Stortingsmøtet 7. juni 1905 kl. 10.35‒11.00, fra ordvekslingen mellom president Berner og statsminister Michelsen. Fotografiet er tatt mens Michelsen leser opp brevet til Stortinget om regjeringens fratredelse. Foto: Stortingsarkivet
Ordenes makt – revolusjon med blyant
Etter hvert som den norske misnøyen med manglende likestilling i unionen vokste, ble konsulatsaken det verktøy som skulle bringe fellesskapet med Sverige til opphør.
Stenografisk referat fra møtet 6. juni 1905. Øverst i manuskriptbunken ligger en seddel med teksten: «Stenografisk referat af forhandlingene i det private møde af samtlige stortingsmænd den 6te juni 1905 om eftermiddagen. (Referatet blev ved mødets begyndelse besluttet optaget for at opbevares forseglet i stortingets arkiv for hemmelige sager, indtil stortinget engang senere bestemmer dets offentliggjørelse).» Stortingsarkivet.
Norge avviste de svenske «lydrikepunktene», konsulatforhandlingene brøt sammen og Stortinget valgte en spesialkomité med oppdrag å få vedtatt en lov om norsk konsulatvesen. Utviklingen gjennom de fire månedene fra forhandlingsbruddet til unionsoppløsningen hadde som forutsetning et nært samspill mellom Stortinget, ledet av Carl Berner, og samlingsregjeringen under fast ledelse av Christian Michelsen.
Regjeringen søkte avskjed
Stortingets enstemmige vedtak om konsulatloven ble lagt fram for Oscar 2. i statsråd på Stockholms slott 27. mai. Da kongen nektet sanksjon, innleverte regjeringen sin avskjedssøknad. Kongen ville ikke akseptere den, begrunnet med at han nå ikke var i stand til å skaffe landet en ny regjering. Tre dager senere var medlemmene av statsrådsavdelingen tilbake i Kristiania, og i løpet av en knapp uke ble forberedelser gjort for dagen da 91 års kongefellesskap med naboen i øst skulle avsluttes.
President Carl Berners manuskript til 7. juni-beslutningen. Berners håndskrift. Rettelsen med blyant nederst til høyre, fra «idet» til «som Følge af, at» er også med Berners håndskrift. Foto: Stortingsarkivet
7. juni-beslutningen
Planen kom fra Christian Michelsen. Den ble utviklet i største hemmelighet. Bare regjeringens og presidentskapets medlemmer deltok i utformingen av de nødvendige dokumenter. Den viktigste teksten, 7. juni-beslutningens ordlyd, tok Michelsen seg av. Først 5. juni ble alle representantene orientert. Detaljene ble debattert i et privat møte 6. juni fra kl. 19.15 til en halv time over midnatt.
Møtet 6. juni 1905 var det første private møte av stortingsrepresentanter som ble referert av Stortingets stenografer, for deretter å oppbevares forseglet i Stortingets arkiv for hemmelige saker. Først i 1951 ble de hemmelige møtene i 1905 offentliggjort i boken «De hemmelige møter i Stortinget i 1905», med unntak av noen avsnitt fra møtene 19. og 25. oktober.
En siste justering av ordlyden i utkastet til beslutning ble skrevet inn i presidentens manuskript. Etter forslag fra tidligere statsminister Hagerup ble avslutningens «idet Kongen har ophørt at fungere som norsk Konge» endret til «som Følge af, at Kongen har ophørt at fungere som norsk Konge». Berner førte rettelsen inn med blyant i manuskriptet, og dermed hadde 7. juni-beslutningen fått sin endelige form.
Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da H. M. Kongen har erklæret Sig ude af Stand til at skaffe Landet en ny Regjering, og da den konstitutionelle Kongemagt saaledes er traadt ud af Virksomhed, bemyndiger Stortinget Medlemmerne af det i dag aftraadte Statsraad til indtil videre som den norske Regjering at udøve den Kongen tillagte Myndighed i Overensstemmelse med Norges Riges Grundlov og gjeldende Love, – med de Ændringer, som nødvendiggjøres derved, at Foreningen med Sverige under én Konge er opløst, som Følge af, at Kongen har ophørt at fungere som norsk Konge.
Stortingsmøtet 7. juni
Den 7. juni ble møtet satt kl. 10.35 med samtlige 117 representanter og regjeringens 10 medlemmer til stede. Møtet varte i 25 minutter og bare Michelsen og Berner hadde ordet. Statsministeren gjorde rede for de konstitusjonelle aspekter ved det som hadde skjedd og konkluderte med at regjeringsmedlemmene nedla sine embeter. Presidenten svarte at Stortinget hadde vært forberedt på at en slik situasjon kunne oppstå og hadde drøftet hva Stortingets reaksjon skulle bli. Etter å ha uttalt ønske om at Stortingets beslutning måtte fattes enstemmig og uten debatt, leste Berner forslaget som ble enstemmig vedtatt.
Telegram 8. juni 1905 fra Oscar 2. til Stortingets president. Telegrammet ble innlevert i Stockholm kl. 12.50 og mottatt i Oslo kl. 13. Den korte, fyndige teksten ble lest opp av president Berner i Stortingets møte for lukkede dører kl. 16.30. Stortingsarkivet.
Deretter ble adressen til kongen, med tilbud om at en prins av huset Bernadotte kunne bli konge i Norge, vedtatt mot sosialistenes fem stemmer. Samme ettermiddag vedtok Stortinget en kunngjøring til det norske folk om unionsoppløsningen. Nyheten var da for lengst kjent over hele landet.
Kongen avviste beslutningen
Kong Oscar og den svenske regjeringen ville ikke anerkjenne lovligheten av 7. juni-beslutningen, og i telegram 8. juni nektet kongen å ta imot en delegasjon fra Stortinget. Telegrammet lød:
«Da jeg ikke erkjender de revolutionære skridt, som stortinget med krænkelse af grundlov og rigsakt og i oprør mod sin konge desværre har foretaget, saa modtager jeg ikke den af stortinget tiltænkte detutation. Oscar.»
Den 10. juni fulgte et lengre brev, sendt rekommandert og frankert med frimerker med kongens portrett.
Denne artikkelen tilhører nettutstillingen «Stortinget og unionen med Sverige». Nettutstillingen inneholder 30 artikler, som forteller hvordan Norge kom inn i unionen i 1814, hvordan de 91 årene i unionen forløp og hvordan Norge gikk ut av unionen i 1905. Les flere artikler i nettutstillingen.
Brev fra Oscar 2. til Stortingets president datert 10. juni 1905. Brevet er på 14 sider, derav 13 beskrevet. Brevet ble lest opp i Stortingets møte 14. juni. Stortingsarkivet