År 2008 den 28. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
1. I lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk
vert det gjort følgjande endringar:
Ny § 1 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at loven også skal gjelde for
andre viltlevende marine ressurser.
Ny § 7 andre og tredje ledd skal lyde:
I forbindelse med kontroll som nevnt i første
ledd kan salgsorganisasjon kreve uhindret tilgang til høstings-
eller transportfartøy og til kjøperens eller mottakerens kontor,
lager og produksjonsanlegg. Det samme gjelder når fangst blir overført
fra eller til steng eller merd. I denne sammenheng kan salgsorganisasjonen
kreve uhindret tilgang til fangstdagbok, landingsjournal, sedler
og regnskap. Departementet kan i forskrift stille krav til salgsorganisasjonens
organisering av slik kontrollvirksomhet.
De som er omfattet av andre ledd har plikt til
å samarbeide ved kontroll.
§ 7 andre ledd vert nytt fjerde ledd.
2. I lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning
og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforeskomster vert det gjort følgjande endringar:
Ny § 1 tredje ledd skal lyde:
Loven får ikke anvendelse på utnyttelse av bunnfaste
arter i og på norsk kontinentalsokkel.
§ 2 tredje ledd vert oppheva.
§ 2 fjerde ledd vert nytt tredje ledd.
3. I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger
driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven)
vert det gjort følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
Denne lov gjelder fiske m.v. og annen utnyttelse av
viltlevende marine ressurser i Norges territorialfarvann,
herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen. Den gjelder likevel
ikke for territorialfarvannet ved Svalbard.
§ 3 skal lyde:
Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller
likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske, fangst eller
annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i territorialfarvannet.
Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte
fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. § 2).
Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten
av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en
kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Det kan etter
søknad gis dispensasjon fra bostedskravet i første punktum for fartøyførere
med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler
av Norden som ikke er omfattet av EØS.
Forbudene i første ledd gjelder ikke sportsfiske med håndredskap
eller annen utnyttelse som ikke innebærer uttak av viltlevende
marine ressurser. Salg av fangsten er forbudt. Departementet
kan gi forskrifter om hva som skal anses som håndredskap.
Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet
bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel og fastsette vilkår
for utlendingers deltakelse i slik jakt.
§ 8 skal lyde:
Kongen kan forby ilandføring fra fangstfeltet av fisk,
krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- eller
dyreslag fanget med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2), eller med
fartøy som ikke er disponert av norsk statsborger eller noen som
er likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), når ilandføringen antas
å ville motvirke stabile og gode pris- og avsetningsforhold ved
førstehåndsomsetningen eller den videre omsetning og eksport. Slike
forbud kan begrenses til å gjelde bestemte områder eller bestemte fiskeslag.
Berørte organisasjoner skal såvidt mulig være rådspurt
før det blir fastsatt forbud i medhold av første ledd.
Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller bruker
av fartøy som nevnt i første ledd, og som befinner seg i farvann
under norsk fiskerijurisdiksjon, å gi oppgaver til fiskeriadministrasjonen
og salgsorganisasjoner over ombordværende fangst og fangstaktivitet
som fartøyet har utøvd i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon,
dersom fartøyet skal levere fangst i Norge. Det kan herunder også
gis pålegg om å gi opplysninger knyttet til leveringen av fangsten.
§ 46 i lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar får
tilsvarende anvendelse.
§ 9 vert oppheva.
4. I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone vert det gjort følgjande endringar:
§ 3 første ledd skal lyde:
Det er forbudt å drive fiske eller fangst eller
annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser innenfor den
økonomiske sone for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt
med norsk statsborger i henhold til lov av 17. juni 1966 nr. 19
om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann. Bestemmelsene
i nevnte lov gjelder for øvrig tilsvarende i den økonomiske sone.
§ 4 skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om fiske og fangst og annen
utnyttelse av viltlevende marine ressurser i den økonomiske
sone, herunder om
a) største tillatte fangstmengde og fangstinnsats, samlet
og for bestemte fiskeslag og bestemte områder,
b) adgang for fiskere fra andre stater til å fiske andeler
av tillatte fangstkvanta, og om vilkårene for slikt fiske,
c) tiltak for å sikre en rasjonell og forsvarlig utøving av
fisket, herunder bestemmelser om antall fartøyer, fartøystørrelse,
redskapsbruk, redskapsbegrensninger, fredningstider, samt trålfrie
soner og andre områdebegrensninger,
d) andre tiltak til vern og fremme av bestander av fisk,
skalldyr og de levende ressurser for øvrig.
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Når straffansvar kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren
for en handling noen av mannskapet på et fartøy har begått, kan
den underordnede bare straffes for forsettlig overtredelse. Ved
avgjørelsen av om den underordnede skal straffes, skal det særlig
tas hensyn til den preventive virkningen av straffen, hvor grov
overtredelsen er, og om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd
fordel ved overtredelsen.
5. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk
m.v. vert det gjort følgjande endringar:
§ 2 skal lyde:
Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk på
det norske fastland. Loven gjelder også for anadrome laksefisk i
norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske
sone utenfor det norske fastland. Lov om forvaltning av
viltlevande marine ressursar § 4 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går
fram av bestemmelsene.
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards
landterritorium, indre farvann og territorialfarvann.
Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten
eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat
eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen
gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov.
6. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten skal ny § 16
femte ledd lyde:
Departementet kan fastsette
forskrift om forbud mot registrering i norsk ordinært skipsregister
eller norsk internasjonalt skipsregister for fartøy som er oppført
på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner over fartøy
som driver ulovlig, urapportert eller uregulert fiske. Departementet
kan likeledes fastsette forskrift om forbud mot registrering for
fartøy som er underlagt forbud i medhold av lov om forvaltning av
viltlevande marine ressursar § 51 første ledd a og b.
7. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten skal § 9
første ledd bokstav e lyde:
8. I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta
i fiske og fangst vert det gjort følgjande endringar:
§ 2 skal lyde:
Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske
og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser med
fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy
som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde
er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje
ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet
eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre
enn 15 meter.
§ 3 skal lyde:
Fiske og fangst er ervervsmessig når vedkommende yrkesutøver
har fiske eller fangst til levevei alene eller sammen med annen
næring. Ervervsmessig fiske og fangst omfatter også annen
høsting av viltlevende marine ressurser hvor fartøy nyttes.
Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk
som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet, jf. lov
om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 66, er
ikke å anse som ervervsmessig fiske og fangst etter loven her.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om når
fiske og fangst skal anses for å være ervervsmessig, herunder regler
om krav til inntekt opptjent ved fiske og fangst.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller
fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt
i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevande
marine ressursar eller loven her.
9. I lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur skal § 17
andre ledd lyde:
Departementet kan i enkeltvedtak eller
forskrift regulere uttak og gjenfangst av den enkelte art på lokaliteten
uavhengig av bestemmelsene i lov om forvaltning av viltlevande
marine ressursar.
§ 1 Formål
Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk
lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande
genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing
i kystsamfunna.
§ 2 Retten til ressursane
Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet
i Noreg.
§ 3 Sakleg verkeområde
Lova gjeld all hausting og anna utnytting av viltlevande
marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Viltlevande
marine ressursar er fisk, sjøpattedyr med heilt eller delvis tilhald
i sjøen, andre marine organismar og plantar med tilhald i sjøen
eller på eller under havbotnen, og som ikkje er i privat eige. Lova gjeld
likevel ikkje hausting og anna utnytting av anadrome laksefiskar
slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om lakse- og innlandsfisk
m.v. § 5 bokstav a.
For å sikre at hausting og anna utnytting skjer i samsvar
med føresegner fastsette i eller i medhald av lova, gjeld lova også
for andre tiltak i samband med hausting og anna utnytting av fangst,
så som omlasting, levering, landing, mottak, transport, oppbevaring,
produksjon og omsetning.
Føresegnene i kapittel 5 jf. kapittel 11 og 12, gjeld også
for annan aktivitet enn den som er nemnd ovanfor, når slik aktivitet
har innverknad på hausting og anna utnytting av viltlevande marine
ressursar og tilhøyrande genetisk materiale.
§ 4 Stadleg verkeområde
Lova gjeld på norsk fartøy, på norsk landterritorium unnateke
Jan Mayen og Svalbard, i norsk sjøterritorium og indre farvatn,
på den norske kontinentalsokkelen og i område oppretta med heimel
i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og
5.
Kongen kan fastsetje at heile eller delar av lova skal
gjelde på norsk landterritorium på Jan Mayen, Svalbard, Bouvetøya,
Peter Is øy og Dronning Maud Land.
Utanfor område som er nemnde i første og andre ledd, gjeld
lova for norske rettssubjekt så langt dette ikkje strir mot jurisdiksjonen
til ein annan stat, og for dei som er omfatta av § 5 andre ledd.
§ 5 Personelt verkeområde
Lova gjeld for alle innanfor det stadlege område til lova.
I område som er oppretta med heimel i lov 17. desember 1976 nr.
91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5, gjeld forskrifter etter
lova her likevel berre for utlendingar og utanlandske føretak når
det er fastsett i forskriftene.
For utlendingar og utanlandske føretak gjeld lova i område
utanfor nokon stats jurisdiksjon når dette følgjer av internasjonal
avtale. I slike område gjeld lova også for statslause fartøy og
for fartøy som kan sidestillast med slike.
§ 6 Tilhøvet til folkeretten
Lova gjeld med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale
avtalar og folkeretten elles.
§ 7 Forvaltningsprinsipp og grunnleggjande omsyn
Departementet skal vurdere kva slags forvaltningstiltak
som er nødvendige for å sikre ei berekraftig forvaltning av dei
viltlevande marine ressursane.
Ved forvaltninga av dei viltlevande marine ressursane og
det tilhøyrande genetiske materialet skal det leggjast vekt på
a) ei føre-var-tilnærming i tråd med internasjonale avtalar
og retningslinjer
b) ei økosystembasert tilnærming som tek omsyn til leveområde
og biologisk mangfald
c) ein effektiv kontroll med hausting og anna utnytting
av ressursane
d) ei formålstenleg fordeling av ressursane, som mellom
anna kan medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna
e) ei optimal utnytting av ressursane som er tilpassa marin
verdiskaping, marknad og industri
f) at haustingsmetodar og reiskapsbruk tek omsyn til behovet
for å redusere moglege negative verknader på levande marine ressursar
g) at forvaltningstiltak er med og sikrar det materielle
grunnlaget for samisk kultur.
§ 8 Reguleringsråd
Departementet kan oppnemne eit reguleringsråd som kan gje
fråsegner før fastsetjing av forskrifter i medhald av lova. Departementet
kan fastsetje forskrifter om samansetjinga av reguleringsrådet og
om oppgåvene til rådet. Organisasjonar for dei interessene som sakene
vanlegvis vedkjem, skal vere representerte i rådet.
Når reguleringsrådet har gjeve fråsegn om reguleringsforskrifter
etter §§ 11 til 13 og 16, er det ikkje nødvendig med høyring etter
reglane i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) § 37.
§ 9 Gjennomføring av marin bioprospektering
Kongen kan fastsetje at uttak og undersøking i sjø i samband
med marin bioprospektering krev løyve frå departementet.
Føresegnene i lova gjeld for marin bioprospektering så
langt dei høver.
Kongen kan fastsetje forskrifter om marin bioprospektering,
mellom anna gjere unntak frå føresegner som er fastsette i eller
i medhald av lova, fastsetje kva slags opplysningar søknaden skal
innehalde, og gje nærare reglar om kva slags vilkår som kan setjast.
§ 10 Fordelar frå utnytting av marint genetisk
materiale
I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at ein del av fordelane
frå utnytting av norsk marint genetisk materiale skal tilfalle staten.
I løyve etter § 9 kan det fastsetjast at genetisk materiale
og resultat frå prospekteringa ikkje kan omsetjast eller formidlast
vidare utan samtykke frå og eventuelt vederlag til staten.
Når det er drive marin bioprospektering eller utnytting
av genetisk materiale utan at det er gjeve løyve etter § 9, kan
Kongen fastsetje at ein del av fordelane som nemnde i første ledd
skal tilfalle staten.
§ 11 Nasjonal kvote, gruppekvote og distriktskvote
Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak (nasjonal
kvote) for viltlevande marine ressursar målt i kvantum, individ,
haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar. Nasjonal kvote skal fastsetjast
for bestemte tidsrom. Når det er fastsett ein nasjonal kvote, kan
det ikkje fastsetjast gruppekvotar, forskings- og undervisningskvotar
og liknande som til saman utgjer meir enn den nasjonale kvoten.
Departementet kan fastsetje eit største tillate uttak for
kvar fartøy- eller reiskapsgruppe eller anna definert gruppe (gruppekvote).
Gruppekvote skal fastsetjast for bestemte tidsrom.
Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale
kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper
skal leverast til tilverking ved landanlegg i bestemte distrikt
(distriktskvote). Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling
av og vilkår for utnytting av distriktskvoten.
Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale
kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper
skal leverast til ein bestemt bruk eller i ein bestemt tilstand.
Når ei fartøygruppe samla får ei rimeleg fangstordning,
kan departementet fastsetje fangstavgrensingar for desse eller at
fartøya i gruppa ikkje skal få vere med i enkelte fiskeri.
§ 12 Kvotar for fartøy
Departementet kan i forskrift fastsetje kvotar for enkeltfartøy
målt i kvantum, individ, haustingsdøgn eller andre innsatsfaktorar.
Kvotane kan fastsetjast for visse tidsrom eller per tur og for ein
bestand eller samla for fleire bestandar.
Når verksemda fell inn under lov 26. mars 1999 nr. 15 om
retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), kan kvoten
berre haustast med fartøy som det er gjeve erversløyve for, og som
kan nyttast i verksemda etter reglane i deltakerloven.
Når verksemda ikkje fell inn under deltakerloven, kan kvoten
tildelast til person eller føretak. Det kan setjast vilkår om registrering
i eige register for slik tildeling. Departementet kan gje nærare
føresegner om registeret.
§ 13 Kvotar til forsking, overvaking, undervisning
og praktiske reiskapsforsøk
Det kan tildelast kvotar til
a) forskingsinstitusjonar
b) den som får løyve til praktiske forsøk til utvikling av
reiskapar, fangstmetodar og liknande etter § 66
c) overvaking av fiskefelt
d) offentleg godkjende undervisningsinstitusjonar.
Ved hausting av kvotar som er nemnde i første ledd, kan
det nyttast eigne fartøy eller leigde fartøy som det er gjeve ervervsløyve
for, når verksemda elles ville kome inn under deltakerloven.
Reiskapsavgrensingane for fartøy som ikkje er merkeregistrerte,
jf. § 22, gjeld ikkje for hausting etter denne føresegna.
§ 14 Spesielle kvoteordningar
Som ledd i ei tilpassing av fiskeflåten til ressursgrunnlaget
kan departementet i forskrift gje reglar om høgare kvote for enkeltfartøy
når anna fartøy permanent eller mellombels vert teke ut av haustingsverksemda.
Departementet kan fastsetje fleire vilkår for tildeling av slik
høgare kvote.
§ 15 Ilandføringsplikt
All fangst av fisk skal førast i land. Departementet kan
i forskrift gjere unntak frå ilandføringsplikta og forby utkast
av biologisk avfall.
Departementet kan i forskrift fastsetje plikt til ilandføring
av bifangst av andre marine organismar, plantar, sjøpattedyr og
sjøfuglar eller rapporteringsplikt for slik bifangst.
§ 16 Gjennomføring av hausting
All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar
skal skje så skånsamt som mogleg.
Departementet kan fastsetje forskrifter om gjennomføring
av hausting, mellom anna om
a) tidsrom for hausting og tidspunkt for utsegling
b) kor mange fartøy frå ulike grupper som kan hauste samtidig
i eit område
c) forbod mot hausting i visse område, av visse artar eller
med visse reiskapar
d) utforming, merking, bruk og røkting av reiskapar og andre
innretningar som vert nytta i samband med hausting
e) største eller minste tillatne storleik på individ og at
det berre eller for ein del skal haustast hann- eller hoindivid
f) tillaten bifangst
g) utforming og bruk av haustingsreiskapar for å redusere
skadeverknader på andre artar enn målartane.
§ 17 Tap av reiskapar
Den som mistar eller må kutte reiskapar, har plikt til
å sokne etter reiskapane. Departementet kan gjere unntak frå plikta
til å sokne.
Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering ved
tap av reiskapar eller funn av tapte reiskapar, mellom anna om kva
som er mista og kvar reiskapane er mista.
§ 18 Forbod mot bruk av sprengstoff o.a.
Det er forbode å bruke sprengstoff, skytevåpen og gift
ved hausting.
Forbodet mot bruk av sprengstoff og skytevåpen gjeld ikkje
ved hausting av sjøpattedyr eller større bruskfiskar. Departementet
kan fastsetje nærare reglar for å sikre at avliving av sjøpattedyr
og større bruskfiskar skjer i samsvar med forsvarlege avlivingsmetodar.
§ 19 Marine beskytta område
Kongen kan opprette marine beskytta område der hausting
og anna utnytting av viltlevande marine ressursar er forbode. Det
kan gjerast unntak for haustingsverksemd og anna utnytting som ikkje
vil vere i strid med formålet med det beskytta området.
§ 20 Forbod mot hausting med trål og andre
reiskapar i visse område
Det er forbode å hauste med trål innanfor territorialgrensa
ved det norske fastlandet, med unntak av hausting med taretrål,
reketrål og krepsetrål. Departementet kan i forskrift gjere unntak
frå forbodet i første punktum i visse område, for visse tidsperiodar
eller for hausting med bestemte trålreiskapar eller hausting av
bestemte artar og fastsetje kva som er å rekne som trål etter denne
paragrafen.
Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot hausting
for andre fartøy- eller reiskapsgrupper innanfor grunnlinjene, innanfor
linjer i ein viss avstand frå grunnlinjene eller innanfor fastsette
posisjonar.
§ 21 Forbod mot hausting i område som er påverka
av ureining
Departementet kan forby eller avgrense hausting i område
og av artar som kan vere påverka av ureining.
§ 22 Sports- og rekreasjonsfiske
Når det vert hausta med fartøy som ikkje er merkeregistrerte
eller fiska frå land, kan det ikkje nyttast andre reiskapar enn
a) handsnøre, fiskestong og liknande handreiskapar
b) éi maskindriven jukse eller dorg
c) garn med samla lengd på inntil 210 meter
d) liner med inntil 300 onglar
e) inntil 20 teiner eller ruser.
Desse reiskapsavgrensingane gjeld også når same person
eller dei same personane nyttar fleire fartøy.
Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene
i første ledd for bruk av landnot.
Departementet kan i forskrift fastsetje kvantumsavgrensingar,
strengare reiskapsavgrensingar eller forbod mot hausting i nærare
bestemte område når det er nødvendig av omsyn til ressursforvaltninga.
For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt
med norsk statsborgar i medhald av lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud
mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann
(fiskeriforbudsloven) § 2, gjeld den strengare reiskapsavgrensinga
i fiskeriforbudsloven § 3.
Departementet kan i forskrift påleggje eit utval av personar
som driv sports- og rekreasjonsfiske, å gje opplysningar til styresmaktene
om haustinga for statistikkformål. Tilsvarande pålegg kan også rettast
mot den som eig eller driv anlegg eller verksemd som slik hausting
vert driven frå.
Dei andre føresegnene i eller fastsette i medhald av lova
gjeld så langt dei høver.
§ 23 Omsetningsgrense for sports- og
rekreasjonsfiske
Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje omsetje
fangst som er teken med fartøy som ikkje er merkeregistrert, eller
frå land, for meir enn den summen som er fastsett i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 28 første ledd
første punktum. Denne grensa gjeld sjølv om fleire personar eller
føretak omset fangst som er hausta med det same fartøyet. Den som
eig merkeregistrert fartøy, kan likevel ikkje omsetje slik fangst
av fiskeslag som han er tildelt kvote for etter § 12.
Departementet kan i forskrift gjere unntak frå føresegnene
i første ledd for omsetning av fangst som er teken med landnot.
For den som ikkje er norsk statsborgar eller likestilt
med norsk statsborgar i medhald av fiskeriforbudsloven § 2, gjeld
omsetningsforbodet for fangst i fiskeriforbudsloven § 3.
§ 24 Reglar om aktsemd
Den som kjem til haustingsfelt der reiskapar er sette ut,
skal gjere seg kjend med kvar reiskapane står. Alle skal fare fram
slik at haustingsreiskapar ikkje vert skadde eller utsette for fare.
Det er forbode å hindre eller øydeleggje høvet til hausting
med skyting, støy eller anna utilbørleg framferd.
Departementet kan gje nærare reglar om manøvrering av fartøy
og framferd på haustingsfelt.
§ 25 Forkastregelen
Den som først tek til å setje ut reiskapane sine og held
fram med det utan uvanleg opphald, har rett til å hauste i det området
som reiskapane krev eller vil femne om.
Dei som tek til å setje ut reiskapane sine samtidig, har
lik rett.
Dei som ikkje har reiskapar ute, skal på oppmoding flytte
dersom dei ligg i vegen for den som har teke til å hauste eller
går i gang med å setje ut reiskapane sine.
§ 26 Hausting med trål eller snurrevad
Det er forbode å hauste med trål eller snurrevad nærare
enn éi nautisk mil frå utsette fiske- eller fangstreiskapar eller
merke for slike reiskapar eller fartøy som driv garn- eller linefiske.
Departementet kan fastsetje at grensa i første ledd skal
vere kortare eller ikkje skal gjelde for bestemte fiskeri med trål
eller snurrevad.
Føresegna i første ledd gjeld ikkje der det er oppretta
utvalsområde og gjennomført havdeling i medhald av § 32.
§ 27 Lås- og stengsetjing
Alle som haustar med not, har rett til å fortøye slepekast
i land når det skjer i rimeleg avstand frå hus der det bur folk,
eller hytte som er i bruk, og utan utilbørleg fortrengsle eller
ulempe for andre.
Det er forbode å hauste nærare enn 100 meter og å ferdast
nærare enn 20 meter frå slepekast eller steng som er fortøydde i
land eller oppankra på annan måte.
Departementet kan fastsetje forskrifter om sleping og stengsetjing
av fangst i sjøen, mellom anna om oppbevaring av fangst og opning
av steng, for å hindre at fangsten får skade, vert kvalitetsforringa
eller at fangsten ureinar eller vert ureina av omgjevnadene.
§ 28 Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen
Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar,
fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan
skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar
eller setje fartøy i fare.
Den som fer fram i strid med forbodet i første ledd, pliktar
å rydde etter seg eller fjerne gjenstandane. Fiskeridirektoratet
kan gje pålegg om rydding eller fjerning.
Vert pålegg etter andre ledd ikkje følgt, kan Fiskeridirektoratet
setje i verk nødvendige tiltak for den ansvarlege si rekning og
risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 29 Berging av reiskapar og fangst
Den som bergar bortdrivne, tapte eller etterlatne reiskapar,
lettbåt og anna utstyr, skal så snart som mogleg melde frå om dette
til eigaren. Departementet kan fastsetje forskrift om rapportering
ved berging av bortdriven, tapt eller etterlaten reiskap, mellom
anna om kva som er berga og kvar det er funne.
Den som bergar reiskapar, har rett til bergeløn. Bergeløna
skal fastsetjast i samsvar med sedvane eller til det som er rimeleg.
Bergeløna kan ikkje setjast høgare enn verdien av det som er berga.
Berga fangst tilkjem bergaren. Er verdien av fangsten monaleg
større enn bergeløna, kan bergeløna heilt eller delvis falle bort.
Det som er berga, kan ikkje krevjast utlevert før bergeløn
og kostnader er dekte. Når bergeløn og kostnader er dekte, pliktar
bergaren å utlevere det som er berga. Eigaren har plikt til å godta
tilbakelevering når det er rimeleg at bergaren krev dette etter
at det som er berga er sikra.
Departementet kan fastsetje forskrifter om berging av reiskapar.
§ 30 Erstatningsansvar
Den som skader reiskapar som er sette ut i sjøen for fangst,
pliktar utan omsyn til skuld å erstatte skaden, mellom anna tap
av fangst og tap som følgje av avbrot i haustinga.
Erstatninga etter første ledd kan reduserast eller falle
bort dersom skadevaldaren godtgjer å vere utan skuld i skaden.
Er drivande eller fastståande reiskapar skadde, har trål-
og snurrevadfiskarar som samtidig har fiska på feltet, plikt til
å leggje fram bevis for at dei ikkje er årsak til skaden.
§ 31 Panterett til sikring av erstatningskrav
Den som har krav på skadeerstatning etter lova eller som
følgje av samanstøyt mellom haustingsfartøy, hjelpefartøy eller
fartøy som fører fangst, har panterett i fartøya, reiskapane og
fangsten til skadevaldaren. Reglane om sjøpant i lov 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) kapittel 3 gjeld tilsvarande. Krava har
same prioritet som dei krava som er nemnde i sjøloven § 51 første
ledd nr. 4.
Panterett i fangst fell bort når fangsten er omsett. Den
som utan samtykke frå kravshavaren selde fangsten, vert personleg
ansvarleg for kravet. Dette ansvaret gjeld likevel ikkje for den
summen som han godtgjer at pantet ikkje kunne ha dekt.
§ 32 Lokale reguleringar og utval
Departementet kan opprette utvalsområde der Fiskeridirektoratet
eller utval som er oppnemnde av Fiskeridirektoratet, kan fastsetje
lokale forskrifter om
a) havdeling og trygg avstand mellom ulike reiskapsgrupper
b) utplassering og merking av reiskapar
c) tidspunkt for utsegling og liknande
d) melde- og oppgåveplikt til Fiskeridirektoratet for å
delta i hausting i slike område.
Fiskeridirektoratet kan fastsetje lokale forskrifter også
utanfor slike område.
Lokale organisasjonar har forslagsrett ved fastsetjing
av lokale forskrifter og ved oppnemning av utval.
§ 33 Tilsynspersonar
I utvalsområde kan Fiskeridirektoratet nemne ut tilsynspersonar
som ved rettleiing og åtvaring skal arbeide for å hindre brot på
føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, og vere med
å halde oppe ro og orden på haustingsfelt.
§ 34 Plikt til å leggje til rette for kontroll om
bord i fartøy
For å leggje til rette for kontroll med føresegner som
er fastsette i eller i medhald av lova eller anna havressurslovgjeving,
kan departementet i forskrift forby eller gje pålegg om
a) å ha om bord eller bruke reiskapar
b) korleis reiskapar som ikkje er i bruk, skal oppbevarast
c) å ha om bord eller bruke utstyr som kan nyttast til sortering,
oppmaling, dumping, utkast o.a. av fangst
d) å ha om bord og bruke utstyr som overvaker og rapporterer
aktiviteten til fartøyet, som til dømes satellittsporingsutstyr
og ferdskrivar
e) å ha om bord godkjende teikningar av oppbevaringsstader
og av fartøyet elles
f) korleis fangst skal merkjast og stuast, og å ha om bord
oversikt over korleis fangsten er stua
g) å ha om bord og bruke utstyr og dokumentasjon som sikrar
kontroll med det kvantum som vert hausta.
§ 35 Plikt til å innhente informasjon
Departementet kan fastsetje forskrifter om plikt til å
lytte på bestemte radiofrekvensar til bestemte tider og om plikt
til å skaffe og bruke anna kommunikasjonsutstyr for å ta imot meldingar
frå styresmaktene.
§ 36 Opplysningspliktene til haustaren
(fangstdagbok o.a.)
Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren
av fartøy å føre fangstdagbok og gje nærare reglar om korleis ho
skal førast, kva slags opplysningar ho skal innehalde, og om oppbevaring
og innsending av fangstdagboka.
Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren
av fartøy å gje andre opplysningar om hausting og produksjon av
fangst.
§ 37 Omlasting, skifte av haustingsområde og
avslutning av hausting
Departementet kan av kontrollomsyn forby eller fastsetje
nærare reglar om omlasting, mellom anna at den som lastar om, skal
melde frå om dette innan fastsette fristar, og at omlasting berre
kan skje på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt
hamn.
Departementet kan i forskrift gje pålegg om at den som
tek til å hauste, skifter haustingsområde eller avsluttar haustinga,
skal melde frå om dette innan fastsette fristar og framstille seg
for kontroll på eller innanfor bestemte posisjonar eller i ei bestemt
hamn.
§ 38 Registrering som mottakar og kjøpar av fangst
i første hand
Departementet kan i forskrift gje reglar om at den som
tek imot fangst som vert lossa eller omlasta frå fartøy, skal vere
registrert som mottakar hos Fiskeridirektoratet, og om at den som
kjøper fangst i første hand, skal vere registrert som kjøpar hos
Fiskeridirektoratet. Det kan fastsetjast vilkår for slik registrering.
§ 39 Landings- og sluttsetel og førehandsvarsel om landing
Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy
og den som tek imot fangst, skal skrive ut ein landingssetel med
opplysningar om fangsten. Dette gjeld uansett om fangsten vert overført
til anlegg på land, anna fartøy eller til oppbevaring i sjø.
Eigaren eller brukaren av haustings- eller transportfartøy
og den som kjøper fangst i første hand, skal skrive ut ein sluttsetel
med opplysningar om fangsten.
Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om omfanget
av pliktene i første og andre ledd, mellom anna korleis setelen
skal førast, kva slags opplysningar setelen skal innehalde, og om
oppbevaring og innsending av setelen.
Departementet kan i forskrift fastsetje at dei som er nemnde
i første og andre ledd, skal sende førehandsvarsel til styresmaktene
om kvar, korleis og når landing eller mottak av fangst skal skje,
kva slags opplysningar om fangsten førehandsvarselet skal innehalde,
og at førehandsvarsel skal sendast ei viss tid før fangsten kan
landast.
§ 40 Plikt til å sikre opplysningar om fangst
Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som
haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset
viltlevande marine ressursar, skal ha og bruke dokumentasjon og
utstyr som sikrar kontroll med kvantumet som vert motteke, transportert, oppbevart,
produsert, teke ut frå oppbevarings- eller produksjonsstad eller
omsett. Departementet kan også gje reglar om korleis viltlevande
marine ressursar skal oppbevarast.
