Statsråd Elisabeth Vik Aspaker [10:04:45 ] : Det siste halve
året har vært utfordrende for EU og for Europa. Storbritannia har
gjennom en folkeavstemning stemt for å tre ut av EU. Dette har vært
en vekker for mange. Sterke strømninger i flere europeiske land
ønsker ikke tettere integrasjon, mer globalisering eller mer europeisk
samarbeid. Økt migrasjon og det store antallet flyktninger har satt
det europeiske samarbeidet og solidariteten på prøve. Samtidig opplevde
vi igjen forferdelige terrorangrep i flere europeiske byer – blant
dem Nice, Istanbul og Brussel.
Uro og frykt i befolkningen gir et
press mot ny politikk og nye løsninger. Vi sliter med å forholde
oss til en virkelighet hvor terrortrusselen har blitt en del av
hverdagen. Spørsmålet er hvilken vei vi skal velge. Mange mener
vi må bygge opp grensene igjen og finne nasjonale løsninger. Andre
mener at det er nettopp nå vi må styrke samarbeidet mellom land,
hegne om solidariteten, dra lasset og løse utfordringene sammen.
Vi må ikke fortape oss i en generell
krisestemning. Vi må grundig analysere de utfordringer vi står overfor,
og møte dem med hensiktsmessige og bærekraftige tiltak. Nettopp
evnen til å møte utfordringer på tvers av grensene og finne gode
fellesløsninger er vel det vi først og fremst forventer at EU skal
bidra med. Historien har vist at Europa kan komme styrket ut av
kriser. Takket være forpliktende internasjonalt samarbeid har vi
siden 1990 doblet den globale verdiskapingen. For meg er det derfor
viktig å understreke at arbeidet fortsetter som før i EUs organer.
Bærekraftig vekst og høyere sysselsetting er fremdeles målsettingen
som i størst grad preger kommisjonens og medlemslandenes dagsorden.
Storbritannias uttreden av EU vil
ikke skje over natten, men være en tidkrevende og komplisert prosess.
Utmeldingsforhandlingene vil komme i gang når den britiske regjering,
i tråd med artikkel 50 i EU-traktaten, underretter Det europeiske
råd om beslutningen om å forlate unionen. Statsminister Theresa
May har signalisert at det vil skje innen mars 2017. En britisk
domstol slo i forrige uke fast at regjeringen ikke kan utløse artikkel
50 uten parlamentets samtykke. Kjennelsen er ikke rettskraftig,
og den britiske regjeringen har sagt at den vil anke. Saken vil
dermed avgjøres av britisk høyesterett. Etter at artikkel 50 er
utløst, vil partene ha to år på å komme fram til en avtale. Fristen
kan forlenges hvis det er enighet blant partene. Dersom det ikke
oppnås enighet, opphører Storbritannias medlemskap automatisk.
Artikkel 50 regulerer kun selve utmeldingsavtalen
– altså selve «skilsmissen» – ikke den nye avtalen som skal regulere
det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU. Utmeldingsforhandlingene
vil avklare en rekke praktiske spørsmål – alt fra ansvaret for pensjonene
til britiske EU-funksjonærer til spørsmål som bidrag til EUs budsjett fram
til utmelding. Utmeldingsavtalen skal i henhold til artikkel 50
utformes slik at den letter overgangen fram til den nye avtalen
med EU er på plass. Selve forhandlingene om den nye avtalen mellom
EU og Storbritannia vil imidlertid følge separat. Det er heller
ingen tidsfrist for inngåelse av denne nye avtalen. Britene vil
også måtte etablere sitt eget framtidige handelspolitiske regime
i WTO og bilateralt med andre land enn EU, inkludert med Norge.
For regjeringen er det viktig å sikre en
fortsatt velfungerende EØS-avtale også etter brexit. Dette vil også
gjelde for vårt øvrige rettslige rammeverk. Når Storbritannia trer ut
av EU, trer landet forutsetningsvis også ut av EØS-avtalen, ettersom
EØS-avtalen er ment å gjelde for land som enten er medlem av EU
eller av EFTA. Prosedyrene for utmelding er nedfelt i EØS-avtalens
artikkel 127. I motsetning til EU-traktatens bestemmelser forutsetter
ikke artikkel 127 at det skal forhandles om en utmeldingsavtale
med EFTA-statene og EU-medlemmene som blir igjen.
Regjeringens ambisjon er at vi etter
brexit skal ha et like godt samarbeid med Storbritannia som i dag,
og like god adgang til det britiske markedet for norsk næringsliv. Vi
vil arbeide for å sikre at nødvendige overgangsordninger er på plass
når Storbritannia trer ut av EU-samarbeidet.
Det er også viktig å presisere at
EU har en felles handelspolitikk og inngår handelsavtaler på vegne
av medlemslandene. Britene vil først etter at utmeldingen er et faktum,
kunne inngå nye handelsavtaler. Inntil Storbritannia trer ut av
EU og EØS, reguleres vårt handelsmessige samkvem med britene gjennom
EØS-avtalen samt egne avtaler med EU for fisk og landbruk.
Statsminister Theresa May gjorde
det tidlig klart at britene ønsker seg en skreddersydd avtale med
EU, og at verken en norsk eller en sveitsisk løsning var aktuelle
alternativer. På landsmøtet i det konservative partiet konkretiserte
May dette ved å signalisere at regjeringen ønsker en avtale som
gjør det mulig å begrense arbeidsinnvandringen fra EU-land. Hun
uttalte videre at man ikke ser for seg full deltakelse i det indre
marked og den aksept av de fire friheter som det innebærer. EØS-avtalen
synes derfor ikke å være en aktuell opsjon for britene. Norges forhold
til EU er imidlertid en viktig referanse for diskusjonene om mulige
løsninger. Britene har derfor vist stor interesse for å lære mer
om vår avtale med EU.
Norge vil ha en aktiv tilnærming
for å sikre norske interesser i lys av de kommende forhandlingene
om utmelding og i lys av det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.
Arbeidet med å fremme våre synspunkter overfor EU og Storbritannia
er allerede godt i gang og har høy prioritet. Vi har hatt tett kontakt
med britisk side og bl.a. hatt samtaler i Berlin, i Paris, i Warszawa
og i nordisk krets. Regjeringen legger vekt på å sikre norsk næringsliv stabile
og forutsigbare rammebetingelser og så god markedsadgang som mulig
i Storbritannia også etter brexit. Det har vi fått forsikringer
om at britisk side også ønsker. Det er for tidlig å si noe om avtaleform,
men det vil være i Norges interesse å opprettholde et like tett
handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og like god adgang til
det britiske markedet som i dag, samtidig som EØS-avtalen og øvrige
avtaler Norge har med EU, ivaretas. Regjeringen vurderer konsekvensene
for Norge av brexit og vil gjennom departementene ha en utstrakt
kontakt med berørte interesser. Som en del av arbeidet vil man også
vurdere sikkerhets- og utenrikspolitiske konsekvenser av brexit. Stortinget
vil holdes orientert om arbeidet.
Til tross for at oppgangen i europeisk
økonomi kan se ut til å bremses noe på grunn av den usikkerheten
brexit skaper, er hovedbildet fortsatt moderat oppsving i eurosonen.
En ekspansiv pengepolitikk, lettere tilgang på kreditt, lav oljepris
og en viss finanspolitisk stimulans trakk veksten opp i første halvår.
Veksten i det private forbruket var sterk. Også investeringene tok
seg noe opp.
I tråd med den generelle bedringen
i arbeidsmarkedet har ungdomsledigheten også begynt å synke. Men
det er store forskjeller mellom land, og andelen ungdomsledige er
betydelig i enkelte medlemsland og regioner. Ledig kapasitet i økonomien
har presset ned inflasjonen i euroområdet. Fall i olje- og gassprisene
er også sterkt medvirkende. For å stimulere økonomien og motvirke
faren for deflasjon holder Den europeiske sentralbanken styringsrenten rekordlav,
på 0 pst., og kjøper store mengder obligasjoner i markedet. På den
økonomiske agendaen står ferdigstillelse av kapitalmarkedsunionen,
forbedring av det indre marked og bedre samordning og styring av
den økonomiske politikken. Dette innebærer bl.a. et tettere eurosamarbeid samt
koordinering i internasjonale organisasjoner som IMF.
EU søker ny økonomisk giv gjennom
reformer og økte investeringer. Kommisjonen har foreslått å forlenge
og styrke den treårige investeringsplanen. Fram til 2020 ser man
for seg minst 500 mrd. euro i økte investeringer. I tillegg til
å mobilisere investeringer gjennom det nyetablerte europeiske investeringsfondet
ønsker kommisjonen i større grad å avdekke og redusere hindre for
investeringer.
Økt konkurransekraft og verdiskaping
er en av hovedprioriteringene for regjeringen i europapolitikken.
Dette følger vi opp ved å samarbeide med EUs institusjoner og medlemsland
om nyskaping, forskning og utdanning. Norges deltagelse i EUs rammeprogram
for forskning og innovasjon, Horisont 2020, er ett eksempel. Deltagelse
i utdanningssamarbeidet Erasmus+ er et annet.
Gjennom norsk deltakelse ønsker vi
å styrke Norges framtidige konkurransekraft. Vi har derfor tatt
initiativ til å øke returandelen av EU-midler som kommer norske forsknings-,
innovasjons- og utdanningsmiljøer til gode. Gjennomføring av Europakommisjonens
strategier, henholdsvis for et digitalt indre marked og for det
indre marked, vil kunne bidra til økt vekst og sysselsetting. Norge følger
opp tiltakene i de to strategiene og har invitert til høringer på
en rekke områder, herunder grensekryssende pakkelevering, audiovisuelle
medietjenester og forbrukerkontrakter. Videre har Norge bl.a. deltatt
i Europakommisjonens høringer og tatt initiativ til en EFTA-kommentar om
tjenestepass – eller europeisk tjenestekort, som det nå kalles.
Norge har utarbeidet et omfattende
høringsinnspill knyttet til bruken av såkalt digitale plattformer.
Kommisjonens nylig framlagte forslag til nytt regelverk for elektronisk
kommunikasjon er nå gjenstand for en nasjonal prosess med aktørmøte
og utarbeidelse av norsk posisjon. Videre har regjeringen startet
arbeidet med å forberede EØS-innlemmelse og nasjonal gjennomføring
av EUs nye personvernforordning, som ble vedtatt i EU i april. Samtidig
jobbes det med å forberede nasjonal gjennomføring av EUs nye Schengen-direktiv
for behandling av personopplysninger i straffesakskjeden.
I mer enn 60 år har den nordiske
samfunns- og velferdsmodellen vist en unik evne til omstilling.
Det vi har fått til i Norden, er en modell for hvordan forpliktende
samarbeid kan bidra til velstand, sikkerhet og stabilitet. Regjeringens program
for Norges formannskap i det nordiske samarbeidet i 2017 skal også
bidra til høy nordisk synlighet i Brussel. Formannskapet har tre
pilarer: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden.
Gjennom satsing på Norden i Europa ønsker vi flere fellesnordiske
innspill på områder der Norden har felles interesser. Tematisk vil
vi sikte oss inn på tre områder der vi mener Norden har både interesse
og potensial for å påvirke europeisk politikkutvikling: klima og
miljø, energi og digitalisering.
Vi må bruke regionalt samarbeid strategisk
og nyttiggjøre oss tilgjengelige virkemidler på nasjonalt, regionalt og
internasjonalt nivå. Interreg-programmet, nordiske støtteordninger,
EØS-midlene og EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020
er eksempler på slike virkemidler. Regjeringen ser det som en oppgave
å bidra til at norske miljøer kan dra nytte av EUs forsknings- og
innovasjonsprogram, og samarbeide på tvers av landegrensene.
Innovasjon og konkurransekraft står
også helt sentralt i formannskapsprogrammet. Blant annet vil vi
iverksette prosjekter for å styrke nordiske byers grønne omstilling
og konkurransekraft. Et styrket nordisk samarbeid er også viktig
innenfor klima- og energifeltet.
Formannskapet ønsker å videreutvikle
det nordiske energisamarbeidet knyttet til fornybar energi, energieffektivisering,
FoU og energiteknologi. Vi kan lære av hverandre på disse områdene.
Det nordiske energisamarbeidet, og spesielt det nordiske elektrisitetsmarkedet,
er et konkret eksempel på hvordan et vellykket nordisk samarbeid
har fått innflytelse på utformingen av europeisk energipolitikk og
det europeiske energimarkedet. Det skal også utarbeides en ny handlingsplan
for det nordiske energipolitiske samarbeidet for perioden 2018 til
2021. I tråd med målene i Paris-avtalen skal det nordiske samarbeidet
også bidra til en ambisiøs og effektiv europeisk klimapolitikk.
Digitalisering er en kjernekomponent
i utviklingen av europeisk konkurransekraft. Norge vil derfor, i
samarbeid med sine nordiske naboland, bidra til å utvikle et velfungerende
digitalt indre marked. Det planlegges en nordisk-baltisk ministerkonferanse
til våren om digitalisering.
Migrasjon og integrering er blant
vår tids store politiske, sosiale og økonomiske utfordringer. Nå
iverksettes det et bredt anlagt nordisk samarbeidsprogram for integrering. Vi
vil støtte ytterligere opp under dette med formannskapsprosjekter.
Utvikling og utveksling av kunnskap og praksis på området vil bli
vektlagt.
Mitt håp er at nordisk samarbeid
vil inspirere til nye europeiske løsninger på mange felt.
EU vier nordområdene og Arktis mer
av sin oppmerksomhet. EU startet arbeidet med en egen arktispolitikk
for snart ti år siden. Fra norsk side har vi hatt en god dialog med
EUs institusjoner og medlemsland. Vårt budskap har vært at EUs arktispolitikk
må være forankret i folkeretten, og at det juridiske rammeverket
for Polhavet er havretten. Videre har vi spilt inn at Arktisk råd
er det primære forum for samarbeid og dialog mellom de åtte arktiske
statene. Samtidig anerkjenner vi at fora som Barentsrådet og Den nordlige
dimensjon er sentrale for det gode samarbeidet i nord. EU er en
viktig samarbeidspartner i klima- og miljøspørsmål og innen forskning.
EU er også en viktig partner i det grenseoverskridende og regionale
samarbeidet i nord gjennom Interreg.
EUs utenriksråd behandlet EUs arktismelding
20. juni i år. Rådet anerkjenner de arktiske statenes primære ansvar, men
mener at mange spørsmål kan håndteres mer effektivt gjennom regionalt
eller multilateralt samarbeid. Fra EUs side trekkes særlig Arktisk
råd og Barentssamarbeidet fram. Europaparlamentet vil behandle meldingen
i høst. Fra norsk side har vi god dialog på alle nivåer for å oppnå størst
mulig forståelse av norske prioriteringer.
Bærekraftig utnyttelse av havområdene
i nord er i samsvar med norske interesser. På dette området er meldingen relativt
balansert, og den danner et godt utgangspunkt for en konstruktiv
dialog med EU framover.
På EU-toppmøtet i Bratislava i september
ble det understreket at kontrollen med migrasjonen inn til Europa
er blant de viktigste sakene for EU-samarbeidet. Det er oppnådd
bedre kontroll og registrering av dem som passerer EUs yttergrenser.
Sammen med nasjonale tiltak har dette resultert i en betydelig nedgang
i antall flyktninger og migranter som kommer til Nord-Europa. I
september ble det vedtatt et nytt rettsgrunnlag for grensebyrået
Frontex. Dette skal bidra til å styrke kontrollen ved Schengen-områdets yttergrense.
Norge tok, sammen med Sverige, Tyskland,
Østerrike og Danmark, initiativ til å forlenge midlertidig kontroll
på indre grense fordi vi mener at flyktningsituasjonen fortsatt er
utfordrende for Europa, og fordi kontrollen med Schengen-yttergrensen
fortsatt ikke er god nok. Kommisjonen har anbefalt at den indre
grensekontrollen forlenges med tre måneder. Saken skal besluttes
senere denne uken.
