Kjære alle sammen

Medborgerskap handler om å delta i et samfunn hvor hver og én av oss teller. Hvor det hviler et ansvar på alle om å delta aktivt etter beste evne. Men det å være en medborger handler også om å høre til. Om å ha en egen plass i fellesskapet. Og om å være trygg på at man har en stemme i samfunnet. En stemme som teller.

Derfor har vi som mål, gjennom debatter og bevisstgjøring, å bruke grunnlovsjubileet til å styrke og videreutvikle en samfunnsmodell som alle i Norge føler seg som en del av.

I 1814 var det kun et mindretall av befolkningen som ble regnet som fullverdige borgere. Det var menn over 25 år som hadde eiendomsrett. Dagens rettigheter knyttet til borgerrollen er et resultat av harde interessekamper.

Garanterte rettigheter som fullverdig borger. Det er dét kampen om politisk innflytelse og allmenn stemmerett opp gjennom historien, har handlet om.

Fjerningen av jødeparagrafen i 1851 var én betydningsfull reform. Men også innføringen av parlamentarismen i 1884. Utvidelsen av stemmerett for menn i 1898. Kvinners rett til å stemme i 1913. Og stemmerett til de som gikk på fattigkassa i 1919.

Dette var historiske milepæler, som sikret nye grupper stemmerett i vårt land. I løpet av 200 år har stadig flere gått fra å være tilskuere til deltakere i det norske samfunnet.

Tillitsforholdet mellom befolkningen og de folkevalgte har vokst gjennom utvidelsene av demokratiet. Det har også tillitten mellom ulike grupper av befolkningen. Dette har skapt et grunnlag for deltakelse, og for et levende folkestyre.

Folkestyret er selve ryggraden i samfunnet vårt. Og det er vår oppgave å styrke den. På samme måte som tidligere generasjoner, blir vi stilt overfor problemstillinger som fortidens lovgivere ikke har funnet et svar på.

Vi må finne nye svar og løsninger. Vi må ta vare på tilliten oss i mellom, styrke fellesskapsfølelsen og videreutvikle folkestyret. Slik at det er en veltrent rygg som går i arv til nye generasjoner av demokratiske deltakere.

Forutsetningene for å få det til, er nettopp aktive borgere som deltar i det politiske systemet.

Derfor er et av hovedmålene for grunnlovsjubileet å skape økt deltakelse og engasjement i demokratiske prosesser.

Og da er kunnskap om Grunnloven viktig. Som et politisk redskap i vår egen tid.

Vi må bruke den store entusiasmen i jubileumsåret til å skape et varig kunnskapsløft. Økt kunnskap gjør debatten om samfunnets utfordringer i vår egen tid mer åpen og tilgjengelig. Med økt kunnskap kan flere være aktive medborgere.

Grunnloven et inkluderende dokument. Den inneholder et sett med verdier som er hevet over politiske kastevinder. Som kan danne en felles plattform på tvers av sosiale, økonomiske eller livssynsmessige forskjeller.

Verdiene i samfunnet, slik de er forankret i Grunnloven, skal fortsatt være en trygg ramme om vårt tillitsbaserte demokratiske system.

Jeg ønsker meg et kunnskapsberikende og inkluderende grunnlovsjubileum. Et jubileum som samler oss og skaper tilhørighet. Et jubileum som frister til deltakelse, og bygger tillitt til folkestyret.

Slik at Grunnloven kan leve videre, som et definerende fundament for vårt samfunns utvikling. Som inkluderer alle medborgere i vårt land. Og inviterer kommende generasjoner til å delta aktivt i det norske demokratiet i de neste 200 årene.

Takk for oppmerksomheten!