Stortinget - Møte onsdag den 7. oktober 2020

Dato: 07.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Sak nr. 1 [10:01:27]

Finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2021

Talere

Statsråd Jan Tore Sanner []: «Alt blir bra.» Det sto det å lese med store og med små fargerike bokstaver under en regnbue, på fortau og i tusenvis av vinduer landet over.

Hver dag blir vi litt klokere på pandemien som har snudd samfunnet vårt på hodet. Hver dag er vi ett skritt nærmere en vaksine og ett skritt nærmere det som skal være vår nye hverdag, etter krisen. Jeg tror vi alle kjenner på at det tærer litt på nå – syv måneder nærmest i unntakstilstand, med mer usikkerhet og mindre frihet enn vi noen gang trodde vi skulle oppleve.

Vi fikk raskt kontroll på smitten. Og vi kunne bruke våre økonomiske muskler til å dempe tilbakeslaget. Gjeninnhentingen kom raskere enn vi så for oss. Men vi blir stadig minnet på hvor skjør situasjonen er.

Å hindre nye smitteutbrudd er den viktigste jobben fremover også, antakelig langt inn i neste år. Den jobben kan ingen gjøre alene. Vi må gjøre den sammen. Hver og en av oss må fortsette å holde avstand, vi må vaske hendene og være hjemme hvis vi er syke, for å beskytte de mest sårbare blant oss, for å ta vare på arbeidsplassene, for at alt skal bli bra igjen – selv om vi kjenner at det røyner på.

De siste månedene har jeg møtt folk og bedrifter fra hele Norge for å høre deres historier og deres tanker om fremtiden. Det er ett ord som går igjen: usikkerhet. Men det er ofte med en betryggende undertone av optimisme og innsatsvilje – betryggende fordi vi må ha med privat næringsliv på laget hvis vi skal ri denne stormen av uten å miste kurs. Det beste vi kan gjøre, er å legge til rette for at det kan skje – og vise vei.

Med budsjettet for 2021 forsterker regjeringen det langsiktige arbeidet for å styrke bærekraften og konkurransekraften i norsk økonomi. Den jobben startet vi i 2013. For å trygge jobbene og fremme omstilling har vi investert mer i kunnskap, i forskning, i infrastruktur og i vekstfremmende skattelettelser.

Budsjettet for 2021 er neste steg i strategien vi la frem før sommeren, da den akutte fasen i pandemien var bak oss:

  • Vi skal ta Norge ut av koronakrisen.

  • Vi skal skape mer og inkludere flere.

  • Vi skal gi trygghet til folk og bedrifter og hjelpe dem som trenger det.

  • Vi skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten.

  • Vi skal gå de langsiktige utfordringene i møte.

Prioriteringene i budsjettet skal bringe Norge mot seks mål som alle handler om å komme gjennom denne krisen, uten å miste de langsiktige perspektivene av syne.

Det første målet handler om å få folk tilbake i jobb. I mars steg antallet permitterte dramatisk. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos Nav. Bildet har bedret seg siden den gang. Men fortsatt er mer enn 100 000 mennesker helt arbeidsledige i Norge. Det er altfor mange.

Det viktigste for å bevare et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger er at flest mulig er i jobb. Derfor må vi unngå at ledigheten nå biter seg fast på et høyt nivå. Vi må være spesielt oppmerksom på ungdom som er på vei ut i arbeidslivet. Og vi må unngå at de som i utgangspunktet hadde svak tilknytning til arbeidslivet, støtes varig ut.

Å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat sektor har vært en viktig del av den økonomiske politikken regjeringen har ført i syv år. Før krisen var sysselsettingsandelen på vei opp. Vi må tilbake til det sporet.

Siden mars har vi iverksatt kraftfulle tiltak for å gi økonomisk trygghet til alle de som plutselig fikk inntektsgrunnlaget revet bort, for å sikre at kommunene og helsetjenesten har ressurser nok til å fortsette å ta vare på oss, og for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krevende perioden. Tiltakene har virket. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter den dramatiske nedgangen i vår. Men gjeninnhentingen er skjør, krisen er ikke over. Vi må ta høyde for at mange bedrifter – og særlig i næringer som reiseliv og kultur – fortsatt vil være rammet av smitteverntiltak som begrenser aktiviteten, og at ordrebøkene til eksportbedriftene antakelig vil tynnes ut på grunn av svak etterspørsel fra landene vi handler med. Hos handelspartnerne våre har den økonomiske nedgangen vært enda dypere, og gjeninnhentingen har vært svakere.

I budsjettet for 2021 legger vi opp til at oljepengebruken skal være på 313 mrd. kr. Det tilsvarer 3 pst. av fondsverdien og betyr at vi allerede neste år kan være tilbake på den langsiktige rettesnoren for bærekraftig bruk av oljeinntektene. Men det er samtidig over 60 mrd. kr mer enn vi brukte i 2019.

Budsjettet for neste år vil virke ekspansivt i den økonomiske politikken. Alt fra bygging av vei og bane, investeringer i forsvaret, overføringer til kommuner, fylker og helsetjenester, nye byggeprosjekter og ulike støtteordninger skaper aktivitet og arbeid over hele landet. I tillegg vil vi forsterke satsingen på arbeidsmarkedstiltak for dem som står uten jobb.

Koronapandemien kommer til å endre vanene våre. Vi har blitt mer digitale. Mye tyder på at vi kommer til å reise mindre og være mer på hjemmekontor. Varige endringer er endringer som næringslivet må tilpasse seg. Vi må hjelpe næringslivet gjennom krisen – uten å svekke innovasjonskraften og uten å ødelegge omstillingsevnen. Det er en krevende balansegang. Bedrifter går konkurs – i gode tider og i vanskelige tider. Vi politikere må være kloke nok til å erkjenne at vi ikke vet hvem som er morgendagens vinnere. Markedet må avgjøre hvilke bedrifter som skal være med videre.

Norge har naturressurser, teknologi og kompetanse som gir oss fantastiske muligheter. Det andre målet i regjeringens strategi er at vi må sikre flere ben å stå på. Vi må fortsette å fornye Norge. Vi trenger flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Og veksten må komme i privat næringsliv.

Gjennom syv år i regjering har vi gjort mye for å bedre rammebetingelsene for bedriftene. Konkurranseevnen er kraftig bedret, bl.a. fordi bedriftene tar i bruk ny teknologi, og fordi vi har senket skattene ned mot nivået i land vi konkurrerer med. Vi har prioritert lavere selskapsskatt, lavere marginalskatt på arbeid og lavere formuesskatt fordi det gir arbeidsplasser og arbeidslyst.

Nå kutter vi skattene enda mer, med brede lettelser i inntektsskatten, som lavere trinnskatt, høyere minstefradrag både på lønn og på pensjon og videre nedtrapping av skatten på arbeidende kapital. Det kan gi norske eiere muskler til å investere i norske arbeidsplasser. Og vi øker skattefordelen for dem som kjøper aksjer i bedriften de er ansatt i. Vi ønsker at flere medarbeidere skal bli medeiere i bedriftene.

Vi foreslår også å endre vannkraftbeskatningen og tilfører næringen betydelig likviditet. Det vil legge til rette for investeringer og nødvendige oppgraderinger i en næring som skaper aktivitet i lokalsamfunn over hele landet.

I tillegg vil vi øke frikortgrensen til 60 000 kr. Det kommer ungdom til gode, som nå kan beholde litt mer av de pengene de tjener.

Fra 1. juli neste år vil vi også innføre kildeskatt på enkelte betalinger til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å motvirke overskuddsflytting, unngå at inntekter som skapes i Norge, blir beskattet i et annet land med lavere skatt.

Skatt og avgift er den klart største inntektskilden i statsbudsjettet. Å beskytte det norske skattegrunnlaget er derfor helt nødvendig for at vi skal kunne holde skattene lave for våre bedrifter og arbeidsplasser.

Med dette budsjettet vil en vanlig familie betale 14 000 kr mindre i skatt neste år enn om det rød-grønne skattenivået fra 2013 hadde blitt videreført – 14 000 kr for en vanlig familie.

Til sammen er skatte- og avgiftsnivået redusert med nesten 30 mrd. kr i vår regjeringsperiode.

Gjennom sterk satsing på forskning og utvikling skaper regjeringen grobunn for omstilling og vekst. I 2021 øker vi FoU-bevilgningene med mer enn 2 mrd. kr, til over 45 mrd. kr. Pengene skal bl.a. gå til å trappe opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og til deltagelse i Horisont Europa og EUs romprogram. Norske bedrifter og forskere hevder seg bra i konkurransen om penger fra EU-programmene. Deltagelse der bidrar til nye jobber her og til at vi løser mange store samfunnsoppgaver.

Vi foreslår også midler til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen, ny investeringskapital til Investinor og å videreføre den midlertidige skipsgarantiordningen og eksportfinansieringsordningen. Og vi vil utvide rammen for innovasjonslån under Innovasjon Norge til 2 mrd. kr. Med disse tiltakene øker vi sjansen for at ideene som blir født i dag, blir til arbeidsplasser i morgen.

Trygge veier og et godt utbygd jernbanenett forenkler hverdagslivet og effektiviserer næringslivet – og legger til rette for at veksten kan komme i hele Norge.

I 2021 foreslår vi å bevilge penger til bl.a. E8 i nord, E39 i vest, rv. 4 i Innlandet og E18 i Viken.

Budsjettet innebærer også en historisk satsing på jernbane. For første gang legges det opp til å bevilge 30 mrd. kr til jernbanen. Det er mer enn en dobling siden 2013.

Regjeringen prioriterer samferdsel svært høyt. Det var en sektor som skrek etter fornyelse. Jernbanen var under forfall, og vei ble bygd stykkevis og delt, med lang planleggingstid. Vi har både økt bevilgningene og reformert hele måten vi tenker samferdsel på, bl.a. gjennom Nye Veier AS og gjennom jernbanereformen. Vi har brutt opp monopoler og økt konkurransen for å kunne å gi folk et bedre reisetilbud – og for å få mer vei og bane for skattepengene.

En stadig større del av samferdselsprosjektene handler om å fremme klimavennlige løsninger. Både jernbanesatsingen og satsing på byområdene bidrar til at flere kan velge grønne hverdagsreiser og kollektivtransport. Nå foreslår vi å styrke oppfølgingen av byvekst- og belønningsavtalene med nesten 20 pst.

Å fornye Norge handler i stor grad om å gjøre samfunnet vårt grønnere. Morgendagen kommer til å kreve det av oss. Derfor er det tredje målet i strategien å skape en grønnere fremtid.

Vi forsterker den ambisiøse klimapolitikken, for vi ser at den virker. De norske klimautslippene går ned – for fjerde år på rad.

Vår klimapolitikk er basert på prinsippet om at forurenser betaler. Vi bruker kvote- og avgiftssystemet for å sørge for det. Det gjør det attraktivt å velge de alternativene som våre barn og barnebarn hadde ønsket at vi benyttet oss av. Det motiverer bedrifter til å utvikle ny, klimavennlig teknologi, og det bidrar til at tiltakene med best klimagevinst blir prioritert. Slik bruker vi markedet i miljøets tjeneste.

Klimapolitikken vår er også satsing på grønn teknologi og markeder for nye nullutslippsløsninger. Norge har verdens grønneste bilpark. Vi er godt i rute for å nå målet om at så godt som alle nye personbiler solgt i Norge i 2025 skal være elbiler. Nesten annenhver personbil er elbil allerede. Så politikken virker.

Vi foreslår også 2,7 mrd. kr til arbeidet med fangst, transport og lagring av CO2. Innsatsen favner bl.a. Langskip-prosjektet – det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne.

I klimasammenheng finnes det ikke «oss» og «dem». Det finnes bare «vi». Klimaendringene er en stor trussel mot de mest grunnleggende behovene som menneskene har: rent vann, ren luft, nok mat og et trygt sted å bo. Som et av de første landene i verden har vi forsterket klimamålene for 2030 under Parisavtalen.

Pandemien har vist oss at vi kan gjøre en forskjell, men også at suksess betinger lokale tiltak, en nasjonal strategi og internasjonalt samarbeid. Slik er det i klimapolitikken også.

Kunnskap og kompetanse er den største og viktigste verdien vi har som nasjon. Det største potensialet vårt ligger i hvordan vi investerer i den fremover. Det fjerde målet i strategien vår handler nettopp om å bygge kompetanse. Vi skal fortsette å jobbe for at flere får kompetansen som trengs i morgendagens arbeidsliv og næringsliv, slik vi har gjort i syv år.

Vi mennesker lærer hele livet. I tidlig barndom er trygghet, omsorg og samspill med foreldre, barnehageansatte og helsestasjoner avgjørende for utvikling og læring. Regjeringen legger stor vekt på tidlig innsats og høy kvalitet i alt fra foreldrestøtte og helsestasjoner til barnehage og skole. Når vi sier «tidlig innsats», skal det gjelde hele veien – fra barnehagen og gjennom hele skoletiden.

I budsjettet prioriterer vi å fremme kompetanse i barnehagene og styrke spesialpedagogikken. Barn som sliter, skal få bedre hjelp og støtte.

Vi vil fortsette opptrappingen av lærerspesialistordningen til 2 300 høsten 2021. Dermed er vi på god vei mot regjeringens mål om 3 000 lærerspesialister.

Nesten åtte av ti elever fullfører videregående skole. Det er rekordmange. Men det er ikke mange nok. Vårt mål er at ni av ti skal fullføre, og i løpet av neste år håper vi å være enda et steg nærmere det målet.

I vår lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020, en storstilt satsing på kompetansetiltak og større kapasitet i utdanningene på alle nivå. Den satsingen fortsetter i 2021.

Vi vil øke kapasiteten ved universiteter og høyskoler slik at rundt 5 000 flere studenter kan ta høyere utdanning. I fordelingen prioriterer vi å øke kapasiteten i fag der vi vet at de fremtidige kompetansebehovene er, bl.a. innen medisin, sykepleie, barnevern, teknologiske fag med vekt på IKT og lærerutdanning.

Vi vil videreføre midler slik at flere gis mulighet til å fullføre videregående opplæring i 2021, både avgangselever uten vitnemål og ledige og permitterte arbeidstakere.

Vi foreslår også å bevilge midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning og å gi fylkeskommunene mer penger, slik at elever som ikke får læreplass, kan få utvidet skoletilbud.

I tillegg vil vi videreføre den ekstraordinære økningen i lærlingtilskuddet våren 2021 og økningen i tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Dette skal sette Norge bedre i stand til å møte utfordringene som følger av koronapandemien, og støtter opp under kompetansereformen Lære hele livet. Ingen skal gå ut på dato fordi man mangler kompetanse.

Kriser byr på store prøvelser. Ofte krever de endring. Dermed kommer også kriser med muligheter. Det gjelder også denne. Vi skal gripe de mulighetene, komme styrket ut, bedre forberedt på morgendagen.

Og hva er morgendagen? Jo, det er den lille familien som snart skal bli tre og er på jakt etter sin første bolig. Det er 18-åringen som akkurat nå lurer på hvordan russetiden blir, og hva hun skal gjøre etter den. Det er 14-åringen som synes at lekser er noe mas, og som gleder seg til å bli voksen og kunne bestemme selv. Det er 10-åringen som drømmer om å bli fotballproff. Det er 6-åringen som smiler uten fortenner på sitt første klassebilde. Og det er alle de som ennå ikke er født.

Det er det dette handler om – hvilket samfunn vi vil overlate til dem, og hvordan vi kan legge til rette for at flest mulig får sjansen til å bidra og delta, uansett hvor de har vokst opp, og uansett hvem som er deres foreldre.

Det femte målet i regjeringens strategi handler om å inkludere flere. For noen uker siden traff jeg 25 år gamle Thomas. Han droppet ut av videregående opplæring og ble sittende umotivert hjemme i tre lange år før han fikk hjelp av Ressurs Tromsø til å finne igjen gleden ved og interessen for kokkefaget. Nå er Thomas lærling med gode skussmål og mestringsfølelse i hverdagen. «Jeg vil bare føle at jeg er god til noe, og at jeg kan skape en fremtid for meg selv», sa han til meg.

Vi må skape flere slike historier. Når arbeidsmarkedet er vanskelig, er det ekstra vanskelig for de mange som mangler formell kompetanse eller yrkeserfaring, har nedsatt arbeidsevne eller hull i cv-en.

I 2018 lanserte regjeringen inkluderingsdugnaden, som er et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb. År for år har vi styrket denne innsatsen, og i budsjettet for neste år trapper vi den ytterligere opp, bl.a. med tiltak som er rettet mot unge.

Vi vil også øke bevilgningene til individuell jobbstøtte, slik at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer kan få innpass i arbeidslivet, og opplæringstiltak, mentorprogram og lønnstilskudd som skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i cv-en.

Denne høsten publiserte forfatteren Zeshan Shakar en bok med den slående tittelen «Gul bok». Den handler om Mani og hans reise fra oppveksten på Haugenstua via høyere utdanning på BI til en jobb som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Vi får et innblikk i tankene til en velfungerende og velutdannet ung mann, som likevel må manøvrere og forsøke å finne sin plass i en tilværelse med store motsetninger mellom det miljøet han kommer fra, og det miljøet han etter hvert er blitt en del av.

Historien om Mani er historien om et samfunn der alle kan lykkes, uansett bakgrunn, men også om utfordringene og avstanden som sosiale og kulturelle forskjeller fortsatt skaper mellom oss. Å inkludere flere handler om å sørge for at slike forskjeller ikke hindrer flere i å delta.

I 2018 lanserte regjeringen integreringsstrategien Integrering gjennom kunnskap, der hovedmålet er at flere innvandrere skal komme i arbeid og delta i samfunnet. Vi gjennomfører nå den største integreringsreformen siden dagens statsminister var kommunalminister i 2003 og fikk på plass introduksjonsprogrammet. God integreringspolitikk er viktig for den enkelte og for oss som samfunn, og det er god økonomisk politikk. Spesielt viktig er det å gi flere språkopplæringen de trenger for å delta aktivt i det norske arbeids- og samfunnslivet, og at vi får flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet. I 2021 vil vi bl.a. videreføre og forsterke Jobbsjansen, styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og prioritere tiltak for mangfold i arbeidslivet.

En god oppvekst varer livet ut. God familiepolitikk legger grunnlaget for en trygg barndom, bedre livskvalitet og økt deltakelse i samfunnet. Vi har styrket familievernet. Vi satser på kurs og tiltak for førstegangsforeldre. Og vi øker innsatsen mot vold og overgrep.

I fjor økte vi barnetrygden for første gang på 20 år. Fra september i år økte vi den ytterligere for barn opp til seks år, og til neste år vil vi igjen øke den for dem opp til seks år, slik vi lovet i regjeringsplattformen. Det betyr mest for dem som har minst.

Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, får bedre utvikling når familien får større økonomisk trygghet. Derfor øker vi også engangsstønaden for foreldre uten rett til foreldrepenger.

Fritidskort er et godt tiltak for å unngå at det er mamma og pappas lommebok som avgjør om man får delta i organiserte aktiviteter. Vi foreslår å utvide prøveprosjektet med flere kommuner.

Vi vil også styrke den nasjonale tilskuddsordningen for barn fra sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier, slik at de kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter.

Utenforskap kan føre til at folk mister muligheten til å skape et godt liv for seg selv. Gode oppvekstsvilkår og en god skole og kunnskap er viktig for å redusere ulikhet og for å skape muligheter for alle.

For å bygge sterke fellesskap må vi redusere fattigdom, gjennomføre integreringsløftet og skape et samfunn der folk kan leve et fritt og selvstendig liv.

