Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet fiskerier. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Steinar Myhr/NN/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om fiskefartøyer, fiskeforedling, fiskekvoter, fiskere, fiskeriavtaler, Fiskeridirektoratet, fiskeeksport, fiskerigrenser, fiskeriregulering, kontroll- og strukturavgift, mottaksanlegg, kystfiskeflåten, oppdrettsnæring, trålfiske, ulovlig fiske i Barentshavet m.m.
Om å rydde opp i gamle konsesjonsvilkår og sikre en enhetlig forvaltning av havbruksnæringen ved at en statlig instans får koordineringsansvaret
Om å gi nødvendig drahjelp slik at tarenæringen blir en ny bærekraftig og lønnsom marin næring
Om regjeringens planer for havbruksnæringen, bl.a. med henvisning til næringens bærekraftsutfordringer
Om hvordan statsråden vil jobbe for at Norge henger med i den raske utviklingen innen genteknologi for en trygg og bærekraftig bioøkonomi, som blir helt sentral i det grønne skiftet
Om hva regjeringa gjør for å minske dødelighet og sikre dyrevelferden for oppdrettslaks, og hvordan statsråden forholder seg til tiltak som å inkludere dødelighet som et kriterium i trafikklysmodellen
Om statsråden kan vurdere å avsette egne kvoter til fartøy som kun leverer levende snøkrabber, slik at vi får en best mulig utviklet industri og marked for å få best mulig verdiskaping
Om hva statsråden synes om at rammebetingelser og stabilitet endres for nærings investeringer når MTB utgår
Om det vil komme ytterligere tiltak fra regjeringa for å redde Oslofjorden og få livet tilbake i fjorden
Fremtidens havbruk - Bærekraftig vekst og mat til verden
Grunnlovsforslag fra Frode Jacobsen, Bjørnar Skjæran, Nils T. Bjørke og Geir Adelsten Iversen om ny 112 a (om viltlevende marine ressurser)
Grunnlovsforslag fra Torgeir Knag Fylkesnes og Mona Fagerås om ny § 112 a (om at de viltlevende marine ressursene tilhører fellesskapet og skal komme kystsamfunnene til gode)
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Innst. 3 S Skatte-, avgifts- og tollinntekter 2026
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bengt Rune Strifeldt, Jon Engen-Helgheim, Bård Hoksrud, Morten Stordalen, Liv Gustavsen og Himanshu Gulati om fortsatt fiske i Oslofjorden
Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden)
Samtykke til ratifikasjon av konvensjon om skiping av ein mellomstatleg organisasjon for utvikling og utnytting av digitale havsystem og informasjonstenester (Mercator internasjonale senter for havet) av 23. april 2025
Mitt spørsmål går også til finansministeren. Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet sitt å heve kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 mill. kr og utvide ordningen for å dekke fiske i fjerne farvann. Det gjør man i stedet for å fjerne en særnorsk CO2-avgift for næringen som har flere negative konsekvenser. I dag er det opptil flere millioner kroner å spare i året for norske sjøfarere ved å reise til Danmark eller Shetland for å fylle drivstoff, for i utlandet slipper de å betale denne avgiften. Klimapolitikken, som altså har til hensikt å redusere brenning av diesel, fungerer i praksis på en måte som gjør at man reiser lenger og slipper ut mer CO2 totalt. Avgiften medfører også økte kostnader for bedrifter som må bruke tid, penger og mannskap på unødvendige omveier. I tillegg mister drivstoffleverandører i Norge omsetning, noe som i verste fall kan gå ut over beredskapen vår, om de må legge ned driften. Jeg mener det er viktig for sikkerheten vår at vi lagrer og omsetter drivstoff i Norge. Jeg skal også presisere at kompensasjonsordningen som gir penger tilbake til fiskeriflåten, kun dekker en liten andel av det de må betale inn i avgifter. Diesel som fylles i utlandet, er gjerne uten tilsatt biodrivstoff. For rederier virker avgiftene som et anker lenket til foten i møte med konkurranse fra utlendinger og landbasert transport. Når nærskipsfarten samtidig rammes av EUs kvotesystem, oppstår en dobbeltbeskatning på de samme CO2-utslippene. Det er denne typen politikk som har gjort at over 65 pst. av skipene som opererer i norske farvann, nå har utenlandsk flagg. Derfor lurer jeg på om finansministeren opplever at den særnorske avgiften virker etter sin hensikt, som er å øke velstanden for mennesker globalt ved å redusere CO2-utslipp fra norske fartøy.
-avgiften, mot det stortingsvedtatte målet på 2 000 kr per tonn innen 2030. Det at man fryser avgiften for oljenæringen, skjer til tross for at næringen ikke er i rute med å kutte sine utslipp. Energidepartementet skriver i sin budsjettproposisjon at de vil sette i gang en ekstern utredning. De vil se på bruken av doble virkemidler overfor oljenæringen og finne ut hva det har å si for framtidig ressursforvaltning og verdiskaping, for leveranser av olje og gass og for produksjonsutslippene på kontinentalsokkelen. Departementet skriver også at høy karbonpris som følge av dobbel virkemiddelbruk, altså både CO2-avgift og kvotepris, kan føre til at felt og innretninger blir stengt ned tidligere enn de ellers ville blitt. Olje- og gassnæringen er både den rikeste sektoren og den sektoren med høyest utslipp i Norge. Det kan se ut som det ikke er tilfeldig at regjeringen både fryser oljenæringens CO2-pris for 2026 og på sikt vurderer å gi skattelettelser til næringen basert på den utredningen som er varslet. Mitt spørsmål til statsministeren er som følger: Betyr det faktum at regjeringen skal sette i gang en utredning av såkalt dobbel virkemiddelbruk på sokkelen at regjeringen nå vurderer å fjerne CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel, sånn at petroleumsselskapene vil betale mindre for sine utslipp og dermed overlate mer av klimaregningen til vanlige folk?