År 2007 den 7. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande
skolar (friskolelova) blir det gjort følgjande endringar:
Ny tittel på lova skal lyde:
Lov 4. juli 2003 nr. 84 omprivate
skolar med rett til statstilskot (privatskolelova)
§ 1-1 første ledd skal
lyde:
Formålet med denne lova er å medverke
til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at
foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf.
menneskerettsloven § 2 nr. 2.
§ 1-2 skal lyde:
§ 1-2 Verkeområdet
Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskot for private grunnskolar
og privatevidaregåande skolar, og
vilkår for å få slikt tilskot.
Lova gjeld ikkje skolar som er omfatta av folkehøyskoleloven,
fagskoleloven, voksenopplæringsloven eller skolar som driv
verksemda si etter opplæringslova § 2-12. Lova
gjeld heller ikkje skolar som blir drivne av politiske grupper eller
parti på partipolitisk grunnlag.
Lova gjeld ikkje fjernundervisning og kjøp
av opplæringstenester.
§ 1-3 skal lyde:
§ 1-3 Definisjonar
Med heimkommune og heimfylke i denne lova er meint den
kommunen eller fylkeskommunen som har ansvaret etter opplæringslova §§ 13-1,
13-2 og 13-3.
§§ 1-4 og 1-5 blir oppheva.
Kapittel 2 skal lyde:Kapittel 2 Godkjenning med rett til statstilskot
§ 2-1 Godkjenning av skolar
Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar
ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein
grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein
vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune.
Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før
departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet
sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1
og til å drive verksemd etter lova.
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande
opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring
for funksjonshemma
Opplæringa skal vere på norsk
eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar.
Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere
tilgjengelege på norsk eller samisk.
Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar
opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår
etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova
blir nedlagd.
Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag
gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan
utgangen av 2007. Departementet kan berre godkjenne nødvendige
driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar
i samband med søknader om godkjenning av private skolar.
§ 2-2 Krav til verksemda til skolen
Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole
i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna verksemd
knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning, internat, utleige
av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med
godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Departementet
kan gjere unntak frå første punktum for verksemd
som er nært knytt til skoleverksemda og som utgjer ein
mindre del av den totale verksemda..
Skolen må være registrert i
Einingsregisteret, jf. enhetsregisterloven, eller i tilsvarande
register. Før det blir gitt godkjenning etter § 2-1,
må skolen dokumentere at han har ein innskotskapital som
tilsvarer minimumsbeløpet i aksjeloven § 3-1 første
ledd.
Dersom ein skole har færre enn 15 elevar
tre skoleår i samanheng, fell godkjenninga bort. For norske skolar
i utlandet gjeld ei tilsvarande minimumsgrense på 10 elevar.
Departementet kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå minimumskrava
til elevtal.
§ 2-3 Krav til innhald og
vurdering i opplæringa
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende
av departementet. Det må gå fram av planen kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolane skal
anten følgje den læreplanen som gjeld for offentlege
skolar, eller læreplanar som på annan måte
sikrar elevane jamgod opplæring, jf. opplæringslova § 2-1
første ledd og § 3-4 første ledd. Elles har
skolen sin undervisningsfridom. I samband med godkjenninga
fastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt
elevtal på det enkelte tilbodet.
Departementet kan gi forskrift om krav til læreplanen, vurdering
av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon. Departementet
kan også gi forskrift om fritak frå opplæring
i sidemålet for elevar i grunnskolen som får særleg
språkopplæring, om godskriving av tidlegare gjennomgått
vidaregåande opplæring eller praksis, og om fritak
for den praktiske delen av kompetansemåla i faget kroppsøving
i den vidaregåande skolen.
§ 2-4 Krav til skoleanlegg og
skolemiljø
Skoleanlegga må vere godkjende av departementet.Anlegga
må liggje samla.
Opplæringslova kapittel 9a Elevane sitt
skolemiljø gjeld også for skolar godkjende
etter lova her. Departementet er klageinstans.
§ 2-5 Forsøksverksemd
I samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske
forsøk kan departementet gjere unntak frå lova
og forskriftene etter lova.
