Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Innhald

Kapittel 1 Korleis Stortinget konstituerer seg

§ 1 Konstituering etter stortingsval

Når Stortinget kjem saman etter eit stortingsval, overtek presidenten i det førre Stortinget presidentstillinga mellombels etter oppmoding. Dersom vedkomande ikkje er til stades, skal presidentstillinga etter oppmoding mellombels overtakast av, i prioritert rekkjefølgje:

  1. Den av visepresidentane i det førre stortinget som er rangert høgast.

  2. Den representanten av dei frammøtte som har vore medlem av Stortinget lengst. Dersom to eller fleire har vore medlem av Stortinget like lenge, har den føreretten som er eldst av år.

Presidenten held namneopprop og tek imot fullmaktene frå representantane og vararepresentantane. Reglementet for Stortinget blir godkjent. Forfall som er melde, og permisjonssøknader blir refererte og avgjorde.

Det blir valt ein komité som skal gjennomgå fullmaktene (fullmaktskomiteen). I fullmaktskomiteen skal gruppene vere representerte etter høvetala så langt råd er. Saman med fullmaktene behandlar komiteen innstillinga frå den førebuande fullmaktskomiteen. Stortingsrepresentantane har mellombels sete og røyster til fullmaktene er godkjende. Dersom klagebehandlinga i riksvalstyret ikkje er avslutta når Stortinget avgjer om valet er gyldig, kan fullmaktene til stortingsrepresentantane berre godkjennast mellombels.

Etter at innstillinga frå fullmaktskomiteen er ferdigbehandla, vel Stortinget presidentar og sekretærar (jf. § 6).

Deretter kunngjer presidenten at Stortinget er lovleg konstituert, og gjev melding om det til Kongen.

Ved omval og nye valoppgjer som riksvalstyret, Stortinget eller Høgsterett påbyr etter valgloven § 17-1, jf. §§ 16-11 og 15-1 eller § 16-12, skal fullmaktene prøvast så snart råd er. Dersom det skal haldast omval, skal dei nyvalde representantane bli sitjande i vervet til omvalet er endeleg godkjent.

(Forarbeider: Innst. S. nr. 65 og 133 (1965–66), Innst. S. nr. 439 (1976–77), Innst. S. nr. 266 (1980–81), Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 238 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 188 (2004–2005), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 473 S (2024–2025))

§ 2 Konstituering av følgjande storting i same valperiode

Når dei følgjande storting kjem saman i den same valperioden, gjeld reglane om konstituering i § 1 første, andre, fjerde og femte ledd tilsvarande.

(Tidligere § 1 fjerde ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 65 og 133 (1965–66), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012))

§ 3 Den førebuande fullmaktskomiteen

I den siste stortingssesjonen i valperioden vel Stortinget, etter innstilling frå valkomiteen, ein komité blant representantane, som skal prøve fullmaktene for representantane og vararepresentantane i det nye stortinget førebels (den førebuande fullmaktskomiteen). Samstundes vel Stortinget også like mange varamedlemer som medlemer og dessutan leiar og nestleiar for komiteen. Så langt som råd bør gruppene vere representerte i komiteen etter høvetala.

Leiaren kallar inn til møte i den førebuande fullmaktskomiteen. Komiteen skal så langt det er nødvendig, gå gjennom og gjere greie for innhaldet i dei dokumenta som etter valgloven er komne til Stortinget, når dei har noko å seie for fullmaktsavgjerdene. Komiteen har på vegner av Stortinget fullmakt til å skaffe fram alle opplysningar han meiner er nødvendige i denne samanhengen.

Før Stortinget kjem saman, skal den førebuande fullmaktskomiteen ha levert til stortingsadministrasjonen ei førebels innstilling om alle spørsmål om val og fullmakter som ein må rekne med kan få noko å seie for samansetjinga av det nye stortinget. Dagen før det nye stortinget kjem saman, er funksjonstida for den førebuande fullmaktskomiteen over.

Dersom den førebuande fullmaktskomiteen må leggje fram ei førebels innstilling om å godkjenne eller avvise fullmaktene før han enno har klart å skaffe nødvendige opplysningar om kvar einskild fullmakt, skal han i innstillinga gjere særskilt greie for årsakene til forseinkingane og dessutan opplyse om når det endelege resultatet kan liggje føre.

Den førebels innstillinga og alle vedlegga skal registrerast og leggjast fram for fullmaktskomiteen i det nye stortinget straks denne komiteen kjem saman (jf. § 1). Innstillinga må ikkje offentleggjerast av den førebuande fullmaktskomiteen.

Den førebuande fullmaktskomiteen kan leggje fram ei innstilling om forlengja eller utsett valting eller omval ved ekstraordinære hendingar, jf. valgloven § 18-1.

(Tidligere § 23. Forarbeider: Innst. S. nr. 65 og 133 (1965–66), Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 238 (1984–85), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst. 473 S (2024–2025))

§ 4 Plassering av representantane i stortingssalen

I stortingssalen tek representantane plass etter den alfabetiske rekkjefølgja av valdistrikta.

(Tidligere § 2. Forarbeider: Innst. S. nr. 65 og 133 (1965–66))

§ 5 Permisjon

Søknader om permisjon for representantane blir behandla av Stortinget etter innstilling frå presidentskapet. Permisjon blir normalt innvilga ved sjukemelding. Representantar som har hatt permisjon, skal melde frå til stortingsadministrasjonen når dei kjem tilbake.

(Tidligere § 27 første ledd. Forarbeider: Innst. S. nr. 65 og 133 (1965–66), Innst. S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 238 (1984–85), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst. S. nr. 255 (2002–2003), Innst. 165 S (2011–2012), Innst. 487 (2016–2017), Innst. S. 651 S (2020–2021))