Navneliste fra Landskvindestemmeretsforeningen. Listen er fra Ytre Rælingen anneks til Fet og inneholder 54 navn. Foto: Stortingsarkivet
Halve folket ble spurt – hele folket svarte
Sverige stilte som betingelse for å forhandle med Norge om et endelig «opgjør af det nu løste unionsforhold» at det måtte gjennomføres en måling av nordmennenes mening om unionsoppløsningen.
Pakke med underskriftslister fra Drammens Kvinderaad. Listene inneholder 12 379 navn fra Drammen og omegn. Foto: Stortingsarkivet
Folkeavstemningen den 13. august mobiliserte 85,4 % av de stemmeberettigede. 368 208 sa ja til oppløsningen, bare 184 (0,05 %) stemte nei.
Landskvindestemmeretsforeningen bad om at også kvinner måtte få delta i folkeavstemningen, men regjeringen sa nei. På kort tid ble det organisert innsamling av underskrifter fra kvinner til støtte for unionsoppløsningen.
Kvinnenes underskriftsaksjon
Betzy Kjelsberg ledet aksjonen i Drammen. Derfra fikk Stortinget en adresse og en pakke underskriftslister med mer enn 12 000 navn. Sammen med Landskvindestemmeretsforeningens adresse (bildet under) fulgte 4275 lister med 244 765 navn.
Adressen ble overrakt Stortinget av en deputasjon den 22. august. Den var datert 13. august og underskrevet av LKSFs styre, ved formannen Frederikke Marie Qvam, Elise Welhaven Gunnerson og Marie Kjølseth.
Ved overrekkelsen ble det beklaget at «Tiden har været os for knap og Afstandene for store til at naa alle Kvinder, som vi ved har villet være med, hvis vor Adresse var kommet dem ihænde og som med samme fædrelandske Begeistring og jublende Glæde vilde slutte sig til, som alle, der har været med at underskrive». Denne antakelsen ble bekreftet, da foreningen i oktober oversendte navnelister med ytterligere 35 113 navn. Det førte blant annet til en dobling av antall navn fra Finmark.
Til sammen gav omkring 300 000 kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon. Det ble en inspirasjon for kvinnenes kamp for stemmerett og et bevis på kvinners samfunnsengasjement. Åtte år senere fikk kvinnene alminnelig stemmerett.
Les mer om kampen for kvinners stemmerett her.
Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.
Adresse til Stortinget fra Landskvindestemmeretsforeningen datert 13. august 1905, med tilslutning til 7. juni-beslutningen. Foto: Stortingsarkivet