Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet familie. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om adopsjon, barn, barnebidrag, barnehager, barnemishandling, barnevern, ekteskap, enslige forsørgere, kjønnsdiskriminering, kvinnediskriminering, likestillingsloven, samlivsformer, skilsmisser m.m.
Om hvilke konkrete forslag, inkludert forslag til lovendringer, statsråden vil fremme som Stortinget kan behandle før sommeren, og som vil bidra til å få ned ungdomskriminaliteten i byene og styrke arbeidet med forebygging.
Om statsråden vil legge fram konkrete forslag for Stortinget, som vil bli behandlet før sommeren, for å slutte å diskriminere Oslos barn og unge og barnevernet i hovedstaden.
Om hva statsråden vil gjøre for å sørge for at bemanningsnormen faktisk oppfylles gjennom barnehagedagen.
Om hvorfor regjeringen ikke gjør mer for å forebygge RS-virusinfeksjon hos spedbarn på en bedre måte.
Situasjonen i barnevernet er svært alvorlig. I Norge er det rundt 2 500 barn som i løpet av et år bor på barnevernsinstitusjon i en kortere eller lengre periode. Til enhver tid bor det 1 000 barn på institusjon. Barn og unge i institusjonsbarnevernet trenger trygghet, stabilitet og kvalitet. Det er derfor foruroligende å lese den nylig fremlagte rapporten fra Stene-utvalget, som har gjennomgått organiseringen av det statlige barnevernet. Den viser at Støre-regjeringen ikke har kontroll over hverken kvaliteten, kapasiteten eller kostnadene i institusjonsbarnevernet. Dette støttes også av flere andre rapporter om tilstanden i barnevernet. Hvordan vil statsråden konkret følge opp Stene-utvalgets rapport, hvilke strakstiltak vil statsråden prioritere å iverksette først i institusjonsbarnevernet, og er statsråden enig i at det er krise i barnevernet?
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot barne- og ungdomskriminalitet
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en kraftinnsats for forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby og Grunde Almeland om en helhetlig og forpliktende tiltakspakke for å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Mudassar Kapur og Mathilde Tybring-Gjedde om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo
Tro på framtida - uansett bakgrunn
Trygg oppvekst i et digitalt samfunn
Lov om undersøkelser av offentlige virksomheters arbeid i saker om drap, vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn (barnevoldsundersøkelsesloven)
Endringer i barnevernsloven, straffeloven, passloven og ID-kortloven (utreiseforbud ved fare for skadelig utenlandsopphold mv.)
Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)
Endringer i vergemålsloven (dekningsansvaret for vergeutgifter og kompetansen til å ta imot søksmål)
Det er nå sånn at det over hele landet kuttes i de mest grunnleggende velferdstjenestene, i eldreomsorgen, i barnehager og i skoler. Samtidig bruker regjeringen historisk mye penger. Siden 2022 har oljepengebruken økt med hele 257 mrd. kr. Mens regjeringen stadig finner nye milliarder til egne saker, må altså lokalpolitikerne i Norge kutte. De har jo ikke et eget oljefond å lene seg på; de må gjøre reelle kutt hvis de skal få budsjettene til å gå opp. Vi så nylig at regjeringen fant ut at de hadde vært relativt kreative med hva de har sagt i valgkampen og gikk på en blemme i forhold til hva budsjettet deres inneholdt. Da hostet de opp en milliard kroner ekstra uten at de ennå har fortalt Stortinget hvor de har tenkt å komme med det fra, bare for å rette opp i egne løftebrudd. Den ene dagen forsvarte regjeringen sine prioriteringer, og neste dag fant de altså en milliard som det var veldig enkelt å finne fram til, uten å si hvor pengene skal tas fra. Da er spørsmålet opp mot det om det skal kuttes andre steder, om skattene skal opp, eller om det skal hentes enda mer fra oljefondet. Jeg er helt enig i at det ikke går an å love alt til alle. Vi må prioritere det viktigste. Vi må få mer ut av hver krone, særlig når mangelen på folk kommer til å bli større og offentlige utgifter snart vokser raskere enn inntektene. Kanskje noe av det aller viktigste vi gjør da, er å sørge for at det vi allerede driver med, faktisk fungerer – den grunnleggende velferden ute i norske kommuner. Tonje Brenna har sagt at lokalpolitikerne må prioritere tøffere fordi regjeringen allerede har tatt sitt ansvar. Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at regjeringen har tatt sitt ansvar, og at det nå er opp til kommunepolitikerne å kutte i sine grunnleggende velferdstjenester, og vil de da stille seg bak kuttene som må komme i kommunesektoren?
I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis du mottok sosialhjelp, mistet du barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest? Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Nå skal vi altså tilbake til en situasjon, og det er ikke Erna som er statsminister, der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått. Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?
I går kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet, FHI, som viser at mer enn tre av fire av alle svangerskap hvor Downs syndrom påvises, ender med svangerskapsavbrudd. Det er en dramatisk økning fra 2010, da tallet var 36 pst. Tidligere forskning har også vist at rundt 90 pst. av kvinnene som får påvist trisomi 21 i svangerskapet, velger å avslutte det. I 2020 ble bioteknologiloven endret. Tidlig ultralyd ble en del av den statlige svangerskapsomsorgen for alle, NIPT-test ble innført for alle over 35 år, og så kom utvidelsen av abort til uke 18 i år. Allerede året etter endringene, med innføringen av NIPT-test, gikk antall aborter med kromosomvariasjoner opp, ifølge tallene fra FHI. Teknologien utvikler seg lynraskt, og snart er det ikke grenser for hvilken informasjon man kan få i et svangerskap. Det krever også politiske føringer som avgjør hva vi leter etter, og tiltak for å legge til rette for at samfunnet vårt skal ha plass for alle. Kristelig Folkeparti har lenge advart mot at vi kan få et sorteringssamfunn ved utvikling av politiske vedtak som er gjort. Det er storsamfunnets ansvar å forhindre dette – ved å tilrettelegge, sikre støtte, veiledning og informasjon. Tallene fra FHI viser altså at over tre av fire svangerskap med Downs syndrom ender i abort, en utvikling som har tiltatt etter at tilgangen til tidlig testing ble utvidet. Deler statsministeren bekymringen over at denne utviklingen går i retning av et sorteringssamfunn der det ikke er plass til alle?
Ideell sektor utgjer ein stor og viktig del av velferdstilbodet vårt og har kompetansemiljø som vi må ta vare på. Det hastar no å følgje opp Avkommersialiseringsutvalets tilråding om å få på plass ein juridisk definisjon og registerløysing for ideelle tilbydarar. Det har no gått svært lang tid utan at dette er fulgt opp. Når vil statsråden legge fram slike forslag som heile ideell sektor ventar på?
Det har vært en markant økning i antallet barn og unge som får en autismespekterdiagnose. Kommunene har ansvaret for å levere likeverdige tjenester til disse, men har ikke fått noen økonomiske virkemidler til å håndtere de økte oppgavene. Er statsråden bekymret for at barn og unge med en autismespekterdiagnose kan få et forringet tilbud?