Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum

De Castbergske barnelovene

I 1915 vedtok Stortinget seks lover som gjorde Norge til et foregangsland når det gjaldt barns rettigheter. Lovene sikret rettslig likestilling for barn født i og utenfor ekteskap, og ga arverett til barn født utenfor ekteskap. I 2017 ble den historiske dokumentasjonen innlemmet i UNESCOs register over verdens dokumentarv.

Hva var barnelovene?

De Castbergske barnelover besto av seks forskjellige lover:

Lov om barn hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre
Lov om forandringer i arveloven
Lov om forandringer i formuesforhold mellom ektefeller
Lov om forandringer i skilsmisseloven
Lov om foreldre og ektebarn
Lov om forsorg for barn

Hensikten med lovene var å bedre levekårene for barn født utenfor ekteskap og deres mødre. Ved siden av rettslig likestilling og arverett, ble det derfor også gjort viktige endringer i forhold til fastsettelse og innkreving av bidrag.  Barnets mor skulle få mer hjelp fra det offentlige, samtidig som barnets far ble ansvarliggjort i større grad enn tidligere.

Barnelovenes far

Johan Castberg
Johan Castberg. Foto: Stortingsarkivet

Barnelovene fikk navn etter sin opphavsmann, Johan Castberg, som ble innvalgt på Stortinget for Venstre i 1900. Han tilhørte den radikale fløyen i partiet frem til 1906, da han ble leder for Arbeiderdemokratene.

Castberg var en markant sosialpolitiker i en tid da sosiale saker var i ferd med å innta den politiske dagsordenen. Gjennom hele sitt politiske liv var han opptatt av statens rolle som de svakes beskytter, og engasjerte seg i saker som gjaldt for eksempel sykeforsikring, arbeidervern og arbeidstilsyn.

Helt fra da han kom inn på Stortinget arbeidet Castberg for å bedre levekårene for ugifte mødre og deres barn. Gjentatte ganger fremmet han forslag om lovendringer som skulle bidra til å senke barnedødeligheten blant disse barna. Men det var først da han ble landets første sosialminister at han fikk legge frem det endelige forslaget til nye barnelover. 

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller. Foto: Norsk Folkemuseum

Barnelovenes mor

Johan Castberg hadde sine støttespillere, og den viktigste var trolig hans svigerinne, Katti Anker Møller. Hun var blant datidens mest fremtredende kvinnesakskvinner, og var spesielt opptatt av samfunnets ansvar overfor mødre og barn. Hun var heller ikke redd for å ta opp kontroversielle spørsmål som abortlovgivning eller prevensjonsopplysning. 

I årene frem mot 1915 reiste Katti Anker Møller landet rundt for å holde foredrag og delta på møter i lag og foreninger. Hennes viktige bidrag utenfor Stortinget gjorde at Castberg selv utropte henne til "barnelovenes mor". 

Under debatten i Odelstinget i januar 1915 fremhevet statsråd Kristian Friis-Pedersen (V) kvinnenes betydningsfulle rolle:

«Når nu alle partier ser ut til å være enige om at tilveiebringe lovbestemmelser, som sikrer mødrene større bidrag og barnene mer omsorg, så er det naturligvis gledelig. Men vi skal straks være på det rene med og erkjenne at denne forandring i den alminnelige mening er slått gjennom etter atskillige års strid, og at det først og fremst er kvinnene med deres stadig sterkere krav på større rettferdighet i loven, som har vært drivfjæren i denne bevegelse.»

Castbergs tidlige forslag

Johan Castbergs tidlige lovforslag
Forslag fra representanten Castberg til forandringer i arveloven 1904/1905. Foto: Stortingsarkivet

I 1892 ble en ny lov om underholdsbidrag til barn født utenfor ekteskap vedtatt. Fedrenes forsørgerplikt ble noe skjerpet, men det var de ugifte mødrene selv som måtte sørge for håndhevelse av loven. Selv om loven i praksis fikk begrenset innvirkning, regnes den allikevel som en forløper til de Castbergske barnelovene.

I 1901 fremmet Johan Castberg et forslag på vegne av De forenede norske arbeidersamfunn. Forslaget omfattet både utvidet bidragsplikt og navne- og arverett etter far, og ble oversendt regjeringen. I 1904 fremmet Castberg på ny et forslag om endring i arveloven, men fremdeles mente mange at spørsmålet om barn født utenfor ekteskap var så sammensatte at det var behov for utredning før man kunne revidere lovverket.

Tallenes tale

Behovet for utredning førte til at saken havnet hos Statistisk sentralbyrå. Byrået fikk i oppgave å foreta en undersøkelse om barn født utenfor ekteskap. Rapporten var klar i 1907, og dannet et viktig grunnlag for det videre lovarbeidet.

Det fremkom av rapporten at de fleste såkalte «uekte» fødsler forekom i Kristiania, i Trondheim og i noen av byene lengre nord i landet. Færrest «uekte» fødsler var det i sør og sørvest. Mest alvorlig var det likevel at man kunne påvise en høyere barnedødelighet blant såkalt «uekte» barn, enn blant barn født i ekteskap.

Man kunne også se en sammenheng mellom sosial klasse og forekomst av uekte fødsler: «Den første Kjendsgjerning, som paa den mest utvetydige Maade bekræftes af Tabellerne, er, at det store Flertal af Forældre baade paa Fædrenes og Mødrenes Side — er af den arbeidende Klasse.»

Hele rapporten kan leses her.

Stortinget fatter sin beslutning

I 1909 la justisminister Castberg frem et forslag til barnelover på vegne av regjeringen. Samme år kom et regjeringsskifte, og saken ble derfor ikke behandlet. Castberg ga seg ikke, men fremmet saken på nytt i 1910 sammen med venstremannen Hans Konrad Foosnæs. Heller ikke denne gangen ble forslaget behandlet ettersom den nye regjeringen måtte få tid på seg til å utrede saken.

Regjeringen Konow (H og FrV) kom tilbake med nytt lovforslag i 1912. Det ble lagt frem av justisminister Fredrik Stang (H), og inneholdt mye av det samme som tidligere forslag, men med en vesentlig forskjell. Bestemmelsene om retten til fars navn og arv var utelatt.

I 1913 kom det til nytt regjeringsskifte. I Gunnar Knudsens andre regjering var Castberg en pådriver for opprettelsen av et departement for de sosiale spørsmål. Han fikk selv rollen som landets første sosialminister, og gleden av å legge frem forslaget til barnelover som ble vedtatt 10. april 1915.

Castberg, derimot, var sikker på at vedtaket ville stå seg for ettertiden: «Jeg tror, at hvis Odelstinget følger med her, så vil det ha gjort en god gjerning, og den dag da beslutning herom fattes, vil bli en hederfull dag i denne forsamlings historie.»

Underskriftslister fra Hjemmenes Vel, Bergen. Foto: Stortingsarkivet
Underskriftslister fra Hjemmenes Vel, Bergen. Foto: Stortingsarkivet

 

Motstand og medgang

Motstanden mot lovene var stor, særlig i konservative kretser hvor man var bekymret for hvilken innvirkning lovene ville ha på familie, ekteskap og hjem. Protestene gjaldt i all hovedsak arveretten og retten til å bruke fars etternavn.

På motsatt side var arbeiderkvinneforeningene opptatt av rettferdighet for barn født utenfor ekteskap og for ugifte mødre som befant seg i en vanskelig situasjon. Disse ugifte kvinnene tilhørte som oftest arbeiderklassen. De økonomiske utfordringene var store, og kom i tillegg til det sosiale stigma som var forbundet med å bære frem et såkalt «uekte» barn.

Det oppstod splittelse i kvinnebevegelsen, i de politiske partiene og internt i regjeringen. Både protester og støtteerklæringer strømmet inn til Stortinget. Men i 1915 ble den lange kampen kronet med seier for Johan Castberg, Katti Anker Møller og alle deres meningsfeller.

 

Vil du lese mer?

Andersland, Geir Kjell (red.) 2015. De Castbergske barnelover 1915-2015. Cappelen Damm
Haavet, Inger Elisabeth 2013. Sosialdepartementet og Johan Castbergs tredje vei. I Arbeidsdepartementet 100 år 1913-2013. DSS
Lønnå, Elisabeth Castbergske barnelover i Store norske leksikon
Seip, Anne Lise 1994. Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk 1740-1920. Gyldendal
Sosialstatistik. Om børn, fødte udenfor Ægteskap. Udgivet af Det statistiske centralbureau. Norges officielle statistik. V. 37. Aschehoug & co 1907
Stortingsforhandlinger 1901-1915

Underskriftslister fra Hjemmenes Vel. Foto: Stortingsarkivet
Underskriftslister fra Arbeiderpartiets kvindeforbund. Foto: Stortingsarkivet

Nettpresentasjonen ble opprinnelig laget av stortingsarkivet i forbindelse med 100-årsmarkeringen for de Castbergske barnelovene i 2015.


Sist oppdatert: 26.02.2018 14:35