Forvaltningsnivåene i Norge kan fremstilles slik:

Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen

Det statlige nivået består av Stortinget, regjeringen og statsforvaltningen. Statsforvaltningen er en samlebetegnelse for departementer, direktorater og en rekke faste råd og utvalg. Regjeringen er den utøvende makt, hvilket vil si at den «styrer Norge» på bakgrunn av vedtak og fullmakter fra Stortinget. Statsforvaltningen er underlagt regjeringen, og statsrådene leder hvert sitt departement.

Kommuner og fylkeskommuner

På det lokale nivået er Norge delt inn i kommuner og fylkeskommuner. Oslo er både kommune og fylkeskommune. Fylkeskommunen og kommunen har selvråderett på en rekke områder. Det lokale selvstyret startet med formannskapslovene i 1837, og tanken er at lokale politikere er best egnet til å ta avgjørelser som angår nærområdet. Kommunene og fylkeskommunene står for rundt 60 prosent av den offentlige tjenesteproduksjonen i landet.

Kommunene og fylkeskommunene får inntekter fra kommune- og fylkesskatt, avgifter og overføringer fra staten. De statlige overføringene kan vanligvis benyttes etter eget ønske, men noen ganger øremerkes overføringene. Det betyr at pengene må benyttes til et bestemt formål, for eksempel barnehager.

Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene

Det er Stortinget som avgjør oppgavefordelingen mellom staten, fylkeskommunene og kommunene, og dette kan være vanskelig. Hensikten med å la staten overta enkelte oppgaver, er at tilbudet skal være det samme i hele landet. Ulempen er at lokalstyret blir svekket. Noen ganger flyttes oppgaver mellom forvaltningsnivåene. For noen år siden ble for eksempel ansvaret for sykehusene flyttet fra fylkeskommunene til staten.

Statsbudsjettet

Det er vanskelig å forstå hvem som er ansvarlig når det for eksempel er for lite penger til skolene. Mange offentlige oppgaver løses av kommunene. Kommunene har også egne inntekter (skatter og avgifter), men Stortinget bestemmer et minimum for hvor mye penger som kan brukes på de ulike tiltaksområdene (for eksempel skole, sykehus, eldreomsorg, barnehager m.m.). Stortinget kan også bruke lover for å bestemme hva kommunene skal gjøre. Noen ganger gir Stortinget penger til såkalt øremerkede tilskudd, da er det på forhånd bestemt hvilket tiltak pengene skal gå til. Stortinget detaljstyrer imidlertid ikke alt, regjeringen eller kommunene får også selv utforme politikken på et tiltaksområde, men innenfor en avtalt ramme for inntekter og utgifter.