Kongeriket Norges grunnlov

Forslag B

Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

ForslagC

Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestemmelsene i §§ 6, 7 eller 48 i denne grunnlov. Når den utøvende makt således er hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne grunnlov og landets lover innehas av kongen.

Forslag D

Den utøvande makta er hos kongen, eller hos dronninga dersom ho har fått krona etter reglane i §§ 6, 7 eller 48 i denne grunnlova. Når den utøvande makta såleis er hos dronninga, har ho alle rettar og plikter som kongen har etter denne grunnlova og lovene i landet.

Forslag E

Arvefølgen er lineal. Bare barn av dronning eller konge, eller av en som selv er arveberettiget, kan arve, og barnet må være født i lovlig ekteskap. Den nærmere linje går foran den fjernere og den eldre i linjen foran den yngre.

Forslag F

For dem som er født tidligere enn året 1971, gjelder dog § 6 således som den ble vedtatt den 18. november 1905.

Forslag G

Så snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere Kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

Forslag H

Under kongens reiser innen riket kan han overdra styret av riket til statsrådet. Dette skal føre regjeringen i kongens navn og på hans vegne. Det skal ubrytelig etterleve så vel bestemmelsene i denne grunnlov som de særskilte dermed overensstemmende forskrifter, som kongen meddeler i instruksjon.

Forslag I

Forretningene avgjøres ved stemmegivning. I tilfelle av stemmelikhet har statsministeren eller, i dennes fravær, det første av de tilstedeværende medlemmer av statsrådet to stemmer.

Forslag J

Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om kirkens ordning fastsettes ved lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Forslag K

Kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier og offentlig regulering. De må ikke stride mot konstitusjonen og de lover som Stortinget har gitt. De gjelder provisorisk til neste storting.

Forslag L

Kongen velger og beskikker, etter å ha hørt sitt statsråd, alle sivile og militære embetsmenn. Disse har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen. De kongelige prinser og prinsesser må ikke bekle sivile embeter.

Forslag M

Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil. Det samme gjelder alle traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning.

Forslag N

Innstillinger om embetsutnevnelser og andre saker av viktighet skal foredras i statsrådet av det medlem til hvis fag de hører. Sakene skal ekspederes av ham eller henne i overensstemmelse med den beslutning som er tatt i statsrådet. Dog kan egentlige militære kommandosaker, i den utstrekning som kongen bestemmer, unntas fra behandling i statsråd.

Forslag O

Enhver som har sete i statsrådet, er pliktig til med frimodighet å si sin mening. Kongen er forpliktet til å høre meningen, men det er denne forbeholdt å fatte beslutning etter sitt eget omdømme.

Forslag P

Så snart formyndernes statsstyrelse etter §§ 40, 41, 43 eller 48 opphører, skal de overfor kongen og Stortinget avlegge regnskap for den.

Forslag Q

De på forannevnte måte valgte representanter utgjør Kongeriket Norges Storting.

ForslagR

De på forannevnte måte valgte representanter utgjør Kongeriket Norges storting.

Representantane som er valde på den ovannemnde måten, utgjer Kongeriket Noregs storting.

Forslag S

Når Stortingets forhandlinger er åpnet, har statsministeren og statsrådene rett til å møte i Stortinget og på linje med dets egne medlemmer, dog uten å avgi stemme, delta i forhandlingene for så vidt disse holdes for åpne dører. I de saker som forhandles for lukkede dører, gjelder dette bare for så vidt Stortinget måtte tilstede det.

Forslag T

Innan den tid kunngjer kongen for Stortinget avgjerda si om dei lovvedtaka som ikkje alt er avgjorde, med anten å stadfeste eller å forkaste dei. Alle dei han ikkje uttrykkeleg godkjenner, blir rekna som forkasta av kongen.

Forslag U

Dommere i Riksretten er seks medlemmer valgt av Stortinget og de fem etter embetsalder eldste, fast utnevnte medlemmer av Høyesterett, deriblant Høyesteretts justitiarius. Stortinget velger medlemmene og stedfortrederne for seks år. Et medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikke velges til medlem av Riksretten. I Riksretten har Høyesteretts justitiarius forsetet.

Dommarar i Riksretten er seks medlemmer valde av Stortinget og dei fem etter embetsalder eldste fast utnemnde medlemmene av Høgsterett, mellom dei leiaren av Høgsterett. Stortinget vel medlemmene og varamedlemmer for seks år. Ein medlem av statsrådet eller Stortinget kan ikkje veljast til medlem av Riksretten. I Riksretten har leiaren av Høgsterett forsetet.

Forslag V

Høyesterett skal bestå av en justitiarius og minst fire, høyst 21, andre medlemmer. Ingen kan utnevnes til medlem av Høyesterett før fylte 30 år.

Høgsterett skal vere samansett av ein justitiarius og minst fire, høgst 21, andre medlemmer. Ingen kan utnemnast til medlem av Høgsterett før dei har fylt 30 år.

Forslag W

Dommere utnevnes av kongen etter innstilling fra et uavhengig råd. Nærmere bestemmelser om dommerutnevnelser fastsettes ved lov.

Forslag X

Til embete i staten kan det berre utnemnast norske borgarar som talar språket i landet og

• a. anten er fødde i riket av foreldre som då var norske statsborgarar

• b. eller er fødde i utlandet av norske foreldre som då ikkje var statsborgarar i noko anna land

• c. eller har opphalde seg i riket i ti år

• d. eller får innføddsrett av Stortinget.

Forslag Y

Dog kan andre beskikkes til lærere ved universitetet og de lærde skoler, til leger og til konsuler på fremmede steder.

Forslag Z

For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

Forslag Æ

Viser erfaring at noen del av denne Kongeriket Norges grunnlov bør forandres, skal forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.

En således vedtatt grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse i Kongeriket Norges grunnlov.