Det siste halve året har vist oss hvor viktig det er at vi har tillit til hverandre, hvor mye det betyr at vi har sterke fellesskap. Hver eneste dag er vi vitne til hendelser i verden som minner oss om at det ikke er en selvfølge at det er slik. Vi må bevare det viktige grunnlaget for at samfunnet vårt fungerer så godt. Det sjette målet er derfor å bevare tryggheten og tilliten i samfunnet vårt og å opprettholde et sterkt internasjonalt engasjement. Det handler også om å bevare et samfunn som yter omsorg til dem som trenger det, som hjelper folk på beina og sørger for trygge lokalsamfunn.

De dyktige og dedikerte menneskene som jobber i helsetjenesten, fortjener all applaus de har fått dette året. Men helsesektoren trenger mer enn applaus. Den trenger penger for å kunne opprettholde nødvendig koronaberedskap, håndtere økte kostnader til smittevern, gi behandling til dem som måtte vente, og samtidig kunne tilby gode helsetjenester til alle pasientgrupper. Vi foreslår å sette av 11 mrd. kr til dette, inkludert 3,8 mrd. kr til covid-19-vaksiner og 1,1 mrd. kr til beredskapslagring av legemidler.

Med smitteverntiltak og beredskap vil det være krevende å utnytte kapasiteten i sykehusene fullt ut også i 2021, men med dette budsjettet legger vi til rette for at ventetidene kan avta igjen neste år. Vi legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 pst.

Regjeringen forsterker også arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste og foreslår over 60 mill. kr til persontilpasset medisin. Dette vil sette helsetjenesten bedre i stand til å gi presis diagnose og medisin som er tilpasset den enkelte pasient.

Vi fortsetter å trappe opp innsatsen innen rus og psykisk helse og kapasiteten i omsorgstjenestene, og vi vil utvide forsøket med statlig finansiert omsorgstjeneste med seks nye kommuner.

Mange eldre har vært sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene. Regjeringen foreslår 60 mill. kr til frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr aktivitet og sosialt fellesskap for eldre.

Kommunene og fylkeskommunene er avhengige av god og forutsigbar økonomi for å kunne tilby oss viktige velferdstjenester der vi bor. De siste årene har kommuneøkonomien fått et skikkelig løft. Skatteinngangen har vært større enn ventet, mens utgiftene knyttet til pensjon og demografi har vært mindre.

Kommunene og fylkeskommunene legger ned en avgjørende innsats for at vi skal komme godt igjennom koronakrisen. Regjeringen har hele veien vært tydelig på at kommunene skal få kompensert for merutgifter og mindreinntekter knyttet til pandemien.

I budsjettet for 2021 legger vi opp til en vekst i de frie inntektene på om lag 2 mrd. kr og et særskilt tillegg på 1,9 mrd. kr, slik at inntektsnivået fremover ikke blir påvirket av at skatteinngangen i år er midlertidig redusert.

Vi har også satt ned en arbeidsgruppe som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for kommunesektoren. Når den gruppen legger frem sin innstilling senere i oktober, vil vi ha et bedre grunnlag for å kunne vurdere virkningene for kommuner og fylker. Da vil vi legge frem ytterligere bevilgningsforslag til kommuner og fylker for både 2020 og 2021.

I mars styrket vi politiet med 400 midlertidige stillinger for å kunne sikre nok kapasitet til å håndtere oppgaver knyttet til skjerpet grensekontroll, uten at det går på bekostning av evnen til å sikre trygghet, lov og orden i Norge. I dag foreslår vi å gjøre disse stillingene permanente. Det betyr at vi går forbi det målet som var satt om to politifolk per tusen innbyggere, og vi får den sterkeste politibemanningen i moderne tid. I 2021 vil vi ha over 2 000 flere polititjenestepersoner enn vi hadde i 2013. Politiets driftsbudsjett er økt med 4 mrd. kr siden vi tiltrådte.

Økt stormaktrivalisering preger sikkerhetssituasjonen i verden. Trusselbildet er mer sammensatt enn før, og det endres også raskt. Det betyr noe for tryggheten vår også.

Gjennom hele regjeringsperioden har vi styrket både forsvarsevnen og beredskapen i Norge. Det har vært helt nødvendig. Og satsingen må fortsette. Det må også arbeidet med å effektivisere forsvarssektoren.

Vi foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 3,5 mrd. kr i 2021. Vi moderniserer Forsvaret med store investeringer, som nye kampfly, ubåter, maritime patruljefly og helikoptre. Med det følger vi opp både inneværende langtidsplan og opptrappingen som er foreslått i ny langtidsplan. Vi holder det vi lover.

Aktivitetsnivået i Forsvaret skal være høyt fremover også. Norske avdelinger skal trene og øve med allierte styrker i Norge. Og vi skal videreføre et sterkt internasjonalt engasjement med kompetente styrker i operasjoner i utlandet gjennom bl.a. FN og NATO.

Vi vil også være berørt av hvordan andre kamper på den internasjonale arenaen spiller seg ut fremover. Derfor må vi jobbe kontinuerlig med å opprettholde gode og gjensidige relasjoner og et sterkt samarbeid på tvers av landegrensene.

Vi lever i en tid der motkreftene til frihandel og forpliktende internasjonalt samarbeid får vokse seg sterkere. Det liberale demokratiet er under press flere steder. Det er vår plikt å stå opp mot slike motkrefter. Det er vår plikt å motarbeide polarisering. Vårt svar skal være en utstrakt hånd. Vårt svar skal være å dele erfaringer og kunnskap. Vårt svar skal være å fortsette å jobbe for at flest mulig får ta del i velstandsutviklingen.

Norge skal videreføre et sterkt internasjonalt engasjement. Vi skal fortsette å oppfylle målet om å sette av 1 pst. av BNI til bistand hvert år. For 2021 betyr det en bevilgning på 38,1 mrd. kr.

Pandemien rammer ekstra hardt i fattige land med svake helsesystemer og har vist oss hvor viktig det er med både bistandsmidler og investeringer i helsefeltet.

Norske bidrag til vaksinering og mødrehelse har reddet minst én million menneskeliv. Og innsatsen for å bygge opp offentlige helsevesen har styrket landenes egenevne til å håndtere virusutbrudd.

Norges engasjement og lederskap på det globale helseområdet fortsetter. Vi er blant landene som leder det såkalte ACT-A-samarbeidet for globalt arbeid for å skaffe til veie testutstyr, medisiner og vaksiner mot koronaviruset.

De siste månedene er det mange av oss som har hørt fra folk vi har truffet, hvor heldige vi er fordi vi lever i Norge nå. Men hvorfor er det slik? Hva er det som kjennetegner oss som nasjon? Hva er det som utgjør det stødige grunnfjellet, som jeg tror vi alle tross alt kjenner at vi står på?

«Alt blir bra» sto det i tusenvis av vinduer. For meg ble disse barnetegningene og regnbuens farger selve uttrykket for hvorfor vi samles. Vi står sammen i dette. På tvers av politiske skillelinjer er vi enige om noen helt fundamentale prinsipper i samfunnet vårt, prinsipper som har troverdighet og tillit fordi de har vist seg å tåle både uroligheter og tidens tann, fordi de bygger på erkjennelsen av at noen spørsmål er større enn partipolitikken.

Det siste halvåret har vi høstet gevinster av at vi gjennom tiår har bygget opp en offentlig debatt med respekt for meningsmotstanderen, tillit til hverandre og tverrpolitisk enighet om noen fundamentale forutsetninger for den nasjonen Norge er i 2020: velferdssamfunnet, som gjør at ingen faller utenfor, trepartssamarbeidet, som bidrar til at flest mulig har jobb, og handlingsregelen, som sikrer en langsiktig og bærekraftig økonomisk politikk – for å nevne noen.

Vi skal gi videre naturen og miljøet i minst like god stand som vi overtok det. Vi skal forvalte oljeformuen slik at våre etterkommere får minst like mye glede av den som oss. Vi skal ta ansvar internasjonalt for dem som trenger det mest, for handel, for samarbeid og for fred. På samme måte må vi sørge for at grunnfjellet i samfunnet vårt forblir like stødig som det er nå. For dette året har vi virkelig fått kjenne på hva det betyr.

Med budsjettet for 2021 tar regjeringen viktige steg for å bringe Norge ut av koronakrisen og samtidig sørge for at vi møter de langsiktige utfordringene som landet står overfor. Alt skal bli bra.

Jeg håper på et godt samarbeid med Stortinget om budsjettet for 2021.

Presidenten: Det åpnes nå for en kommentarrunde, begrenset til ett innlegg fra hver partigruppe med en taletid på inntil 3 minutter.

Etter hvert innlegg fra opposisjonspartiene gis finansministeren anledning til en kommentar på inntil 2 minutter. Deretter får representanten fra opposisjonspartiet mulighet til en sluttkommentar på inntil 2 minutter.

Videre åpnes det for en kommentar fra finansministeren eller statsministeren på inntil 3 minutter til slutt.

Presidenten anmoder om at kommentarrunden i sin helhet tas fra de to talerstolene på gulvet.

Hadia Tajik (A) []: Statsbudsjettet vert lagt fram i ei krevjande tid for landet. Både pandemi og oljeprisfall er noko av det som har påverka norsk økonomi dei siste åra, og regjeringa kan ikkje stillast til ansvar for uføresette hendingar. Men regjeringa skal stillast til ansvar for kva dei gjer, og kva dei ikkje gjer, på si vakt, og vakta deira har no vart i snart åtte år.

Den viktigaste oppgåva akkurat no er å få fleire folk i arbeid. I staden ser me at arven etter åtte år med Erna Solberg er dobbelt så mange unge uføre og snart dobbelt så mange milliardærar. Det er ein skandale at dei store pengane har vorte brukte på å auka forskjellane mellom folk. Det er åtte år der regjeringa har gjort det lettare å tena pengar på å ha pengar framfor å tena pengar på å gå på jobben. Dersom du pendlar frå Bryne til Stavanger for å jobba, har Erna Solberg auka skatten din med godt over 5 000 kr. Har du eit barn i barnehagen, har det vorte over 3 300 kr meir å betala for den plassen. Så aukinga i barnetrygda frå neste år som me har fått høyra om, er allereie eten opp av politisk påførte auka utgifter for dei same barnefamiliane.

Regjeringa har gjort det billegare å vera milliardær og dyrare å vera sjuk. Dei aukar eigendelane for 8 000 nordmenn midt i ein koronapandemi. Arbeidarpartiet meiner at det er på tide at arbeidsfolk får behalda meir av løna si sjølve, og at me har ei sterkare felles velferd for alle.

I åtte år har me sett at dei rikaste i landet har vorte stadig rikare. Nyleg vart det slått fast igjen, denne gongen i ein rapport som regjeringa sjølv har bestilt, at formuesskatten er ein god skatt, at den gjer det lønsamt å tilsetja folk. Men igjen gjev regjeringa over 1 mrd. kr i skattekutt til folk som har store aksjeformuar, mens dei framleis nektar å bruka 1 mrd. kr på å auka pensjonsutbetalingane til pensjonistane, slik som Arbeidarpartiet har føreslått. Og frå 1. januar skal dei kutta i stønaden til dei som har vorte ledige på grunn av koronakrisen. Dette får ikkje aktiviteten opp og arbeidsløysa ned. Det det gjer, er at det svekkjer spleiselaget vårt, velferda vår og evna vår til å handtera nye krisar.

Noko anna som har vorte meir enn dobla, er handelsunderskotet vårt – på berre ti år. Dei komande åra treng me fleire hundretusen nye arbeidsplassar for å få heile folket i arbeid. Eksporten av varer og tenester må opp for å finansiera velferda vår. I dette budsjettet burde me fått ei investeringsavgjerd for to fangstanlegg for karbon. I staden har regjeringa føreslått eitt i statsbudsjettet, og Framstegspartiet har sagt at det vert ingen. No står ei av framtidsnæringane til landet vårt i fare.

Arbeidarpartiet vil heller ha eit statsbudsjett som tryggjer jobbar, styrkjer velferda, som kuttar klimautslepp, og som klarer å skapa jobbar.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten Tajik er bekymret for ulikhet. Det er jeg også. Det er bakgrunnen for at vi prioriterer de store pengene til å gi barn og ungdom mulighet. Noe av det aller viktigste vi gjør for å redusere ulikhet, er å sørge for at flere ungdommer fullfører videregående skole, å gjennomføre en integreringspolitikk slik at flere med innvandrerbakgrunn kan komme i jobb, og å bidra til at vi har flere jobber.

Det kunne være fristende å spørre representanten Tajik om representanten noen gang har besøkt et distriktshotell med en privat eier som har spurt om de ikke kan være så snille å få høyere formuesskatt. Høyere formuesskatt bidrar ikke til flere jobber. Vi trapper ned skatten for arbeidende kapital, og det gjør vi nettopp fordi det i den krisen vi nå står i, er et veldig dårlig svar å øke skattene. Da må vi sørge for at vi styrker de private bedriftene, slik at de kan trygge jobbene og kan investere i nye arbeidsplasser.

Jeg er glad for – det må jeg få lov til å si – at representanten Tajik sier at vanlige folk skal få beholde mer av sin egen inntekt. Men la meg da bare minne om hva jeg også sa i talen, nemlig at en vanlig familie betaler i dag 14 000 kr mindre i skatt enn det man ville gjort med det rød-grønne skattenivået fra 2013. Så hvis det i løpet av disse syv årene har skjedd en endring i Arbeiderpartiets politikk, og man nå er for å senke skatten for dem med de laveste inntektene, har det skjedd noe positivt i løpet av disse syv årene.

Hadia Tajik (A) []: Eg registrerer at finansministeren er bekymra for aukande forskjellar. Me må jo sjå på resultatet av politikken som regjeringa har ført. Forskjellane har auka, dei er større enn ein har trudd. Det kan vera freistande å spørja finansministeren kor mange arbeidsplassar desse kutta i formuesskatten eigentleg har skapt. Me har spurt i åtte år, og regjeringa har ikkje kunna dokumentera ein einaste ny arbeidsplass. Det me snarare tvert imot har sett dokumentert, er at formuesskattekutta og skattekutta til regjeringa har gått til dei som har mest frå før, det har auka privat forbruk, det har ikkje fremja vekst eller arbeidsplassar.

Høgre har ei utruleg gamaldags forståing av kva det vil seia å fremja vekst eller skapa arbeid. Det er ikkje først og fremst det å investera i aksjar som fremjar vekst, det er å investera i menneske. Pengar i aksjar vil auka den personlege formuen, men sosial rettferd aukar verdiskapinga til alle. Og då må me slutta å betala for at arbeidsføre kvinner skal stå utanfor arbeid – slik Høgre gjer. Me må slutta å auka maksprisane i barnehagane så det vert dyrare med velferd – slik regjeringa gjer. Høgre kuttar òg i bemanninga i barnehagane sånn at ein risikerer at ungane våre får dårlegare oppfølging. Det er med på å svekkja velferda for alle. Det er feil bruk av pengar når ein vel å kutta i skatten til dei som har mest frå før, samtidig som ein gjer det dyrare å vera sjuk midt i ein koronapandemi. Det er feil bruk av pengar når ein vel å sponsa momsen på dyre elbilar. Kvifor skal fellesskapet vera med på å finansiera luksusforbruk? Desse pengane er det behov for at me brukar på folk, at me brukar på velferd, at me brukar på kommunane, som er djupt bekymra for at dei ikkje kjem til å ha nok pengar til å investera i velferda til folk der dei bur. Dei hadde meir trengt at det var meir føreseieleg.

Regjeringa skryter av at dei gjev meir til sjukehusa, men dei har òg nokre snikkutt som framleis ligg i budsjetta. Nedtrekket for sjukehusa åleine utgjer nesten 800 mill. kr.

Mudassar Kapur (H) []: Vi har opplevd de dypeste tilbakeslag i norsk økonomi i etterkrigstiden. Vi har stått sammen, og alle har bidratt til dugnaden. De siste månedene har aktiviteten heldigvis tatt seg opp igjen, men mange kjenner på usikkerheten. Regjeringen legger fram et budsjett som har som satsingsområde å skape mer og inkludere flere – å løse de utfordringene som Norge står overfor i møte med pandemien, men også de utfordringene som var der før og kommer til å være der etterpå.

Tiltakene i årets budsjett gir støtte og aktivitet i distriktene, grønn omstilling og vekst i næringslivet, trygghet og støtte til dem som trenger det, og vil bygge kompetanse for framtiden.

Jeg synes finansministeren peker på en god vei ut av krisen: Få folk tilbake til jobb, bidra til at bedriftene kommer i gang igjen, unngå unødige konkurser, sikre arbeidsplasser, sørge for at vi har flere ben å stå på, satse på forskning og utvikling, bygge veier og broer, sette tusenvis av arbeidshender i aktivitet, fortsette satsingen på å skape en grønn framtid, bygge kompetanse, sørge for at de som står i fare for ikke å fullføre videregående skole – som man finner igjen i en annen type statistikk senere i livet – kommer seg igjennom, og at de som står utenfor arbeidslivet, kommer inn i arbeidslivet. Det er det som gjør noe med de reelle forskjellene i Norge. Vi skal også sørge for at de som nå er arbeidsledige, kan fortsette å bygge kompetansen sin, slik at de møter rustet når de en dag kommer tilbake på arbeidsplassen.

Vi skal inkludere flere, vi skal sørge for at inkluderingsdugnaden og integreringsdugnaden fortsetter, slik vi har hatt en rekordstor satsing på. Og så skal vi ikke minst sørge for å bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet.

Norge har brukt milliarder av kroner, og der vil jeg takke alle partiene i Stortinget for et godt samarbeid om å håndtere denne krisen. Derfor er det også viktig at vi nå begynner å se på veien ut av den. Det er det man gjør med dette budsjettet.

Mange bedrifter gikk fra full til null over natten, men de vil ikke gå fra null til full igjen så fort. Det betyr at vi må fortsette å ha en skattepolitikk som skaper gode rammebetingelser for næringslivet. Dette handler faktisk om hvem som tar side med de norske bedriftene, de norske bedriftseierne og norsk eierskap.

Jeg er derfor fornøyd med at regjeringen fortsetter med å senke skatten på arbeidende kapital og tar side med de norske eierne, som nå skal satse på Norge og skape norske arbeidsplasser i konkurranse i en usikker internasjonal situasjon.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Dette budsjettet er en god påminnelse om hvorfor Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen. Det ser ut til at Venstre og Kristelig Folkeparti har fått enda mer spillerom etter at Fremskrittspartiet forlot regjeringen.

Landet er i krise. Tusenvis er permittert eller har mistet jobben, og mange er bekymret for framtiden. Regjeringen legger i dette budsjettet opp til å bruke over 313 mrd. oljekroner. Likevel ser vi at det sendes en ekstraregning til syke mennesker, noe som er dønn usosialt. Det rammer mest dem som har minst. Endringene i egenandelstaket innenfor helse vil ramme én million nordmenn.

Mange bedrifter sliter fra før. Her legger regjeringen opp til at avgiftstrykket skal øke ytterligere. Ikke minst bilistene får merke at Fremskrittspartiet er ute av regjering. Det blir nesten 1 mrd. kr i økte avgifter. Det blir dyrere å kjøpe dieselbiler, bensinbiler og hybridbiler. Mesteparten av veksten innenfor samferdselsbudsjettet går til jernbane, på bekostning av vei.

Det er fint at regjeringen følger opp kultur og idrett. Men vi finner absolutt ingenting til maritim næring – en næring i krise. Tvert imot ser vi at nettolønnsordningen kuttes, sjøfolkenes situasjon forverres, i en situasjon der en næring som sysselsetter tusenvis av mennesker i hele landet, står i fare for å miste massevis av arbeidsplasser. Det er rett og slett uforståelig.

Det er to områder som skjermes. Det legges på i egenandeler innenfor helse, og det gjøres svært lite eller ingenting for den maritime næringen, men to områder skjermes, som vanlig, til tross for at vi står i en krisesituasjon: Antallet kvoteflyktninger holdes oppe, og bistandsbudsjettet skjermes som alltid. Dette er feil prioritering. Nå må vi prioritere eget land og egne innbyggere.

Når det gjelder grensehandel, er det lagt inn et lite kutt – en dråpe i havet – som nok ikke vil gjøre noe med den lekkasjen vi ser til Sverige. Vi ønsker å stoppe den sponsingen av Sverige som vi har holdt på med fram til nå.

Dette kommer til å bli tøffe forhandlinger. Her er det en god del vi er enig i, men jammen er det mye å ta tak i – både å rette opp i og ikke minst å legge til – for å sikre at næringsliv og folk i Norge skal komme seg gjennom krisen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg ser frem til gode samtaler med Fremskrittspartiet om budsjettet til neste år. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om syv statsbudsjett på rad. Vi har funnet gode løsninger for både bedrifter og arbeidsplasser i hele Norge. Vi har blitt enige om sterk satsing på samferdsel og å styrke viktige velferdstjenester, og jeg håper at vi kan finne gode løsninger denne gangen også.

Jeg har bare lyst til å gi et par kommentarer til egenandelene i helsesektoren. I dag er det slik at man har to egenandelstak – et for legebesøk, medisiner, røntgen og et for rehabilitering og fysioterapi. De som har de aller største helseutgiftene, vil få lavere egenandeler med det forslaget vi har lagt frem. 190 000 personer vil få 1 450 kr mindre i egenandeler. Det er sosialt.

Så er det slik at en del av oss andre må regne med å betale litt mer, men maksimum 700 kr. Vi vil også få på plass en egen skjermingsordning som skal ivareta de mest sårbare, bl.a. slik Oslo har innført.

Så har jeg lyst til å si: Ja, vi viderefører Granavolden-plattformens formuleringer om 3 000 kvoteflyktninger og 1 pst. av BNI i bistand, men vi viderefører også saker som var veldig viktige for Fremskrittspartiet. Det å redusere eiendomsskatten var viktig for Fremskrittspartiet. Det viderefører vi. Å satse på statlig finansiert eldreomsorg var viktig for Fremskrittspartiet. Det viderefører vi selvsagt også. For oss er det viktig at vi følger opp det vi har vært enige om. Jeg er trygg på at det kommer nye krav i de forhandlingene som kommer, og at det helt sikkert blir tøffe forhandlinger, men jeg håper at vi skal klare å finne sammen, slik vi har klart gjennom syv år. Det er viktig for jobbene til folk.

Sylvi Listhaug (FrP) []: Fremskrittspartiet ønsker å finne løsninger, men vi kommer til å legge tydelige krav på bordet, som også er vedtatt av vårt landsstyre. Det handler om at vi nå skal sette norske interesser først. Det handler om å få ned antallet kvoteflyktninger og bistanden, fordi vi mener at vi nå må prioritere norske interesser. Og vi mener at grensehandelsavgiftene må ned. Der snakker vi mye om inkludering og å få folk med hull i cv-en i jobb. Det finnes få grep man kan gjøre som nettopp vil tilrettelegge for det. Vi ser at det allerede er kommet tusenvis av nye arbeidsplasser i dagligvarehandelen og i tilstøtende næringer, og vi har muligheten til å øke det hvis vi bare slutter å sponse svenskene. Derfor håper jeg regjeringen er klar for en ordentlig dugnad med å kutte avgifter, som kommer vanlige folk til gode, og ikke minst sørger for økte inntekter til Norge og flere arbeidsplasser.

Så blir det viktig for oss å sikre eldre, syke og pensjonistene. Det er også mye å rette opp på samferdselsbudsjettet, som vi ser lider under at Fremskrittspartiet er ute.

Men når det gjelder egenandeler, har det vært en viktig sak for Fremskrittspartiet i alle år. Vi mener faktisk det er viktig å sikre lave egenandeler, slik at folk flest skal få rimelige helsetjenester. Her legger man opp til en økning for én million nordmenn. Mange kan betale det uten problemer, men det vil også ramme folk med dårlig råd, og som allerede fra før har problemer med å få økonomien til å gå rundt. Jeg ser fram til gode forhandlinger, tøffe forhandlinger. Det viktigste for oss er å sikre arbeidsplasser, trygge det norske folk gjennom denne krisen og sørge for at vi har et sterkt næringsliv når vi kommer ut av den, som står for verdiskapning, arbeidsplasser og sysselsetting, slik at vi kan opprettholde sterk vekst i hele landet og sikre Norge for framtiden.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Dette er litt nye toner fra Fremskrittspartiet, for da Siv Jensen var finansminister, satte hun ny norsk rekord i å øke avgiftene, og hun ble også uærbødig kåret til Norges avgiftsdronning når avgiftene hadde økt med over 6,5 mrd. kr på hennes vakt. De økte altså avgiftene på ikke-alkoholholdige drikkevarer, på sjokolade, på flypassasjeravgift, på moms, og de kom med forslag om å innføre plastposeavgift. Det er ingen finansminister noensinne som har vært så kreativ på avgiftssiden som Siv Jensen.

Men det er resultatene av Fremskrittspartiets politikk vi ser mye av igjen her videre også. I går hadde jeg en debatt med statsminister Erna Solberg om resultatene av jernbanereformen, som hun har vært så stolt av, og Erna Solberg brukte et uttrykk som jeg ikke gjentar så veldig ofte, at regjeringen var helt «nazi» på et visst område, på lønnspolitikken, og la oss gå inn på lønnspolitikken. For det som vi så da, var at direktørlønningene i norsk jernbane har eksplodert.

Så ser vi da dette budsjettet i dag: Hvordan slår det ut for dem i direktørsjiktet? Ta jernbanedirektøren, som har ca. 5 mill. kr i inntekt. Alle som har over 1 mill. kr i inntekt, skal få i snitt 2 900 kr i skattekutt, mens vaskepersonalet på toget, som rengjør toget, og som har fått kutt i pensjonen og har mer og mer krevende vilkår, får null. Hva slags politikk er dette, at de som allerede i utgangspunktet har mest penger og har vært de store lønnsvinnerne, er de som skal få de store skattekuttene? Det er dårlig høyrepolitikk – særdeles dårlig høyre- og forskjellspolitikk – og det er unorsk. For i Norge har vi hatt en politikk der vi har løftet hverandre, gitt skattekutt til dem som har minst, ikke til dem som har mest, og der vi har styrket ordningene til vanlige folk.

Så ser vi videre reiselivsnæringen, som nå er i dyp, dyp krise. Hva er det som skjer der? Jo, man skal øke avgiften. I dag er avgiften på 6 pst. – altså momsen på reiseliv og transportnæringen er på 6 pst. Fra 1. januar skal den være på 12 pst. Det er et målrettet angrep på norske arbeidsplasser. Det er ca. 170 000 som jobber i reiselivsrelaterte næringer. Det er enormt dramatisk.

Og så ser vi på norske sjøfolk, hvor man kutter i nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Hvorfor kutte i nettolønnsordningen for norske sjøfolk i en situasjon der arbeidsledigheten er høy og norsk maritim sektor sliter? Det er et målrettet angrep på arbeidstakere som holder hjulene i gang etter kysten. Vi er avhengig av disse folkene, og ikke det angrepet som nå skjer.

Så ser vi når det gjelder distriktspolitikken, at regjeringen varsler på nytt at man skal ha enda nye runder med kommunesammenslåing, etter den mislykkede reformen de har gjennomført. Erna Solberg klarte ikke å forsvare det i går, for det går ikke an å forsvare. Kostnadene har økt, avgiftene har økt, byråkratiet har økt. Det har gått veldig dårlig, men regjeringen varsler nye grep. Og på toppen av det hele: Hvor er det man skal stramme inn i kommunene? Jo, til dem som har minst, ressurskrevende tjenester, det vil si til dem som er multihandikappede, til barn som har spesielle problemer, som det er spesielt krevende for kommunene å ta vare på. Der skal regjeringen kutte, og det er direkte smålig.

Presidenten: Presidenten burde under debatten i går ha påtalt at ordet «nazi» nok vil betegnes som et upassende ord og er ikke innenfor den parlamentariske ordbruken. Derfor vil jeg påtale det i dag, og si at det ikke er et ord jeg vil si er innenfor parlamentarisk språkbruk.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Det vi nå hører, er at representanten Slagsvold Vedum har en litt enkel omgang med fakta. Representanten var opptatt i innlegget i går og også i dag av lederlønningen til sjefen i Vy. Den nye sjefen i Vy, som ble ansatt våren 2020, fikk lønnen kuttet med 20 pst. sammenlignet med da Senterpartiet ledet Samferdselsdepartementet. Slik at hvis man først er veldig opptatt av lederlønninger – det er jeg også, fordi vi som er ledere, må gå foran – var det slik at Senterpartiet hadde spanderbuksene på, mens vi sørget for at den lønnen ble kuttet våren 2020.

Ellers berører Slagsvold Vedum et tema som jeg tror vi kan være enige om, nemlig viktigheten av at vi bevarer et sterkt reiseliv. Vi sitter nå og har gode samtaler med partene i arbeidslivet for å sikre en god støtteordning for reiselivsbedriftene. Og reiselivsbedriftene betyr mye i hele Norge – i store som små kommuner.

I dette budsjettet foreslår vi også å redusere skatten på arbeidende kapital, og hva er det? Jo, det er maskinene, de varene som er på lageret, det er bedriftsbygningen, det er distriktshotellet. Jeg håper at Senterpartiet vil stå sammen med de borgerlige partiene i å trappe ned skatten på arbeidende kapital. For svaret er ikke, som Arbeiderpartiet og SV sier, i denne situasjonen å øke skatten for dem som investerer sine egne penger i norske arbeidsplasser. Det må jo være noe urettferdig i at utlendinger som eier norske arbeidsplasser, ikke betaler formuesskatt, mens nordmenn som eier norske arbeidsplasser, gjør det. Så der håper jeg at Senterpartiet og regjeringen kan være enige.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg er enig med presidenten i at det var upassende språkbruk, det som kom i går, jeg bare refererte den språkbruken. Så da regner jeg med at statsministeren ikke bruker det mer.

Men da skal jeg gå tilbake til det som var runden med reiselivet. Hva er det som skjer nå? Når man øker avgiften på omsetning fra 6 pst. til 12 pst. fra 1. januar 2021, går det direkte på bunnlinjen – her og nå. Det er veldig dramatisk. Når en da ser situasjonen f.eks. i alle de hotellene en ser langs norskekysten, som en ser i Oslo, som en ser rundt omkring i hele landet: De har ikke marginer i det hele tatt. Og det gjør en nå, midt i krisen – svært uklokt.

Så ser en da Widerøe og luftfarten, de sliter voldsomt. Samtidig som en øker momsen fra 6 pst. til 12 pst., kutter en også bevilgningene til å kjøpe nye flyruter. Det kommer til å ramme lufttransporten etter kysten.

Så er det det som jeg synes er forunderlig: Hvorfor angripe ordningene for norske sjøfolk nå, midt i en krise? Vi er en sjøfartsnasjon, og så har vi brukt noen ordninger for å sikre at vi også skal ha norske ansatte på norske skip. Vi har hatt en nettolønnsordning som har fungert godt, og som har sikret norsk sysselsetting. Arbeidsledigheten er høy, og de tiltakene regjeringen gjør der, er et målrettet angrep på sysselsettingen på norske skip.

Så vil jeg avslutte med en diskusjon om formuesskatt, for denne regjeringen gjør et skattegrep som er særdeles uklokt. Man fjerner startavskrivningene for norske bedrifter. Vi lagde en ordning i vår der en skulle få bedre startavskrivninger, nettopp for å gjøre det mer lønnsomt å investere i norsk industri, i norsk virksomhet rundt omkring i hele landet. Det er en målrettet og god ordning, som regjeringen nå kutter, som vil skape aktivitet, som vil skape arbeidsplasser, som regjeringen tar bort.

Og så må statsråden svare på hvorfor det skal kuttes 300 mill. kr til de mest sårbare, multihandikappede og andre, i norske kommuner, som regjeringen nå legger opp til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det var mye fint i Jan Tore Sanners tale om inkludering og fellesskap, men det er én ting jeg lurer på: Når synes Høyre at ulikheten i Norge blir for stor? Finnes det i det hele tatt en slik grense? Vi vet allerede at ulikheten i Norge er på linje med den i Storbritannia og den i USA, hvis vi ser på formue. Vil vi det? Vil regjeringen det? Vil vi ha et samfunn slik som de har der? En høy grad av ulikhet svekker tilliten og fellesskapet.

Det er nå 362 milliardærer i Norge, og det blir stadig flere, samtidig som bussjåførene streiker for å få en lønn de kan leve av, og få tid til å gå på do i løpet av en arbeidsdag. Og neste år varsles det at folk flest kan få mindre å rutte med. Likevel gjør Høyre alt de kan for å forsterke forskjellene i Norge videre. Regjeringen gir til sammen 2,6 mrd. kr i skattekutt til Norges aller rikeste – igjen – samtidig som de 100 000 arbeidsløse skal få mindre å leve av. Dette er en politikk for de få på toppen og ikke for de mange.

Over åtte år har vi fått kutt til uføre, pensjonister, syke og fattige. Regjeringen har tatt hjelpemidler fra syke barn – brillestøtten og tannregulering. De har tatt fysioterapi fra alvorlig skadde, og de har tatt arbeidsavklaringspenger fra syke og barnetillegget for uføre forsørgere. Og mens regjeringen passer på at de aller rikeste snart knapt betaler skatt i Norge, blir altså disse kuttene stående. Regjeringen viser med det større omsorg for landets milliardærer enn for de arbeidsløse og de som er syke.

Landet står i en krise nå. Arbeidsfolk er i krise, klimaet er i krise. Vi trenger en plan, og vi trenger handling for å komme oss ut av den krisen. Likevel viser de nye klimatallene i dette budsjettet at vi er milevis unna å nå klimamålet for 2030; faktisk når vi det i 2050. Likevel går de store forurenserne, oljeselskapene, fri – til og med så fri at de får store skattekutt, mens vi risikerer å gå glipp av en enorm industriell satsing innenfor havvind, fordi regjeringen ikke vil satse på det. Fellesskapet må plukke opp regningen for disse økte klimagassutslippene.

Alt blir bra, sier Jan Tore Sanner, men bra for hvem? Dette budsjettet tar ikke klimastreikende ungdom på alvor, dette budsjettet tar ikke arbeidsløse på alvor, men dette budsjettet tar landets milliardærer på alvor.

Statsråd Jan Tore Sanner []: La meg starte med noe positivt: Vi er opptatt av de samme tingene. Vi er begge opptatt av klimaet, vi er opptatt av jobber, og vi er opptatt av hvordan vi kan redusere ulikhet. Men SV og regjeringspartiene har åpenbart litt ulike virkemidler for å få det til.

Jeg har lyst til å starte med klimaet. Da har jeg tatt med en plansje som viser hva klimautslippene med prognosene i 2007 var i 2011. I 2011 var prognosene for klimautslippene ganske høye. For hvert år vi har sittet i regjering, ser vi at anslagene for hvor vi vil være i 2030, går nedover. Det er positivt. Det skal vi glede oss over. Det viser at politikken virker. Det viser at bedriftene investerer i ny teknologi som får klimautslippene ned.

Vi er begge opptatt av klima. Jeg mener at vår politikk virker – ved at vi satser på CO2-avgifter for at folk kan foreta klimavennlige valg, ved at vi satser mer på kollektivtransport. Vi har doblet satsingen på kollektivtransport og jernbane siden 2013. Vi gjør det fordi vi skal bedre folks hverdagsliv, og for at vi skal bidra til at vi når de klimamålene vi har satt oss. I dette budsjettet har vi det største industrielle klimaprosjektet noensinne for både å fange, transportere og lagre CO2.

Vi kommer helt sikkert tilbake til ulikhetsdiskusjonen osv. videre i debatten. Jeg mener det viktigste for å redusere ulikhet er å sørge for at folk har en jobb. Det er å sørge for at barn og unge får en god utdannelse. Det er å sørge for at vi inkluderer flere, og at vi også har en god integreringspolitikk, og det ligger i dette budsjettet.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jan Tore Sanner sier at regjeringen er opptatt av at ulikheten skal ned, men det er rett og slett vanskelig å tro på at de mener det, når ulikheten har gått dramatisk opp de siste årene. Den har gått opp lenge, men nå har det altså skutt fart, og de gjør alt som er mulig å gjøre i et budsjett for å forsterke den utviklingen, når det gis skreddersydde skattekutt til landets aller rikeste. Det kommer til å øke ulikheten i Norge.

Samtidig ser vi en utvikling hvor det er sånn at man skal få skattekutt for selv å betale for de behovene man har, i stedet for at velferdsstaten skal stille opp. Gjennom budsjett etter budsjett etter budsjett blir velferden vår svekket. I dette budsjettet er det nye velferdskutt gjennom den såkalte ABE-reformen – 13 mrd. kr er vi på nå. Det er nye kutt til kommunene, som jo allerede står i en ekstremt krevende situasjon – 380 mill. kr mindre får de nå med dette budsjettet. Og de velferdsordningene som kommer på plass for barn og unge, behovsprøves, noe vi har sett at ikke fungerer med barnehager. Løsningen fra høyreregjeringen er at folk skal få lite grann småpenger i skattekutt, og så: vær så god, kjøp de velferdstjenestene dere trenger selv, fordi velferdsstaten blir ikke styrket med dette budsjettet.

På klimafeltet er det altså sånn at det som teller til syvende og sist, er om vi klarer å kutte utslippene nok, om vi når klimamålene. At utslippene går ned, skulle da virkelig bare mangle der vi er nå, i 2020. Det har vi hatt stort behov for lenge, men det eneste som teller, er om vi når målene, om vi når målene i Parisavtalen. Det er det som avgjør om vi klarer å forhindre de katastrofale konsekvensene av klimaendringene. Da er vi glad for karbonfangst, men vi er altså fem år for sent ute. For vindkraft og havvind er det ikke noe nytt i dette, og vi sier nei til en stor industriell mulighet.

I sum er det bare ikke nok på klima.

Ola Elvestuen (V) []: La meg følge opp siste taler: Vi skal følge opp det som ligger på klima. Med dette budsjettet kutter vi utslipp, vi tar vare på natur, vi satser på kunnskap, og vi skaper flere arbeidsplasser. Vi har hatt utslippskutt de siste fire årene. Vi har det også i år, og vi vil ha det i 2021. Med den avtalen vi har med EU om å kutte utslipp med 55 pst. innen 2030, skal vi nå det målet og legge fram en plan for det.

Det å kutte utslipp og å gjennomføre en offensiv klimapolitikk henger stadig mer sammen med det å etablere nye arbeidsplasser. Derfor er det så viktig at vi nå får på plass det store prosjektet for fangst og lagring av CO2, både med lagring i Northern Lights prosjekt og med Norcem. Vi setter til side 3 mrd. kr for å komme videre med Klemetsrud-anlegget i Oslo. Det er slik som flere har påpekt, at vi ser en stor satsing på kollektivtransport og jernbane. Der er det en økning på 6,5 mrd. kr bare på budsjettet for neste år. I de store byene styrker vi innsatsen og forbedrer kollektivtilbudet med 1 mrd. kr, dvs. Fornebubanen i Oslo, Bybanen i Bergen, Bussveien på Nord-Jæren og også metrobuss i Trondheim. Det er 20 pst. økning i byvekstavtalene og belønningsordningene for de store byene. Det er til og med 300 mill. kr til en støtteordning for å sette ned prisene i de store byene.

Her ligger det en satsing på forskning og en videreføring av satsingen på grønn skipsfart der Norge ligger i front, og grønn fornyelse av næringslivet med 1 mrd. kr over tre år under grønn plattform. Her har vi en satsing på hydrogen, fortsetter på sirkulær økonomi, hvor vi bygger på de 100 mill. kr som ble bevilget i vår. Og vi har en styrking av Nysnø også i år, som vi har hatt hvert år de siste årene.

Vi øker omsetningskravet for biodrivstoff for neste år til 24,5 pst og med 9 pst. avansert biodrivstoff. Det gir også grunnlag for norsk produksjon etter hvert. Vi gjennomfører et grønt skatteskift med en økning i CO2-avgiften, men motsvarende med at skatt på inntekt og skatt på norsk eierskap i bedrifter går ned.

Så at dette skulle være et budsjett som ikke holder trykket på at klimautslippene skal ned, er simpelthen feil. Vi forsterker arbeidet for 2021, og vi skal legge fram en konkret plan for hvordan dette hvert år skal føre til at utslippene går ned, i tråd med avtalene vi har inngått, innen 2030.

Tore Storehaug (KrF) []: Det er vel sjeldan at orda «eit budsjett tilpassa situasjonen» er viktigare enn det er i år. Vi er i ein unik situasjon, og det viktigaste vi gjer det komande året, handlar om godt smittevern og god behandling i helsetenesta, sånn at vi klarar å ta omsyn til dei mest sårbare blant oss.

Eg synest finansministeren sa det godt då han sa at krisa ikkje er over. Det pregar òg det budsjettet som no blir lagt fram. Det budsjettet er eit budsjett som leverer på ein ganske kraftig finanspolitikk som skal stimulere til aktivitet i heile landet, der ein kjem med både arbeidsmarknadstiltak, sånn som når det er 7 000 fleire tiltaksplassar, eller fleire studieplassar for å sørge for at ein kan heve kompetansen for dei som ønskjer å gjere det gjennom denne krisa her, og investeringar, sånn som i både veg- og jernbaneprosjekt. Det er bra, for det gjer at aktiviteten i landet vårt blir halden oppe, og det er noko av det viktigaste for at landet vårt òg skal ha ein berekraftig veg ut av denne krisa.

Når vi gjer det, må vi gjere det på ein måte som òg sørgjer for at vi tek framtidsretta investeringar. I det høyrer det òg heime at vi må investere i dei aller minste blant oss. Dette er eit statsbudsjett som er prega av at Kristeleg Folkeparti er del av denne regjeringa. Viss ikkje Kristeleg Folkeparti var del av regjeringa, viser historia oss ganske tydeleg at det ikkje hadde blitt store aukar i barnetrygda. Den auken, som har vore gradvis, og som no òg kjem for eingongsstønaden, viser at ein ønskjer å prioritere barnefamiliane og får tetta nokre av dei hòla som har vore i korleis vi stiller opp for dei minste blant oss. Det er viktig, og det er viktig òg i den situasjonen som landet vårt står i.

Eg synest òg det er gode prioriteringar i dette budsjettet fordi vi òg passar på dei som er i den andre enden av livsløpet. Den koronakrisa vi har stått i, har vist korleis sårbare eldre har vore meir einsame og vore nokon av dei som lettast har blitt råka når vi har drive med sosial isolering. Her kjem det gode tiltak som går rett inn i akkurat det, og der ein i tillegg legg opp til 1 000 fleire sjukeheimsplassar. Det er viktig.

Så er det jo sånn at det som er krise i Noreg, er katastrofe i verda. Det er ikkje alle land som har den same kapasiteten som Noreg, anten det handlar om den store tilliten som er både mellom folk og mellom innbyggjarar og myndigheiter, eller som har det rause velferdssamfunnet vi har. Då er det òg viktig at vi leverer på prosentmål i bistanden, og at Noreg, når det er stadig fleire folk som er på flukt i verda, stiller opp og skal ta imot 3 000 kvoteflyktningar, som budsjettet legg opp til. Det er viktig, og ikkje minst at vi òg held oppe takta, og at vi skal få ein berekraftig veg ut av denne krisa.

Det handlar om at vi fortset det grøne skatteskiftet, at vi legg opp til grøne investeringar og òg eit klimaarbeid som viser resultat. Fire år med klimagassutslepp som går ned, peiker i rett retning, og det er viktig at det arbeidet fortset. Det som er krise i Noreg, skal ikkje bli ei større katastrofe i verda, så dette er eit godt utgangspunkt for forhandlingane i Stortinget.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg anerkjenner at regjeringen har hatt en krevende oppgave i år i arbeidet med statsbudsjettet. Vi er i en midlertidig unntakstilstand på grunn av korona, samtidig som vi nå må gjennom en permanent og helt nødvendig grønn omstilling av samfunnet.

Likevel hadde jeg høye forventninger til dette budsjettet. Det er det første budsjettet Erna Solbergs regjering legger fram uten at Fremskrittspartiet er ved rattet i Finansdepartementet. Her kunne Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre virkelig vist at de ønsker å gi Norge en grønn retning og løse koronakrisen på en måte som også løser klima- og naturkrisen.

Det er et bredt ønske ute i befolkningen om bedre klimapolitikk. Det stemmer ikke at folk er redde for klimapolitikken og klimatiltak. De sulter etter tiltak som virker, og til selv å få lov til å bidra.

Ungdommene, som finansministeren selv var innom, er ofte opptatt av lekser og fotball og kanskje russetida, men de er også veldig opptatt av klima. Generasjonen av tenåringer nå er mer opptatt av klima, særlig, men også av miljø, enn både min generasjon var da vi var tenåringer, og finansministerens generasjon.

Miljø er den viktigste saken for velgerne, selv om vi er midt i en pandemi. Åtte av ti nordmenn sier at de selv er villige til å endre hverdagen sin hvis det kan bidra til utslippskutt. Fra et klimaperspektiv er det lyspunkter i dette budsjettet, selvfølgelig, men sett under ett er det bekmørkt, fordi gapet mellom det vi trenger å gjøre, og det som gjøres, er altfor stort.

2 mrd. kr til karbonfangst og -lagring – endelig, etter sju år – er bedre enn ingenting. Det er også bra med mer til jernbane og til byavtalene, eller til klimainvesteringer, men det settes også av over 10 mrd. kr mer til motorveier, som øker biltrafikken, i en situasjon hvor bare 10 pst. av bilene på norske veier er nullutslipp. De tunge trendene går fortsatt i feil retning. Framskrivningene i nasjonalbudsjettet avslører at dagens politikk kun vil kutte 21 pst. av klimagassene fram mot 2030, mens regjeringen altså har lovet 55 pst. Og regjeringen har bundet seg til EU, som akkurat i dag har vedtatt et mål om 60 pst. kutt.

Investeringene i fossil energi øker i 2020, mens investeringene i all annen industri faller samme år. Skattefordelene til oljen røres ikke. Det blir ikke vesentlig dyrere å forurense heller. Bensin- og dieselprisen holdes uendret. Så selv om Fremskrittspartiet altså er ute av regjering, viderefører regjeringen den trenden de begynte med i forrige budsjett, Fremskrittsparti-politikken, med å redusere avgiften på bensin for å kompensere for økt CO2-avgift, slik at pumpeprisen ikke skal økes. Det blir altså heller ikke vesentlig billigere å leve miljøvennlig. Det innføres tvert imot en trafikkforsikringsavgift på elbil som gjør det 2 000 kr dyrere i året å eie elbil.

Denne regjeringen har hittil kuttet utslippene så sakte at tempoet må firedobles fram mot 2030 for at Parisavtalen skal nås. Regjeringens tall viser altså at de fortsatt ikke engang har tiltak til å kunne oppnå halvparten av de målene de selv har satt.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er enig med representanten Bastholm i at grønn omstilling er viktig både som et tiltak for at vi skal komme styrket ut av koronakrisen, og for å nå de langsiktige målene. Det er bakgrunnen for at i den strategien vi la frem for Stortinget i juni, var nettopp grønn fremtid – grønn omstilling – et av de viktige målene. Vi har bl.a. fått på plass det vi kaller for en grønn plattform, som vil være 1 mrd. kr, som skal bidra til at man får frem nye prosjekter innenfor hydrogen, innenfor havvind og innenfor andre områder som kan få klimautslippene ned. I dette budsjettet legger vi frem det største industrielle klimaprosjektet noensinne, nemlig CCS, fangst og lagring av CO2, og vi har altså en dobling av satsingen på kollektivtransport på jernbane siden 2013.

Jeg viste frem en plansje til representanten Kaski. Den er kanskje ikke så lett for folk å se på tv-en, men jeg tror at Bastholm ser den. Den viser at for hvert år med borgerlig regjering har utslippene gradvis gått nedover, i hvert fall de fire siste årene, og vi ser at fremskrivninger frem mot 2030 viser at det nå går riktig vei. Jeg har håp om at den politikken vi fører, bidrar til å fremme klimavennlige valg hos folk flest, for jeg er enig med representanten i at det ønsker folk, og at bedriftene investerer i ny teknologi som kan få klimautslippene ned.

Une Bastholm (MDG) []: Vi lever ikke lenger i en tid hvor vi kan være fornøyd med at utslippene går ned. De må gå mye mer ned. Hvis vi ser på hvor mye regjeringen har klart å kutte i gjennomsnitt hvert år siden Erna Solberg kom i regjering, er det litt over 1 pst. Det vil si at man må firedoble det tempoet for å komme i mål til 2030, bare på det regjeringen selv lover at de skal få til.

Jeg vil gjerne høre en finansminister som er fornøyd med at man klarer å nå målet man har satt seg, for det målet er basert på fysiologiske endringer i atmosfæren vår som ikke politikken rår over, og som truer framtiden til barn og unge i dag. Jeg vil høre en finansminister som sier: Det er bra at de går ned, men jeg erkjenner at vi på langt nær er gode nok, og vi trenger mye mer tiltak.

Og hvorfor er ikke de tiltakene allerede i dette budsjettet? Det lurer jeg på, for det er jo finansministerens eget nasjonalbudsjett som viser at regjeringen ikke engang oppnår halvparten av det målet man selv har satt seg. Alle de tiltakene som legges fram her i dag, som det skrytes av at vil kutte utslipp, er jo bra, men tallene taler for seg selv, at det får oss bare halvveis. Det er som å begynne på en maraton og stille med startnummer for å komme i mål etter over 40 kilometer, og så være fornøyd etter å ha jogget et par kilometer. Det er ikke der vi er.

Vi må se mye mer til hva EU gjør. En tredjedel av EUs koronapakke brukes nå til klimatiltak, fornybar energi og energilagring. Det skal bygges én million nye ladepunkter for elbil. I Frankrike får ikke Air France lenger tilby flyvninger på strekninger hvor tog er et godt alternativ, og i Tyskland får ikke bensinstasjonene koronastøtte hvis de ikke også tilbyr ladestasjoner.

I Norge har vi en regjering som ikke tør å stille tilsvarende miljøkrav til næringslivet, og som ikke tør å føre en konsistent klima- og naturpolitikk. Det er derfor utslippene ikke går mer ned. Det er ikke de fine punktene i programmet og i statsbudsjettene, men det er de punktene som får utslippene til å gå opp, som motorveier, som at man ikke ønsker å gjøre det dyrere å fly – til tross for at både folk og næringsliv er klare.

Bjørnar Moxnes (R) []: I noen land sier de at nissen gir julegaver til snille barn og kull til slemme barn. I Norge har vi en regjering som gir skattegaver til aksjeeierne og kutt til de arbeidsløse.

Vi står ennå i den verste krisen siden 1930-tallet, men det regjeringen har levert i dag, ser mer ut som en avskjedssøknad enn et troverdig budsjett for å få Norge ut av den krisen. Nær 200 000 er arbeidsledige, dobbelt så mange som før krisen. De får kutt i dagpengene fra nyttår. Men for milliardærer flest har Erna Solberg og Jan Tore Sanner vært riktig gode curlingforeldre og lost dem trygt gjennom krisen. Eiendomsbaroner har fått milliarder uten ett eneste krav om utbyttestans eller kutt i husleien til kriserammede bedrifter, mens for dem som er hardest rammet av krisen, har ikke denne regjeringen vært noen trygg kaptein. Budsjettforslaget minner meg faktisk litt om Preben Lohrengren i Førstegangstjenesten – mens alarmen uler for fullt, bryr de seg mest om champagnefest.

Mens titusentalls arbeidsløse kastes ut av dagpengeordningen de neste månedene, får aksjeeierne nye kutt i formuesskatten av regjeringen, som i rapporten de selv bestilte, viser at økt formuesskatt gir økt sysselsetting. Og fra 1. juni kutter regjeringen maksimal permitteringsperiode fra 52 til 26 uker. Dette er verre enn ikke å se skogen for bare trær – her ser ikke Sanner de arbeidsløse og deres familier fordi han er blendet av noen få, men til gjengjeld veldig store, formuer.

Når jeg kaller dette for en avskjedssøknad, er det fordi i valget neste år er det ikke dem med flest pengesedler som avgjør – med stemmeseddelen kan vi kaste regjeringen. Mange er nå lei av en politikk som forskjellsbehandler folk ut fra hva de har på konto, eller hvor i landet de bor. Etter valget er det Erna Solberg som skal bli arbeidsledig. Regjeringen prøver å glatte over forskjellspolitikken, men de rikeste trenger bare å bruke en brøkdel av aksjerabatten de får fra regjeringen, for å betale den økte villaskatten. Helheten i opplegget på skatt gir altså over ti ganger større skattekutt til dem med over 1 mill. kr i inntekt, enn til dem med lave inntekter.

Regjeringen har i dag levert et valgkampbudsjett for Høyres rike sponsorer. Men det Norge trenger, er et kriseprogram som sikrer inntekt, arbeid og velferd til alle.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Heldigvis lever vi i et demokrati. Det betyr at det er ikke partilederen i Rødt som bestemmer hvem som vinner valget. Det er det folk flest som gjør. Det budsjettet vi har lagt frem i dag, handler om trygghet – det handler om arbeid, det handler om velferd.

Det er ikke noe nytt at det er uenighet mellom Rødt og regjeringspartiene når det gjelder skatt. Det er ikke overraskende. Når vi mener at det fortsatt er riktig å senke skattene, er det fordi det er privat næringsliv og bedriftene langs kysten vår som er rammet av koronapandemien. Da er ikke svaret å øke skattetrykket for bedriftene, da er tiden inne til å gi større rom for private bedrifter, slik at vi kan få vekst og flere arbeidsplasser. Vi trenger flere jobber i flere bransjer, i flere næringer over hele landet. Det er dét dette budsjettet handler om, at vi nettopp kan sørge for at enda flere kan komme tilbake i jobb.

Fortsatt er altfor mange arbeidsledige, men det er tross alt to av tre som har kommet tilbake fra permittering og til arbeid i løpet av de månedene vi har bak oss. De tiltakene vi legger frem, skal bidra til at enda flere har en trygg jobb å gå til.

Det er ikke riktig når det fremstilles som at det er store kutt i velferdsordninger. Når det gjelder de ulike dagpengeordningene, går vi tilbake igjen til det nivået vi var på før krisen slo til. Det er fordi vi går inn i en situasjon som ser annerledes ut enn den gjorde i vår. Arbeidsledigheten og antall permitterte går ned, og aktiviteten tar seg opp. Til neste år skal vi bidra til at enda flere har en trygg jobb å gå til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Først er jeg helt enig med statsråd Sanner i at vi har et demokrati. Min plan er å mobilisere flertallet til å være med på å kaste regjeringen gjennom et rekordvalg for bl.a. Rødt om et års tid. Når vi ser på målingene, tyder de også på at det kan inntreffe.

Det vi savner i budsjettet, er i hvert fall to ting. Det første er en kraftfull politikk for å få flere folk inn i arbeid, at vi bruker noe mer av den norske statens enorme økonomiske muskler på å få fart på nye næringer, på å sikre statlige investeringer, på forsering av vedlikehold og å sikre at folk faktisk får jobber å gå til. Her er det altfor lite av fra regjeringen i det som legges fram i budsjettet, mener vi.

Det andre vi savner, er at man ser de arbeidsløse. Det blir sagt at det ikke er store kutt i dagpengeordningen, men jeg vet etter å ha snakket med tillitsvalgte, bl.a. på Raufoss Industripark, at det vi fikk igjennom av økninger i dagpengeordningen i krisepakken i mars i år, har gitt flere tusen kroner mer i måneden i dagpenger for permitterte industriarbeidere. Når dette kuttes fra 1. januar, som ligger i regjeringens forslag, vil mange slite med å få endene til å møtes. Dette gjelder ikke minst folk som er permittert fra hotell- og restaurantbransjen, som har lav lønn i utgangspunktet. Når de får ytterligere kutt i dagpengene, fordi regjeringen heller prioriterer formuesskattekutt for de rikeste, blir det veldig mange som jobber i hotell- og restaurantbransjen og er permittert per dags dato, som ikke ser noen lysning i sikte rett over nyttår, og som vil få veldig mye mindre å rutte med. Det er urettferdig, det er usosialt, og det er feil bruk av pengene.

Vi ønsker heller å videreføre økte dagpenger ut i 2021 og også sørge for at de som mistet jobben i inneværende år, får opptjent feriepenger på dagpengene, så de har noe å betale regninger med når juli kommer. Da skal strømmen betales, husleien, boliglån. De trenger penger til det, og det får de ikke med regjeringens opplegg.

President: Da vil presidenten gi finansministeren anledning til en avsluttende kommentar på inntil 3 minutter.

(Representanten Bjørnar Moxnes er her usikker på om han skal bli stående.)

Nå kommer den avsluttende kommentaren for hele debatten.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Men, president, hvis representanten Moxnes vil stå på talerstolen ved siden av, er han hjertelig velkommen til det!

Presidenten: Det er faktisk fortsatt presidenten som styrer ordet i salen!

(Munterhet i salen)

Vær så god, statsråd Sanner.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Takk, president!

Vi har bak oss måneder som har vært helt spesielle. Vi har aldri opplevd at vi har måttet stenge samfunnet helt ned. Vi har ikke tidligere opplevd at vi har blitt rammet av en pandemi.

Jeg er glad for at partiene på Stortinget har stått sammen i denne krisen. Jeg vil takke Stortinget for det gode samarbeidet vi har hatt for å håndtere krisen. Det er ikke slik at noen partier har sittet med den hele og fulle sannhet om hvilke tiltak som virker, men nettopp at vi har funnet samlende løsninger, mener jeg har vært verdifullt.

Nå er den politiske hverdagen noe mer tilbake. Det er også et viktig skritt som tas, at den politiske debatten er mer tilbake til den partipolitiske diskusjonen om hvordan vi kan nå klimaambisjonene våre, hvordan vi kan trygge jobbene, og hvordan vi kan sikre velferdssamfunnet vårt. Det er et skritt fremover og viser at vi er mer tilbake til en normalsituasjon.

Vi er fortsatt i en krise, og derfor er budsjettet vårt preget av tiltak som ikke bare skal bidra til at vi kommer trygt igjennom krisen, men også at vi går de langsiktige utfordringene i møte. Derfor satser vi på godt smittevern, gode helsetjenester, men også på hvordan vi kan bidra til at flere kan komme tilbake i jobb, hvordan vi kan skape flere jobber i flere bransjer, i flere næringer, over hele landet. For det er jobbene som også bidrar til velferden vår. Derfor satser vi på en grønnere fremtid, at tiltakene skal bidra til at klimagassutslippene går ned, og at folk kan foreta klimavennlige valg, og vi satser på kompetanse og inkludering i budsjettet for neste år.

Jeg ser frem til et godt samarbeid med Stortinget. Etter hvert vil partiene legge frem sine alternativer og synliggjøre sin politikk, og så ser jeg frem til forhandlinger om budsjettet for 2021. Mitt håp er at dagens regjeringspartier og Fremskrittspartiet skal finne frem til gode løsninger for Norge og for folk. Det har vi klart gjennom syv år, og det har jeg tro på at vi skal klare igjen.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at finansministerens redegjørelse om regjeringens forslag til statsbudsjett og om nasjonalbudsjettet for 2021 legges ut for behandling i et senere møte.

– Det anses vedtatt.