Retur og tilbaketakelse er et annet
viktig område. Vi går nå inn i diskusjoner om hvordan sikre en bærekraftig
flyktning- og migrasjonspolitikk. Kommisjonen har i sommer foreslått
regelendringer i det felles europeiske asylsystemet. Dette gjøres
for å oppnå en mer effektiv og konsistent praksis.
Regjeringen ønsker en jevnere og
mer rettferdig fordeling av asylsøkere i Europa, og vi støtter forslaget
til ny fordelingsmekanisme i Dublin-forordningen. Diskusjonene om
hvordan et slikt system skal fungere, er i gang. Norge deltar for
første gang i asylarbeidsgruppens behandling av endringer i Dublin-forordningen.
Den politiske forståelsen oppnådd
mellom EU og Tyrkia i mars begrenset umiddelbart antallet flyktninger
og migranter som kom til Hellas. Det er stadig uavklarte spørsmål
knyttet til visumliberalisering, og den politiske situasjonen i
Tyrkia gjør også samarbeidet skjørt.
Det kommer fortsatt migranter til
de greske øyene og særlig til Italia. Få returneres til Tyrkia.
Som et resultat av bedre kontroll og registreringer er det færre
migranter som reiser videre fra Hellas og Italia. Det betyr at et
stort antall asylsøkere og migranter samles opp i disse landene.
Dette setter de nasjonale systemene under stort press.
Per 27. oktober er 6 399 personer
relokalisert fra Italia og Hellas til andre medlemsland. Tallet
kan virke lite, men det er en positiv trend i antall saker som registreres
for relokalisering, og antall plasser medlemslandene stiller til rådighet.
Norge stilte de første plassene til rådighet overfor Italia i slutten
av august – tilsvarende overfor Hellas i slutten av september. De
første har nå kommet til Norge fra Italia. Målet er å stille 750
plasser til rådighet innen utgangen av 2016.
I forslaget til ny Dublin-forordning
legges det opp til en permanent omfordelingsmekanisme. Kriteriene
for denne mekanismen diskuteres nå i EU. Kommisjonen har foreslått
å etablere et asylbyrå som skal erstatte det nåværende støttekontoret
for asylfeltet, EASO. Målet for endringene er at byrået skal få
en sterkere rolle i gjennomføringen av felles asylregelverk og en
styrket operasjonell rolle. Norge har en tilknytning til EASO som
gir oss full rett til deltakelse i alle aktiviteter som tilligger
byrået. Gjennom disse byråene har norske eksperter hatt oppdrag
i land som er under et spesielt press. Av de 3 500 gjenbosettingsplassene
som Norge stilte til rådighet i 2015, har 1 769 flyktninger ankommet
Norge. Norge er blant landene som har tilbudt flest plasser til
syriske kvoteflyktninger fra Tyrkia. I 2016 vil Norge etter planen
ta imot 600 personer. 588 personer er så langt innvilget gjenbosetting
under EU–Tyrkia-forståelsen.
Gjennom EØS-midlene er 24 mill. euro
gitt i støtte til ulike migrasjonsprosjekter i Hellas. Regjeringen
ønsker å utvide samarbeidet på migrasjonsfeltet med andre mottakerland
i neste EØS-finansieringsperiode.
En bedret europeisk evne til krisehåndtering
er en styrke for det internasjonale samfunn og for Norge. Derfor
vil Norge delta aktivt i EUs arbeid for å utvikle og styrke militære
evner. Slik styrker vi egen og europeisk forsvarsevne – og vår evne
til å operere sammen.
Siden britene stemte for brexit
i juni, har det kommet flere initiativer fra sentrale EU-land for
å styrke det europeiske samarbeidet om forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Et eksempel er de franske og tyske forsvarsministrene, som i september
la fram forslag til hvordan det europeiske forsvarssamarbeidet kan
styrkes.
I bunnen ligger også EUs globale
strategi, som høyrepresentanten for utenrikssaker og visepresident
i kommisjonen, Frederica Mogherini, presenterte for EUs stats- og regjeringssjefer
i juni. Det er foreløpig mye som er uklart når det gjelder disse
initiativene. Dette gjelder både forslagenes konkrete innhold, de
øvrige EU-medlemslandenes holdninger samt hva slags ambisjonsnivå
EU til slutt vil havne på. Konturene av forslagene, diskusjonen
og ambisjonen vil bli tydeligere de kommende ukene. Kanskje kan noe
av det som nå ligger på bordet i EU, føre til at europeerne bidrar
mer på forsvarsområdet. Det har vært et klart krav fra USA gjennom
mange år. Et sterkere og mer koordinert EU er bra for Europa og
europeisk sikkerhet. Det er bra for norske interesser.
Utfordringen oppstår hvis utviklingen
i EU skulle føre til en mer uklar rollefordeling mellom EU og NATO,
til parallelle strukturer mellom EU og NATO eller til konkurranse
om de samme ressursene. Dette vil svekke begge organisasjoner og
Europas stilling. Både NATO og EU forsikrer at dette skal unngås.
Vi trenger et sterkt EU, et sterkt
NATO og et nært samarbeid mellom de to. EU og NATOs felleserklæring
fra Warszawa-toppmøtet var et godt og riktig skritt i så måte –
et skritt som nå følges opp med konkret samarbeid.
