Debattinnlegget er også publisert på aftenposten.no.

I dag er det 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett. Det har hatt stor betydning for hvordan det norske samfunnet ser ut i dag. Som velgere til høsten, har vi alle mulighet til å påvirke den videre utviklingen i landet vårt.

Stemmerett handler om likeverd. Om menn og kvinners rett til å bidra til og delta i samfunnet på lik linje. Og det er dette som er grunnlaget for vår velferdsstat i dag. Når flere er med på å skape, får vi alle mer å dele.

Stemmerettskampen fra 1890 til 1913 var beundringsverdig. Den ble drevet av store personligheter, som uten tanke på egen vinning, kastet seg inn i kampen for rettferdighet og demokrati.

Stemmerettsjubileet setter vår egen tid i perspektiv, og det inviterer til refleksjon. Hvilken betydning har stemmerettsseieren fra 1913 for oss i dag? Og hvordan fungerer dagens demokrati?

Slåss i gatene

Hvis vi kikker rundt oss i verden, kan vi se mennesker som slåss i gatene for de samme rettighetene som vi i dag kan feire jubileum for. Stemmeretten er en politisk rettighet, som vi bør bruke for det den er verdt.

For 100 år siden kjempet norske kvinner en lang og seig kamp for stemmeretten. De var aktive i foreninger, samlet underskrifter, gikk i gatene – de kjempet kampen gjennom alle tilgjengelige kanaler. Alt for å sikre støtte til det de mente var en rettighet alle burde ha, retten til å påvirke gjennom retten til å stemme.

Lavere terskel

I dag er terskelen for å delta i offentlige debatter lavere enn noen gang. Aldri før har forutsetningene for demokratiet vært bedre i Norge. Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere for flere å delta i samfunnsdebatten. Facebook-grupper til støtte for eller i protest mot saker dukker daglig opp, og det debatteres ivrig på Twitter og på avisenes nettsider. Unge og gamle kan være med å påvirke den offentlige debatten, samfunnet er fullt av små og store agendasettere.

Det at vi engasjerer oss er en forutsetning for demokratiet. Et levende demokrati krever et ustanselig engasjement for viktige saker.

Skuldertrekk

Vi er privilegerte som kan feire 100 år med kvinnestemmerett. Det kan lede til skuldertrekk og likegyldighet. Hvilke saker skal vi kjempe for, når alle de viktige demokratiske reformene ble innført for så mange år siden? 

Vår utfordring er å kanalisere folks engasjement inn i de formelle politiske prosessene. Å forkorte veien fra blogginnlegget til stemmelokalet, og å inspirere til deltakelse. Målet er at stortingssalen skal reflektere det mangfoldet og engasjementet som finnes ute blant folk. 

Ved valget i 2009 brukte over 76 prosent av oss stemmeretten. Vi vil ha med flere, og særlig de yngste. For blant unge mellom 18 og 25 år var det bare litt over halvparten som stemte.

Men hvordan kan vi flytte engasjementet inn i valglokalene?

Andre bestemmer

Ett svar er å minske avstanden mellom politikerne og enkeltmenneskene. Hvis man mener politikerne gjør en dårlig jobb, er ikke det en grunn til å la være å stemme. Tvert i mot. Det er nettopp et argument for det motsatte.

Som den amerikanske redaktøren George Jean Nathan har spissformulert det: «Dårlige politikere blir valgt av gode mennesker som ikke bruker stemmeretten.» Ønsker man andre politikere til å kjempe for sine interesser, må man stemme. Lar man være, overlater man til andre å bestemme for seg.

Selve fundamentet

Det var nettopp dette kvinnene for 100 år siden ikke ville akseptere. Kraften i deres argumenter handlet ikke bare om kvinnenes rett til å stemme. Det handlet om kampen for selve fundamentet i et levende demokrati, der de folkevalgte skal speile hele befolkningen. Og der alles stemmer teller. Uavhengig av kjønn, etnisitet eller funksjonsevne.

En forutsetning for det er at stemmeretten blir brukt. Vi bør derfor la oss inspirere av kampen som de kvinnelige pionerene førte for hundre år siden. Verdsett din egen stemme, og bruk den ved valget til høsten.

Grunnlovsjubileet

I år markerer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Neste år skal vi feire at det 200 år siden Grunnloven ble skrevet. Jubileene gir oss gylne anledninger til å fremheve de viktige verdiene som vårt demokrati er bygget på. Rettigheter som ofte blir tatt for gitt. Men som for bare 100 år side var en viktig seier for det norske folkestyret.