§ 3-1 første og andre ledd skal
lyde:
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei
skal stå opne for alle som fyller vilkåra for
inntak i offentlege skolar, jf. opplæringslova §§ 2-1
tredje ledd og 3-1 første ledd. Dette gjeld òg
skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg.
Ved inntak til vidaregåande skolar
skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 3-1 prioriterast føre
vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 4A-3. Skolar for funksjonshemma
kan også ta inn vaksne søkjarar utan rett til
vidaregåande opplæring. Heimfylket skal vurdere
realkompetansen til ein vaksen søkjar før han
eller ho kan takast inn som elev ved ein vidaregåande skole.
Norske vidaregåande skolar i utlandet kan ikkje ta inn
vaksne.
§ 3-1 sjuande ledd skal lyde:
Når det gjeld særskilde skolar
for funksjonshemma, kan departementet gjere unntak frå reglane
i andre ledd.
§ 3-3 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ein elev som har fått plass ved ein vidaregåande skole
som er godkjend etter denne lova, har rett til å fullføre trinnet med
mindre eleven kan visast bort, jf. § 3-10.
Opplæringslova § 3-1 fjerde ledd om omval
gjeld tilsvarande for elevar i vidaregåande skolar som
er godkjende etter denne lova. Heimfylket gjer
vedtak.
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Tilpassa opplæring og
organisering av
elevane i grupper
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven.
Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene
må ikkje vere større enn det som er trygt og pedagogisk
forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt
tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter
fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærar
(kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske,
administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven,
mellom anna kontakten med heimen.
§ 3-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Føresegna gjeld ikkje for elevar ved
norske grunnskolar i utlandet.
§ 3-6 overskrifta skal lyde:
§ 3-6 Spesialundervisning og pedagogisk-psykologisk
teneste
§ 3-6 andre ledd første punktum skal lyde:
Heimkommunen eller heimfylket til eleven sørgjer for
at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering, gjer vedtak om spesialundervisning
og dekkjer utgiftene til slik opplæring.
§ 3-6 femte ledd skal lyde:
Føresegna gjeld ikkje opplæringstilbod
som er spesielt organisert for vaksne.
§ 3-7 skal lyde
§ 3-7 Skyss m.m.
Elevane har rett til skyss etter reglane i opplæringslova § 7-1
første og andre ledd om skyss i grunnskolen, § 7-2
første ledd om skyss i den vidaregåande skolen, § 7-3
om skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke og § 7-4
om reisefølgje og tilsyn. Retten til skyss, reisefølgje
og tilsyn for elevar i grunnskolar gjeld berre
innanfor kommunegrensa i den kommunen der eleven bur. For elevar i
vidaregåande skolar gjeld retten til skyss, reisefølgje
og tilsyn berre innanfor fylkeskommunegrensa i den fylkeskommunen
der eleven bur.
Heimkommunen eller heimfylket til elevane gjer vedtak om
skyss, og dekkjer utgifter etter reglane i opplæringslova § 13-4.
Departementet er klageinstans ved klage over kommunale og fylkeskommunale
vedtak om skyss i grunnskolen. Heimfylket er
klageinstans ved klage på vedtak om skyss i vidaregåande skolar.
Departementet kan gi forskrift om skoleskyss og skyssgodtgjersle,
og om at skyssbehovet til elevane i vidaregåande skolar
i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar.
Føresegna gjeld ikkje opplæringstilbod
som er spesielt organisert for vaksne, og for elevar ved norske
skolar i utlandet.
§ 3-8 skal lyde:
§ 3-8 Helsetilsyn
Forskrift gitt i medhald av kommunehelsetjenesteloven § 1-3 femte ledd
gjeld for elevar ved skolari Noreggodkjende
etter denne lova. Kommunen der skolen ligg, har ansvaret
for å gjennomføre helsetenesta i samsvar med forskrifta
og å dekkje utgifter for helsetenesta ved
skolane etter same reglar som for offentlege skolar.
§ 3-10 skal lyde:
§ 3-10 Bortvising av elevar og tap av rettar
Skolen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som
alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga.
På årstrinna 1-7 kan elevar
visast bort for enkelttimar eller for resten av dagen, og på årstrinna 8-10
kan elevar visast bort i inntil tre dagar. Elevar i vidaregåande
opplæring kan visast bort i inntil fem dagar. Den daglege
leiaren av skolen vedtek sjølv bortvising etter å ha
rådført seg med lærarane til eleven.
Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal
varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av
dagen.
Når ein elev i vidaregåande skole vedvarande
har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og
arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg
forsømmer pliktene sine, kan eleven etter vedtak av heimfylket visast
bort for resten av skoleåret. I samband med eit vedtak
om bortvising for resten av skoleåret kan heimfylket også vedta
at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring
etter opplæringslova § 3-1. Heimfylket kan
ikkje overlate til skolen å gjere vedtak etter leddet her
om bortvisning eller tap av retten til vidaregåande opplæring. Norske
vidaregåande skolar i utlandet gjer sjølv vedtak
om bortvising.
Før det blir gjort vedtak om bortvising
eller tap av rettar, skal ein vurdere å bruke andre hjelpe-
eller refsingstiltak.
Ved avgjerd etter desse reglane gjeld forvaltningsloven.
Avgjerd om bortvising og tap av retten til vidaregåande
opplæring er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2.
Departementet er klageinstans.
§ 3-11 andre punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærare forskrift.
§ 3-12 skal lyde:
§ 3-12 Fritak frå aktivitetar m.m.
Opplæringslova § 2-3a gjeld
tilsvarande for elevar i grunnskolar godkjende etter lova
her. Retten til fritak frå aktivitetar m.m. gjeld likevel
ikkje for elevar i grunnskolar som er oppretta av religiøse
grunnar. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak
etter føresegna.
§ 3-13 skal lyde:
§ 3-13 Permisjon frå den pliktige
grunnskoleopplæringa
Når det er forsvarleg, kan skolen gi den
enkelte eleven i grunnskolen permisjon i inntil to veker. Ved avgjerd
etter føresegna gjeld forvaltningsloven. Avgjerd om permisjon
er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Departementet
er klageinstans.
§ 4-2 tredje ledd skal lyde:
Ved tilsetjing av undervisningspersonale ved skole
somer godkjend som anerkjend pedagogisk retning,
kan departementet også godkjenne alternative kompetansekrav
til dei som følgjer av § 10-1 i opplæringslova
med tilhøyrande forskrift. Ved tilsetjing av undervisningspersonale
ved skole somer godkjendpå religiøst
grunnlag, kan departementet også godkjenne tilleggskompetansekrav
til dei som følgjer av §10-1 i opplæringslova
med tilhøyrande forskrift. Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljøloven §§13-3
og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4
og 7.
§ 4-3 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærare forskrift.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Lønns- og arbeidsvilkår
Undervisningspersonalet har rett til
lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarande offentlege
skolar.
§ 5-1 skal lyde:
§ 5-1 Styret
Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha
eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget
skolen blir driven etter.
Rett til å vere til stades på møte
i styret, til å seie meininga si og få denne tilført
protokollen, har:
a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når
det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen
når det gjeld ein vidaregåande skole,
b) ein representant for elevrådet ved
skolar som har slikt råd,
c) ein representant frå foreldrerådet
ved skolar som har slikt råd,
d) ein representant for undervisningspersonalet
ved skolen,
e) ein representant for andre tilsette ved skolen,
f) dagleg leiar av skolen.
Departementet kan i særskilde tilfelle
og etter søknad gjere unntak frå andre ledd.
Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter
lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med
møterett som er under aldersgrensa for å vere myndige,
må forlate møtet.
§ 5-2 andre ledd bokstav c skal lyde:
vedta budsjett og rekneskap for skolen,
§ 5-2 andre ledd bokstav f skal lyde:
ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi- og
rekneskapsforvaltning,
§ 5-2 andre ledd ny bokstav j skal lyde:
tilsetje dagleg leiar.
§ 5-2 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp
resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar
som departementet gjennomfører med heimel i § 7-2 tredje ledd.
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Ved grunnskolar skal det vere elevråd for årstrinna 5-10 med
representantarfor elevane. Skolen
fastset talet på elevrepresentantar. Vidaregåande skolar skal
ha eit elevråd på minst 5 medlemmer med varamedlemmer.
Kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 Offentlege tilskot og skolepengar
m.m.
