Om lovvedtak

Et lovvedtak er lovteksten slik den er vedtatt etter første gangs behandling i stortingssalen.

Bakgrunnen for en lovsak er vanligvis en proposisjon til Stortinget fra regjeringen, men også representantene i Stortinget kan fremme lovforslag.

Når en lovsak er behandlet i Stortinget blir det skrevet et lovvedtak. Lovvedtaket gjengir alle endringer i loven som er fattet under lovbehandlingen.

Lovforslagene sendes først til en fagkomité som deretter avgir en innstilling til Stortinget  om lovvedtaket. Deretter behandler Stortinget komiteens innstilling første gang, og skriver et lovvedtak. Lovvedtaket blir deretter behandlet i Stortinget for annen gang. Hvis lovvedtaket ikke aksepteres ved annen gangs behandling skriver Stortinget en lovanmerkning som deretter må behandles av Stortinget en tredje gang. Dette skjer veldig sjelden. Vanligvis blir lovvedtaket bifalt ved annen gangs behandling, og vedtaket etter annen gangs lovbehandling finnes da i referatet fra møtet.

1. oktober 2009 ble behandlingsprosessen for lover endret og ordningen med inndeling i Odelsting og Lagting opphørte. Lovvedtak het i den tidligere ordningen Odelstingsbeslutning (besl. O) og lovanmerkningen het Lagtingsbeslutning (besl. L).

Innholdet i et lovvedtak

Et lovvedtak er vanligvis inndelt i flere deler med ett romertall for hver del. Flere lover kan endres i ett lovvedtak. I hver romertallsdel skrives den fullstendige ordlyden i nye eller endrede paragrafer i forhold til den gjeldende loven som skal endres. Det kommer også frem hvilke paragrafer som eventuelt skal fjernes. Den siste romertallsdelen beskriver når loven skal gjelde fra (ikrafttredelse).

Utdrag av tekst fra et lovvedtak:

I 
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer:
§ 2-1 andre ledd skal lyde: …    
II
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3-1 andre ledd skal lyde: …
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Sanksjonering

En ny eller endret lov sanksjoneres (underskrives av kongen og statsministeren) i statsråd. Hvilke lover som er sanksjonert fremgår av Offisielt fra statsråd.

Ikrafttredelse av en ny lov eller lovendring

En lov kan gjelde (tre i kraft) fra:

a) Den dagen loven ble sanksjonert («Loven trer i kraft straks»)
b) En måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend (hvis annet ikke er nevnt i lovvedtaket).
c) En dato bestemt i lovvedtaket.
d) En dato bestemt i statsråd. («Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer»)

Det kan være ulike datoer for ikrafttredelse for ulike paragrafer i loven. Vedtak i statsråd om når en ny lov eller lovendring skal gjelde fra fremgår av offisielt fra statsråd. Ikrafttredelse av nye lover eller endringer av lover kunngjøres i Norsk Lovtidend.  

Grunnlovsendringer

Grunnlovsendringer vedtas i Stortinget etter kun én gangs behandling. Endringene trer i kraft straks hvis ikke noe annet blir bestemt, og sanksjoneres ikke i statsråd.


Sist oppdatert: 24.10.2018 14:55