I 1899 var Stortinget vertskap for den 9. interparlamentariske fredskonferanse. Fotograf Worm-Petersen. Stortingsarkivet.

I 1899 var Stortinget vertskap for den 9. interparlamentariske fredskonferanse. Fotograf Worm-Petersen. Stortingsarkivet.

Men fred er det beste

Parallelt med opprustningen pågikk et intenst arbeid for fred mellom landene i Europa. Stortinget var blant de mest aktive parlamentene.

Nobels testamente og protokoll for Stortingets fredsforening
Til venstre: Stortingets avskrift av Alfred Nobels testamente datert Paris 27. november 1895. Til høyre: Protokoll for Stortingets fredsforening 1901-1919. Begge foto: Stortingsarkivet

Norske politikere deltok på fredskonferanser i regi av Den interparlamentariske union (IPU) nesten hvert år fra 1890. IPU var den i særklasse viktigste internasjonale forening før etableringen av Folkeforbundet.

Stortinget som møtelokale

I 1899 ble den 9. interparlamentariske fredskonferanse arrangert i Kristiania 2.-4. august, med Stortinget som møtelokale. Arrangør var den norske interparlamentariske fredsgruppe, ledet av stortingspresident Viggo Ullmann.

Til konferansen møtte det 251 deltakere. Fra riksdagene i Danmark og Sverige møtte 31 og 17 medlemmer, fra Norge 32 stortingsmenn og 9 av regjeringens medlemmer. Størstedelen av deltakerne ankom med chartret båt fra København og ble møtt med salutt fra Oscarsborg og eskorte til havn av norske marineskip. 

Onsdag 2. august samlet deltakerne seg i Universitetets festsal og gikk derfra i prosesjon til Stortinget. Fotografiet over viser prosesjonens innmarsj gjennom hovedinngangen på Løvebakken. Den ble ellers sjelden benyttet, unntatt når kongen åpnet eller oppløste Stortinget.

Til Johan Svendsens festpolonese toget deltakerne inn i en nyoppusset stortingssal. For å skaffe plass til alle var innredningen supplert med stoler i rotunden og på gulvet ved siden av presidentplassen. De fremmede lands flagg omkranset salen, og på hver side av Eidsvollsmaleriet var det anbrakt to store norske flagg.

Etter avsyngelse av «Ja vi elsker» ropte en ungarsk deltaker ut et «Leve det frie Norge», som ble besvart med jubelrop. Deretter foretok statsminister Johannes Steen den høytidelige åpning av konferansen.

Stortingets fredsforening

Flertallet av representantene var medlemmer av Stortingets fredsforening, som ble stiftet i 1890 med Viggo Ullmann som formann. Fredforeningens protokoll viser at 91 av 117 representanter meldte seg inn i foreningen etter valget i 1903. Den store oppslutningen viser hvor sterkt fredssaken sto i Stortinget.

Når det gjalt å få gjennomslag for fredstanken ble unionen et problem. Også på dette området ble det åpenbart for alle hvor uheldig det var at Sverige hadde kontroll over Norges utenrikspolitikk. Norske forslag om å inngå voldgiftsavtaler ble stanset i unionens utenrikspolitiske fellesorganer, fordi Sveriges politiske ledere ikke hadde slik tro på fredstanken som deres norske kolleger.

Alfred Nobels testamente

Norges sterke engasjement for fredssaken og internasjonale voldgiftsavtaler kan ha vært en av grunnene til at Alfred Nobel i sitt testamente gav Stortinget i oppdrag å dele ut Nobels fredspris. Den norske nobelkomité trådte i virksomhet i 1900 og delte ut den første fredsprisen året etter. Komiteens fem medlemmer var Bjørnstjerne Bjørnson og politikerne John Lund, Hans Jacob Horst, Carl Berner og Jørgen Løvland, alle aktive i den norske fredsbevegelsen og medlemmer av Stortingets fredsforening.

Annonseringen av prisvinneren i 1901 skjedde fra Stortingets talerstol på Alfred Nobels dødsdag 10. desember. I 1905 fikk den første kvinne prisen, antikrigsagitatoren Bertha von Suttner, en nær bekjent av Bjørnson. Det året falt 10. desember på en lørdag, derfor ble prisvinneren utropt i lokalene til Nobelinstituttet på Drammensveien, som var opprettet året før.

Stortingsrepresentanters rundreise i Sør-Frankrike

I november 1904 sendte Stortinget en delegasjon på 15 representanter til en freds- og voldgiftskonferanse i Paris, etterfulgt av en rundreise i Sør-Frankrike. Fotografiene er blant annet tatt i Nice, under en spasertur på den berømte «Promenade des Anglais». Fotografiene har tilhørt representanten Monthei Eriksen Haug (1861‒1933) som var medlem av Stortingets delegasjon. Stortingsarkivet.


Sist oppdatert: 27.07.2017 16:22