§ 6-1 Statstilskot
Godkjende skolar får statstilskot til
godkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag
per elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter
per elev i den offentlege skolen. Tilskotsgrunnlaget blir korrigert
for utgifter som den offentlege skolen har, men som ikkje skal inngå i
tilskotsgrunnlaget. Tilskotsgrunnlaget blir rekna ut særskilt for
barnesteget, ungdomssteget og dei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande
opplæring.
Grunnskolar får innarbeidd 100 prosent
av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar
i tilskotsgrunnlaget. Vidaregåande skolar får innarbeidd
85 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege
skolar i tilskotsgrunnlaget.
For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnaden
i utgifter mellom små, mellomstore og store skolar. Departementet
kan gi forskrift om at det for grunnskolar i Noreg skal takast omsyn
til skilnaden i utgiftene i den kommunen skolen ligg, og til utgiftene på landsbasis.
Dei særskilde skolane for funksjonshemma
får likevel alle driftsutgifter dekte ved statstilskot
etter ein normalsats per elev per skoleår.
Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for
elevtal og om rapportering av elevtal. Føresegna gjeld
ikkje skolar som er godkjende etter § 6A-1, jf. § 6A-8.
§ 6-2 Skolepengar
Skolar som får statstilskot etter § 6-1
første ledd, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset
storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil
15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett
av departementet i tillegg for dekning av utgifter
til husleige/kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle
gjere tidsavgrensa unntak frå kravet.
Grunnskolar kan ikkje krevje noka form for betaling
frå elevar eller foreldre utover det som følgjer
av denne føresegna.
§ 6-3 Krav til bruken av offentlege
tilskot og
skolepengar
Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane
til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan
a) gi utbytte eller på annan
måte overføre overskot til eigarane eller deira
nærståande, verken når skolen er i drift
eller om drifta blir nedlagd
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter
for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande eller på anna måte
pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot
eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode
Departementet kan gi nærare forskrift
om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i
første ledd bokstav a.
§ 6-4 Statstilskot til kompletterande
undervisning
Til statsborgarar i Noreg eller ein annan EØS-stat
som er elevar ved utanlandske eller internasjonale grunnskolar i
Noreg eller grunnskole i utlandet, og som ikkje er elevar ved skole
som er godkjend etter lova her, kan det givast tilskot til kompletterande
undervisning. Departementet kan gi nærare forskrift.
§ 6A-1 skal lyde:
§ 6A-1 Godkjenning
Allereie godkjende skolar, som gir yrkesretta
opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar
og som var i drift innan utgangen av 2007, har rett til statstilskot
og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan godkjenne
driftsendringar og nye skolar. For skolar som er godkjende etter
føresegna her, gjeld reglane i dette kapitlet.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband
med søknad om driftsendringar.
§ 6A-2 skal lyde:
§ 6A-2 Krav til innhald og
vurdering i opplæringa
Skolen skal drive verksemda si etter læreplanar godkjende
av departementet. Det må gå fram av planane kva
slag vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal nytte. Skolen
skal ha læreplanar som er på nivå med
planar for offentleg vidaregåande opplæring. Opplæringa
skal vere på norsk eller samisk. I samband med godkjenninga
fastset departementet kva for tilbod skolen kan gi, og maksimalt
elevtal på det einskilde tilbodet.
Departementet kan gi forskrift om vurdering
av elevar, klage på vurdering, eksamen og dokumentasjon.
§ 6A-3 sjette ledd blir oppheva.
§ 6A-4 tredje ledd skal lyde:
Ved tilsetjing gjeld arbeidsmiljøloven §§ 13-3
og 13-4 og diskrimineringsloven §§ 4
og 7.
§ 6A-6 tredje ledd blir oppheva. Noverande
fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 6A-7 skal lyde:
§ 6A-7 Andre føresegner
For skolar som er godkjende etter § 6A-1 gjeld
§ 1-1 om formålet med lova
§ 1-2 om verkeområdet
§ 2-2 om krav til verksemda til skolen
§ 2-4 om krav til skoleanlegg og
skolemiljø
§ 3-3 tredje ledd om skolegangen, jf. § 6A-6
§ 3-4 om tilpassa opplæring og
organisering av elevane i grupper, med unntak av tredje ledd
§ 3-8 om helsetilsyn
§ 3-9 om ordensreglement og liknande
§ 3-11 om rådgiving
§ 4-1 om leiing
§ 5-1 om styret, med unntak av bokstavane a
og c
§ 5-2 om styret sine oppgåver, med
unntak av bokstavane a og e
§ 5-3 om elevråd, med unntak av første
ledd første og andre punktum
§ 7-1 om budsjett, rekneskap og rapportering
§ 7-2 om tilsyn m.m.
§ 7-2a om moglege reaksjonsformer
§ 7-3 om teieplikt
§ 7-4 om opplysningsplikt til barneverntenesta
§ 7-5 om opplysningsplikt til sosialtenesta.
§ 6A-8 skal lyde:
§ 6A-8 Offentlege tilskot og skolepengar
m.m.
Alle offentlege tilskot og skolepengar frå elevane skal
kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje
kan
a) gi utbytte eller på annan måte
overføre overskot til eigarane eller deira nærståande,
verken når skolen er i drift eller når drifta
blir nedlagd
b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter
for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller
deira nærståande, eller på annan måte
pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot
eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode
Departementet kan gi nærare forskrift
om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i
bokstav a.
Skolane får statstilskot til godkjend
opplæring. For skolar godkjende etter § 6A-1 blir
75 prosent av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget,
dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein
normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning
som minst svarer til eit halvt skoleår. Departementet kan
gi forskrift om dokumentasjon for og om rapportering av elevtal.
Skolane kan krevje inn skolepengar. Styret
fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil
25 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit
beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av
utgifter til husleige/kapitalkostnader. Departementet
kan i særskilde tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet .
§ 7-1 skal lyde:
§ 7-1 Budsjett, rekneskap og rapportering
Skolane skal følgje rekneskapsloven og
bokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisorloven. Skolane
må leggje fram budsjett og revidert rekneskap etter
forskrift fastsett av departementet.
Departementet kan gi forskrift om krav til rapportering
av informasjon om ressursbruk og tenesteproduksjon til bruk i nasjonale
informasjonssystem.
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2 Tilsyn m.m.
Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter
denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg
og dokumentasjon.
Ved opphør av skoledrifta kan departementet
i alle tilfelle krevje tilbakeført gjenståande
midlar som skriv seg frå det offentlege tilskotet.
Departementet kan gi forskrift som pålegg
dei ansvarlege for opplæringsverksemda og dei som mottar opplæring, å gi
opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som
er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda.
Ny § 7-2a skal lyde:
§ 7-2a Moglege reaksjonsformer
Dersom det blir oppdaga forhold i strid med denne
lova, i strid med forskrifter gitt med heimel i lova eller i strid
med føresetnadene for godkjenninga, kan departementet gi
pålegg om å rette på forholda.
Departementet kan halde attende tilskotet eller dra
godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova, vilkår
i forskrifter gitt med heimel i lova eller føresetnadene
for godkjenninga ikkje blir fylte. Departementet kan òg
krevje attende for mykje utbetalt tilskot, og tilskotsmidlar som
er brukte i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt med
heimel i lova eller i strid med føresetnadene for godkjenninga.
Første og andre ledd gjeld også dersom
det er oppdaga forhold i strid med andre lover og forskrifter, og
forholdet svekker tilliten til skolen.
§ 7-4 andre ledd skal lyde:
Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak
gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru
at eit barn blir mishandla i heimen, eller når
det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. barnevernloven §§ 4-10
til 4-12, eller når eit barn har vist
vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24
i den same lova. Også etter pålegg frå dei
organa som er ansvarlege for å gjennomføre barnevernloven,
skal personalet gi slike opplysningar.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1 Overgangsreglar
Departementet kan ikkje godkjenne nye skolar etter § 2-1
andre ledd bokstav f før 1. juli 2009.
Departementet fastset nærare overgangsreglar
i forskrift.
§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Føresegn om oppheving
Kapittel 6A sluttar å gjelde 1. juli
2010. Det same gjeld § 6-1 siste ledd siste punktum.
Denne lova trer i kraft på det tidspunktet Kongen bestemmer.
Dei enkelte reglane i lova kan tre i kraft til ulik tid.
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |