II

Endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­komster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

III

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 (Kap. 5501)

         Kapittel 1 - Generelt

                     § 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og ende­lig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlan­det på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

                     § 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2006. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skat­tebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleums­forekomster mv., og skattyteren ikke skal svare termin­skatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

         Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommu­nene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte for­mue som overstiger 200 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 340 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 400 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 680 000 kroner, og 0,4 pst. av det oversky­tende beløp.

                     § 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formues­skatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formues­skatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kro­ner er skattefri.

                     § 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skattelo­ven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formues­skatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er ved­tatt av kommunen.

         Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommu­nene, det felleskommunale skattefondet og
fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 394 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmes­sig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

–    For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 8,3 pst.

–    For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,8 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntek­ten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­hold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestem­melsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsva­rende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­lesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strek­punkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjel­der tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunn­fondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjons­avtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 sjette ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

                     § 3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommu­nene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for person­lige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,9 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 13,3 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkes­tinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmel­sene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten uteluk­kende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selska­per, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjel­der for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst. § 3-3 gjelder ikke. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­komster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skatt­legging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2006 skrives ut og beta­les i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all­mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fra­trukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatte­loven § 8-16, etter følgende satser:

1.   0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

2.   18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

3.   12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

4.   6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inn­tekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kom­munen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av under­sjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedta­ket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattleg­ges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innret­ning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der sel­skapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

         Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skatte­grunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1.  Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 61 100 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 51 100 kroner.

§ 7-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradrags­grensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterli­gere barn.

§ 7-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.

§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 før­ste ledd skal være 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skat­teloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjen­nomføring og utfylling av bestemmelsene i dette ved­tak, herunder regler om avrunding av inntekts- og for­muesposter, samt fradragsposter.

                     § 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

IV

         Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006

For året 2006 svares folketrygdavgifter etter føl­gende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

a)   For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

b)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommu­nene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

c)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 11,7 pst. Denne sonen omfatter:

–    Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

–    Nordland fylke,

–    kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

      Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 5,1 pst.

d)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 12,1 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

–    kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

–    kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. over­stiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 6,4 pst.

e)    Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mos­vik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør- Trøndelag fylke,

–    kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Nord­dal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Mid­sund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke,

–    Sogn og Fjordane fylke,

–    kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jon­dal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Gran­vin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

–    kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

–    kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

–    kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Ive­land, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

–    kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Sel­jord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

–    kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

–    kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

–    kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsen likevel 10,6 pst.

f)   Når arbeidstakeren i inntektsåret 2006 er skatte­pliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. For andre arbeidstakere skal avgiften beregnes etter satsene som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

g)   Denne bokstav gjelder foretak som

1.   produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

2.   utvinner råolje eller naturgass,

3.   yter en eller flere av følgende tjenester tilknyt­tet utvinning av olje eller gass:

–    prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

–    servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

–    bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting til­knyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

4.   bryter metallholdig malm, med unntak av jern­malm og jernmalm med innhold av mangan,

5.   utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

6.   bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

–    fartøy på minst 100 BRT for transport av pas­sasjerer eller gods,

–    fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

–    slepebåt på minst 365 kW,

–    fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

–    flytende og flyttbart uferdig skrog av oven­nevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

7.   nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 før­ste ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har eta­blert datterforetak som driver tilsvarende virk­somhet, i andre stater innen EØS-området,

8.   produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

9.   produserer telekommunikasjonstjenester.

Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av

–    en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

–    en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

–    en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

–    en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skat­tepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

      overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er satsene likevel i:

      sone V: 0 pst.

      sone IV: 5,1 pst.

      sone III: 6,4 pst.

      sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

–    og reparasjonene gjøres på verft hjemmehø­rende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

–    reparasjonene gjøres på fartøy som uteluk­kende drives på norsk sjøterritorium.

Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter boksta­vene b til f.

h)   Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2005 hadde mer enn 50 årsverk, skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 11,7 pst.

sone III: 12,1 pst.

sone II: 14,1 pst.

i)    Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foreta­ket overstige 270 000 kroner i 2006, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/ 2002.

j)   Denne bokstav gjelder foretak innenfor nærings­grupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

01.2 Husdyrhold

01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unn­tatt veterinærtjenester og beplantning og vedlike­hold av hager og parkanlegg

01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.01 Skogbruk

02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

05.01 Fiske og fangst

05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsa­ker

15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsespro­dukter

15.7 Produksjon av fôr

51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalen artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter føl­gende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktivite­ter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

k)   Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeids­giveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

l)    Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn ved bereg­ning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helse­foretaksloven, uansett hvilken kommune arbeids­takeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skat­tepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

m)  Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeids­giver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 7,7 pst.

sone III: 8,1 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgi­veravgift som ville følge av

–    en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

–    en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

–    en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er sat­sen likevel:

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil dif­feransen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiverav­gift som ville følge av

–    en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

–    en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

–    en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

–    en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skatte­pliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2006, er sat­sen likevel:

sone V: 0 pst.

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bok­stav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiverav­gift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0

sone IV: 7,7 pst.

sone III: 8,1 pst.

sone II: 10,1 pst.

sone I: 10,1 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

sone I: 10,1 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

§ 2. Trygdeavgift

a)   Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjons­ordning i arbeidsforhold, utbetalinger under indivi­duell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bok­stav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

b)   Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

c)   Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

d)   Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skattelo­ven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)   I kommuner: 0 pst.

b)   I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grup­per av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

V

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

a)   for gass 79 øre pr. standardkubikkmeter,

b)   for olje eller kondensat 79 øre pr. liter.

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b), og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.

VI

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2006 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.   Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inn­tekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.   Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.   Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.   Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfan­gere.

5.   Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggs­trygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 3,0 pst. for 2006.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen fore­går utenom salgslag og ved omsetning av sel og pro­dukter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale pro­duktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VII

Forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006
(kap. 5506 post 70)

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2006 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­barn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares: