om trekningen. En dommer kan fravike en slik beslutning
i den enkelte sak.
Dersom varamedlemmer skal følge forhandlingene,
skal det trekkes lodd om personvalget, likevel slik at det så langt
mulig blir like mange kvinner og menn.
Dersom det er besluttet at en sak skal behandles med lagrette
og lagrettemedlemmene er trukket ut, men det senere besluttes at
saken skal behandles i meddomsrett, kan meddommere og varamedlemmer trekkes
blant de uttrukne lagrettemedlemmene. Dersom ankeforhandlingen er
begynt, kan meddommerne trekkes blant de lagrettemedlemmene som
gjør tjeneste. Første ledd annet punktum og tredje
ledd gjelder tilsvarende.
Når en sak omberammes eller utsettes til ny behandling,
beslutter en dommer om det skal trekkes nye meddommere og varamedlemmer
til saken.
§ 89 skal lyde:
Ved trekningen kan en dommer bestemme at de samme lagrettemedlemmene
eller meddommerne skal gjøre tjeneste i flere saker, dersom
sakene skal behandles i umiddelbar sammenheng og det må antas
at de til sammen ikke vil vare i mer enn ti dager. Dersom det foreligger
tungtveiende grunner, kan de samme lagrettemedlemmene eller meddommerne
pålegges å gjøre tjeneste i flere saker
i umiddelbar sammenheng også når det må antas
at sakene vil vare i mer enn ti dager. Domstollederen kan treffe
en generell beslutning etter første punktum for foreleggssaker
som skal behandles i umiddelbar sammenheng samme dag.
§ 90 skal lyde:
Den som har gyldig fravær, plikter ikke å gjøre tjeneste
som lagrettemedlem, meddommer eller rettsvitne. Det samme gjelder
den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer i
15 dager eller mer i løpet av samme år som saken
skal behandles, eller som har gjort tilsvarende tjeneste i 60 dager
eller mer i valgperioden. Den som mener å ha gyldig fravær eller
rett til fritak etter denne bestemmelsen, skal straks gi domstolen
melding om dette og om begrunnelsen.
Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer
gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte.
Offentlige verv, unntatt militærtjeneste og tjeneste for
høyere rett, skal vanligvis ikke regnes som gyldig fravær
for lagrettemedlemmer og meddommere.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger
forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers
gjelder § 92.
Beslutning om det foreligger gyldig fravær tas
av en dommer, eller av en tjenestemann ved domstolen etter retningslinjer
gitt av domstollederen.
Avgjørelse av spørsmål om gyldig
fravær som er tatt av en tjenestemann, kan kreves forelagt
for en dommer. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet
domstol.
§ 91 skal lyde:
Et lagrettemedlem, en meddommer eller et varamedlem skal
ikke gjøre tjeneste dersom vedkommende
a) skulle vært slettet etter § 76,
b) ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper,
c) er siktet for et straffbart forhold, uten at siktelsen har
ført til et forelegg,
d) er utelukket fra å gjøre tjeneste etter § 106
eller § 107 eller
e) skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som
etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, og ikke kan klareres
og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger
et forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning.
Ellers gjelder § 92.
Det kan overlates til en av domstolens tjenestemenn å treffe
beslutning etter første ledd bokstav a og c. For øvrig
skal beslutning etter første ledd tas av en dommer.
Den det gjelder, kan forlange forbigåelsesspørsmålet
forelagt en dommer når det er avgjort av en tjenestemann.
Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol.
§ 92 skal lyde:
Dersom en uttrukket meddommer ikke kan gjøre tjeneste
eller ikke møter, skal et varamedlem av samme kjønn
innkalles. Er dette varamedlemmet forhindret
fra å gjøre tjeneste, eller er det trukket bare
ett varamedlem og dette ikke er av samme kjønn som den meddommeren
som er forhindret, skal det trekkes en ny meddommer, med mindre
dette ville medføre uforholdsmessig ulempe. I andre tilfeller
skal det varamedlemmet som står til disposisjon, gjøre
tjeneste.
Dersom det ikke er trukket varamedlemmer for meddommerne,
skal det i tilfeller som nevnt i første ledd første
punktum trekkes en ny meddommer av samme kjønn som den
meddommeren som ikke skal gjøre tjeneste.
Hvis domstolen innkaller et varamedlem til å gjøre
tjeneste, kan det trekkes et nytt varamedlem.
§ 93 skal lyde:
Dersom det i løpet av de to siste virkedagene
før rettsmøtet eller samme dag som rettsmøtet
skal holdes, blir klart at en meddommer ikke møter eller
kan gjøre tjeneste, og det heller ikke er trukket et varamedlem
som kan gjøre tjeneste, kan retten tilkalle en meddommer
fra utvalgene som kan møte. Innkalling av varamedlem kan
unnlates dersom slik innkalling ville innebære en uforholdsmessig
ulempe. Første og annet punktum gjelder også etter
at retten er satt, i tilfeller der retten har, men ikke benytter
adgangen til å fortsette forhandlingene med færre
medlemmer etter § 15 første ledd og § 21
andre ledd siste punktum. Forhandlingene må i så fall
gjentas i nødvendig omfang.
Dersom det i samme tidsrom som etter første ledd første
punktum blir klart at antallet lagrettemedlemmer som møter
og kan gjøre tjeneste i en sak er mindre enn tolv, eller
når lagretten skal settes med flere enn ti lagrettemedlemmer,
mindre enn fjorten, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig,
kan retten tilkalle det nødvendige antallet lagrettemedlemmer
fra utvalgene som kan møte på kort varsel. Tilkalling
kan unnlates dersom partene er villige til ikke å skyte
ut flere enn at det blir tilbake minst ti lagrettemedlemmer som
kan gjøre tjeneste, eller i tilfelle det nødvendige
større antall. Første ledd tredje og fjerde punktum
gjelder tilsvarende.
Beslutning om tilkalling etter denne paragrafen kan tas
av en dommer eller en av domstolens tjenestemenn. Beslutning om
tilkalling etter første ledd tredje punktum tas av den
eller de fagdommere som deltar i rettsmøtet.
Tilkallingen skal så langt råd er skje
tilfeldig. Det skal så vidt mulig tilkalles et lagrettemedlem
eller en meddommer av samme kjønn som den som opprinnelig
var trukket ut.
§ 94 skal lyde:
Ved oppnevning av fagkyndige meddommere skal retten oppnevne
personer som har særskilt kyndighet innenfor det saken
gjelder, og som fyller vilkårene etter loven her for å være
meddommer. Den øvre aldersgrensen etter § 70 annet
ledd nr. 1 og § 70 nr. 4 gjelder ikke ved oppnevning av
fagkyndige meddommere.
Skal det oppnevnes mer enn én fagkyndig meddommer,
skal det så vidt mulig oppnevnes like mange av hvert kjønn.
Retten skal oppnevne et eller flere varamedlemmer for de fagkyndige
meddommerne, med mindre den finner dette åpenbart unødvendig.
Ved forfall gjelder § 92.
§ 95 skal lyde:
Retten sørger for at lagrettemedlemmer, meddommere
og varamedlemmer snarest mulig gis melding om at de er trukket ut.
De skal også få opplyst hvem som er sakens parter,
tid og sted for rettsmøtet og forventet varighet av tjenesten.
Dersom det er trukket ut varamedlemmer for meddommere, og disse
ikke innkalles til å møte, skal de på samme
tidspunkt gis melding om å holde seg klare til å møte
på kort varsel.
Senest dagen før hovedforhandlingen skal partene meddeles
en liste over de lagrettemedlemmene som skal gjøre tjeneste
i saken. For saker som skal behandles med meddommere, skal partene
ved henvendelse til domstolen få opplyst hvem som er trukket
ut som meddommere og varamedlemmer.
§§ 96, 97, 98 og 99 oppheves.
§ 101 annet og tredje ledd skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale
valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som
rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning,
med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110
eller har gyldig fravær. §§ 71
og 74 gjelder tilsvarende, likevel slik at dommerfullmektiger og
ansatte uten dømmende myndighet kan være rettsvitner.
Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.
Dersom det trengs særlig kyndighet, kan
retten beslutte å oppnevne sakkyndige rettsvitner.
§§ 105 og 114 oppheves.
Lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål endres slik:
§ 325 skal lyde:
Meddommerne skal være fagkyndige om hensynet til
forsvarlig behandling av saken tilsier det. Oppnevningen skal skje
etter reglene i domstolloven § 94.
Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker
endres slik:
§ 14 annet ledd skal lyde:
Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får
en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet
på et eller flere områder som vanligvis berøres
ved skjønn. Reglene i domstolloven § 66 første
ledd, § 70, unntatt annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense,
og §§ 71-74 gjelder tilsvarende. Det samme gjelder
retten til fritak på grunn av utført tjeneste
etter domstolloven § 90 første ledd annet punktum.
§ 15 første ledd skal lyde:
Sletting av skjønnsmedlemmer fra utvalget, jf § 14,
foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem
flytter fra fylket eller for øvrig vilkårene for
sletting foreligger etter reglene i domstolloven § 76.
Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem
så vidt mulig få høve til å uttale
seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene
i domstolloven § 76 om klage over urettelig
føring m m i fortegnelsen gjelder tilsvarende.
Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et skjønnsmedlem
som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen et annet.
Lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister endres slik:
§ 26 b nr 2 annet ledd skal lyde:
Er forslag ikke kommet frem til rettens leder innen den
frist han har satt, oppnevner han meddommerne etter reglene i
domstolloven § 94.
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
endres slik:
§ 3 femte ledd skal lyde:
Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av
legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig
kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling.
De som oppnevnes skal være pliktige til å gjøre
tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Valgbare er menn
og kvinner som har fylt 18 år, og som er vederheftige og
valgbare ved kommunale valg. Domstolloven § 74 første
ledd og § 100 får tilsvarende
anvendelse.
Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. endres
slik:
§ 9 fjerde ledd skal lyde:
Jordskiftedommaren nemner opp jordskiftemeddommarane frå dei
utvala som er nemnde i § 8, ubunden av kommunegrensene.
Domstollova § 86 tredje ledd andre punktum gjeld
tilsvarande for jordskiftesaker. Det skal nemnast opp varamedlemmer
for jordskiftemeddommarane.
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker endres slik:
§ 277 første ledd skal
lyde:
I saker hvor det er behov for det, kan retten
oppnevne fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 94.
Tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.
§ 332 første ledd skal lyde:
Ved ankeforhandling som omfatter bevisbedømmelsen
under skyldspørsmålet eller avgjørelse
om straff eller rettsfølge som nevnt i § 2 første
ledd nr. 1 for forbrytelse som etter loven kan medføre
fengsel i mer enn 6 år, settes lagmannsretten med fire
meddommere. § 321 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
I vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller
flere varamedlemmer for meddommerne skal følge forhandlingene
og tre inn i retten om noen av meddommerne får forfall.
I saker hvor det er behov for det, kan rettens leder beslutte at
to av meddommerne skal være fagkyndige. Disse oppnevnes
etter reglene i domstolloven § 94.
§ 355 tredje ledd skal lyde:
Før forhandlingen begynner, bringer rettens leder på det
rene om noen av lagrettemedlemmene er ugilde,
jf. domstolloven § 115.
§ 356 første ledd skal lyde:
Partene har rett til å skyte ut så mange lagrettemedlemmer
som det er til stede flere enn 10, eller flere enn 11
eller 12 i de tilfellene som er nevnt i § 355
andre ledd.
§ 361 skal lyde:
Under ledelse av rettens leder velger lagretten ved lukkede
sedler en ordfører. Står stemmene likt, avgjøres
valget ved loddtrekning. Lagretten får utlevert en liste
over lagrettens medlemmer.
§ 371 skal lyde:
Når rådslagningen er slutt, stemmer lagretten
under ledelse av ordføreren over de enkelte spørsmål
i den orden de er stilt. Lagrettens medlemmer trekker lodd
om rekkefølgen. Ordføreren
stemmer sist.
§ 468 annet ledd skal lyde:
Domstolloven § 70 første ledd
og § 72 gjelder tilsvarende.
Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrding og midlertidig
sikring endres slik:
§ 2-4 skal lyde:
Til namsmannens forretninger og møter kan namsmannen
tilkalle et rettsvitne dersom det av særlige grunner finnes ønskelig.
Domstolloven § 90 første ledd
første punktum og annet ledd og §§ 101-105
a gjelder tilsvarende.
Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester endres
slik:
§ 7-2 annet ledd skal lyde:
Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første
ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om
gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første
ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som velges
i henhold til domstolloven § 66 første ledd.
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
arbeidstid og stillingsvern mv. endres slik:
§ 17-7 tredje ledd skal lyde:
Partene foreslår hver sin halvpart av det antall meddommere
retten settes med i den enkelte sak. Foreligger ikke partenes forslag
innen den frist dommeren har bestemt, kan dommeren oppnevne meddommere
etter domstolloven § 94. Det
samme gjelder dersom flere saksøkere eller saksøkte
ikke blir enige om noe felles forslag.
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister endres slik:
§ 9-12 tredje ledd skal lyde:
De fagkyndige meddommerne oppnevnes slik at de
har fagkyndighet tilpasset saken. Det kan oppnevnes meddommere med
ulik fagkyndighet. Som meddommer med juridisk kyndighet kan bare
oppnevnes en person som begge parter har foreslått.
§ 36-4 første ledd skal lyde:
Tingretten settes med to meddommere, hvorav én lek
og én fagkyndig. I særlige tilfeller kan retten
settes med to fagdommere og tre meddommere, hvorav én eller
to skal være fagkyndige. Når retten skal
settes med bare én lek meddommer, avgjøres det
ved loddtrekning hvilket kjønn denne skal ha.
IkraftsettingLoven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De ulike
bestemmelsene kan settes i kraft på forskjellig tidspunkt.
OvergangsreglerEtter kommunestyrevalget høsten 2007 skal
det nye kommunestyret selv velge forliksrådsmedlemmer innen
15. januar 2008 og medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer
og meddommere innen 15. februar 2008. Valgene gjelder for perioden
1. mai 2008 til 1. januar 2013. Lagmannsrettens og tingrettens leder
skal gi underretning som nevnt i §§ 64 og 65,
begges annet ledd, før utgangen av august 2007. Valgene skal
forberedes i samsvar med § 68.
Etter fylkestingsvalget høsten 2007 skal det nye fylkestinget
oppnevne et utvalg av skjønnsmedlemmer innen 15. februar
2008. Oppnevningen gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar
2013.
Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordningen.
Berit Brørby |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |