III

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007

Kapittel 1 - Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og ende­lig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, leg­ges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlan­det på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2007. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skat­tebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleums­forekomster mv., og skattyteren ikke skal svare termin­skatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter

og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte for­mue som overstiger 220 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 440 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det oversky­tende beløp.

§ 2-2. Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formues­skatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 220 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 440 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skattelo­ven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formues­skatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er ved­tatt av kommunen.

Kapittel 3 - Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og

fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmes­sig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

–    For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.

–    For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skatte­fondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inn­tekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­hold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestem­melsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsva­rende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fel­lesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strek­punkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjel­der tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfonds­bevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjons­avtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten - fastsatt under ett for samtlige aksjonærer - utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkes-

kommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for person­lige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,7 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,25 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkes­tinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 - Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmel­sene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten uteluk­kende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selska­per, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjel­der for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­komster m.v. De regler som ellers gjelder ved bereg­ning av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsva­rende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skatt­legging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2007 skrives ut og beta­les i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all­mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fra­trukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 - Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatte­loven § 8-16, etter følgende satser:

–    0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

–    18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

–    12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

–    6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 - Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inn­tekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kom­munen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av under­sjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedta­ket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattleg­ges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innret­ning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der sel­skapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 - Særlige bestemmelser om skatte-

grunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 63 800 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 53 400 kroner.

§ 7-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradrags­grensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterli­gere barn.

§ 7-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 37 000 kroner i klasse 1 og 74 000 kroner i klasse 2.

§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 før­ste ledd skal være 99 600 kroner for enslige og 163 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skat­teloven § 2-16.

Kapittel 8 - Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjen­nomføring og utfylling av bestemmelsene i dette ved­tak, herunder regler om avrunding av inntekts- og for­muesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

IV

Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden

for 2007

For året 2007 svares folketrygdavgifter etter føl­gende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

a)   For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard, er satsen 0 pst.

b)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virk­somhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:

–    Finnmark fylke,

–    kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.

c)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virk­somhet i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

–    Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

–    Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

–    kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Nam­sos i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

d)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virk­somhet i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunen Tromsø i Troms fylke,

–    kommunen Bodø i Nordland fylke.

e)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virk­somhet i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Ren­nebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

–    kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

–    kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

f)   Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virk­somhet i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

–    kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Ting­voll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

–    Sogn og Fjordane fylke med unntak av kom­munene Flora, Førde, Sogndal,

–    kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

–    kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

–    kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

–    kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nisse­dal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

–    kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

–    kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

–    kommunen Trysil i Hedmark fylke.

g)   (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

–    kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

–    kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

–    kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Van­ylven i Møre og Romsdal fylke,

–    kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

–    kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jon­dal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

–    kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

–    kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

–    kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Ive­land i Aust-Agder fylke,

–    kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Tele­mark fylke,

–    kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

–    kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

–    kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

      (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2007, er satsen likevel 10,6 pst. Dette gjelder ikke for transportforetak, for statsforvaltningen som omfat­tes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven.

h)   Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2007 driver virk­somhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgif­ten etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

i)    (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.

      (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. for­skrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

      (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksom­heten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater regis­trering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyt­tes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet.

j)   (1) Denne bokstav gjelder foretak som

1.   er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regio­nalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.

2.   bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

–                  fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

–                  fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

–                  slepebåt på minst 365 kW,

–                  flytende og flyttbart uferdig skrog av oven­nevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

      (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.

      (3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiverav­gift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

–    en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehø­rende i en kommune som nevnt i bokstav b,

–    en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemmehø­rende i en kommune som nevnt i bokstav c,

–    en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemmehø­rende i en kommune som nevnt i bokstav d,

–    en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemmehø­rende i en kommune som nevnt i bokstav e,

–    en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemmehø­rende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g

      overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2007, er satsene likevel i:

      sone V: 0 pst.

      sone IV: 5,1 pst

      sone IVa: 7,9 pst

      sone III: 6,4 pst.

      sone II og Ia: 10,6 pst

      (4) For foretak med blandet virksomhet og som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

k)   (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virk­somhet innenfor de følgende næringsgrupperin­gene i sone Ia eller sone IVa:

      01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

      01.2 Husdyrhold

      01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

      01.4     Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyr­hold, unntatt veterinærtjenester og beplant­ning og vedlikehold av hager og parkan­legg

      01.5     Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

      02.01   Skogbruk

      02.02   Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

      05.01   Fiske og fangst

      05.02   Fiskeoppdrett og klekkerier

      15.1     Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

      15.2     Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

      15.3     Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

      15.4     Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

      15.5     Produksjon av meierivarer og iskrem

      15.6     Produksjon av kornvarer, stivelse og sti­velsesprodukter

      15.7     Produksjon av fôr

      51.2     Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

      51.31   Engroshandel med frukt og grønnsaker

      51.32   Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

      51.33   Engroshandel med meierivarer, egg, mat­olje og -fett

      51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

      61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

      63.12   Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

      hvor virksomheten er begrenset til å omfatte pro­dukter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

      (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i

– en kommune i sone IVa: 5,1 pst.

– en kommune i sone Ia: 10,6 pst.

      (3) For foretak med blandet virksomhet og som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomhe­ten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g for den øvrige virksomheten.

l)    Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatell­messig støtte til foretaket overstige 530 000 kroner i 2007, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatell­messig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komi­teens beslutning nr. 88/2002.

m)  Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeids­giveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

§ 2 Trygdeavgift

a)   Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjons­ordning i arbeidsforhold, utbetalinger under indivi­duell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bok­stav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

b)   Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

c)   Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

d)   Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skattelo­ven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

a)   I kommuner: 0 pst.

b)   I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grup­per av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

V

CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på

kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2007

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

a)   for gass 80 øre pr. standardkubikkmeter

b)   for olje eller kondensat 80 øre pr. liter

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.

VI

Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2007

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2007 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

1.   Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inn­tekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

2.   Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3.   Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

4.   Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfan­gere.

5.   Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggs­trygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,8 pst. for 2007.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen fore­går utenom salgslag og ved omsetning av sel og pro­dukter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale pro­duktavgiften til Fiskeridirektoratet.