§ 41 Sporing
Departementet kan i forskrift gje reglar om at dei som
haustar, tek imot, transporterer, oppbevarer, produserer eller omset
viltlevande marine ressursar, skal kunne dokumentere dei opplysningane
som trengst for at det heile tida skal vere mogleg å spore fisk
o.a. tilbake til ein fangst som er registrert på landings- eller slutsettel.
§ 42 Omrekningsfaktorar
Departementet kan i forskrift fastsetje omrekningsfaktorar
frå tilverka eller landa fangst til rund vekt og mellom ulike grader
av tilverking.
Eigaren og brukaren av haustingsfartøy og produksjonsanlegg
har plikt til å samarbeide når Fiskeridirektoratet hentar inn måleprøver
til omrekningsfaktorar.
§ 43 Bruk av elektronisk utstyr og programvare
Departementet kan i forskrift fastsetje at registrering
og overføring av opplysningar som er nemnde i dette kapittelet,
skal skje ved bruk av bestemt elektronisk utstyr og programvare.
§ 44 Kontrollansvaret til Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at dei som lova
gjeld for, held seg til føresegner som er fastsette i eller i medhald
av lova og anna lovgjeving om deltaking i, leiting etter og uttak,
omsetning, produksjon, innførsle og utførsle av viltlevande marine
ressursar.
§ 45 Samarbeid ved kontroll
Dei som vert kontrollerte i samsvar med føresegner som
er gjevne i eller i medhald av lova eller anna lovgjeving som er
nemnd i § 44, skal samarbeide med kontrollstyresmaktene ved gjennomføring
av kontroll, mellom anna ved å svare på oppkalling over radio eller
anna kommunikasjonsutstyr.
§ 46 Gjennomføring av kontroll
Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang
til fartøy i gjennomføring av kontroll etter § 44. Same tilgangen
skal Fiskeridirektoratet ha til reiarlagskontor og fiskemottak og
hos alle andre som i ervervssamanheng rår over, transporterer, oppbevarer, produserer
eller på andre måtar handterer viltlevande marine ressursar, og
til stader der relevante dokument og opplysningar er å finne. Det
same gjeld også hos dei som i forskrift er pålagde å gje opplysningar
i medhald av § 22 femte ledd.
Fiskeridirektoratet skal ha uhindra og direkte tilgang
til rekneskapar, relevante dokument, gjenstandar og opplysningar
hos alle som er nemnde i første ledd.
Ansvarshavande eller representant for ansvarshavande skal
gje tilgang til og leggje fram relevante gjenstandar, relevante
og korrekte opplysningar og dokument og stadfeste kopiar av desse.
Vidare skal han tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og
liknande og skrive under kontrollrapporten som vert sett opp. Ansvarshavande
eller representant for ansvarshavande kan føre merknader på rapporten.
Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om å stanse fartøy,
trekkje reiskapar eller sjølv trekkje reiskapar og forankring til
slike og stanse andre pågåande aktivitetar om bord i fartøy eller
på land. Fiskeridirektoratet kan vidare gje pålegg om å stanse transportmiddel. Fiskeridirektoratet
kan plombere reiskapar og oppbevaringsstader for viltlevande marine
ressursar, dokument, relevante opplysningar og gjenstandar.
Fiskeridirektoratet kan gjennomføre produksjonsprøver,
opne emballasje og ta prøver av vareparti, mellom anna tine fryst
vare. Dersom eigaren av vara eller andre vert påførte utgifter gjennom
slike undersøkingar, kan utgiftene ikkje krevjast refunderte.
Politiet skal yte Fiskeridirektoratet nødvendig hjelp og
vern ved gjennomføring av kontroll.
§ 47 Utplassering av inspektørar og observatørar
Inspektørar og observatørar kan plasserast om bord i haustingsfartøy.
Dei skal ha nødvendig kost og losji for fartøyet si rekning, og
dei skal utan vederlag kunne bruke kommunikasjonsutstyr.
Departementet kan fastsetje forskrift om
a) oppgåvene til observatøren
b) kva fartøygrupper og kor mange fartøy som skal ha inspektør
eller observatør om bord, og korleis fartøya skal veljast ut
c) at kostnadene ved inspektør- og observatørordningar,
mellom anna løns- og transportkostnadene, skal fordelast på alle
deltakande fartøy i ei nærare definert fartøygruppe eller i særlege
tilfelle heilt eller delvis berast av enkeltfartøy
d) at fartøy som ikkje har betalt pålagde inspektør- eller
observatørkostnader kan nektast å delta i vedkomande haustingsverksemd.
Krav etter vedtak etter andre ledd bokstav c er tvangsgrunnlag
for utlegg.
§ 48 Kontrolloppgåvene til salslaga
Salslag som har vedtekter som er godkjende i medhald av
lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven),
skal kontrollere at føresegner som er fastsette i eller i medhald
av lova vert følgde. Kontrollen skal avgrensast til opplysningar som
naturleg følgjer av salslaget si verksemd etter råfiskloven, særleg
kontroll med at fangstuttak og landa fangst er i samsvar med føresegner
som er fastsette i eller i medhald av lova her. Departementet kan
påleggje salsorganisasjonane å kontrollere opplysningar om fangstar
som ikkje kjem inn under den retten salslaget har til førstehandsomsetning.
Ved gjennomføring av kontrollen kan salslaget krevje uhindra
tilgang til haustings- eller transportfartøy og til kontora, lagera
og produksjonsanlegga til kjøparen eller mottakaren. Det same gjeld
når fangst vert overført frå eller til steng eller merd. I denne samanhengen
kan salslaget krevje uhindra tilgang til fangstdagbok, landingsjournal,
setlar og rekneskapar. Departementet kan i forskrift stille krav
til korleis salslaget organiserer kontrollverksemda.
Dei som vert kontrollerte, har plikt til å samarbeide ved
kontrollen.
Departementet kan fastsetje forskrift om gjennomføring
av kontroll som er nemnd i denne paragrafen, og om rapporterings-
og kontrollrutinar.
§ 49 Utveksling av opplysningar mellom kontrollstyresmakter
o.a.
Personell i Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeridirektoratet
kan utan hinder av teieplikt gje andre kontrollstyresmakter, politi
eller påtalemakt opplysningar som har naturleg samanheng med oppgåvene deira
etter lova her.
Teieplikt for personell i andre kontrollstyresmakter, politi
eller påtalemakt hindrar ikkje at dei gjev Fiskeri- og kystdepartementet
eller Fiskeridirektoratet opplysningar som er nemnde i første ledd.
Kongen kan fastsetje nærare forskrifter om utveksling av
opplysningar etter denne paragrafen.
§ 50 Forbod mot ilandføring av fangst
Departementet kan forby ilandføring av viltlevande marine
ressursar som er fanga med fartøy som ikkje er norsk, eller med
fartøy som ikkje er disponert av norsk statsborgar eller nokon som
er likestilt med norsk statsborgar, når
a) fangsten er frå ein fiskebestand av felles
interesse med andre statar, som ikkje er forvalta felles
b) fangsten er teken i strid med eit ønskjeleg beskatnings-
eller fiskemønster, fører til overfiske av forsvarlege totalkvotar
eller er i strid med internasjonale avtalar
c) flaggstaten etter oppmoding ikkje kan stadfeste at fangsten
er teken i fiskeriaktivitet i samsvar med eit ønskjeleg beskatnings-
eller fiskemønster, eller er i strid med reglar om fiskeriaktivitet som
er avtalte med ein framand stat.
§ 51 Tiltak mot dei som driv eller medverkar til
ulovleg, urapportert og uregulert fiske
Departementet kan fastsetje forskrift om
a) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av
fangst i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når fartøyet
har teke del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings-
eller fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er
avtalte med ein framand stat
b) forbod mot ilandføring, omlasting og tilverking av fangst
i norsk hamn med fartøy som ikkje er norsk, når den som eig eller
driv fartøyet er eit rettssubjekt som med eit anna fartøy har teke
del i fiske som klårt strir mot eit ønskjeleg beskatnings- eller
fiskemønster, eller klårt strir mot reglar om fiske som er avtalte
med ein framand stat
c) forbod mot lasting og lossing og mot hamne-, forsynings-
og støttetenester i norsk hamn til og frå fartøy som har eller får
forbod etter bokstav a eller b
d) forbod i territorialfarvatnet mot forsynings- og støttetenester
og omlasting til og frå fartøy som har eller får forbod etter bokstav
a eller b
e) forbod mot forsynings- og støttetenester til og frå anna
fartøy med norsk fartøy eller på annan måte, når det førstnemnde
fartøyet har eller får forbod etter bokstav a til d
f) forbod etter bokstav a til e for fartøy som er oppførte
på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonar over fartøy
som driv ulovleg, urapportert eller uregulert fiske.
Kongen kan fastsetje forskrift som forbyr fartøy som ikkje
er norsk, jf. fiskeriforbudsloven § 2, tilgang til norske indre
farvatn, dersom vilkåra for å forby ilandføring av fangsten etter
§ 50 eller etter paragrafen her første ledd bokstav a, b eller f,
er oppfylte.
§ 52 Forbod mot verksemd som kan undergrave forvaltningstiltak
Departementet kan for å motverke ulovleg, urapportert og
uregulert fiske forby verksemd som kan vere med på å undergrave
nasjonale forvaltningstiltak og tiltak frå internasjonale og regionale
fiskeriforvaltningsorganisasjonar.
§ 53 Forbod mot omsetning
Det er forbode å ta imot eller omsetje fangst som er hausta
eller levert i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald
av lova. Departementet kan i forskrift fastsetje forbod mot å ta
imot eller omsetje fangst ved brot på føresegner som er fastsette
i eller i medhald av §§ 40, 41 og 52.
Det er likevel lov å ta imot eller omsetje slik fangst
når det er gjort vedtak etter § 54, eller når Fiskeridirektoratet
eller salslaget har samtykt.
§ 54 Fangst som er hausta eller levert i strid med
lova
Fangst eller verdien av fangst som er hausta eller levert
i strid med føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova
her, eller deltakerloven, tilfell vedkomande salslag, eller staten
dersom fangsten ikkje fell inn under omsetningsretten til salslaget.
Dette gjeld utan omsyn til om tilhøvet medfører straffansvar.
Departementet kan i forskrift fastsetje reglar om handsaming
av slike saker, korleis verdien av fangsten skal fastsetjast, om
det kan gjevast vederlag for kostnader ved ilandføring, og om kva
salslaga kan bruke slike midlar til.
Endeleg vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, og verdien
av fangsten kan krevjast inn ved motrekning i fangstoppgjer. Departementet
kan gje forskrift om mellombels tilbakehald av fangstverdi.
§ 55 Kontrollavgift
Departementet kan fastsetje forskrift om kontrollavgift.
Slik forskrift kan innehalde føresegner om plikt til å
svare avgift, korleis ho skal krevjast inn, og om opplysningsplikt
for den som leverer og den som tek imot fangst når dette er avgjerande
for omfanget av avgiftsplikta.
Skuldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 56 Register
Fiskeridirektoratet kan opprette register for føring, lagring
og bruk av opplysningar som er samla etter pålegg som er fastsette
i eller i medhald av lova.
Fiskeridirektoratet kan vidare, til bruk for kontrollformål,
opprette register for føring, lagring og bruk av opplysningar som
er nemnde i første ledd, saman med opplysningar som er henta frå
andre kjelder.
Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar
om registrering og bruk av opplysningar i slike register.
§ 57 Plikt til å gje opplysningar om drifta av fartøy
Departementet kan i forskrift påleggje eigaren eller brukaren
av haustingsfartøy å gje Fiskeridirektoratet rekneskapar og andre
opplysningar om drifta av fartøyet.
§ 58 Tvangsmulkt
Departementet kan påleggje tvangsmulkt for å sikre at føresegner
som er fastsette i eller i medhald av lova vert følgde.
Tvangsmulkta er ei løpande mulkt som går frå ein særskild
fastsett frist for oppfylling av pålegg, dersom denne fristen har
gått ut utan at pålegget er oppfylt. Departementet kan i særlege
tilfelle redusere eller fråfalle oppsamla mulkt.
Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om fastsetjing,
gjennomføring og kva tid tvangsmulkta skal gjelde for, og føresegner
om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkta ikkje vert betalt
ved forfall.
Tvangsmulkt kan krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning
i fangstoppgjer.
§ 59 Lovbrotsgebyr
Departementet kan påleggje den som med vilje eller aktlaust
bryt føresegner som er fastsette i eller i medhald av lova, lovbrotsgebyr.
Lovbrotsgebyr kan påleggjast etter faste satsar eller utmålast i
kvart enkelt tilfelle. Ved fastsetjing av gebyret kan det mellom anna
takast omsyn til fortenesta eller den potensielle fortenesta som
den ansvarlege har hatt ved lovbrotet, kor alvorleg lovbrotet er,
og ekstra kostnader som kontrolltiltak og handsaming av saka har
ført med seg.
Departementet kan i forskrift gje nærare føresegner om
fastsetjing av lovbrotsgebyr og føresegner om rente og tilleggsgebyr
dersom lovbrotsgebyret ikkje vert betalt ved forfall.
Endeleg vedtak om lovbrotsgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Lovbrotsgebyr kan også krevjast inn gjennom salslaget ved motrekning
i fangstoppgjer. Domstolane kan prøve storleiken på gebyret.
Lovbrotsgebyr og straff etter kapittel 12 kan ikkje nyttast
mot same lovbrot.
§ 60 Brot på reguleringsføresegner
Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner fastsette
i eller i medhald av §§ 9, 10, 11 tredje og fjerde ledd og 12 til
14, vert straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom
tilhøvet ikkje kjem inn under strengare straffeføresegner.
§ 61 Brot på reglar om gjennomføring av hausting
og orden på haustingsfelt
Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er
fastsette i eller i medhald av §§ 15, 16 andre ledd, 18 til 21,
22 første og tredje ledd, 23 og 24, vert straffa med bøter eller
fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare
straffeføresegner.
§ 62 Brot på reglar som skal leggje til rette for
kontroll
Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er
fastsette i eller i medhald av §§ 34 og 36 til 42, vert straffa
med bøter eller fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem
inn under strengare straffeføresegner.
§ 63 Brot på reglar om kontroll og handheving
Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegner som er
fastsette i eller i medhald av §§ 45, 46 første til femte ledd,
48 andre til fjerde ledd og 50 til 53, vert straffa med bøter eller
fengsel i inntil eitt år dersom tilhøvet ikkje kjem inn under strengare
straffeføresegner.
§ 64 Fellesføresegner om straff
Grovt lovbrot som er gjort med grov aktløyse eller med
vilje, kan straffast med fengsel i inntil tre år. Ved vurderinga
av om lovbrotet er grovt, skal det særleg leggjast vekt på om den
økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av lovbrotet er
stor, om lovbrotet har skjedd systematisk og over tid, og om lovbrotet har
skjedd som ledd i organisert verksemd.
Når straffansvar etter §§ 60 til 63 kan gjerast gjeldande
mot fartøyføraren for ei handling nokon av mannskapet på eit fartøy
står for, kan den underordna berre straffast dersom han har brote
føresegner med vilje. Ved avgjerda av om ein underordna skal straffast,
skal det særleg takast omsyn til den preventive verknaden av straffa,
kor grovt lovbrotet er, og om vedkomande har hatt eller kunne ha
oppnådd fordel ved brotet.
Dersom utanlandsk fartøy har brote føresegner som er nemnde
i §§ 60 til 63 utanfor sjøterritoriet, kan fengselsstraff ikkje
nyttast. Det kan heller ikkje påleggjast subsidiær fengselsstraff
i fall bot ikkje vert betalt. Fengselsstraff kan likevel nyttast
dersom dette følgjer av avtale med ein framand stat eller fartøyet
er statslaust.
Fartøyføraren kan vedta førelegg på vegner av oppdragsgjevaren.
Oppdragsgjevaren kan også straffast i sak som vert reist mot fartøyføraren.
Forsøk og medverknad vert straffa på same måte.
§ 65 Inndraging
Ved brot på føresegner som er nemnde i §§ 60 til 63, kan
fangst inndragast. Det same gjeld reiskapar, gjenstandar, eigedomar,
anlegg eller fartøy som er brukte ved lovbrotet. Dette gjeld utan
omsyn til kven som er eigar. I staden for tingen kan verdien heilt
eller delvis inndragast hos den skuldige eller den det er handla
på vegner av, eller hos eigaren.
Det kan fastsetjast at panterett og andre rettar i ting
som vert inndregne, heilt eller delvis fell bort. Føresegnene i
lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)
§ 37 c gjeld tilsvarande.
Når lovleg og ulovleg fangst er blanda saman, kan heile
fangsten inndragast.
§ 66 Havforsking og praktiske reiskapsforsøk
Når det er nødvendig for gjennomføring av havforsking eller
praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangsmetodar og liknande,
kan Fiskeridirektoratet gjere unntak frå føresegner som er fastsette
i eller i medhald av lova eller anna fiskerilovgjeving. Andre føresegner
i lova gjeld så langt dei høver.
Departementet kan fastsetje kva som skal reknast som havforsking
og praktiske forsøk til utvikling av reiskapar, fangstmetodar og
liknande.
§ 67 Forskrifter
Departementet kan gje forskrifter til gjennomføring av
lova. Forskrifter som er gjevne i medhald av lova, kan fastsetjast
ulikt for
§ 68 Forskrifter etter saltvassfiskelova o.a.
Forskrifter som er fastsette i medhald av lov 3. juni 1983
nr. 40 om saltvannsfiske mv. (saltvannsfiskeloven) og lov 24. juni
1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v.,
gjeld også etter at lova her er sett i kraft. Forskrifter fastsette
i medhald av lova her, kan likevel oppheve forskrifter etter desse
lovene når dei uttrykkjeleg fastslår dette.
§ 69 Ikraftsetjing
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid vert
lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. oppheva. Kongen kan
setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid og på same måte
oppheve dei enkelte føresegnene i saltvannsfiskeloven til ulik tid.
Frå den tid § 38 vert sett i kraft, vert lov 24. juni 1994 nr. 34
om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. oppheva.
§ 70 Endringar i andre lover
Frå den tid lova vert sett i kraft, vert det gjort følgjande
endringar i andre lover:
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |