I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
blir gjort følgjande endringar:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om eigedomsregistrering
(matrikkellova)
§ 3 bokstav h skal lyde:
h) oppmålingsforretning: den oppgåva som
går ut på å klarleggje og beskrive grenser
og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for
matrikkelføring, jf. § 33,
Bokstav i og j blir oppheva.
Noverande bokstav k til n blir bokstav i til l.
Overskrifta til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den o.a.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Matrikkelstyresmaktene
Staten ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for
ordning, drift og forvaltning av matrikkelen.
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under
dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar
og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale
overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar
på sine vegner. Kommunen kan etter avtale overlate til
annan kommune etter reglane i kommunelova kapittel 5, eller til
sentral matrikkelstyresmakt, å føre matrikkelen
på sine vegner.
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om matrikkelstyresmaktene, under dette om organ som kan utføre
matrikkelføringsoppgåver.
Overskrifta til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3 Vilkår for matrikulering
og andre
føringar som gjeld matrikkeleiningar
Overskrifta til kapittel 4, som ført opp
før § 8, blir oppheva.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Krav om oppmålingsforretning
før matrikkelføring
Oppmålingsforretning skal haldast før
følgjande kan førast inn i matrikkelen:
a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn
eller nytt jordsameige,
b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert festegrunn,
c) registrering av uregistrert jordsameige eller endring
i registrert sameigefordeling,
d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering
og klarlegging av eksisterande grense, eller
e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller
endra uteareal til eksisterande eigarseksjon.
Når det ligg føre særlege
grunnar, kan kommunen etter søknad frå den som
har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining inn
i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga er fullført.
Oppmålingsforretning er ikkje nødvendig
for å matrikkelføre samanslåing etter § 18,
referanse til avtale om eksisterande grense etter § 19,
eller fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan at
oppmålingsforretninga er fullført.
§ 7 femte ledd blir oppheva. Noverande sjette
ledd blir femte ledd.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Krav om matrikkelføring
Saman med krav om matrikkelføring, skal det
leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig for føring av
matrikkelen og grunnboka. Når det er rekvirert oppmålingsforretning
etter § 35, skal det ikkje setjast fram særskilt
krav om matrikkelføring.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.
§ 9 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som
har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget,
saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen
som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på.
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om kven som kan krevje matrikkelføring, og om slike
krav.
I § 10 tredje og fjerde ledd skal uttrykket «Kommunen
skal etter søknad opprette ny matrikkeleining» endrast
til «Ny matrikkeleining kan opprettast».
§ 10 femte ledd blir oppheva. Noverande sjette og sjuande
ledd blir femte og sjette ledd.
Overskrifta til § 12 skal lyde:
§ 12 Særskilt om matrikkelføring av
festegrunn
§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Oppmålingsforretning som endrar grensene
for festerett, kan berre matrikkelførast når det
ligg føre samtykke frå festaren.
I § 15 andre ledd skal tilvisingane til «§ 9» endrast
til «§ 9 første ledd».
§ 17 skal lyde:
§ 17 Klarlegging av eksisterande grense
Følgjande kan krevje klarlegging av
eksisterande grenser utført som særskilt forretning:
a) nokon som har grunnboksheimel som eigar eller festar
til den aktuelle matrikkeleininga, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om klarlegging av eksisterande grense, under dette frita frå krav
om oppmålingsforretning.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Samanslåing av eksisterande matrikkeleiningar
Matrikkeleiningar som ligg i same kommune og har same heimelshavar,
kan slåast saman. Festeeiningar kan slåast saman
dersom dei ligg til eller er utskilt frå same grunneigedom,
og festekontraktane har same innhald og gjeld mellom same partar. Samanslåing kan
ikkje skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald
av anna lovgiving.
Samanslåing kan krevjast av
den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande matrikkeleiningar.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om samanslåing, under dette innskrenke og utvide
høvet til samanslåing.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Avtale om eksisterande grense
Kommunen kan ta inn i matrikkelen referansar til avtaler om
eksisterande grense som ikkje tidlegare er fastlagt i oppmålingsforretning
eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving.
Slik avtale kan berre tinglysast dersom
avtala har referanse i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om avtaler om eksisterande grense som kan få referanse
i matrikkelen, under dette innskrenke og utvide kva for avtaler
som kan få slik referanse.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om fastsetjing av samla fast eigedom, under dette innskrenke
og utvide høvet til å fastsetje samla fast eigedom.
Overskrifta til kapittel 4 blir sett inn før § 21
og skal lyde:
Kapittel 4 Adresser til eigedommar og bygningar
§ 21 andre ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om utforming, tildeling, endring og skilting av
offisiell adresse, og om kommunen sitt høve til å fastsetje
utfyllande lokale forskrifter.
§ 22 første og andre ledd blir
oppheva. Noverande tredje til sjette ledd blir første til
fjerde ledd. I andre ledd andre punktum blir tilvisinga til «tredje
ledd» endra til «første ledd».
§ 22 noverande sjuande ledd blir oppheva. Noverande åttande
til tiande ledd blir femte til sjuande ledd.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Tinglysing og utferding av matrikkelbrev
Så snart oppretting av ny matrikkeleining,
samanslåing, endring av eigarseksjon eller arealoverføring er
ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette
til tinglysing.
Det skal gå fram av meldinga som blir brukt for å registrere
matrikkeleininga i grunnboka, om eininga er grunneigedom,
anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn.
Så snart kommunen har fått melding om
at tinglysing er utført som føresett, skal kommunen
fullføre matrikkelføringa, og stadfeste dette
ved å utferde matrikkelbrev. Tidspunktet for endeleg
oppretting, samanslåing, endring eller arealoverføring,
skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen
skal sende matrikkelbrevet til den som har rekvirert oppmålingsforretninga.
Er grense mot tilgrensande matrikkeleiningar merkt eller målt
inn på nytt, skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til
eigarar og eventuelle festarar av desse einingane.
I oversendinga skal det opplysast om høve til klage og
klagefristar.
I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller jernbane,
skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt.
Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring
eller oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten
ved eigenfråsegn for grunn som skal brukast til offentleg
veg eller jernbane. For bortfall av pant i areal som inngår
i grunn til offentleg veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova § 1-11
fjerde ledd.
I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert grunneigedom
eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller
registrering av jordsameige etter § 14, skal tinglysing
berre skje når det er kravd særskilt.
For tinglysing i samband med matrikkelføring av sak
for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova.
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om melding til tinglysing og utferding av matrikkelbrev, og
kan under dette fastsetje rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen
og grunnboka.
§ 25 fjerde ledd skal lyde:
Pålegg frå kommunen som gjeld bruk av
grunn og bygningar, skal førast i matrikkelen
straks pålegget er vedteke, endra eller oppheva.
§ 25 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om rapportering og føring av opplysningar om bygningar, adresser,
eigarseksjonar og andre opplysningar kommunen skal føre
i matrikkelen, og om kommunen sitt høve til å fastsetje
utfyllande lokale forskrifter.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Denne paragrafen går framom
personopplysningslova § 27 om retting av mangelfulle personopplysningar.
§ 26 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar
om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen,
og om sletting av matrikkeleining, under dette om underretting
og når underretting kan sløyfast.
§ 29 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje
og fjerde ledd blir andre og tredje ledd.
§ 32 første ledd skal lyde:
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning,
matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid
etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret
sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare
enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt
arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje
takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova § 7
femte ledd.
Overskrifta til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7 Oppmålingsforretning
§ 33 skal lyde:
§ 33 Oppmålingsforretning
Oppmålingsforretning går ut
på å klarleggje og beskrive grenser
og rettar i tråd med partane sine påstandar og
framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon
som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt
tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga,
skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre
forretninga i samsvar med god landmålarskikk.
Oppstår det under forretninga tvil eller tvist
om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal
dette markerast i kravet om matrikkelføring.
I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining
eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i
marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den
som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne
få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i
terrenget.
Partane og den som utfører forretninga, har
tilgang til privat og offentleg eigedom i samsvar med § 41.
Oppmålingsforretning over areal
som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført
av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med mindre jordskifteretten bestemmer
noko anna.
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om varsling og proklama, og om utføring og dokumentasjon
av oppmålingsforretning.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Rekvisisjon og fullføring av
oppmålingsforretning
Rekvisisjon av oppmålingsforretning skal
setjast fram overfor den kommunen som skal matrikkelføre forretninga.
Kommunen skal gjennomføre og matrikkelføre forretninga
utan unødig opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale
lengre frist, men ikkje lengre enn to år.
Kommunen kan avvise rekvisisjon om klarlegging av
eksisterande grense etter § 17 første ledd bokstav a,
dersom det tidlegare er halde oppmålingsforretning, eller
tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, over
vedkommande grense.
Fylkesmannen kan fatte vedtak om fullføring
og matrikkelføring av oppmålingsforretning som
ikkje er fullført eller matrikkelført innan oppgitt
frist, for kommunen si rekning.
Departementet kan i forskrift gi nærare
reglar om rekvisisjon og fullføring av oppmålingsforretning,
under dette om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring
av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter
vedtak av fylkesmannen.
§§ 36 til 38 blir oppheva.
Overskrift til § 39 skal lyde:
§ 39 Geodetisk grunnlag
§ 39 nytt andre ledd skal lyde:
Kommunen skal bestemme ytterlegare geodetiske data
når oppgåver etter lova her krev det, og gjere
dei tilgjengelege for brukarane av slike data.
§ 39 noverande andre ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 40 blir oppheva.
§ 41 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver
som blir utførde på oppdrag av stat eller
kommune, eller under rettleiing av kommunen eller staten
sitt geodetiske fagorgan.
§ 43 første ledd andre punktum blir
oppheva.
§ 46 første ledd bokstav a skal
lyde:
Bokstav c blir oppheva. Noverande bokstav d til k blir
bokstav c til j.
Bokstav k og l skal lyde:
k) fastsetjing av gebyr, jf. § 32
første ledd,
l) avslag på rekvisisjon av oppmålingsforretning, jf. § 35
første ledd,
Bokstav m og n blir oppheva. Noverande bokstav o blir
bokstav m. Tilvisinga til «bokstav k» i andre
ledd tredje punktum, blir endra til «bokstav j».
Andre ledd fjerde punktum blir oppheva.
Tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir
tredje ledd.
§ 50 andre ledd skal lyde:
Føresegnene i § 7 trer i
kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det at lova
trer i kraft.
§ 51 andre til fjerde ledd blir oppheva. Noverande femte
ledd blir andre ledd.
§ 51 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare overgangsreglar,
under dette reglar om overføring av opplysningar frå kommunane
og statlege organ.
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing skal § 12a første
ledd lyde:
Dokument som gir grunnbokshjemmel til
matrikkelenhet kan ikke tinglyses uten at det framgår av
matrikkelen at slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet.
Gir dokumentet uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte
eller tvangsfullbyrdelse, eller gjelder eierseksjon eller festerett
for en tid av 10 år eller kortere, er det tilstrekkelig
at enheten er innført i matrikkelen. Dokument
som endrer grenser for matrikkelenhet, kan ikke tinglyses før
endringen er matrikkelført, unntatt når annet
er bestemt av retten.
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven)
skal § 88a første ledd lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande
bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette
eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger, i andre
område der det er sambruk mellom eigedomar og i
område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre
seg reindrift, når dette er nødvendig
av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller for registrering
av uregistrert jordsameige.
I lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan- og bygningslov blir
gjort følgjande endringar:
§ 63 skal lyde:
§ 63 Opprettelse og endring av eiendom
Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom
eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste
som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering,
eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke
gjøres på en slik måte at det
oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift, vedtekt
eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første
punktum, må heller ikke gjøres slik
at det dannes tomter som etter kommunens skjønn er mindre
vel skikket til bebyggelse på grunn av sin størrelse,
form eller plassering.
§ 93 første ledd bokstav h skal
lyde:
h) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom
eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny
festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år,
eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering.
Slik tillatelse er ikke nødvendig når
tiltak som nevnt i første punktum, skjer som
ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan.
§ 93b nr. 1 andre ledd blir oppheva.
§ 94 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
De som er nevnt i § 9 i lov om eigedomsregistrering
kan søke om tillatelse til å opprette ny grunneiendom,
ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse
til arealoverføring. Søknad om å opprette
ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameie,
eller tillatelse til arealoverføring, må angi
hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet
på kart. Søknaden må vise hvordan de
nye enhetene eller arealoverføringen på hensiktsmessig
måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området,
herunder også hvordan de krav som nevnt i § 69
nr. 1 kan oppfylles.
§ 96 fjerde ledd skal lyde:
Tillatelse til tiltak etter § 93 første
ledd bokstav h faller bort dersom det ikke er rekvirert
oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering innen
tre år etter at tillatelsen ble gitt, eller dersom matrikkelføring
vil være i strid med lov om eigedomsregistrering.
I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner blir gjort
følgjande endringar:
§ 5 første ledd skal lyde:
Eierseksjoner opprettes ved tinglysing av kommunalt
seksjoneringsvedtak etter bestemmelsene i kapitlet her.
§ 7 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
Skal ubygde deler av eiendommen inngå i bruksenhet,
skal rekvisisjon av oppmålingsforretning
over utearealet følge begjæringen.
§ 7 femte ledd tredje punktum skal lyde:
I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter reglene i matrikkelloven
for oppmålingsforretning, og for matrikkelbrev
som må utarbeides etter bestemmelsen i § 9 annet
ledd.
I § 9 andre ledd skal båe uttrykka «lov
om eigedomsregistrering» endrast til «matrikkelloven».
§ 11 første ledd andre punktum
skal lyde:
Deretter skal kommunen sende nødvendig dokumentasjon
for opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon til tinglysing,
jf. matrikkelloven § 24.
§ 11 andre ledd andre punktum skal lyde:
Styret skal melde sameiet til registrering senest seks
måneder etter at seksjoneringsvedtaket er blitt tinglyst.
§ 12 første ledd første
punktum skal lyde:
En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved tinglysing
av kommunalt reseksjoneringsvedtak etter egen seksjoneringsbegjæring
som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver.
Lova gjeld frå det tidspunkt Kongen fastset. Kongen
kan setje dei ulike endringane i verk frå ulik tid. Føresegnene
kan setjast delvis i verk.
Departementet kan gi nærare overgangsføresegner.