Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Prøv vårt nye søk (beta)
Til forsiden
Prøv vårt nye søk (beta)

Innvandrere

Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet innvandring. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.

Foto: Bestgreenscreen/iStock

Temaet omfatter saker om asyl, asylmottak, bosetting, flyktninger, innvandrerorganisasjoner, integrering, introduksjonsprogram, oppholdstillatelse, utlendingsforvaltningen m.m.

Saker og spørsmål fra Innvandrere

  • Interpellasjon fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Interpellasjon nr. 20 (2021-2022)

    Oversendt regjeringen: 19.11.2021

    Besvart: 09.12.2021 av arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik

    Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren

    Om negativ sosial kontroll og innføring av et forbud mot burka, niqab og andre heldekkende plagg, med henvisning til at Den europeiske menneskerettsdomstolen har kommet frem til at Frankrikes forbud mot plaggene er i overensstemmelse med menneskerettighetene

  • Interpellasjon fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til barne- og familieministeren

    Interpellasjon nr. 17 (2022-2023)

    Oversendt regjeringen: 09.12.2022

    Besvart: 05.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren

    Om statsråden vil iverksette en gransking av hvordan 432 barn har forsvunnet uten at noen vet hvor de er, og om regjeringen vil sørge for at barn som søker asyl, får like god beskyttelse som andre barn, ved å flytte ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet

  • Interpellasjon fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

    Interpellasjon nr. 40 (2022-2023)

    Oversendt regjeringen: 28.03.2023

    Besvart: 20.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hva statsråden mener om at andelen rettsaker UNE taper i rettsystemet øker, og om UNE og statsråden har gjort seg noen læringspunkter om hvordan man skal sørge for å snu denne utviklingen

  • Interpellasjon fra Mudassar Kapur (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Interpellasjon nr. 30 (2024-2025)

    Oversendt regjeringen: 04.03.2025

    Besvart: 17.03.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Om hvilke konkrete forslag statsråden vil fremme for Stortinget, i tide til at Stortinget kan behandle dem før sommeren, innenfor bosetningspolitikken for å hindre segregering og opphoping av levekårsutfordringer

  • Muntlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.10.2025

    Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

    Halvannet år har gått siden Arbeiderpartiets nestleder Brenna og daværende justispolitisk talsperson Tajik skulle knekke ryggen på gjengene. I mellomtiden har svenske kriminelle nettverk etablert seg i samtlige av landets politidistrikter. Trusselen fra organisert kriminalitet har aldri vært større. Oppklaringsprosenten stuper. Ungdomskriminaliteten øker og blir mer alvorlig. Et av Arbeiderpartiets mange valgkampløfter, eller slagord, var «trygghet for framtiden». Jeg håper man har tenkt å innfri dette uten mye krangling i mediene. I fire år har regjeringen utvist en slående naivitet og mangel på handlekraft mot det som faktisk truer Norge. Jeg tror ikke trygghet er det folk forbinder med situasjonen i Norge i dag. Det er fortsatt flere hundre færre politifolk i distriktene. Forebyggende enheter reduseres og legges ned. Jeg vet at justisministeren er opptatt av forebygging, men når man snakker med politiet i Vestfold, sier de at de må legge ned forebyggende enhet på grunn av budsjettsituasjonen. Det er ingen nye regler for deling av informasjon på tvers av barnevern, politi, kommuner og skoler. Hurtigspor for utvisning av dømte gjengkriminelle har det heller ikke skjedd noe med. Selv om Høyres forslag om strengere straffer for våpenbruk omsider fikk gjennomslag i denne sal, har det ikke skjedd noe. Det er heller ikke innført et nasjonalt hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, på tross av marsjordre fra en samlet sal her. Arbeiderpartiet har selv tatt til orde for et exit-program – og det vet jeg også statsråden er opptatt av – for gjengkriminelle. Men hva har de gjort? Jo, de har strupt støtten til landets eneste nasjonale exit-program. Vi i Høyre lover å støtte alle disse tiltakene, og vi har enda flere egne tiltak som vi vil komme tilbake til. Når kan vi vente oss et tiltak som faktisk reparerer skadene som har skjedd de siste fire årene? Jeg lurer på det, og jeg tror et samlet storting også lurer på det.

  • Muntlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.10.2025

    Besvart: 22.10.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

    Jeg inviterer opp en savnet sosialminister, selv om mange også savner en finansminister i denne salen. I årets budsjettforslag fra Arbeiderpartiet kommer de med svært treffsikre forslag til kutt som vil ramme de aller, aller fattigste familiene i Norge. Samtidig er køene til Fattighuset og matutdeling lange som et vondt år. Jeg synes det var ekstremt vondt å besøke Fattighuset i Oslo i sommer, for der sto det barn som brukte sommerferien sin i den køen istedenfor i Tusenfryd-kø eller i ferjekø, som vi har hørt så mye om. I valgkampen var Arbeiderpartiet ute og advarte tydelig mot høyresidens usosiale kutt, for dette kunne betale for milliardærenes skattekutt. Blant kuttene de advarte mot, var tidligere statsminister Solbergs kutt i barnetillegget for uføre. Samtidig reklamerte Arbeiderpartiet for at de ville sørge for at barnetrygden fortsatt skulle holdes utenfor når sosialhjelpen ble beregnet. I dag, hvis man går til Arbeiderpartiets nettsider, finnes ikke dette. Man får feilmelding: Beklager, denne siden finnes ikke. Det er ikke rart at den nettsiden måtte endres, for nå foreslår Arbeiderpartiet å kutte i barnetillegget til uføre, og de åpner igjen for muligheten til å kutte i sosialhjelp til barnefamilier. Det er disse tiltakene Arbeiderpartiet forsvarte i valgkampen. I tillegg kommer kutt i overgangsstønad og engangsstønad. For meg framstår disse kuttene hjerterå. Er det et mål for Arbeiderpartiet at de aller fattigste familiene skal få dårligere råd?

  • Muntlig spørsmål fra Julie E. Stuestøl (MDG) til justis- og beredskapsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 22.10.2025

    Besvart: 22.10.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

    Den 13. oktober stilte jeg justisministeren et skriftlig spørsmål om hvordan rettssikkerheten for transpersoner fra USA ivaretas i asylsystemet. Bakgrunnen er den alarmerende og veldokumenterte forverringen av rettighetssituasjonen i en rekke delstater i USA. I f.eks. Iowa, Tennessee og Florida har lovverket blitt utformet for å fjerne transpersoners juridiske anerkjennelse, helsevern og deltakelse i samfunnet. Dette innebærer bl.a. fjerning av kjønnsidentitet som en beskyttet kategori i diskrimineringslover, forbud mot kjønnsbekreftende helsehjelp og sensur av undervisning om kjønnsidentitet. Den juridiske undertrykkelsen ledsages av en aggressiv politisk og sosial kampanje hvor transpersoners eksistens blir brukt som en politisk slagmark. UDIs retningslinjer lister USA blant land i 48-timersprosedyren for hurtigbehandling av asylsøknader. Med tanke på forutsigbarhet og ivaretakelse av Norges menneskerettslige forpliktelser ba jeg statsråden om en redegjørelse for kriteriene som ligger til grunn for at USA står på denne listen, og hvordan individuelle forhold, særlig for transpersoner, ivaretas. I sitt svar 17. oktober bekreftet statsråden praksisen, men forsvarte den med innebygde sikkerhetsventiler. Svaret var en teoretisk beskrivelse av et system som etter min mening ikke tar inn over seg den praktiske risikoen som en transperson på flukt faktisk står i. Derfor er mitt spørsmål: Anerkjenner statsråden at en traumatisert transperson som nettopp har flyktet fra en fiendtlig delstat i USA, kan ha store vanskeligheter med å formidle sin fulle situasjon og sin kjønnsidentitet til en uniformert myndighetsperson i løpet av de første 48 timene? Og hvordan sikrer statsråden at en søker som ikke umiddelbart tør å være åpen, ikke feilaktig blir returnert, i strid med non refoulement-prinsippet?