Skal vi få bukt med grenseoverskridende
alvorlig kriminalitet, må europeiske land hjelpe hverandre, utveksle informasjon
og samordne sin innsats. De nettverk som organiserer menneskesmugling,
utviser i stor grad griskhet og kynisme, og de største opptrer på
internasjonalt nivå. Norge er ofte i «mottakerenden» av smuglerkjeden,
mens hovedmennene kan ha base i andre land. Dette stiller betydelige
krav til internasjonalt politisamarbeid. Norge har gjennom Operasjon
Triton avdekket menneskesmuglere blant migrantene og foretatt bevissikring,
som deretter overleveres mottakerlandets myndigheter for videre
etterforskning. Regjeringen ønsker derfor å styrke samarbeidet med
EU på politi- og strafferettssiden. Målet er å stå bedre rustet
i kampen mot nettverkene som organiserer smugling, menneskehandel,
vinningskriminalitet og distribusjon av materiale som inneholder
seksuelle overgrep mot barn.
Regjeringen vil også intensivere
samarbeidet med EU om beredskap mot terroranslag, naturkatastrofer
og andre alvorlige trusler. Norge deltar bl.a. aktivt i EUs samordningsmekanisme
for sivil beredskap. Mekanismen sikrer Norge verdifull bistand fra
andre land ved kriser der vår egen kapasitet ikke strekker til eller
blir uttømt. Norge benytter mekanismen i økende grad og har benyttet
finansieringsmulighetene til bl.a. nasjonale øvelser og transportkostnader.
Norge går også i bresjen i kampen
mot voldelig ekstremisme. Den norske handlingsplanen mot radikalisering
og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014. Bakgrunnen var bl.a.
et behov for mer kunnskap, samarbeid og koordinering – både lokalt
og nasjonalt. Det var også behov for mer internasjonalt samarbeid.
For å sikre relevans i forhold til samfunnsutvikling og endringer
i trusselbildet er handlingsplanen dynamisk, og den har også høstet
stor anerkjennelse internasjonalt.
Norge deltar i en rekke internasjonale
fora på feltet, og vi har en tett informasjonsutveksling med mange
EU-land. Vi ønsker fortsatt å være tett knyttet til EU på dette
feltet. Vi deltar i den såkalte Belgia-gruppen, et samarbeidsforum
på ministernivå som finner sted i tilknytning til justis- og innenriksministermøtene
i EU. Et utvalg av land som har særlige utfordringer knyttet til
fremmedkrigerproblematikken, diskuterer her tiltak og utveksler
informasjon. Flere norske aktører deltar og bidrar dessuten aktivt
i Radicalisation Awareness Network, som gir gjensidig kompetanseheving,
bl.a. for ansatte i førstelinjen.
Helse- og omsorgsdepartementet og
Justis- og beredskapsdepartementet har gitt oppdrag til Helsedirektoratet og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, om å etablere
en pilot for en ordning med å rekruttere og sende ut innsatsteam
med helsefaglig kompetanse til internasjonal innsats. Helseressurser
er slik tilført DSBs etablerte ordninger for innsatsteam. De nye
innsatsteamene tilfredsstiller kravene i WHO og EUs godkjenningsforordninger
for Emergency Medical Teams og skal kunne stilles til disposisjon
for EU.
Den 12. desember 2015 ble Paris-avtalen
vedtatt. Avtalen er den første rettslig bindende klimaavtale der
alle land skal ha nasjonalt fastsatte bidrag for utslippsreduksjoner.
I tillegg kan land velge å ha nasjonalt fastsatte bidrag for tilpasning,
finansiering, kapasitetsbygging og teknologiutvikling og -overføring.
Norge har påtatt seg en betinget
forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet
med i 1990. Norges intensjon er å oppfylle forpliktelsen sammen med
EU, noe EU-landene ønsket velkommen på miljørådsmøte i september
2015. Norge ratifiserte Paris-avtalen formelt 20. juni, mens EU
ratifiserte avtalen 4. oktober, og med det ble terskelen for ikrafttredelse
passert. Paris-avtalen trådte dermed i kraft den 4. november i år.
Norge deltar i dag i EUs kvotehandelssystem,
som dekker store deler av utslippene fra industri, petroleumssektoren,
energiforsyning og luftfart. Ved en avtale med EU om felles oppfyllelse
av klimamålet for 2030 skal vi i tillegg samarbeide om utslippskutt
i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, som hovedsakelig inkluderer utslipp
fra transport, landbruk, bygg og avfallshåndtering.
I sommer la Europakommisjonen fram
sitt forslag til nasjonale utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor,
den såkalte innsatsfordelingsforordningen. Utslippene i ikke-kvotepliktig
sektor i EU skal reduseres med 30 pst. fra 2005 til 2030. Innsatsen
som er nødvendig for å oppfylle dette målet, fordeles mellom landene
ved at det fastsettes et eget mål for hvert land. Målene skal være
i spennet fra 0 til 40 pst. Fordelingen mellom land gjøres ut fra
BNP per innbygger, slik at de rikeste landene må kutte mest. Dessuten
skal målene til de rikeste landene justeres gjennom en innbyrdes
omfordeling ut fra hensynet til kostnadseffektivitet. I kommisjonens
forslag har målene til noen av landene med de høyeste reduksjonskostnadene
dermed blitt nedjustert, mens andre har fått oppjustert sine. Norge
inngår ikke i forslaget, men et norsk måltall omtales i innledningen
til forslaget til innsatsfordelingsforordning.
Omtalen av Norge er et sterkt signal
om at Norge vil inngå i samarbeidet på grunnlag av samme rammevilkår som
medlemslandene. Kommisjonen har foreløpig lagt til grunn at Norges
mål for utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor kan bli 40 pst.
i forhold til 2005-nivå. Det foreløpige norske målet er beregnet
ut fra Norges BNP per innbygger. EU-kommisjonen vil foreta nærmere
beregninger av et norsk utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor
i månedene som kommer. Vi er i løpende dialog med EU-kommisjonen
om dette.
Selve avtalen med EU kan ikke inngås
formelt før EU vedtar sitt regelverk. Forslagene fra EU-kommisjonen
behandles nå av rådet og parlamentet og kan forventes endelig vedtatt
i løpet av 2017.
Reglene for fleksibilitet i gjennomføring
av utslippsmålene fra inneværende innsatsfordelingsperiode foreslås i
stor grad videreført i neste periode. I tillegg foreslår kommisjonen
nye fleksibilitetsmekanismer. Norge vil oppfylle utslippsmålet både
gjennom bruk av fleksibilitet og gjennom utslippskutt i Norge.
I tråd med stortingsmeldingen om
ny utslippsforpliktelse for 2030 har regjeringen gått inn for at
samarbeidet med EU skal skje i form av en bilateral avtale utenfor
EØS-avtalen.
Europakommisjonen har imidlertid
uformelt uttrykt en klar preferanse for en løsning innenfor rammen
av EØS-avtalen, fordi det vil være raskere og mindre ressurskrevende
å bli enige om en slik avtale. Vi er også opptatt av en rask og
smidig forhandlingsprosess, og regjeringen er åpen for å vurdere
å benytte EØS-avtalens protokoll 31 om frivillig samarbeid utenfor
de fire friheter.
Regjeringen vil i dialogen med kommisjonen
i tida framover avklare om, og eventuelt på hvilken måte, det kan
bli aktuelt å benytte protokoll 31 som avtalegrunnlag.
Norge er en pålitelig og langsiktig
energileverandør til Europa. Norge dekker om lag 25 pst. av den
samlede gassetterspørselen i EU. Vi er også en del av det felles
nordiske og europeiske kraftmarkedet.
Strømkabler mellom Norge og kontinentet
setter oss i stand til å kjøpe og selge kraft i stort omfang. Vi
vil øke kapasiteten ytterligere de kommende årene ved å bygge forbindelser
til henholdsvis Tyskland og Storbritannia.
EØS-samarbeidet omfatter 70 rettsakter
på energiområdet. Energimarkedene i Europa er preget av omstilling. Regjeringens
budskap til EU er at Norge vil fortsette å bidra til europeisk energisikkerhet
gjennom å være en pålitelig og stabil energileverandør og bidra
til nødvendig omstilling gjennom tett samarbeid og partnerskap på
energiområdet. Norsk gass og norsk fornybar energi er viktig for Europa,
i dag og på lang sikt.
Utviklingen av energiunionen påvirker
hele energisektoren og samarbeidet med EU. Senere denne høsten forventes
Europakommisjonen å foreslå nytt regelverk på energiområdet. Flere
av forslagene kan få betydning for oss: gjennomgang av direktivet
for energieffektivisering og bygningsenergidirektivet, nye direktivforslag
om fornybar energi og markedsdesign og en strategi for forskning,
innovasjon og konkurranseevne under energiunionen.
I tillegg vil det legges fram et
regelverk som skal utgjøre rammen for styring av EU-landene mot
målene i energiunionen. Styringssystemet vil bestå av krav om strømlinjeforming
av nasjonale planer og rapporteringsforpliktelser knyttet til de
ulike regelverkene på energi- og klimaområdet.
Stortinget har i Innst. 401 S for
2015–2016 bedt regjeringen om å fremme en sak til Stortinget om
hvordan EUs energiunion vil påvirke Norge. Olje- og energidepartementet
planlegger å komme tilbake med en sak om dette våren 2017.
EØS-midlene er et viktig verktøy
i gjennomføringen av regjeringens europapolitikk. Vi skal jobbe
sammen med de 15 mottakerlandene for å skape et grønt, konkurransedyktig
og inkluderende Europa. Nyskaping, vekst og arbeidsplasser skal
stimuleres gjennom egne programmer for innovasjon, næringsutvikling
og forskning.
Vi skal også bruke våre midler til
å fremme en offensiv klimapolitikk som bidrar til lavutslippsutvikling
gjennom egne programmer for fornybar energi og energieffektivisering.
Vi vil bidra til å gjøre landene mer tilpasningsdyktige overfor
klimaendringer og gjøre landenes økosystemer mer robuste.
Vi vil ha økt fokus på støtten til
justissamarbeid mellom Norge og mottakerlandene, inkludert politi-,
asyl- og migrasjonssamarbeid. Her har alle europeiske land et felles ansvar,
og vi kan bygge videre på de erfaringer vi har gjort i Hellas i
inneværende periode.
Utover disse satsingene handler
det om å bidra til å skape et inkluderende Europa i en tid da det
er tendenser til splittelse og populisme. Vi viderefører støtten
til det sivile samfunn gjennom egne NGO-programmer. Sivilsamfunnet
er under press flere steder, og vår støtte er svært viktig. I tillegg
ser vi at situasjonen for minoriteter i flere land også er vanskelig.
Vi ønsker å styrke deres deltakelse i politikk og samfunnsliv og
beskytte deres rettigheter. Deler av støtten vil bli øremerket bedre
levekår for romfolk.
Etter at avtalene ble signert med
EU den 3. mai i år, pågår forhandlinger om rammeavtaler med samtlige
mottakerland. Avtalene vil bli signert fortløpende etter hvert som
de blir klare. Den første avtalen ble signert med Romania 13. oktober.
Ambisjonen er å ha alle rammeavtalene signert senest innen utgangen
av 2017. Deretter skal det utarbeides mer detaljerte avtaler for
programmer og prosjekter, og de konkrete resultatene forventes først
å foreligge noen år fram i tid.
Å være en del av Europa handler
om felles identitet knyttet til grunnleggende verdier som frihet,
solidaritet og samarbeid.
Etablerte spilleregler for samkvem
mellom stater utfordres. Grunnprinsippene i våre liberale demokratier
settes på prøve. Denne utviklingen er svært alvorlig og rammer kjerneverdiene
det moderne Europa er tuftet på. Vi ser brudd på folkeretten, voldelig
ekstremisme, terrorisme, fremmedfrykt, intoleranse, korrupsjon,
populisme og manglende etterlevelse av menneskerettigheter. Disse
tendensene får næring av krevende økonomiske utfordringer, høy arbeidsledighet,
særlig blant ungdom, og usikkerhet om framtiden.
Respekt for grunnleggende verdier
er en forutsetning for velfungerende demokratier. Regjeringen vil
føre en tett dialog med EU for å sikre respekt for etablerte menneskerettigheter,
demokratiske spilleregler og rettsstatsprinsipper.
Gjennom EØS-midlene bidrar vi til
å styrke sivilsamfunnet i våre mottakerland. Det legges særlig vekt
på å fremme menneskerettigheter, ytringsfrihet og uavhengige medier
og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere og minoriteter.
I dette arbeidet trekker vi bl.a. på Europarådets kompetanse og
bidrar til gjennomføring av Europarådets menneskerettighetskonvensjoner.
Artikkel 19-forhandlingene ble innledet
i februar i fjor. Hittil er tre forhandlingsrunder gjennomført,
den siste 5. april i år. Nytt forhandlingsmøte vil finne sted 22. november.
Forhandlingene har så langt vært konstruktive. Siden forhandlingene
fortsatt pågår, kan jeg ikke gå nærmere inn på substansen her. Det
er for tidlig å si når en avtale vil kunne sluttføres. En ferdig
avtale vil bli forelagt Stortinget. Stortingets organer vil bli
holdt underrettet underveis i den videre forhandlingsprosess.
EU og USA har siden 2013 forhandlet
om en handels- og investeringsavtale, Transatlantic Trade and Investment Partnership,
TTIP. Forhandlingene blir neppe ferdigstilt før president Obama
går av, men avtalen kan bli en realitet i løpet av få år. Dagens
presidentvalg vil også kunne påvirke mulighetene for en avtale.
EU og USA er våre to viktigste handelspartnere.
Regjeringen har derfor innhentet en ekstern utredning av hvilke konsekvenser
TTIP kan få for Norge. Norsk utenrikspolitisk institutt overleverte
sin rapport til næringsministeren 2. november.
Rapporten konkluderer med at en
TTIP-avtale hvor Norge står utenfor, vil få moderate positive virkninger
for norsk økonomi. Det er imidlertid betydelig variasjon mellom
ulike sektorer. Dersom Norge slutter seg til TTIP, anslår NUPI at
dette vil ha en betydelig positiv effekt på verdiskapingen i Norge.
Et klart flertall av næringene vil tjene på at Norge slutter seg
til TTIP. Samtidig viser rapporten at norsk tilslutning til TTIP
vil bidra til nedbygging av importbeskyttelsen for norsk landbruk.
Regjeringen vil studere TTIP-rapporten
nøye. Den vil utgjøre et viktig bidrag til vårt videre arbeid med
å vurdere hvilke veivalg som kan være aktuelle for Norge. I tillegg vil
vi fortsatt følge nøye med på hvordan forhandlingene mellom EU og
USA utvikler seg. Vi vil opprettholde den gode kontakten vi har
etablert med de to forhandlingspartene.
Rammeverket for elektronisk kommunikasjon
utgjør et viktig felt i EØS-samarbeidet. I sitt nylig framlagte
forslag om elektronisk kommunikasjon foreslår kommisjonen å omdanne
samarbeidsorganet for europeiske ekomregulatører, BEREC, til et
fullverdig EU-byrå der EØS/EFTA-statene skal kunne delta. Vi anser
dette som et gjennombrudd. På denne bakgrunn ligger det an til at
den såkalte telekompakken av 2009, som bl.a. oppretter BEREC, nå vil
kunne innlemmes i EØS-avtalen.
EUs økologiregelverk fra 2007 og
2008 er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det førte til at kommisjonen
i juli i år besluttet at vi ikke lenger kan merke vår laks som økologisk
i EU. Fra i sommer har derfor norsk laks ikke lenger kunnet omsettes
som økologisk i Storbritannia, Frankrike og enkelte delstater i
Tyskland. Dette er en uholdbar situasjon for de norske aktørene
som satser på eksport av økologisk laks til EU.
Regjeringen er opptatt av å ivareta
interessene både for fisk og for landbruk og har lenge arbeidet
for å få noen tilpasninger på landbruksområdet til EUs økologiregelverk samt
en tilpasning knyttet til bestemmelsene om opprinnelsesmerking av
økologiske produkter. Dette har vi dessverre ikke oppnådd, og vi
har meddelt at vi vil frafalle de nevnte forespørslene om tilpasningstekster.
Norge er også avhengig av at Island
gir sitt samtykke til innlemmelse av økologiregelverket i EØS-avtalen.
Vi er kjent med at Island ønsker tilpasninger i regelverket.
Stortinget gjorde 13. juni 2016
vedtak om samtykke til at Norge deltar i beslutninger i EØS-komiteen
om å innlemme rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn, i EØS-avtalen.
I tillegg vedtok Stortinget 16. juni 2016 lov om EØS-finanstilsyn.
Liechtenstein og EU godkjente innlemmelsen av rettsaktene om finanstilsynssystemet
i EØS-avtalen i henholdsvis mai og juli.
Alltinget på Island ga 23. september
2016 sitt samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen. Dette samtykket
kom for sent til at EØS-komiteen kunne vedta innlemmelse i møtet som
ble holdt 23. september. De aktuelle EØS-komitébeslutningene ble
fattet ved skriftlig prosedyre 30. september.
EØS-komitébeslutningene av 30. september
innebar innlemmelse av 31 rettsakter på finansmarkedsområdet i EØS-avtalen.
Innlemmelsen av rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn, er i
samsvar med Stortingets samtykke om innlemmelse av finansmarkedsregelverk
i EØS-avtalen av 13. juni 2016. Jeg viser til redegjørelsen for
dette i Stortingets europautvalg 20. september.
Stortinget vedtok 13. juni også
lovbestemmelser som gjennomfører de nevnte EØS-rettsaktene i norsk
rett. Som varslet i forslaget til dette lovvedtaket fremmet regjeringen 30.
september forslag om enkelte strukturelle og materielle tilpasninger
i gjennomføringsregelverket. Formålet med forslagene i denne siste
lovproposisjonen er å gjøre det norske gjennomføringsregelverket
mer oversiktlig og lettere tilgjengelig.
Lovbestemmelsene som gjennomfører
EØS-komitébeslutningene om tilsynsbyråforordningene og kredittvurderingsbyråforordningene,
ble satt i kraft første uke i oktober. Det tas sikte på å sette
i kraft shortsalgregelverket 1. januar og EMIR-regelverket i løpet
av andre kvartal 2017.
Når rettsaktene som etablererer
EUs finanstilsyn, nå er innlemmet i EØS-avtalen, ligger det til
rette for å ta inn det store antallet EØS-relevante EU-rettsakter
på finansmarkedsområdet som forutsatte en løsning av tilsynsbyråsaken.
Etterslepet av rettsakter på finansmarkedsområdet som ikke er tatt
inn i EØS-avtalen, ligger nå på i overkant av 200 rettsakter. En
nedbygging av dette etterslepet vil bidra til større grad av rettshomogenitet
på finansmarkedsområdet i EØS-området, i tråd med formålet med EØS-avtalen.
Norske myndigheter har, i påvente
av at EUs regelverk tas inn i EØS-avtalen, lagt vekt på å utvikle
norsk regelverk, bl.a. kapitalkrav for bank og forsikring, i samsvar med
utviklingen i internasjonalt regelverk.
Blant de om lag 200 rettsaktene
er det en del store, viktige parlaments- og rådsdirektiver og parlaments-
og rådsforordninger samt et stort antall delegerte rettsakter. EØS/EFTA-statene
har satt opp en prioriteringsliste for arbeidet med å utforme utkast
til EØS-komitébeslutninger for de fleste av disse rettsaktene.
Viktige rettsakter å prioritere
er bl.a. virksomhetsreglene og regelverket for kapitalkrav for banker,
regelverket for krisehåndtering av banker og innskuddsgaranti for
banker samt regelverket for kapitalkrav for forsikringsselskaper. Det
ligger derfor framover an til mange omfattende lovforslag på finansmarkedsområdet knyttet
til gjennomføring av nye EØS-forpliktelser.
Mange har fryktet konsekvensene
av brexit. Men selv om brexit vil bety store endringer både for
Storbritannia og for EU, er det lite som tyder på at det europeiske
samarbeidet vil bli handlingslammet. EU består, etter Storbritannias
uttreden, fortsatt av 27 land. Disse 27 landene vil nå måtte meisle
ut et nytt samarbeid for framtiden. De må sikre at EU oppleves som
det fredsprosjektet det er. De må sikre at EU leverer den velferden,
den tryggheten og de løsningene som borgerne ønsker.
Britenes uttreden berører i høyeste
grad også norske interesser. Det er i norsk interesse at EU og Storbritannia
avklarer forholdet seg imellom på en måte som fremmer samarbeid
og samhold, ikke bygger opp nye økonomiske handelsbarrierer, og
som demper tendensene til polarisering og populisme i Europa.
Det er i vår interesse at våre viktigste
markeder i Europa er stabile og sterke. Vi trenger et velfungerende
Europa som er i stand til å håndtere nye sikkerhetsutfordringer.
Vi er tjent med en kontrollert og solidarisk håndtering av flyktninger
og migranter i Europa. Vi er avhengige av at resten av Europa er
med og drar lasset mot den grønne omstillingen vi står overfor.
Vi trenger ikke mindre samarbeid
i Europa. Vi trenger et mer samkjørt og sterkere Europa.